Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

More documents

Recommendations

Info

Desinfeksjonsmetoder Klorering er fortsatt den vanligste metode når vi betrakter antall mennesker forsynt eller m 3 vann behandlet. I mange land arbeider man imidlertid med strategier for å erstatte klor som desinfeksjonsmiddel. Dette skyldes: • Dannelse av helseskadelige biprodukter når klor reagerer med naturlig organisk stoff • Klors dårlige inaktiveringseffektivitet overfor parasitter UV-bestråling øker sterkt i omfang først og fremst for å ”demme opp” for parasitter. Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til bruk av UV pga den lave effektiviteten overfor visse typer av virus (Adenovirus). Ozonering er lite brukt i Norge. Hovedsakelig brukes metoden som forbehandling i anlegg for ozonering/-biofiltrering. Kombinert med UV-bestråling vil metoden (riktig dimensjonert) gi en høy barriereeffekt mht alle de aktuelle patogene mikroorganismer. Kloramin er lite brukt i Norge og klordioksid brukes ikke i hele tatt. Desinfeksjonsmetodenes effektivitet I rapporten har man gått gjennom ulike effektiviteter mhp inaktivering som er rapportert: Klor-forbindelser • Klor er et svært effektivt desinfeksjonsmiddel overfor bakterier og rapporterte Ctverdier ligger vanligvis under 2 mg . min/l for 3 log inaktivering ved 1 o C. • Noen enteriske virus er mer resistente overfor fri klor enn bakterier og krever høye Ctverdier for inaktivering (for eksempel er det rapport om Ct = 30 mg . min/l for Poliovirus for 4 log inaktivering). • Klor er svært lite effektivt overfor parasitter og krever så høy Ct-verdier for inaktivering at bruk av klor for inaktivering av parasitter er praktisk/økonomisk uinteressant. • Kloramin er lite effektiv både overfor bakterier, virus og parasitter, mens klordioksyd er om lag like effektiv som klor overfor bakterier og virus, men noe mer effektiv overfor parasitter. Ozon • Ozon er svært effektivt overfor bakterier (Ct < 1 mg . min/l for 3 log inaktivering ved 1 o C). • Ozon er mer effektiv enn klor overfor virus (Ct < 2 mg . min/l for 3 log inaktivering ved 1 o C). • Ozon er effektiv overfor Giardia (Ct < 3 mg . min/l for 2 log inaktivering ved 1 o C), men er mindre effektiv overfor Cryptosporidium ( Ct > 25 ved 2 log inaktivering ved 1 o C). UV-bestråling • UV-bestråling er svært effektivt overfor bakterier (< 15 mJ/cm 2 for 3 log inaktivering ved 1 o C). • UV-bestråling er effektivt overfor de fleste virus (< 30 mJ/cm 2 for 3 log inaktivering ved 1 o C) men det finnes virus, Adenovirus type 40 og 41, som er svært resistent overfor UV (> 150 mJ/cm 2 for 3 log inaktivering ved 1 o C). • UV-bestråling er svært effektivt overfor parasitter (< 10 mJ/cm 2 for 2 log inaktivering ved 1 o C). Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 10
Risiko og sårbarhet Begrepene risiko og sårbarhet kan knyttes til 1) mulige interne svakheter ved vannforsyningen, som for eksempel kildevalg, svikt ved desinfeksjonsanlegg og installasjoner på ledningsnettet, ledningsbrudd, mm og 2) eksterne trusler, for eksempel av typen terrorangrep og ekstreme naturhendelser. Rapporten gir en innføring i bakgrunn og status for bruk av aktuelle redskap for risikoanalyse og risikostyring i vannforsyningen. Utviklingen går nå mot en mer metodisk sikring av hele vannforsyningssystemet og hvor risikoanalyse er grunnlaget for denne sikringen (WHO 2004). For å bestemme risikoen for infeksjon som er knyttet til vannforsyningssystemet inklusive desinfeksjonstrinnet, kan en benytte epidemiologiske undersøkelser eller en såkalt kvantitativ mikrobiell risiko analyse (Quantitative Microbial Risk Analysis - QMRA). QMRA er blitt lansert (WHO 2004) som et potensielt redskap for å ta beslutninger angående tiltak i vannforsyningssystemet, relatert til å oppnå kvantitative, helsebaserte mål. En Hazard Analysis Critical control Point (HACCP) prosedyre kan være et redskap for å styre og kontrollere sikkerheten ved vannverket. Sentralt i denne prosedyren er såkalte kritiske kontroll-punkt (CCP). I rapporten