Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

More documents

Recommendations

Info

Basert på tidligere overvåkingsprogrammer foretatt av Suez-Lyonnaise-des-Eaux, ble konsentrasjonen av Cryptosporidium i ulike råvannstyper estimert (Figur 4.3). Figur 4.3 Estimert konsentrasjon av Cryptosporidium i råvann, basert på råvannstype (WHO, 2006) Ved hjelp av egne data og data fra litteraturen ble det bestemt hvilken log reduksjon som kunne oppnås for ulike typer vannbehandling/desinfeksjon. Deretter ble log-reduksjon av Cryptosporidium og dermed konsentrasjonen i drikkevannet ved hvert vannverk bestemt. Risikovurderingen viste at det først og fremst var små vannverk (< 5000 personer) og vannverk med grunnvann som ble påvirket av overflatevann, som befant seg i høyrisikoområdet. QMRA resultatene ble validert med et overvåkingsprogram hvor innholdet av Cryptosporidium ble undersøkt på utvalgte lokaliteter. Resultatene av overvåkingen var konsistent med QMRA analysen: høy risiko lokaliteter hadde hyppigst og høyest forekomst av Cryptosporidium. Cryptosporidium ble ikke påvist ved lavrisiko-lokaliteter, og midlere risiko-lokaliteter hadde midlere forekomst av Cryptosporidium. Suez-Lyonnaise-des-Eaux har senere benyttet samme prosedyre for vannverk i andre land. 4.7 Hazard Analysis and Critical Control Points (HACCP) – et redskap for å styre risiko og vannkvalitet I de nyeste WHO retningslinjene for drikkevannskvalitet (WHO 2004) legges det økt vekt på risikostyring for å nå helsebaserte mål i vannforsyningen. HACCP vil kunne være en prosedyre for å oppnå en slik styring. Sentralt i denne prosedyren er såkalte kritiske kontrollpunkt (CCP). Etter at det er gjort en risiko-vurdering av vannforsyningssystemet inklusive desinfeksjonsprosessen, bestemmes det hvilke kritiske kontrollpunkt (CCP) en skal ha for å kunne styre systemet slik at en unngår/minimaliserer uønskede hendelser. HACCP kan oversettes til: Risikofaktoranalyse og kritiske kontrollpunkt. Det er viktig i denne sammenhengen at det engelske ”control” omfatter både det å kontrollere og det å styre, som er et nøkkelelement i prinsippene for HACCP. HACCP handler altså ikke om å kontrollere vannkvaliteten, men om å styre kvaliteten. Formålet med HACCP er å sikre: • vannets kvalitet • sikkerheten for at vannets kvalitet tilfredsstiller de mål som er satt HACCP handler om å tenke preventivt, om å sikre seg før ting går galt. Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 110
I matvareindustrien har det lenge vært vanlig å benytte HACCP prosedyren for kontrollere/håndtere uønskede forbindelser og den helsemessige risiko som er forbundet med deres nærvær. HACCP prosedyren ble først utviklet i 1959 forbindelse med fremstilling av sikker mat for astronautene i det amerikanske romfartsprogrammet. I 1985 ble anvendelsen av HACCP anbefalt av US National Academy of Science (NAS), og siden da er systemet blitt videreutviklet og prøvd ut over hele verden. HACCP-konseptet er i dag internasjonalt anerkjent som et preventivt kvalitetssikringssystem innen næringsmiddelproduksjon og er omtalt i EU-direktiv (om Næringsmiddelhygiene 14. juni 1993 EØF/93/43). HACCP er kompatibelt med andre kvalitetsikrings- systemer, som ISO 9000-seriene. I kortversjon kan HACCP beskrives som en iterativ to-trinnsprosess: • Gjennomfør risikofaktoranalyse- finn ut hva som kan gå galt, og identifiser hva som skal overvåkes • Operasjonaliser overvåkningen og beskriv den aksjonen som skal iverksettes hvis vannkvalitetsmålene overskrides Mer detaljert vil en HACCP prosess omfatter følgende punkt: • Identifikasjon og prioritering av risikofaktorer/hendelser • Identifikasjon av kontrolltiltak • Sette kritiske grenseverdier for bruk ved kontroll • Etablere overvåking • Etablere korrigerende tiltak • Etablere evaluering og verifisering • Etablere dokumentasjonssystem 