Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Desinfeksjonspraksis i andre land sammenlignet med den i Norge
Et sentralt element i dette prosjektet har vært å sammenligne norsk desinfeksjonspraksis med
den i andre land for å se om norsk praksis skiller seg vesentlig ut og om det er erfaringer fra
andre land som kan være verdt å ta med når en optimal norsk desinfeksjonspraksis skal
utmeisles. Det ble derfor helt fra prosjektets start satt i gang en omfattende
spørreundersøkelse som ble besvart av eksperter i en rekke land. Fra denne kan det pekes på
følgende forhold:
Lover og regler vedrørende desinfeksjon
Svært mange land arbeider med revisjon av sine lover og regler. Dette er utvilsomt initiert av
de store vannbårne epidemier (for eksempel forårsaket av parasitter) som man har opplevd de
10 siste år.
Bruk av sluttdesinfeksjon i vannbehandlingen
Vi har i Norge nå en ambisjon om at alt vann levert til forbruker skal være desinfisert. Enkelte
land (Nederland, Tyskland, Sveits) går i motsatt retning (spesielt hva angår bruk av klor). I
disse landene synes politikken å være å gå så langt det er mulig i retning av så omfattende
forbehandling at behovet for en sluttdesinfeksjon faller bort. Det er ingen tvil om at det er en
sterk ”trend” i retning av å redusere bruken av klor som desinfeksjonsmiddel i mange land.
Bruk av kraftigere oksydasjonsmidler
I de fleste land er det en interesse for og økning i bruk av avanserte kjemiske
oksidasjonsprosesser (AOP) for å redusere innholdet av organiske mikroforurensninger
(pesticider, farmakologiske restprodukter, hormonhermere etc). Disse kraftige
oksidasjonsmetodene representerer også en sikker desinfeksjon og kan representere et viktig
element i oppbygningen av tilstrekkelige hygienisk barrierer i et anlegg uten å være
sluttdesinfeksjon.
Desinfeksjonsrest
I enkelte land (for eksempel UK) er det en klar oppfatning i vannbransjen at vann skal leveres
med en desinfeksjonsrest basert på føre-var prinsippet og med tanke på forurensning av
distribusjonsnettet, mens andre land (for eksempel Nederland, Tyskland og Sveits) mener at
vannet som sendes ut på nettet må være så biostabilt at desinfeksjonsrest på nettet ikke er
nødvendig.
Sikring av desinfeksjonen som tilstrekkelig hygienisk barriere
På dette punktet synes det å være to fremherskende strategier:
1. Å måle på indikatororganismer etter desinfeksjonen og legge opp denne
(dimensjonering og drift) slik at kravet om fravær av disse (evt kravet om
fjerningsgrad, for eksempel log-reduksjon) tilfredstilles.
2. Å legge opp til et krav til dimensjonering og drift (inklusiv sikkerhetsfaktorer hvor
hensynet til risiko, sikkerhet og sårbarhet er trukket inn) som er slik at man med
stor sannsynlighet er garantert å møte de aktuelle kravene til hygienisk barriere.
Vi støtter den strategi som innebærer krav til dimensjonering og drift (som benyttes i USA og
Canada) og vil anbefale at det her i landet etableres en prosedyre for å finne fram til hva som
kan regnes for å være tilstrekkelig hygienisk barriere som baserer seg på et tilsvarende
prinsipp hva angår dimensjonering og drift.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 12