Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

De tre punktene er ikke nye. De har inngått i ”god praksis” begrepet som har vært
gjennomført ved mange vannverk i årevis, særlig gjelder det de to første punktene ovenfor. I
noen land (f. eks. Sveits) har vannverkene funnet ut at deres eksisterende ISO 9000
kvalitetssystemer, særlig når disse blir koblet til HACCP prosedyre, kan være en god basis for
utviklingen av en WSP.
Det er vannverkseier som har ansvaret for å gjennomføre en WSP, mens det er primært
myndighetenes ansvar å fastsette hvilke helsebaserte mål og grenseverdier for rentvann som
skal innfris. Det overordnede mål med bruk av WSP er å nå de helsebaserte målene som er
satt.
4.8.1 Oppbyggingen av en WSP
En WSP vil være bygd opp med en logisk sekvens av trinn og er basert på prinsipper som
lenge har vært brukt i næringsmiddel-industrien (HACCP, pkt. 4.7). Den kan fremstilles som
vist i Figur 4.7.
1. Samle team og andre ressurser
2. Beskriv vannforsyningen
3. Definer bruk
4. Konstruer flytdiagram for system et
og verifiser
5. Identifiser og prioriter farer
(vanlige og uvanlige)
6. Identifiser kontrolltiltak
7. Sett kritiske grenseverdier
8. Etabler overvåking
9. Etabler korrigerende tiltak
10. Etabler evaluering og verifis ering
11. Etabler dokumentasjons-system
Figur 4.7
Ledd i en Water Safety Plan
Fordelene med å innføre WSP i vannforsyningen kan være flere:
• Tiltakene er proaktive heller enn reaktive
• Systematisk og detaljert fastlegging av risikofaktorer og kontrolltiltak
• Prioritering av risikofaktorer (kost/nytte)
• Involvering av operatører i sikkerhetsarbeidet
• Operativ overvåking av barrierer og kontrollpunkt: online demonstrasjon av sikkerhet
For å håndtere de risikofaktorene som eventuelt avdekkes ved gjennomføring av hele
prosessen, er det en rekke spørsmål som kan stilles hvor svarene helst bør kunne kvantifiseres
(Figur 4.8).
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 117