4.7.1 Styringstiltak Alle de viktigste risikofaktorene/hendelsene i vannbehandlingsanlegget skal styres ved hjelp av styrende tiltak, dvs. tiltak som fjerner, forbygger eller reduserer risikoen til et akseptabelt nivå. Styrende tiltak for mikrobiell forurensing i vannforsyningssystemet kan være relatert til kildebeskyttelse, tekniske installasjoner og vannbehandlingsprosesser, i denne rapporten fokuseres det på vannbehandling/desinfeksjon. I flytskjemaet som beskriver vannforsyningssystemet, skal det avmerkes hvor det er satt i verk styringstiltak. Punktet hvor avmerkingen skjer blir kalt styringspunktet, på engelsk Critical Control Point (CCP). 4.7.2 Styringspunkt (Critical control points CCP) Styringspunkter kan beskrives som de trinn i vannbehandlingen hvor det satt i verk styringstiltak. Et styringspunkt skal som et minimum ha følgende egenskaper: • Grenser for operativ aksept kan defineres (for eksempel maks/min restklorkonsentrasjon) • Disse grensene kan overvåkes, direkte eller indirekte • En på forhånd planlagt korreksjon (reaksjon) kan utføres når det oppdages avvik under overvåking • Korreksjonen vil beskytte vannsikkerheten ved at det umiddelbart gjenopprettes normale driftsforhold, samt at den på lengre sikt gir anledning til ytterligere styrende tiltak • Prosessen med å påvise avvikelsen og gjennomføre korreksjon kan gjennomføres innenfor en tidshorisont som er tilstrekkelig til å opprettholde sikkert vann Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 111
Page 1 and 2:
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 3 and 4:
3.4.2.3 UV-transmisjon ............
Page 5 and 6:
6.2.1 Sammenligning av norsk desinf
Page 7 and 8:
10.3.3 Desinfeksjonsmetodenes effek
Page 9 and 10:
Muggsopp har de senere år fått st
Page 11 and 12:
Risiko og sårbarhet Begrepene risi
Page 13 and 14:
Dimensjonering og drift av desinfek
Page 15 and 16:
1 Introduksjon 1.1 Om bakgrunnen fo
Page 17 and 18:
1.2 Noen utfordringer som Drikkevan
Page 19 and 20:
praksis være en metode som baserer
Page 21 and 22:
2 Patogener som man skal ha barrier
Page 23 and 24:
Campylobacter finnes i forskjellige
Page 25 and 26:
Figur 2.1 Smitteoverføringsveier f
Page 27 and 28:
2.3.3 Typer av indikatorer som beny
Page 29 and 30:
Indikatorverdi. Kimtall bør ikke b
Page 31 and 32:
fjerning og inaktivering av patogen
Page 33 and 34:
og 4 % av utbrudden var forårsaket
Page 35 and 36:
men prøvegrunnlaget var for spinke
Page 37 and 38:
2.5 Eksempler fra utlandske vannfor
Page 39 and 40:
Basert på den informasjonen en har
Page 41 and 42:
desinfeksjonsmidler. Eksempelvis er
Page 43 and 44:
Figur 3.1 Eksempel på sammenheng m
Page 45 and 46:
kan analyseres. Figur 3.3 viser hvo
Page 47 and 48:
3.1.3 Noen desinfeksjonsbegreper I
Page 49 and 50:
Figur 3.4 Fordelingen mellom HOC1 o
Page 51 and 52:
Figur 3.6 Brekkpunktklorering Forde
Page 53 and 54:
3.2.4 Effektiviteten av klorforbind
Page 55 and 56:
Le Chevalier (1996) fant at oocyste
Page 57 and 58:
THM-dannelsen øker også med øken
Page 59 and 60: Ved pH ≤ 7 dominerer den direkte
Page 61 and 62: vanlig å forestille seg at det ozo
Page 63 and 64: Figur 3.14 Injektorinnblanding av o
Page 65 and 66: 3.3.3.5 ”Spay”kammere Når ”s
Page 67 and 68: Virus er generelt mer resistent mot
Page 69 and 70: I motsetning til kloreringsbiproduk
Page 71 and 72: vannet. Refleksjon er en retningsfo
Page 73 and 74: sammenligner man resultatene av dis
Page 75 and 76: Figur 3.26 Eksempel på oppbygging
Page 77 and 78: Lavtrykks-UV skader DNA og reprodus
Page 79 and 80: plasserte at de kan reagere både p
Page 81 and 82: Hijnen and Medema (2005) har nylig
Page 83 and 84: I henhold til disse studiene, vil 2
Page 85 and 86: Folkehelseinstituttet regner i dag
Page 87 and 88: mineralisering av den organiske for
Page 89 and 90: 3.6.3 Ozon/klor eller ozon/kloramin
Page 91 and 92: 3.7.1 Hurtigfiltrering uten koagule
