Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
NR. 3<br />
<strong>2008</strong><br />
31. ÅRGANG<br />
INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER
På redaktørkrakken:<br />
Informasjonsblad for eldre<br />
i <strong>Stavanger</strong><br />
Utgitt av:<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
Oppvekst og levekår<br />
Redaktør:<br />
Stein Hugo Kjelby<br />
Redaksjonskomité:<br />
Inger Lied<br />
inger.lied@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
Helga Laake<br />
hlaake@online.no<br />
Halvor Ingebrethsen<br />
halvor.ingebrethsen@getmail.no<br />
Gerd Borgenvik<br />
gebo80@msn.com<br />
Stein Hugo Kjelby<br />
skjelby@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
Redaksjonens adresse:<br />
«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />
Eiganes og Tasta<br />
helse- og sosialdistrikt<br />
Sverdrupsgt. 27<br />
Postboks 55, 4001 <strong>Stavanger</strong><br />
Tlf. 52 04 82 77<br />
Bladet kommer ut 4 ganger pr.<br />
år og sendes fritt til alle over<br />
67 år i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
Neste nummer kommer ut<br />
5. desember <strong>2008</strong><br />
Stoff må være i redaksjonen<br />
3. november <strong>2008</strong><br />
Forsidebilde:<br />
Oltesvik i september<br />
Foto:<br />
Karin Tønnessen<br />
Opplag:<br />
12.000 eksemplarer<br />
Layout:<br />
Allservice AS<br />
4017 <strong>Stavanger</strong><br />
Internett:<br />
www.stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
Publikasjoner<br />
Tar du en utfordring?<br />
Vel møtt igjen til en ny høst med nye muligheter<br />
og utfordringer. Av en flott sommer har<br />
vi fått mye god energi og gode opplevelser har<br />
forhåpentligvis gitt styrke til det videre arbeidet.<br />
Vi må se fremover og gå videre. Den som har<br />
begge beina på jorden står stille, sies det. Det vil<br />
vi jo ikke!<br />
Tilbakemeldingen vi får fra dere lesere gir oss<br />
i redaksjonen en god følelse av at <strong>Mortepumpen</strong><br />
blir lest og godt mottatt. Det gleder at så<br />
mye frivillig arbeid blir satt pris på. Faren er<br />
imidlertid at en kan gå seg til i faste spor. Det<br />
ønsker vi heller ikke. Gledelig er det derfor når vi<br />
får innspill fra dere lesere. Vi tenker i denne<br />
sammenheng spesielt blant annet på Jørg Hvidings<br />
artikkel om «Åpning av sardinboks.» Slike<br />
innspill er ønskelig og nødvendig for å gi <strong>Mortepumpen</strong><br />
den rette balanse.<br />
Du sitter inne med mye kunnskap og historie<br />
som andre lesere vil ha glede av å bli kjent<br />
med. Derfor blir høstens utfordring til deg: Vær<br />
med på fortsatt å gi <strong>Mortepumpen</strong> et variert og<br />
interessant innhold.<br />
Lykke til!<br />
2
BYPROFILEN<br />
Marit Hølland Paulsen<br />
Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />
vil gjerne fortsette med det. Blant annet<br />
derfor, har vi denne gang kontaktet Marit<br />
Hølland Paulsen for å få vite noe mer om hva<br />
denne stiftelsen, «PårørendeSenteret» er og<br />
står for. Ikke minst når det ved vår henvendelse,<br />
nærmest i parentes, blir nevnt at virksomheten<br />
har vært aktiv i 10 år.<br />
(I det følgende vil vi kun bruke PS i stedet for hele<br />
navnet på stiftelsen, av lesepraktiske hensyn.)<br />
I disse dager feirer Stiftelsen PårørendeSenteret<br />
sitt 10 års jubileum. <strong>Mortepumpen</strong> synes<br />
derfor det passer godt å presentere senteret,<br />
stifteren og senterlederen gjennom disse<br />
årene, Marit Hølland Paulsen som byprofil.<br />
Hun har ledet dette arbeidet i årene 1998 –<br />
2004. Hun er nå gått over i pensjonistenes<br />
rekker, men har vært seniorkonsulent de tre<br />
siste årene. Hun betegner sin rolle her som<br />
«det viktigste hun har gjort i arbeidslivet».<br />
I denne spalten streber vi ikke etter å presentere<br />
mennesker som til stadighet møter<br />
oss gjennom presse og elektroniske medier.<br />
Ingen forakt for dem. Men dem blir vi nesten<br />
daglig konfrontert med i ulike sammenhenger.<br />
Og så har vi så lett for å overse de<br />
som gjør en minst like stor innsats for samfunnet,<br />
men som i større grad gjør dette i det<br />
stille. «De stille i landet!», har vi i tidligere<br />
presentasjoner i denne spalten, kalt disse. Vi<br />
Hva dette dreier seg om<br />
– PS er en samarbeidsmodell for avlastning<br />
av det offentlige hjelpeapparat og frivillige<br />
organisasjoner. Det er et senter som skal<br />
være en hjelp til beste for de pårørende som<br />
sliter med at personer i en familie har problemer<br />
som sterkt forplanter seg til de øvrige<br />
familiemedlemmer. Det kan være psykiske<br />
forstyrrelser, problemer med alkohol og<br />
rusmidler. Det er viktig også å ha et tilbud til<br />
de nærmeste om hjelp som er godt og faglig<br />
fundert. Det kan være voksne barn, samlivspartnere,<br />
ektefeller, foreldre, søsken og<br />
andre som har nære relasjoner til den det<br />
gjelder, sier Marit Hølland Paulsen innledningsvis.<br />
Hvordan det hele begynte<br />
– PS ble åpnet 19. august 1998 av daværende<br />
sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa.<br />
3
Marit Hølland Paulsen er engasjert når hun<br />
forteller om PS.<br />
Tilstede var da omkring 50 representanter fra<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>, politikere, fagfolk og<br />
representanter fra frivillige organisasjoner<br />
og andre samarbeidspartnere. Vi fikk dekning<br />
også i lokal-TV og gjennom diverse avisjournalister.<br />
Den store interesse som ble vist<br />
den gang kom nok i stor grad av at dette senteret<br />
var det første i sitt slag her i landet. Ser<br />