gjennomgåes de sentrale elementene i HACCP og QMRA. Norsk desinfeksjonspraksis i dag På grunnlag av gjennomgang av data i Vannverksregisteret for 2005 kan man oppsummere som følger: • Et forbausende stort antall vannverk (530 eller 31 % av alle) har ikke desinfeksjon i det hele tatt, noe som er i strid med bestemmelsene i Drikkevannsforskriften. Spesielt er det forbausende at hele 217 overflatevannverk (hvorav 23 vannverk > 1.000 pe) ikke har noen form for desinfeksjon. • Klorering og UV bestråling dominerer som desinfeksjonsmetoder i Norge. Det er flere UV-anlegg enn kloranlegg, men de største anleggene er basert på klor. Det er bare 11 UV anlegg > 10.000 pe i Norge mens det er 61 kloranlegg, hvorav 4 også har UV. • Det er få ozonanlegg (4 registrerte) – alle i anlegg for ozonering/biofiltrering hvor ozon både er brukt som desinfeksjonsmiddel og oksydasjonsmiddel (bl.a. for å fjerne farge). • Blant de vannverk som har en eller annen form for desinfeksjon, er det langt flere anlegg som kun har desinfeksjon (evt to desinfeksjonssteg med ulike metoder) enn anlegg som kombinerer en form for hygienebarriere gjennom partikkelfjerning med en desinfeksjonsmetode (evt to stegs desinfeksjon). • Det er et betydelig antall membrananlegg (26 % av alle membrananlegg) som ikke har noe eget desinfeksjonssteg. • Det er et ikke ubetydelig antall vannverk som har levert vann som har avvik i kravet om null E.coli. • Det er ikke uvanlig med svikt i desinfeksjonsanleggene, og det virker som om beredskapen mot svikt er dårligere enn man skulle ønske. • Problemer knyttet til strømforsyningen (svikt eller spenningsvariasjoner) representerer et problem for desinfeksjonsanleggene ved flere vannverk. • Det kan virke som driftspersonalet på flere vannverk har dårlig kontroll på hva som faktisk doseres av klor eller av UV-stråling. Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 11
Page 1 and 2: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 3 and 4: 3.4.2.3 UV-transmisjon ............
Page 5 and 6: 6.2.1 Sammenligning av norsk desinf
Page 7 and 8: 10.3.3 Desinfeksjonsmetodenes effek
Page 9: Muggsopp har de senere år fått st
Page 13 and 14: Dimensjonering og drift av desinfek
Page 15 and 16: 1 Introduksjon 1.1 Om bakgrunnen fo
Page 17 and 18: 1.2 Noen utfordringer som Drikkevan
Page 19 and 20: praksis være en metode som baserer
Page 21 and 22: 2 Patogener som man skal ha barrier
Page 23 and 24: Campylobacter finnes i forskjellige
Page 25 and 26: Figur 2.1 Smitteoverføringsveier f
Page 27 and 28: 2.3.3 Typer av indikatorer som beny
Page 29 and 30: Indikatorverdi. Kimtall bør ikke b
Page 31 and 32: fjerning og inaktivering av patogen
Page 33 and 34: og 4 % av utbrudden var forårsaket
Page 35 and 36: men prøvegrunnlaget var for spinke
Page 37 and 38: 2.5 Eksempler fra utlandske vannfor
Page 39 and 40: Basert på den informasjonen en har
Page 41 and 42: desinfeksjonsmidler. Eksempelvis er
Page 43 and 44: Figur 3.1 Eksempel på sammenheng m
Page 45 and 46: kan analyseres. Figur 3.3 viser hvo
Page 47 and 48: 3.1.3 Noen desinfeksjonsbegreper I
Page 49 and 50: Figur 3.4 Fordelingen mellom HOC1 o
Page 51 and 52: Figur 3.6 Brekkpunktklorering Forde
Page 53 and 54: 3.2.4 Effektiviteten av klorforbind
Page 55 and 56: Le Chevalier (1996) fant at oocyste
Page 57 and 58: THM-dannelsen øker også med øken
Page 59 and 60: Ved pH ≤ 7 dominerer den direkte
Page 61 and 62:
vanlig å forestille seg at det ozo
Page 63 and 64:
Figur 3.14 Injektorinnblanding av o
Page 65 and 66:
3.3.3.5 ”Spay”kammere Når ”s
Page 67 and 68:
Virus er generelt mer resistent mot
Page 69 and 70:
I motsetning til kloreringsbiproduk
Page 71 and 72:
vannet. Refleksjon er en retningsfo
Page 73 and 74:
sammenligner man resultatene av dis
Page 75 and 76:
Figur 3.26 Eksempel på oppbygging
Page 77 and 78:
Lavtrykks-UV skader DNA og reprodus
Page 79 and 80:
plasserte at de kan reagere både p
Page 81 and 82:
Hijnen and Medema (2005) har nylig
Page 83 and 84:
I henhold til disse studiene, vil 2
Page 85 and 86:
Folkehelseinstituttet regner i dag