Page 93 and 94: oocyster ble registrert i 7 av 32 p
Page 95 and 96: MF UF NF RO Suspendert stoff Makrom
Page 97 and 98: Membranens integritet som hygienisk
Page 99 and 100: Tabell 3.16 Generisk log-kreditt fo
Page 101 and 102: mot en mer metodisk sikring av hele
Page 103 and 104: i de verdiene som er oppgitt i Tabe
Page 105 and 106: Sannsynlighet, Definisjon Vekting K
Page 107 and 108: • Risikofaktor - identifikasjon;
Page 109: Figur 4.2 Årlig risiko for infeksj
Page 113 and 114: Figur 4.4 Sammenhengen mellom HACCP
Page 115 and 116: 4.7.5.2 Klorering NN Vannverk Risik
Page 117 and 118: De tre punktene er ikke nye. De har
Page 119 and 120: Et resultat av denne undersøkelsen
Page 121 and 122: Tabell 4.6 Påkrevet minimum årlig
Page 123 and 124: vannverk > 10.000 (totalt 75 vannve
Page 125 and 126: 5.1.3 Erfaringer med kloreringsanle
Page 127 and 128: sammen inaktiveringseffektene av de
Page 129 and 130: presenteres tabeller som angir svar
Page 131 and 132: En annen forskjell er den domineren
Page 133 and 134: Tabell 6.8 Om lover og forskrifter
Page 135 and 136: Tabell 6.11 Om indikatororganismer
Page 137 and 138: Tabell 6.13 Generelt om desinfeksjo
Page 139 and 140: Svarene på disse spørsmålene ga
Page 141 and 142: Tabell 6.21 Om tilsettingspunkt og
Page 143 and 144: Tabell 6.23 Om desinfeksjonsrest -
Page 145 and 146: Tabell 6.25 Generelt inntrykk om di
Page 147 and 148: 7 Amerikanske regler for dimensjone
Page 149 and 150: Det stilles krav om at valgte trace
Page 151 and 152: Tabell 7.1 ”Baffling” karakteri
Page 153 and 154: 3.0 log inaktiveringskreditt overfo
Page 155 and 156: kan bestemmes ved tracer studie ell
Page 157 and 158: Tabell 7.8 CT krav for inaktivering
Page 159 and 160: 7.5.1.1 Bestemmelse av C Bestemmels
Page 161 and 162:
ligning over re-arrangeres slik at
Page 163 and 164:
Ved valg av beregningsmetode får d
Page 165 and 166:
7.5.2.3 Inaktivering etter Extended
Page 167 and 168:
For å bestemme ozon decay koeffisi
Page 169 and 170:
7.6 UV-anlegg 7.6.1 Generelt Bruk a
Page 171 and 172:
denne måten RED lik den UV-dosen i
Page 173 and 174:
Det stilles også en rekke andre dr
Page 175 and 176:
eskyttet grunnvannskilde er for eks
Page 177 and 178:
egistrerer den ene. Det kan imidler
Page 179 and 180:
Prosedyren er tenkt lagt opp på sa
Page 181 and 182:
Tabell 8.4 Forslag til log-kreditt
Page 183 and 184:
8.6 Bestemmelse av nødvendig log-r
Page 185 and 186:
9 Beregnings- og testmetoder (”ve
Page 187 and 188:
• konsentrasjonen forandrer seg g
Page 189 and 190:
Når det gjelder dimensjonerende t
Page 191 and 192:
9.3.5 Beregningsprosedyre og bruk a
Page 193 and 194:
1) Velg nedbrytningskonstant, k, ba
Page 195 and 196:
C dose C in itiell C utk = C ir C u
Page 197 and 198:
9.4.2 Reaktortyper En rekke forskje
Page 199 and 200:
I tillegg kan kontakttanken og reak
Page 201 and 202:
9.4.5 Nødvendig ozondose På samme
Page 203 and 204:
⇒ Dette gjøres enten ved hjelp a
Page 205 and 206:
16) Bestemme effektiv konsentrasjon
Page 207 and 208:
• Stråletid, t, som angis i seku
Page 209 and 210:
3. I en fullskalatest med det aktue
Page 211 and 212:
På bakgrunn av de vurderinger som
Page 213 and 214:
10.2.3 Protozoer Cryptosporidium er
Page 215 and 216:
en bestemt konsentrasjon av desinfe
Page 217 and 218:
på ledningsnettet, ledningsbrudd,
Page 219 and 220:
utmeisles. Det ble derfor helt fra
Page 221 and 222:
Det kan sannsynligvis hevdes at Nor
Page 223 and 224:
Man bestemmer vannverkets kvalitets
Page 225 and 226:
Tabell 10.2 Forslag til dimensjoner
Page 227 and 228:
desinfeksjonssteget i løpet av de
Page 229 and 230:
Referanser Andersson Y, deJong B, S
Page 231 and 232:
cuprammonium regenerated cellulose
Page 233 and 234:
OECD (2003) Assessing Microbial saf
Page 235:
USEPA (June 2003a) Ultraviolet Disi
show all

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?