jeg litt tilbake i tid, til 1965, var jeg da ansatt<br />
ved Sosialbygg for kvinner i Oslo, som var<br />
den første klinikk for kvinnelige rusmisbrukere<br />
i Norge. Den gang så vi lite til de pårørende<br />
og de fleste pasientene hadde ikke kontakt<br />
med sitt gamle nettverk lenger. I 1972 var<br />
jeg med og åpnet A-poliklinikken i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Der var de pårørende på banen på en helt<br />
annen måte. I 1987 begynte vi å a imot pårørende<br />
ved Rogaland A-senter uten at rusmisbrukeren<br />
selv var pasient der. Vi gjorde den<br />
gang flere forsøk for at politikerne skulle ta<br />
stilling til hvem som skulle ha ansvaret for de<br />
pårørende. Temaet var oppe i Stortingets<br />
spørretimer og daværende sosialminister<br />
Tove Veierød svarte at det kunne de institusjoner<br />
gjøre, som hadde vilje og kapasitet til det.<br />
Gjennom en senere Stortingsmelding kom det<br />
fram at målsetningen fram mot år 2000 måtte<br />
være at de pårørende ikke lenger skulle være<br />
en forsømt gruppe. Derfor ble det uhyre viktig<br />
å se til at de pårørende, med loven i hånd,<br />
kunne henvende seg til en instans som både<br />
plikter og, ikke minst, har kompetanse til å gi<br />
dem den hjelp de trenger til. På bakgrunn av<br />
dette modnet tanken hos meg om et pårørendesenter<br />
for pasienter med psykiske lidelser<br />
og/eller var rusmisbrukere.<br />
Marit Hølland Paulsen forteller videre i<br />
denne sammenheng, at det ofte er de pårørende<br />
som først opplever at noe er galt, før<br />
pasienten selv merker noe. Derfor var man<br />
ikke opptatt av å lage et ferdigspikret opplegg<br />
til å begynne med. Vi ville først se hvilke<br />
konkrete problemstillinger man møtte. Men<br />
målgruppen var klar: Samlivspartnere, voksne<br />
barn, søsken, foreldre og eventuelt andre<br />
med nære relasjoner til pasienten. Det viste<br />
seg også at det nettopp var disse grupperinger<br />
som oppsøkte senteret. Det trenges heller<br />
ingen henvisning fra andre instanser for å få<br />
hjelp. Et annet trekk var at det hjelpeapparat<br />
som var tilgjengelig tidligere, kun fokuserte<br />
på pasienten og at det var denne man skulle ta<br />
seg av.<br />
– Siden har både rusvernet og psykiatrien<br />
endret sitt syn på de pårørende, poengterer<br />
hun.<br />
De pårørende ønsker kunnskap<br />
Hva slags behandling er det dere tilbyr de<br />
pårørende å være med i?<br />
– Det er ikke det å delta i behandlingen de<br />
pårørende oftest har behov for. Det de ønsker<br />
og har behov for er kunnskap om rusproblematikk<br />
og psykiske lidelser og hvordan bearbeide<br />
det traumatiske ved det å være en pårørende<br />
i slike forhold. Pårørende er vår primærklient!<br />
Nå er hjelp til rusmiddelbrukeres pårørende<br />
blitt en lovpålagt tjeneste gjennom Lov<br />
4
Kontorene til PS i Waisenhusgt., like ovenfor «<strong>Stavanger</strong>en» (tidligere<br />
Bethania).<br />
om sosiale tjenester og i §6-1 heter det at<br />
<strong>kommune</strong>ne skal gi råd, veiledning og hjelp<br />
til disse. I 1997 kom Stortingsmelding <strong>nr</strong>. 25<br />
om psykiske lidelser og tjenestetilbud, «åpenhet<br />
og helhet» hvor man skulle tro at oppmerksomhet<br />
til de pårørendes situasjon var<br />
viet stor oppmerksomhet. Men i en ellers<br />
omfattende og god stortingsmelding, var det<br />
forbausende lite om nettverket. Men i de<br />
senere årene har nok de pårørendes situasjon<br />
fått stadig mer oppmerksomhet av våre<br />
nasjonale politikere. Det loves økte midler og<br />
at man er oppmerksom på de pårørendes<br />
behov. De pårørendes situasjon settes nok nå<br />
i fokus på en ny måte, understreker Hølland<br />
Paulsen.<br />
Stabil økning av henvendelser til PS<br />
Vi får tilgang på en statistikk over hvem og<br />
hvor mange som gjør seg bruk av PS. Nedfelt<br />
for de første 7 årene hadde ca. 1800 personer<br />
vært i kontakt med senteret og det<br />
hadde hatt til sammen ca 13.000 samtaler.<br />
Dette har holdt seg stabilt med en gjennomsnittlig<br />
tilgang på ca 260 nye<br />
pr. år.<br />
Fra første stund har det<br />
vesentlig vært kvinnene, og i<br />
særdeleshet mødrene, som<br />
har vært i flertall, frem til<br />
2004 med da omkring 80%.<br />
Det viser også en annen statistikk,<br />
f.eks. denne fra 2001,<br />
hvor 982 mødre og 200 fedre<br />
tok kontakt. I årene som ligger<br />
mellom, fram til i dag<br />
viser statistikkene for henholdsvis<br />
mødre, fedre, samlivspartnere,<br />
søsken og andre<br />
nære tilknyttet pasienten, en<br />
variasjon, men hvor fortsatt<br />
mødrene «holder skansen»<br />
for engasjement.<br />
Avmakt og sorg<br />
De pårørende rammes av mange slags<br />
følelser. På vegne av en nær pasient er det<br />
ofte skyldfølelse, skam, sinne og sorg og<br />
hvor foreldre ofte føler seg mislykket i situasjonen.<br />
Mødrenes reaksjon er oftest<br />
avmakt og sorg. Andre praktiserer kanskje<br />
en «ta deg sammen»- tenkning. Er barna i<br />
tillegg til rusproblem også kommet i konflikt<br />
med loven, er det mange som føler at de<br />
har mislykket totalt. Og de er sårbare i møte<br />
med hjelpeapparatet.<br />
Å være søsken til en psykisk syk/rusmiddelbruker,<br />
synes ikke å være lett. Følelsesløs<br />
ambivalens, er vanlig. På den ene siden vil<br />
de gjerne hjelpe og gi omsorg. På den annen<br />
side ønsker de å bli kvitt byrden. Vanskeligheter<br />
med å ta seg av sine andre barn, er<br />
også et problem som det trengs hjelp til å få<br />
råd om, fordi man synes å mangle kapasitet<br />
til også disse. De øvrige barna kan ofte føle<br />
