Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

5.2.1 Tilsigsområde/vannkilde som hygienisk barriere
Ett av problemene med å forholde seg til begrepet én hygienisk barriere, er at dette begrepet
ikke er klart definert spesielt hva angår barriere i tilsigsområde/vannkilde. For disse er ikke
barriereeffekten kvantifisert. Utsagn som at en innsjø har en teoretisk oppholdstid på mer enn
5 mnd trenger derfor ikke resultere i en tilstrekkelig god barriere mot mikroorganismer med
en viss overlevelsesevne i vann, gir ikke brukeren av Veiledningen noen holdepunkter for hva
som kan være akseptabelt.
Et annet eksempel er utsagnet om at dersom vannets transporttid gjennom løsmassene i
umettet og mettet sone til sammen utgjør minst 60 døgn, regnes dette som tilstrekkelig for å
inaktivere bakterier og virus. Dette er kvantitativt i den forstand at ingeniøren (eventuelt
juristen) kan finne ut om grunnvannet har hatt tilstrekkelig oppholdstid, men det sier ingen
ting om hvor stor grad av inaktivering man da skal regne med.
Det heter videre at dersom nedbørfelt og vannkilde skal betraktes som én hygienisk barriere
for et større (understreket her) vannverk, bør det for eksempel ikke påvises E. coli eller et
kontinuerlig innhold av termostabile koliforme bakterier i råvannet. Spørsmålet blir her hva
som menes med større vannverk og hva som, i fall definisjonen blir klar, skal gjelde for det
som ikke er større vannverk.
Det er også eksempler på det vi vil kalle inkonsistens. For eksempel sier Veilederen at
nedbørfelt og vannkilde kan anses å ha akseptabel hygienisk barriere mhp fekal forurensing
dersom man i råvannet bare har sporadiske funn av parasitter av typen Giardia eller
Cryptosporidium i antall på 1 eller mindre pr. 10 L. Likeledes kan sporadiske funn av
termotolerante koliforme bakterier i et antall på 3 pr. 100 mL aksepteres. Kvantifiseringen
her kan man forholde seg til, men det blir vanskeligere å forstå hvorfor vannverk uten
behandling som har disse konsentrasjonene kan egne med å ha en akseptabel hygienisk
barriere mens vannverk med vannbehandling som har tilsvarende nivå, ikke har en
tilstrekkelig god barriere.
Poenget er at Veiledningen er vanskelig å forholde seg til når det gjelder barrierevirkning i
nedslagsfelt/vannkilde. Vi tror det ville være en fordel om man kunne komme fram til en
prosedyre som de som planlegger og godkjenner vannverk kunne bruke i sitt arbeid med
dette.
5.2.2 Vannbehandling som hygienisk barriere
I Veiledningen heter det at den enkelte vannbehandlingsmetode bør inaktivere bakterier og
virus med minimum 99,9 % (3 log) og eventuelle parasitter med 99 % (2 log) for å bli
betraktet som hygienisk barriere. Så angis det indikatorverdier for hvordan ulike prosesser
må dimensjoneres eller drives for at disse kravene til inaktivering skal kunne oppnås.
Det heter at to eller flere behandlingstrinn kan til sammen utgjøre én eller flere hygieniske
barrierer… men samtidig står det at behandlingstrinn som har flere prosesser forventes å
tilfredsstille de angitte indikatorverdier for hver av prosessene.
Problemet her er, slik vi ser det, at det ikke er knyttet noen verdi til inaktiveringsgraden til
ulike prosesser (inaktiveringskreditt). Dette gjør det vanskelig å regne seg fram til om man
med en bestemt behandling har tilstrekkelig god barriereeffekt eller ikke. Det ville være en
fordel å ha en slik beregningsmåte (slik amerikanerne har det) fordi man da kunne legge
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 126