Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

5.1.3 Erfaringer med kloreringsanlegg og UV-anlegg
NORVAR gjennomførte også et annet relevant prosjekt i 2004 som gir et innblikk i
situasjonen mht desinfeksjon i Norge, nemlig prosjektet: Erfaringar med klorering og UVstråling
av drikkevatn (Gøytil og Liane, 2004). Her ble det innhentet driftserfaringer fra 45
vannverk av ulik størrelse, type og geografisk plassering.
Rapporten går inn på en lang rekke forhold knyttet til bruk av klor- og UV-anlegg i Norge.
Vi viser til rapporten og skal her bare slå fast at:
• Avvikene på kloreringsanleggene var primært knyttet til svikt på selve
doseringsanlegget, slike som luft i doseringspumper og funksjonssvikt i
inndoseringsventiler. Alvorlige avvik har oppstått når alarm i enkelte tilfeller ikke har
kommet fram til rette instans i tide
• Når det gjelder UV-anlegg så det ut som det var spesielt mange problemer knyttet til
spenningsvariasjoner. Det fantes også eksempler på svikt i mekanisk
rengjøringssystem og underdimensjonering av anlegg
• Det viste seg også at driftsoperatørene syntes det var problematisk å forholde seg til
doseberegninger som blir presenterte på PLS-panel og på driftskontrollanlegg.
Operatørene var usikre på om de verdier som her ble presenterte kunne benyttes til å
avgjøre om man hadde tilstrekkelig barriere eller ikke.
Når det gjelder kloreringsanlegg, ga ikke rapporten svar på hvilken typisk dosering som ble
brukt ved anleggene eller hvordan doseringen var i forhold til råvannets kvalitet. Forfatterne
har imidlertid, basert på egne erfaringer angitt en rettesnor for praktisk doserings innstilling
før nærmere styring etter klorrest i forhold til det fargetall man har i vannet:
< 5 mg Pt/l : 0,3 mg Cl 2 /l
5 - 15 mg Pt/l : 0,5 mg Cl 2 /l
15 - 25 mg Pt/l : 0,8 mg Cl 2 /l
25 - 40 mg Pt/l : 1,2 mg Cl 2 /l
> 40 mg Pt/l : 1,5 mg Cl 2 /l
Det er svært sannsynlig at mange vannverk i Norge doserer betydelig mindre enn dette.
Når det gjelder UV-anlegg anbefaler forfatterne av rapporten at man generelt ikke bør
dimensjonere for en høyere UV-transmisjon enn 50 % (cm kuvette – tilsvarende 87 % ved 1
cm kuvette) med mindre det kan dokumenteres at vannkvaliteten faktisk er bedre enn dette
hele tiden.
5.2 Eksisterende veiledninger mht desinfeksjonspraksis
Veiledningen til Drikkevannsforskriften til denne er vel kjent og vi skal ikke bruke mye plass
til å repetere innholdet i den her. Selv om veiledningen er utarbeidet for å klargjøre lovteksten
(forskriften) bidrar den også til at en viss desinfeksjonspraksis etablerer seg. I tillegg til selve
Veiledningsteksten har Folkehelseinstituttet skrevet noen publikasjoner (som er å finne på
Folkehelseinstituttets hjemmesider) som utdyper og diskuterer forhold som er nevnt i
Veiledningen.
Vi skal her begrense oss til å peke på enkelte forhold i Veiledningen som vurderes å være
problematiske mht å utvikle en ”optimal desinfeksjonspraksis”. Det er spesielt Veiledningens
kommentarer til Drikkevannsforskriftens paragraf 14 om Vannkilde og vannbehandling som
er relevant i denne sammenhengen.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 125