seg tilsidesatt fordi den syke får all oppmerksomhet.<br />
Følgende replikk har falt i et<br />
5
slikt tilfelle, fra en av familiens barn: – Jeg<br />
må visst begynne å ruse meg for at mor og<br />
far skal ser meg!<br />
Forholdet mellom familiemedlemmene<br />
kan ofte bli vanskelig.<br />
Forståelsesmodeller, arbeidsmetoder og<br />
informasjon<br />
PS er et lavterskeltilbud. Vårt mål med samtalene/gruppene<br />
er at den enkelte pårørende<br />
skal få anledning til å forstå sin egen situasjon<br />
bedre og gjøre noe med den. For noen<br />
betyr det å være i forkant slik at man unngår<br />
å bli sykemeldt eller helt utslitt. For andre er<br />
det viktig å komme tilbake til så normale tilstander<br />
som mulig, sier Hølland Paulsen.<br />
Hun understreker videre at det er viktig å<br />
bedre livskvaliteten og PS vil dermed være<br />
et forebyggende tiltak. Hun forteller videre<br />
at i deres samtaler med de pårørende, gjøres<br />
det ofte bruk av forskjellige forståelsesmodeller<br />
for å belyse hvilke påkjenninger en<br />
kan bli utsatt for, og hvordan en på den<br />
måten kan forsøke å bedre situasjonen. Hun<br />
forteller om flere typer modeller, men det vil<br />
nok bli for langt, og kanskje også litt innviklet<br />
å gå inn på disse metodene i en relativt<br />
kort samtale, slik som her.<br />
Når det gjelder informasjon har det vært<br />
gjort, og gjøres fremdeles et vesentlig arbeid<br />
med å spre kunnskap om senteret og dets<br />
arbeid. Det er laget et eget opplegg som kalles<br />
«Ungdom som pårørende» og dette har<br />
vært gjennomført for over 500 konfirmanter,<br />
eksempelvis. Senteret har også deltatt i<br />
undervisning ved Universitetet i <strong>Stavanger</strong>,<br />
på avdeling for sykepleierutdanning, sosionomutdanning,<br />
videreutdannelse i rusproblematikk<br />
og seminar for prester og diakoner.<br />
Senteret har også arrangert halvdagsseminarer<br />
for helse- og sosialarbeidere i hele<br />
fylket. De ansatte har helt fra starten hatt<br />
regelmessig veiledning ved psykolog. Og<br />
Familien Paulsens landsted på Refsnes, hvor<br />
<strong>Mortepumpen</strong>s samtale fant sted.<br />
det har vært til god hjelp og en nødvendig<br />
kvalitetssikring.<br />
Marit Hølland Paulsen er utdannet psykiatrisk<br />
sykepleier og var ved oppstarten i 1998<br />
eneste ansatte i 80% stilling. Senteret ble derfra<br />
bygget opp med solid kompetanse og har<br />
nå en sosionom som daglig leder i 100% stilling,<br />
en klinisk sosionom i 100 stilling, psykiatisk<br />
sykepleier i 50%. Hølland Paulsen var<br />
leder av senteret fra 1998 til 2004, altså i seks<br />
år. Deretter seniorkonsulent i 3 år.<br />
De første årene var PS organisert som en<br />
vanlig forening med årsmøte som øverste<br />
organ hvor medlemmene betalte en årlig<br />
kontingent. Denne formen ble det en<br />
endring på i 2002 da PS ble en privat stiftelse.<br />
En vesentlig del av styrets arbeid har<br />
gått med til å arbeide med å få de økonomiske<br />
forhold godt tilrettelagt. Det har de lykkes<br />
med og vi finner det derfor unødvendig<br />
å gå inn på hvordan dette omfattende arbeid<br />
er blitt finansiert ved ulike modeller. Vi vil<br />
heller konkludere med at arbeidet har vært i,<br />
og stadig er i vekst.<br />
– Vi tror at de pårørendes situasjon er<br />
kommet på dagsorden for å bli der. Og vi<br />
ønsker å bidra med vår direkte hjelp og støtte.<br />
Men også å se til at samfunnets engasjement<br />
for de pårørende holdes levende, sier<br />
Marit Hølland Paulsen til slutt.<br />
6
PÅ VANDRING<br />
Tekst og foto: Elisabeth Larsson<br />
Sommaren er tid for stevner av ulike slag,<br />
og blant dei er det årlege pilegrimsstevne i<br />
Røldal, som fann stad den fyrste helga i<br />
juli.<br />
Det er ein gamal kyrkjeleg tradisjon å gå<br />
krossveg. Pilegrimane har nytta dei same<br />
stigane i hundrevis av år. Ofte var dei sjuke<br />
og vart støda av medvandrarar, og nokon<br />
kraup siste bolken på sine knær, med trestykke<br />
surra rundt knæa. Desse trestykke<br />
er å finne på museum i Bergen.<br />
Det var om å gjera å nå fram til det helsebringande<br />
krusifikset i Røldalskyrkja.<br />
Ein pilegrim er ein vandringsmann. Han<br />
eller ho har ein veg å gå, ein von og ei velsigning<br />
i tankane.<br />
Frå gamalt av var pilegrimsvegen ein<br />
kongeveg. Her rei dei frå aust mot vest i<br />
naturskjønne parti. Dei stigane som vart<br />
valde, hadde ulendt terreng: bratte fjellsider,<br />
steinete vegar, myrer der ein måtte<br />
hoppe frå stein til stein, men og flate sletter<br />
med utsyn til alle kantar.<br />
Det var andre året på rad at eg var pilegrim.<br />
Eg gjekk siste etappen over Røldalsfjellet.<br />
Me vart kjørde til Hølen Camping,<br />
der me slo fylgje med dei som kom frå<br />
Setesdal, og flokken frå Fister-øyane og<br />
Suldal. Me var ca. 70 i aldre til øve 80 år.<br />
(Og Elisabeth Larsson var den eldste av<br />
alle. Red. anm.)<br />
Alle hadde same ynskje og mål: over<br />
fjellet til Røldalskyrkja.<br />
Vegen minte om ein geitesti, men geitene<br />
Undrer meg på …<br />
Ved Ny Steinstokk bru.<br />
7
Pilgrimsprest Arne Nataas ved ein av stasjonane.<br />
møtte vi ikkje. Dei var sende til fjells. Geiter<br />
er sosiale dyr. Hadde med snakka til dei,<br />
ville med hatt dei med oss like inn i kyrkja.<br />
På fjellet fekk med oppleva våren på ny.<br />
Stigane var kransa av dei finaste blomar.<br />
Fargane var klåre her kor det var kaldt om<br />
natta.<br />
Det var storkenebb, marihånd, marikåpe,<br />
fjellfiol, duftorkidé, skogstjerne, tettegras,<br />
tiriltunge og den sjeldne bergfrue.<br />
Nokre bann seg ein blomekrans av desse<br />
