Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Tabell 4.4
Eksempel på gjennomføring av en risikobestemmelse
Variable
Conc. i råvann (n/1000 L)
Recovery (%)
Smittsomhet (%)
Decimal reduction
Vannkonsum (ml/day )
Dose-response parameter r
Risiko f or inf eksjon (per person per
år)
Mean value
Cryptosporidium Giardia
0.66
0.32
0.0042
0.0199
10 -5 2*10 -5
1.5
0.6
40
13
2.8
2.8
250
250
Dersom en kjenner innholdet av patogene i råvannet , og har bestemt hvilken risiko for
infeksjon som kan aksepteres f.eks P inf , lik 10 -5 , så kan nødvendig behandling (log reduksjon)
beregnes. En slik fremgangsmåte innebærer at en går ut fra at drikkevannet etter behandling
kan ha et innhold av protozoer, som riktig nok er svært lite, men som er > 0.
Det er fortsatt et problem forbundet med å bruke råvannsdata i slike beregninger at dagens
metoder ikke skiller mellom levende og døde (oo)cyster i råvannet. En konservativ
tilnærming blir da å betrakte alle (oo)cystene som smittsomme, men dette kan forårsake for
høye investeringer i behandlingsprosessene.
4.6.2 Eksempel på bruk av QMRA svensk vannforsyning
I Sverige er det nylig utført en undersøkelse hvor en har benyttet QMRA for å kvantifisere
effekten av å endre teknologiske hygieniske barrierer i vannforsyningen med vannverket i
Gøteborg som eksempel (Kärrman et al. 2004). Med utgangspunkt i overflatevann som
råvannskilde og den eksisterende, konvensjonelle drikkevannsbehandlingen (kjemisk felling,
sedimentering, aktiv kullfiltrering og klorering) har en beregnet infeksjonsrisikoen. Deretter
er det gjort tilsvarende beregninger ved bruk av alternativ (UV i stedet for klorering, flotasjon
i stedet for sedimentering) og komplimenterende (langsom-filtrering) teknologiske barrierer.
En har også sett på effekten av gå fra den sentrale behandlingen til en desentralisert
behandling hvor det benyttes membranfiltreringsanlegg.
En valgte ut tre patogener som barrierene skulle virke mot: Cryptosporidium parvum,
rotavirus og Campylobacter jejuni. Disse ble valgt fordi de forekommer ofte i både svenske
og utenlandske sykdomsstatistikker, og fordi de er identifisert som årsak til vannbårne
sykdomsutbrudd. Data for innhold av patogene i råvannet, reduksjon av patogen-innholdet i
renseprosessen mm ble samlet inn fra vannverket i Gøteborg, og fra tidligere svenske og
internasjonale undersøkelser. Hvis dataunderlaget var tilstrekkelig ble parametrene uttrykt
som sannsynlighetsfordelinger for å inkludere variasjon og usikkerhet, ellers ble det benyttet
punktverdier (Figur 4.2).
Resultatet av slike beregninger er helt avhengig av godheten av inngangsdataene, og fortsatt
må en støtte seg på en begrenset og til dels usikker datamengde for aktuelle parametere. Når
det er sagt, så viser disse beregningene at ved å legge til et langsomfilter i dagens
prosessutforming så ble risikoen for infeksjon betydelig redusert, for alle de tre
patogentypene. Reduksjonen skyldes biofilmen som vokser i den øvre del av filteret. Den
fører til at porestørrelse i filteret reduseres og gir dessuten mulighet for såkalt beiting
(protozoer i biofilmen ”spiser” bakterier og virus).
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 108