Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4.5.2 Bestemmelse av risiko for infeksjon<br />
For å bestemme risikoen for infeksjon som er knyttet til vannforsyningssystemet inklusive<br />
desinfeksjons-trinnet, kan en benytte epidemiologiske undersøkelser eller en såkalt kvantitativ<br />
mikrobiell risiko analyse.<br />
4.5.2.1 Epidemiologiske undersøkelser<br />
Epidemiologiske undersøkelser går ut på å registrere/undersøke forekomst av faktiske<br />
sykdomsutbrudd i en befolkning og sykdommens årsak og overføringsvei. Epidemiologiske<br />
undersøkelser kan være svært nyttige i forbindelse med risikoanalyser fordi de kan gi tydelige<br />
beviser for at et gitt patogen er vannbåren (spres via vann), de kan gi dessuten gi god<br />
informasjon om hvilken del av vannforsyningssystemet som har sviktet i de aktuelle tilfellene,<br />
og ikke minst kan de gi inngangs- data til modeller for risikoberegning.<br />
I Norge er det nylig gjort to epidemiologiske undersøkelser hvor det er vist en viss<br />
sammenheng mellom trykkløst ledningsnett og sykdomsforekomst hos abonnentene (Wahl<br />
2002, 2005). Et annet ferskt eksempel er Giardia-utbruddet i Bergen i 2004. Da<br />
sammenhengen enda var ukjent, var det registreringen av bostedet for de som etter hvert ble<br />
syke som avslørte at det var råvannet, Svartediket, som måtte være forurenset.<br />
4.5.2.2 Kvantitativ mikrobiell risikoanalyse (QMRA)<br />
QMRA er blitt lansert (WHO 2004) som et potensielt redskap for å ta beslutninger angående<br />
tiltak i vannforsyningssystemet, relatert til å oppnå kvantitative, helsebaserte mål. I QMRA<br />
utføres det en systematisk kombinasjon av 1) tilgjengelig informasjon om hva konsumentene<br />
eksponeres for av patogene mikroorganismer, og 2) dose-respons data, for å gi estimater av<br />
hvilken sykdomsforekomst dette vil resultere i i en befolkning som mottar vann fra et aktuelt<br />
vannforsyningssystem. Resultatene kan benyttes for å ta beslutninger om konkrete<br />
forbedringer som må gjøres i vannbehandlingen for å oppnå målet. Fordi QMRA-analyse<br />
hittil har vært lite benyttet innen norsk vannforsyning blir QMRA gitt en nærmere omtale<br />
nedenfor.<br />
4.6 Kvantitativ mikrobiell risikoanalyse (QMRA)<br />
For å kvantifisere den helsemessige risikoen som er knyttet til ulike deler av<br />
vannforsyningssystemet, inklusive desinfeksjonstrinnet, er det utviklet en metode for<br />
kvantitativ mikrobiologisk risiko analyse (QMRA). QMRA bygger på en dose-responsmodell<br />
som opprinnelig er utviklet for å bestemme risikoen for å få kreft ved forekomst av<br />
kreftfremkallende stoffer i for eksempel matvarer og vann.<br />
Hensikten med å gjennomføre QMRA er å bestemme om det er nødvendig å oppgradere et<br />
system slik at det vil innfri de helsebaserte målsettinger som er gjort. Dersom risikoanalysen<br />
viser at vannforsyningssystemet ikke innfrir målsettingene, bør en vurdere å gjøre<br />
investeringer, for eksempel i behandlingsanlegget.<br />
Den kanskje største fordelen med å gjennomføre QMRA er at en kan synliggjøre den<br />
helserelaterte risikoen knyttet til den enkelte del av vannforsyningssystemet og dermed også<br />
vise hvor tiltak vil gi størst effekt. Til syvende og sist dreier det seg om å foreta en avveiing<br />
angående ”hvilken sikkerhet til hvilken pris”.<br />
4.6.1 Gjennomføring av QMRA<br />
QMRA inndeles i fire påfølgende trinn:<br />
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 106