vakre blomane.<br />
Jau, fjellheimen var mektig. Tidlegare i<br />
vinter hadde det vore over 5 meter snø, og<br />
ennå såg vi snø i skara.<br />
Elvar og fossar velta utfor stup med øredøvande<br />
dur. Elvevatnet rann klårt som<br />
krystall og fann veg mot Røldalsvatnet i<br />
dalbotnen.<br />
Vi rusla gjenom fjellriket og trakk inn<br />
den friske fjellufta med alle dei fine fargane<br />
frå fjellfloraen festa på netthinna.<br />
Men for oss pilegrimar var det noko<br />
meir …<br />
Pilegrimspresten Arne Nataas hadde i<br />
lag med komitéen lagt inn 14 stasjonar<br />
undervegs. Det var tekstlesing og bøner og<br />
«Hen over jord et pilgrimstog så stille skrider frem.»<br />
8
ein høveleg salme for kvar stopp. Me fekk<br />
fylgja Jesus på vegen mot krossen i tankane<br />
våre. I stille gjekk me vidare med<br />
takk i hjarte og sinn for Guds kjærleik og<br />
omsut for vandringsmannen.<br />
Siste halvtimen av pilegrimsvegen fekk<br />
vi sjå ned på kyrkja. Den låg der og venta<br />
på oss. Der inne skulle me ha midnattsmesse.<br />
Mykje bygdefolk tok imot oss og var<br />
glade over at me var komne vel i mål.<br />
Pilegrimsturen har gjeve meg rike tankar:<br />
kor tidleg startar me egentlig vandringa<br />
vår som pilegrimer? Den byrjar ved<br />
døypefonten og varer livet ut.<br />
«Me er døypte til å vera Kristi krossmenn<br />
her på jord,» syng me.<br />
Livsvegen vår er tilliks med pilegrimsvegen<br />
full av spanande parti. Det gjeld å<br />
trø varsamt og halde augo åpne for mulige<br />
farer: skjulte hol, rullande steiner og glatte<br />
berg.<br />
Undervegs treng me næring for å leva.<br />
Pilegrimen har vannflaske i sekken. Som<br />
naturen treng vatn for å leva, treng me<br />
menneske mat for både kropp og sjel.<br />
«Av bekken drikker han ved vegen og<br />
lyfter gla hovudet,» står det i Salmenes<br />
bok.<br />
Ein dag tek vandringa vår slutt, og da er<br />
det trygt å veta at det er ein stad som ventar<br />
oss der framme.<br />
Deg Fader, Son og Ande rik<br />
ver evig lov og pris!<br />
Du lét oss sjå ein åpen port<br />
inn til ditt paradis.<br />
Der evig lovsong fyller alt<br />
nær Herren Sebaot<br />
Rådgivningskontoret for pensjonister<br />
Trenger du hjelp til følgende problemer:<br />
– fylle ut skjemaer, søknader, selvangivelsen m.m.<br />
– råd i arvespørsmål eller skrive testamente<br />
– overføre eiendom (hus eller hytte) til barna<br />
– finne frem til rett person eller kontor som kan løse problemet for deg<br />
– hvor du skal henvende deg vedrørende pensjonen din<br />
– behov for en samtale om noe som plager deg<br />
– andre problemer?<br />
Da er det mulig at Rådgivningskontoret for pensjonister kan hjelpe deg.<br />
Kontoret har åpent alle dager fra mandag til fredag mellom 10.00 og 12.00, men<br />
stengt de dagene/ukene som grunnskolen har ferie.<br />
Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonistforeninger i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister.<br />
Vår adresse er Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Ring gjerne og bestill time på<br />
telefon 51 50 78 90.<br />
9
Kafeen på Eldres Hus<br />
er blitt et av de mest populære møtestedene for eldre<br />
i <strong>Stavanger</strong> sentrum.<br />
Men visste du at du her også kan få kjøpe byens beste og<br />
rimeligste middag?<br />
På onsdag kan du få kjøttkaker med erterstuing, på torsdag<br />
suppe med rundstykker, og på lørdag risengrynsgrøt.<br />
Men hvis du på mandag vil ha lettsaltet torsk med gulrot, smeltet<br />
smør og poteter, må du legge inn en bestilling på forhånd!<br />
Av Helga Laake<br />
Det synes faktisk nå som de fleste av byens<br />
voksne innbyggere endelig er blitt klar<br />
over at det finnes både hyggelige og nyttige<br />
tilbud i Eldres Hus i <strong>Stavanger</strong>. Det er<br />
nemlig flere og flere pensjonister – yngre<br />
som eldre – som nå daglig besøker huset<br />
og benytter seg av de forskjellige aktivitetene<br />
som finnes der. Datakursene er for<br />
eksempel veldig populære, Rådgivningskontoret<br />
likeså, og ikke minst får den hyggelige<br />
kafeen i huset svært så god omtale –<br />
av både tilfeldig besøkende som faste gjester.<br />
Og denne gang er det nettopp kafeen<br />
jeg vil rette oppmerksomheten mot. Ikke<br />
bare fordi den holder til i et hus som med<br />
sin alder og mangslungne historie gir den<br />
en særegen atmosfære (man bør ta en ekstra<br />
titt på både vegger og tak når man trer<br />
inn i disse stuene), men også fordi den har<br />
en meny (mat-tilbud) som det ikke finnes<br />
maken til i hele byen. I hvert fall ikke når<br />
det gjelder pris.<br />
Og dette gjelder både for selve kafeens<br />
tilbud (tirsdag, torsdag, fredag og lørdag),<br />
som drives av Eldrerådet i <strong>kommune</strong>n,<br />
og for middagstilbudet som står på<br />
menyen mandag og onsdag, og som drives<br />
av Norsk Folkehjelp. For hva sier du til en<br />
herlig hjemmelaget middag til sølle kroner<br />
60.– pr. porsjon?<br />
Et sikkert tegn på at folk trives et<br />
sted, er at de kommer igjen og igjen. Og<br />
Gudrun Gordon, mor til Leif, startet det hele.<br />
10
Leif Gordon, Kari Gordon og Gerd Lentz.<br />
Tre mette herrer.<br />
det gjør gjestene på kafeen i Eldres Hus,<br />
både de som i ensomhet inntar sin frokost<br />
og leser sin morgenavis og de som kommer<br />
to og to eller gruppevis. Slik sett er kafeen<br />
et ypperlig sted både for den som liker å<br />
drikke sin kaffe i fred og ro og den som<br />
liker å være sammen med andre. Og den<br />
som ikke minst sørger for at folk føler seg<br />
velkommen både når de kommer og når de<br />
