Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

4 Risiko og sårbarhet
4.1 Hva er problemet
Vannverksbransjen står overfor en situasjon hvor det er oppdaget svakheter i norsk
vannforsyningen som vi før ikke var klar over eller som ikke forekom/forekom sjelden. For
eksempel er vi relativt nylig blitt klar over at også norske vannforekomster inneholder
patogene protozoer, en gruppe mikroorganismer som ikke inaktiveres ved klorering. Vi får
stadig flere dokumentasjoner på at dype innsjøer ikke er en sikker hygienisk barriere. Det
stilles spørsmålstegn ved om enkelte typer humanvirus kan inaktiveres ved vanlige UV-doser.
Kraftig og hyppig nedbør har ført til flom og oversvømmelse som har berørt installasjoner ved
vannverkene. I tillegg kommer den internasjonale situasjonen med økt fokus på eksterne
trusler, f.eks i form av terrorangrep.
Begrepene risiko og sårbarhet kan knyttes til 1) mulige interne svakheter ved
vannforsyningen, som for eksempel kildevalg, svikt ved desinfeksjonsanlegg og installasjoner
på ledningsnettet, ledningsbrudd mm og 2) eksterne trusler, for eksempel av typen
terrorangrep og ekstreme naturhendelser. I dette kapittelet behandles de interne svakheter, og
hvordan en kan bestemme og styre risiko forbundet med dem. Kapittelet gir en innføring i
bakgrunn og status for bruk av aktuelle redskap for risikoanalyse og risikostyring i
vannforsyningen.
I et annet pågående NORVAR-prosjekt utarbeides en veileder for ”Økt sikkerhet og
beredskap i vannforsyningen” rettet mot situasjoner knyttet til eksterne trusler og ekstreme
naturhendelser, men også overfor interne uønskede hendelser.
Risiko og sårbarhet (ROS) er to begrep som gjerne brukes sammen. Risiko er et uttrykk for
den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og materielle verdier
(Norsk Standard 5814). Risikoen kan knyttes til konsekvensen av en uønsket hendelse
sammen med sannsynligheten for at den skal inntreffe. Sårbarhet kan defineres som ”et
systems manglende evne til å motstå virkninger av uønskede hendelser” (fra ROS-veileder,
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredsskap). Et vannbehandlingsanlegg vil ha høy
sårbarhet dersom det er flere ting som kan gå galt og det er gjort lite for å motstå virkningene,
som for eksempel at det ikke er etablert parallelle prosesslinjer.
Vannverkene i Norge har som oppgave å levere nok vann med tilfredsstillende kvalitet til
forbrukeren. I dette kapitlet vil en fokusere på det siste aspektet, tilfredsstillende kvalitet.
Det helsebaserte målet for norsk drikkevannforsyning er nedfelt i Drikkevannsforskriften i
form av krav til kvaliteten av drikkevannet. Vurderingen av risiko for vannbåren infeksjon er
dermed basert på om vannet innholder fekale indikatororganismer eller ikke.
Det store problemet forbundet med analyser av mikroorganismer, enten det gjelder analyse av
indikatororganismer eller patogene mikroorganismer, er at overvåkingen av vannkvalitet
(stort sett) er reaktiv, dvs. at uønskede hendelser eller sammenbrudd i vannforsyningssystemet
kan skje mange timer og noen ganger dager, før det blir oppdaget via analyseresultater. Dette
har sammenheng med 1) at dagens analysemetoder er tidkrevende (minst en dag) og 2) at
overvåkingsstrategien tradisjonelt har vært basert på å overvåke innholdet av indikatormikroorganismer
i rent vann ut fra renseanlegg eller på ledningsnettet. Utviklingen går nå
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 100