Page 87 and 88:
mineralisering av den organiske for
Page 89 and 90:
3.6.3 Ozon/klor eller ozon/kloramin
Page 91 and 92:
3.7.1 Hurtigfiltrering uten koagule
Page 93 and 94:
oocyster ble registrert i 7 av 32 p
Page 95 and 96:
MF UF NF RO Suspendert stoff Makrom
Page 97 and 98:
Membranens integritet som hygienisk
Page 99 and 100:
Tabell 3.16 Generisk log-kreditt fo
Page 101 and 102:
mot en mer metodisk sikring av hele
Page 103 and 104:
i de verdiene som er oppgitt i Tabe
Page 105 and 106:
Sannsynlighet, Definisjon Vekting K
Page 107 and 108:
• Risikofaktor - identifikasjon;
Page 109 and 110:
Figur 4.2 Årlig risiko for infeksj
Page 111 and 112:
I matvareindustrien har det lenge v
Page 113 and 114:
Figur 4.4 Sammenhengen mellom HACCP
Page 115 and 116:
4.7.5.2 Klorering NN Vannverk Risik
Page 117 and 118:
De tre punktene er ikke nye. De har
Page 119 and 120:
Et resultat av denne undersøkelsen
Page 121 and 122:
Tabell 4.6 Påkrevet minimum årlig
Page 123 and 124:
vannverk > 10.000 (totalt 75 vannve
Page 125 and 126:
5.1.3 Erfaringer med kloreringsanle
Page 127 and 128:
sammen inaktiveringseffektene av de
Page 129 and 130:
presenteres tabeller som angir svar
Page 131 and 132:
En annen forskjell er den domineren
Page 133 and 134:
Tabell 6.8 Om lover og forskrifter
Page 135 and 136:
Tabell 6.11 Om indikatororganismer
Page 137 and 138:
Tabell 6.13 Generelt om desinfeksjo
Page 139 and 140:
Svarene på disse spørsmålene ga
Page 141 and 142:
Tabell 6.21 Om tilsettingspunkt og
Page 143 and 144:
Tabell 6.23 Om desinfeksjonsrest -
Page 145 and 146:
Tabell 6.25 Generelt inntrykk om di
Page 147 and 148:
7 Amerikanske regler for dimensjone
Page 149 and 150:
Det stilles krav om at valgte trace
Page 151 and 152:
Tabell 7.1 ”Baffling” karakteri
Page 153 and 154:
3.0 log inaktiveringskreditt overfo
Page 155 and 156:
kan bestemmes ved tracer studie ell
Page 157 and 158:
Tabell 7.8 CT krav for inaktivering
Page 159 and 160:
7.5.1.1 Bestemmelse av C Bestemmels
Page 161 and 162:
ligning over re-arrangeres slik at
Page 163 and 164:
Ved valg av beregningsmetode får d
Page 165 and 166:
7.5.2.3 Inaktivering etter Extended
Page 167 and 168:
For å bestemme ozon decay koeffisi
Page 169 and 170:
7.6 UV-anlegg 7.6.1 Generelt Bruk a
Page 171 and 172:
denne måten RED lik den UV-dosen i
Page 173 and 174:
Det stilles også en rekke andre dr
Page 175 and 176:
eskyttet grunnvannskilde er for eks
Page 177 and 178:
egistrerer den ene. Det kan imidler
Page 179 and 180:
Prosedyren er tenkt lagt opp på sa
Page 181 and 182:
Tabell 8.4 Forslag til log-kreditt
Page 183 and 184:
8.6 Bestemmelse av nødvendig log-r
Page 185 and 186:
9 Beregnings- og testmetoder (”ve
Page 187 and 188:
• konsentrasjonen forandrer seg g
Page 189 and 190:
Når det gjelder dimensjonerende t
Page 191 and 192:
9.3.5 Beregningsprosedyre og bruk a
Page 193 and 194:
1) Velg nedbrytningskonstant, k, ba
Page 195 and 196:
C dose C in itiell C utk = C ir C u
Page 197 and 198:
9.4.2 Reaktortyper En rekke forskje
Page 199 and 200:
I tillegg kan kontakttanken og reak
Page 201 and 202:
9.4.5 Nødvendig ozondose På samme
Page 203 and 204:
⇒ Dette gjøres enten ved hjelp a
Page 205 and 206:
16) Bestemme effektiv konsentrasjon
Page 207 and 208:
• Stråletid, t, som angis i seku
Page 209 and 210:
3. I en fullskalatest med det aktue
Page 211 and 212:
På bakgrunn av de vurderinger som
Page 213 and 214:
10.2.3 Protozoer Cryptosporidium er
Page 215 and 216:
en bestemt konsentrasjon av desinfe
Page 217 and 218:
på ledningsnettet, ledningsbrudd,
Page 219 and 220:
utmeisles. Det ble derfor helt fra
Page 221 and 222:
Det kan sannsynligvis hevdes at Nor
Page 223 and 224:
Man bestemmer vannverkets kvalitets
Page 225 and 226:
Tabell 10.2 Forslag til dimensjoner
Page 227 and 228:
desinfeksjonssteget i løpet av de
Page 229 and 230:
Referanser Andersson Y, deJong B, S
Page 231 and 232:
cuprammonium regenerated cellulose
Page 233 and 234:
OECD (2003) Assessing Microbial saf
Page 235:
USEPA (June 2003a) Ultraviolet Disi
show all

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?