går(velkommen igjen!!), er husets daglige<br />
leder Brit Bjørkli og hennes lille stab av<br />
ansatte og frivillige. Kitty Janzon, <strong>Stavanger</strong>s<br />
grand old lady i eldremiljøet i<br />
byen, er naturlig nok en selvskreven dame<br />
her også.<br />
Middagsgjestene som kommer på<br />
mandagen og onsdagen er kanskje blant<br />
de hyppigste gjengangerne.<br />
På mandagen serveres nemlig avkokt<br />
lettsaltet torsk med gulerøtter, smør og<br />
poteter, og på onsdagen byens beste kjøttkaker<br />
med saus, og god gammeldags erterstuing.<br />
Og dette kjære lesere, dette kan jeg<br />
bekrefte er mat som tilfredsstiller den mest<br />
kresne gane.<br />
Den mest kresne gane i dette tilfellet<br />
er nemlig min egen! Særlig når det gjelder<br />
fisken. Jeg har nemlig alltid spist verdens<br />
beste fisk. De første 20 årene av mitt liv<br />
fikk jeg den servert fra min mors kjøkken,<br />
og i de seneste 50, fra mitt eget! Men da<br />
jeg hadde fortært min første munnfull av<br />
dette kjøkkenets avkokte lettsaltede delikatesse,<br />
måtte jeg in<strong>nr</strong>ømme at jeg hadde<br />
møtt min overmann – på det området i<br />
hvert fall. Det smakte bentfrem nydelig!<br />
Og mesteren bak dette er ingen ringere<br />
enn Leif R. Gordon (67), kjent og kjær<br />
blant alle medlemmene i <strong>Stavanger</strong>avdelingen<br />
av Norsk Folkehjelp, og staben<br />
hans. Staben er for det første kona Kari<br />
(58) som ble en del av Gordons liv og virke<br />
i 1994, og for det andre – like uerstattelig –<br />
Gerd Lentz (71) – også mangeårig medlem<br />
av Norsk Folkehjelp, og som har vært Leif<br />
og Karis faste medhjelper på kjøkkenet<br />
siden 2003. Ingen av dem er utdannet i<br />
kokkefaget (Leif er opprinnelig forskalingssnekker!),<br />
og ingen av dem gjør<br />
dette for å tjene penger (– selv om dagens<br />
pensjoner kunne friste til det!) Dette er<br />
nemlig frivillig arbeid fra ende til annen,<br />
drevet i regi av <strong>Stavanger</strong>avdelingen av<br />
Norsk Folkehjelp.<br />
Norsk Folkehjelp er som de fleste sikkert<br />
vet, fagbevegelsens humanitære hjelpe-<br />
11
Brit Bjørkli.<br />
organisasjon. Den har i dag 12 000 medlemmer<br />
organisert i lokale lag over hele landet.<br />
Selv om en vesentlig del av lokal-lagenes<br />
arbeid omfatter førstehjelp, fjellredningsog<br />
katastrofeberedskap, er Norsk Folkehjelp<br />
også engasjert i drift av flyktningemottak<br />
og frivillighetssentraler. De driver<br />
også aktivt med antirasistisk arbeid og<br />
minerydding(!), samt et stort og uegennyttig<br />
arbeid for eldre og funksjonshemmede.<br />
Det er på denne bakgrunn at den såkalte<br />
Eldrestova med middagsservering 3 ganger<br />
i uka kom i stand for 30 år siden. For den<br />
gang var det også et stort behov blant<br />
mange enslige ikke minst blant eldre enslige<br />
menn; å få tilgang til god, billig og<br />
næringsrik middag 3 ganger i uka.<br />
I de første årene holdt Eldrestova hus i<br />
det gamle Matsalget på kaien. Det gode<br />
menneske bak grytene den gang var<br />
Gudrun Gordon. Hun holdt det gående<br />
både som sjef på kjøkkenet helt til vinteren<br />
2004 – det vil si til hun fylte 84 år. Da<br />
overtok Kari – kona til Leif G. ledelsen av<br />
kjøkkenet, og Leif som allerede var leder<br />
for hele <strong>Stavanger</strong>avdelingen – tok ansvaret<br />
for grytene.<br />
Eldrestova hadde imidlertid på det tidspunkt<br />
for lengst flyttet sin virksomhet til<br />
Kitty Janzon.<br />
de gamle kontorene til Losse- og lasteforeningen<br />
like ved. Og da <strong>kommune</strong>n<br />
bestemte seg for å selge også dette huset<br />
(2007), måtte man nok en gang finne seg<br />
nye lokaler.<br />
Heldigvis var Eldres Hus på det tidspunkt<br />
etablert i byen, slik at valget ble<br />
relativt enkelt. Jeg sier relativt, for på den<br />
ene side passet dette middagstilbudet som<br />
hånd i hanske til det kafé – tilbudet <strong>kommune</strong>n<br />
allerede hadde etablert i Eldres<br />
Hus. På den annen side er det en kjensgjerning<br />
at det kjøkkenet som Leif G. og staben<br />
hans nå må klare seg med, ikke er<br />
beregnet for tilberedning av store middager.<br />
Han in<strong>nr</strong>ømmer derfor at det er ikke<br />
bare bare å lage full middag til de ca. 30<br />
(mer eller mindre) faste gjestene som kommer<br />
og spiser der 2 ganger i uka. Men det<br />
går. Og når det gjelder gjestenes begeistring<br />
og takknemlighet, er den til å ta og<br />
føle på.<br />
Jeg var nemlig til stede i kafeen onsdag<br />
den 25. juni da Leif, Kari og Gerd serverte<br />
den siste middagen før de tok sin vel<br />
fortjente sommerferie. Som vanlig var det<br />
fullt hus, og som vanlig var det mye snakk<br />
og latter. Jøss, tenkte jeg, her koser folk<br />
seg! Og da de var ferdige og tok farvel, ble<br />
12
det sagt så mange gode ord og gitt så<br />
mange klemmer som takk for den gode<br />
maten, at halvparten kunne vært nok – selv<br />
om de delte på det alle tre! Og de måtte<br />
love å være på plass når sommerferien var<br />
over, for lenger enn de avtalte ferieukene<br />
kunne de ikke unnvære de gode middagene<br />
Leif er mesteren for!<br />
Nå er det kanskje mange som tror at da<br />
kjøkkenet var ryddet og døra til Eldres Hus<br />
lukket forsvarlig bak dem, så hengav disse<br />
3 gode menneskene seg utelukkende til<br />
sommer, fritid og late dager. Men da<br />
tar man feil. Allerede dagen etter skulle<br />
de nemlig inn til Fjordsyn feriesenter<br />
på Judaberg og forberede sommerens<br />
store weekend for 23 gjester –<br />
d.v.s. de samme gjestene som er faste<br />
middagsgjester på Eldres Hus!<br />
Middagsservering i Eldres Hus er<br />
med andre ord ikke det eneste frivillige<br />
tiltaket Leif Gordon og staben hans<br />
har ansvar for. For på programmet<br />
deres står for eksempel stor søndagsmiddag<br />
2 ganger i året, 17. Mai-fest<br />
(kveldsarrangement), høstbasar, kosekveld<br />
hver 3. fredag i måneden, damegruppe<br />
hver 3. mandag i måneden,<br />
stort julebord i slutten av november og<br />
like før jul Syng Julen inn med julegrøt.<br />
Og alt dette kjære lesere er frivillig<br />
arbeid, og alt foregår i kafeen i<br />
Eldres Hus!<br />
*****<br />
I forbindelse med at jeg skulle skrive<br />
denne artikkelen tok jeg kontakt<br />
med tre mette og tilfredse menn som<br />
nettopp hadde fortært hver sin store<br />
porsjon kjøttkaker, de ropte til meg;<br />
skriv i <strong>Mortepumpen</strong> at kjøttkakene<br />
var græveligt gode i dag og!<br />
Jeg pratet også med noen trivelige<br />
damer som var på veg ut etter å ha tilbrakt<br />
en time og vel så det på kafeen.<br />
Jeg spurte dem hva de likte best ved<br />
kafeen på Eldres Hus. ALT, sa de og lo,<br />
interiøret, maten, atmosfæren, betjeningen,<br />
kort sagt alt!<br />
Så kjære leser. Hvis du enda ikke har<br />
besøkt kafeen på Eldres Hus, så ta deg<br />
en tur du også da vel. Men husk; vil du<br />
ha lettsaltet torsk med gulrot, smeltet<br />
smør og poteter på mandag, må du<br />
bestille bord et par dager i forvegen!<br />
VI TILBYR:<br />
– Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester<br />
– Tid til din disposisjon<br />
– Allsidighet og fleksibilitet<br />
– Punktlighet og nøyaktighet<br />
– En person å forholde seg til<br />
Vi etablerte hjemmetjenesten HaaTO<br />
i september 2005 som et supplement til<br />
den offentlige hjemmehjelpen.<br />
Vi er det personlige og private alternativet.<br />
KONTAKT OSS:<br />
METTE THOMASSEN TLF. 959 66 117<br />
SISSEL HAARR TLF. 975 64 523<br />
BESØK VÅR HJEMMESIDE: WWW.HAATO.NO<br />
13
Siste etappe av reisen i Hunan<br />
Tekst og foto: Gerd Borgenvik<br />
KVINNENE I OMA FUNG. Etter å ha tatt<br />
en hjertelig avskjed med vår venn Chen<br />
Yun De, gikk reisen videre til OMA FUNG,<br />
der kvinnene i menigheten innstendig<br />
hadde bedt om besøk.<br />
De møtte oss på kirkebakken og hadde<br />
barna sine med. Der stod de på rekke og<br />
rad i sin fineste stas og sang for oss da vi<br />
kom. Etterpå gikk vi inn i kirken. Den var<br />
ganske ny og lå midt i et travelt industristrøk.<br />
Kirken var bygd på dugnad, og mye av<br />
arbeidet hadde disse fattige arbeiderkvinnene<br />
stått for.<br />
Steinleggingen foran kirken og muren<br />
rundt var deres verk, og steinen hadde de<br />
fraktet på ryggen i store kurver.<br />
Det var ingen tvil om at de levde og<br />
åndet for kirken sin. «Alt det vi selv ikke<br />
trenger, gir vi til kirken,» sa de. Og ble<br />
noen i menigheten syke, stilte de opp og<br />
stelte for hverandre.<br />
For dem var det en selvfølge og ikke noe<br />
forsøk på å framheve seg selv. Tankene<br />
gikk uvilkårlig til den første menigheten<br />
som vi hører om i Apostlenes gjerninger:<br />
«Alle som var blitt troende, holdt sammen<br />
og hadde alt felles.»<br />
Før vi dro videre ble vi traktert med te<br />
og lykkekaker. I hver kake var det bakt inn<br />
en lapp med et ord om velsignelse og gode<br />
ønsker for gjestene.<br />
Ved Jane Yaos hjelp fikk jeg sagt dem<br />
hvor lei jeg var fordi jeg ikke snakket språket<br />
deres, men at jeg var glad for det kristne<br />
fellesskapet som visker ut grenser og<br />
forener oss i den samme tro.<br />
Barna i Oma Fung.<br />
Ved inngangen til sykehuset i Taohwalun møter<br />
vi denne statuen av mor og barn.<br />
14
TAOHWALUN eller FERSKENBLOM-<br />
STERHØYDEN er et navn som lyder kjent<br />
og kjært i mange misjonsvenners ører. Men<br />
om de gamle misjonærene hadde vendt tilbake,<br />
ville de neppe ha kjent seg igjen, for<br />
her har det skjedd store forandringer.<br />
Her lå misjonsstasjonen, omgitt av<br />
lærerskole, middelskole, blindeskole,<br />
sykehus og skole for de norske barna.<br />
Nå er det de kinesiske myndighetene<br />
som styrer virksomheten på Taohwalun.<br />
Misjonærboligen er omgjort til museum. I<br />
første etasje er det samlinger av kalligrafi<br />
og malerkunst, og på veggene i andre etasje<br />
henger bilder av elever som har utmerket<br />
seg på et eller annet vis. En kulturminister,<br />
en undervisningsminister, noen<br />
kunstnere og ikke mindre enn seks generaler.<br />
Jane Yao siterte et ordtak som sier at<br />
«uten ledere fra Hunan, ville ikke Kina hatt<br />
noe militærvesen.»<br />
Det er sterke mennesker med sterke<br />
meninger som kommer fra Hunan. Ikke<br />
bare Mao Tse Tung, men også andre kjente<br />
menn som var med i «den lange marsjen.»<br />
Det gamle misjonssykehuset er nå et<br />
stort fylkessykehus med 1100 ansatte og<br />
over 600 senger, og det vokser stadig.<br />
Direktøren for sykehuset viste oss rundt,<br />
og han unnlot ikke å understreke at det var<br />
norsk misjon som hadde startet det hele. At<br />
norsk misjon får ros av kinesiske myndigheter,<br />
er i sannhet nye toner!<br />
Vi var også innom det som nå kalles<br />
No.1 Middle School, med over 1000 elever<br />
fra 16 år og oppover. Engelskundervisningen<br />
har høy prioritet. Alle er ivrige etter<br />
å skaffe seg språkkunnskaper siden Kina<br />
har åpnet grensene mot omverdenen.<br />
Vi var innom i en av klassene. Der satt<br />
60 elever stuet sammen to og to på smale<br />
benker, men disiplinen var upåklagelig.<br />
I øverste etasje fant vi skolens stolthet,<br />
et moderne språklaboratorium og to saler<br />
med computere.<br />
SHAOSHAN. Selvsagt kunne vi ikke<br />
forlate Hunan uten å ha vært innom Mao’s<br />
fødested.<br />
Selv har jeg alltid levd i den tro at Mao<br />
kom fra små kår, men barndomshjemmet<br />
var langt større enn det jeg hadde forestilt<br />
meg.<br />
Det bestod av tre store fløyer som huset<br />
både folk og fe.<br />
Gården var åpen for besøkende, og på<br />
veggene hang portretter av Mao selv, hans<br />
foreldre og de to brødrene, som begge ble<br />
Her kunne den som ville, bli fotografert sammen<br />
med Mao.<br />
I samtale med to studenter utenfor universitetet<br />
i Changsha.<br />
15
drept i krig mot Chang Kai Chek og nasjonalisthæren.<br />
Der det tidligere var en isolert landsbygd,<br />
har det vokst fram en hel landsby,<br />
der folk livnærer seg av turisme og av å<br />
selge Mao-souvenirer.<br />
Middagen inntok vi på en Mao-restaurant<br />
før vi gikk til Maos «ørnerede». Hit<br />
var det Mao skulle trekke seg tilbake i tilfelle<br />
det gikk galt med kulturrevolusjonen.<br />
Vi måtte famle oss fram gjennom trange,<br />
mørklagte ganger for å komme til det<br />
innerste rommet i den bombesikre betongkolossen.<br />
Ved siden av lå det et hus med store rom,<br />
beregnet til bruk i fredelige tider. Det sies at<br />
det var her Mao satt og klekket ut planene<br />
for kulturrevolusjonen i 1966.<br />
Ingen visste om dette stedet før etter<br />
Maos fall, da det ble åpnet for publikum.<br />
Lenger opp i åssiden var det bygget opp<br />
noen kunstige fjell, og her var det anledning<br />
til å la seg fotografere sammen med en Mao<br />
i helfigur, for den som måtte ønske det.<br />
Været var kaldt og surt, og jeg krympet<br />
meg ved tanken på hvordan det måtte være<br />
her på vinterstid.<br />
Blåfrosne og nysende reddet vi oss inn i<br />
bilen og satte kursen for Changsha og<br />
Xianjang hotell. Det var som å komme<br />
hjem!<br />
Med Dragonair tilbake til Hong Kong.<br />
SISTE DAG I HUNAN tilbrakte vi som<br />
vanlige turister med shopping av billige<br />
sko, klær og kinesiske silkebroderier. Prisene<br />
var langt lavere enn i Hong Kong, og<br />
det var fristende å kvitte seg med de siste<br />
yuan.<br />
Midt på dagen spiste vi et siste måltid<br />
med våre venner fra Christian Counsil,<br />
som insisterte på at vi ikke kunne forlate<br />
Changsha før vi hadde besøkt det gamle<br />
universitetet, grunnlagt i år 976, før slaget<br />
på Stiklestad.<br />
Det var fire universiteter i Kina på den<br />
tiden, og to av dem lå i Hunan. Bygningene<br />
var godt bevart og lå i nydelige omgivelser,<br />
i utkanten av byen.<br />
I Visdomshallen ble jeg tilsnakket av en<br />
fint antrukket eldre herre, mens jeg stod og<br />
beundret den gamle kalligrafien på veggene.<br />
Han gjorde tegn til at jeg skulle følge<br />
etter ham, og da jeg trodde at det var noe<br />
spesielt han ville vise meg, fulgte jeg villig<br />
med.<br />
Da det bar bortover en smal gang, ble<br />
jeg litt usikker og stanset.<br />
Vel, tenkte jeg. Det var lyse dagen og<br />
folk i nærheten, så jeg fortsatte. Han stanset<br />
omsider foran en dør med tegnet for<br />
LADlES – kvinner! Deretter bukket han<br />
høflig, snudde seg og forsvant.<br />
Jeg lar dette stå som et eksempel på<br />
kinesernes omtanke og hjelpsomhet, en<br />
erfaring vi alle satt igjen med etter reisen.<br />
Det var en trett, men takknemlig gjeng som<br />
gikk om bord i flyet til Hong Kong den<br />
kvelden.<br />
Å få oppleve dette veldige landet på<br />
grasrotplan, se hvordan folk lever og arbeider,<br />
spise kinesisk mat, bli kjent med kinesiske<br />
skikker og bli møtt med samme vennlighet<br />
og gjestfrihet over alt hvor vi kom,<br />
det hadde i sannhet vært både interessant<br />
og berikende.<br />
16
TRO OG TANKE<br />
STORESØSTER<br />
Jeg har det så klart for meg, blikket hennes, da jeg forlot henne i går.<br />
Hun er der fremdeles, storesøsteren vår.<br />
Bak et stadig blassere, glassaktig slør, når blikket hennes mitt.<br />
Bare sekunder klarer hun å holde øynene åpne og blikket fokusert.<br />
Likevel vil det bli værende i meg for alltid.<br />
Jeg ser det forundrede og tillitsfulle i øynene til en nyfødt.<br />
Jeg ser det varme og kloke i øynene til et menneske som har levd godt og<br />
lenge. Jeg ser utrop som «ikke gå fra meg», «jeg må forlate deg nå», «er så sliten,<br />
orker ikke mer, mister grepet,» men samtidig: «Jeg holder fast, vil ikke forlate<br />
dere, jeg er her enda en stund.»<br />
Jeg ser sorg, men også kjærlighet. «Jeg kommer tilbake lørdag,» sier jeg.<br />
Da trekkes den ene munnviken opp til et forsiktig smil, og storesøsteren vår<br />
er der, med hele seg. Klart og til stede et ørlite, men likevel evig øyeblikk, før<br />
hun utmattet lar øynene gli igjen.<br />
Så må jeg forlate henne. Kanskje er hun der når jeg kommer tilbake, kanskje<br />
ikke.<br />
Etterskrift: Storesøster sovnet fredfullt inn på Hospice Lovisenberg med alle<br />
sine nærmeste rundt seg.<br />
I det vakre kapellet står den aronittiske velsignelse skrevet langsmed det<br />
ovale taket: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over<br />
deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»<br />
I dette kapellet avla storesøster sin siste bekjennelse: «Her er jeg omgitt av<br />
velsignelse. Nå trenger jeg ikke anstrenge meg mer.»<br />
Så vond og samtidig så god kan døden være.<br />
LILLESØSTER<br />
17
Åpning av sardinboks<br />
Av Jørg Hviding<br />
«Alle» vet at ostehøvelen og bindersen<br />
er norske oppfinnelser og er kry av det.<br />
Men «ingen» vet at den såkalte «RING-<br />
ÅPNINGEN», som er på alle Colabokser,<br />
ølbokser m.v. også er en norsk oppfinnelse.<br />
Den er til og med er oppfunnet<br />
i <strong>Stavanger</strong>. Det vil du få bekreftet om<br />
du tar deg en tur til HERMETIKK-<br />
MUSEET hvor de vil kunne vise deg et<br />
eksemplar.<br />
«Ringåpningen» er i dag kommet i<br />
alminnelig bruk over hele verden og har<br />
fått langt større betydning enn både ostehøvelen<br />
og bindersen. Derfor er det nå på<br />
tide å fortelle at den allerede ble oppfunnet<br />
i 1913 for åpning av sardinboks.<br />
Oppfinnerne var med stor sannsynlighet<br />
mekaniker Johan Thorkildsen og stansearbeider<br />
Thoralf Thorsen. <strong>Stavanger</strong> var<br />
da under full utvikling til å bli Norges<br />
Sardinby og byens oppfinnere konkurrerte<br />
om å finne på alle slags finurligheter<br />
som kunne gjøre sardinfremstillingen<br />
mer rasjonell. I perioden fra 1880 til<br />
1915 ble det innvilget 316 patenter. Hele<br />
202 av disse patentene ble innvilget til<br />
borgere av <strong>Stavanger</strong>.<br />
Grunnen til at «Ringåpningen» ikke<br />
Dagens sardinboks med «Ringåpning».<br />
18
Sardinboks med «Nøkkelåpningen».<br />
fikk suksess allerede den gangen må<br />
nok skyldes at boksene da ble laget av<br />
forholdsvis tykt blikk og derfor var vanskelig<br />
å åpne. Det var derfor den kjente<br />
«Nøkkelåpningen» som slo igjennom<br />
og var i bruk i rundt 80 år før man gikk<br />
Opprinnelig «Ringåpning»<br />
«Bjellandshempen»<br />
over til aluminium som boksmateriale<br />
og «Ringåpningen» ble tatt i bruk over<br />
hele verden.<br />
Patenter har begrenset «levetid» (20<br />
år) og Thorkildsens og Thorsens åpningspatent<br />
er derfor foreldet for mange år<br />
siden. Om så ikke hadde vært tilfelle,<br />
ville den vært en «gullgruve» for deres<br />
etterkommere.<br />
Jeg synes det «lukter» sterkt av sensasjon<br />
av at «RINGÅPNINGEN» som i<br />
dag brukes for alle slags bokser over<br />
hele verden, allerede ble oppfunnet for<br />
bortimot 100 år siden av 2 av <strong>Stavanger</strong>’s<br />
«Petter Smarter» under byens sardinperiode.<br />
Dette fikk jeg lyst å fortelle.<br />
19
Nå er vi i gang igjen!<br />
Det gleder oss å kunne fortelle at Rådgivningskontoret for pensjonister<br />
også i høst kan tilby våre brukere svært kvalifiserte rådgivere.<br />
Av Helga Laake<br />
Selv om vi beklager sterkt at Finn Otterbech<br />
fra høsten av ikke lenger er med i<br />
rådgivergruppa vår – han og kona har nemlig<br />
flyttet til Arendal – kan jeg med stor<br />
glede fortelle at vi i vår fikk med oss to nye<br />
rådgivere, nemlig Nic. Berven og Olav<br />
Frafjord. Nic. Berven vil ta plassen etter<br />
Finn O., mens Olav Frafjord vil få den alltid<br />
travle oppgave å være vikar.<br />
Vi har det nemlig slik på rådgivningskontoret,<br />
at når en av oss såkalt faste rådgivere<br />
skal reise bort en dag eller flere – uker<br />
kanskje – så har vi alltid en vikar som kan<br />
erstatte vedkommende. Og har vi ikke en<br />
vikar som kan stille opp, ja, så er det en av<br />
oss faste som tar en ekstra dag eller to. Helt<br />
frivillig!<br />
Det er ingen som tvinges eller er forpliktet<br />
til å gjøre en ekstra innsats på<br />
kontoret. Frivillig arbeid må nemlig gjøres<br />
med lyst og glede! Slik holdes motivasjonen<br />
oppe, en forutsetning for at<br />
kontoret alltid er bemannet.<br />
Den faste staben på rådgivningskontoret<br />
i høst vil dermed bestå av følgende personer:<br />
Helga Laake (mandag), Nic. Berven<br />
(tirsdag), Petter Wolden (onsdag), Magnus<br />
Emil Pedersen (torsdag), Olav T. Laake<br />
(fredag).<br />
Vikarer er Arne Reitan, Olav Frafjord og<br />
Tormod Vaaland. Sistnevnte har sagt seg<br />
villig til å la seg tilkalle som vikar, dersom<br />
det skulle bli nødvendig!<br />
Rådgivningskontoret ikke et<br />
advokatkontor<br />
For første gang i Rådgivningskontorets<br />
historie har vi denne høsten ikke mindre<br />
enn tre tidligere praktiserende advokater<br />
som vil kunne bistå våre brukere med råd<br />
Helga Laake Nic. Berven Petter Wolden<br />
20
Magnus Emil Pedersen<br />
Olav T. Laake<br />
Arne Reitan<br />
og veiledning. Men Rådgivningkontoret er<br />
likevel ikke et advokatkontor! Vi driver<br />
m.a.o. ikke i konkurranse med byens praktiserende<br />
advokater.<br />
Rådgivningskontoret for pensjonister er<br />
hva det alltid har vært; et kontor for folk<br />
som trenger noen å snakke med, enten det<br />
gjelder problemer som har oppstått på<br />
hjemmefronten, i naboskapet, i forholdet<br />
til det offentlige, eller i andre forbindelser<br />
eller steder der man ferdes og samhandler<br />
med mennesker.<br />
Som eksempel, kan jeg nevne spørsmål<br />
som gjelder ens private økonomi; pensjonen,<br />
forsikringen eller selvangivelsen. Men<br />
ikke sjelden dreier det seg om arv og testamente,<br />
eller overføring av<br />
eiendom. Skal man, eller skal<br />
man ikke overføre hytta til<br />
barna nå? Er det kanskje lurt<br />
å vente litt? Slike spørsmål<br />
kan det være godt å få drøfte<br />
med noen utenfor familien,<br />
og særlig med noen som utelukkende<br />
ønsker å hjelpe<br />
vedkommende til å finne ut<br />
hva hun eller han vil!<br />
Vi tar ikke betaling for<br />
våre tjenester.<br />
Olav Frafjord<br />
Hvorfor driver vi på med dette?<br />
Vi får alltid spørsmål om hvorfor vi gjør<br />
dette; driver på med frivillig arbeid. Det er<br />
i og for seg et enkelt spørsmål, men jeg tror<br />
at dersom alle skulle svare på dette, ville<br />
man få et mangslungent svar. Men jeg tror<br />
samtlige er enige om følgende: det er kjekt<br />
å kunne være til nytte, og det er kjekt å få<br />
bruke våre kunnskaper og erfaring – kort<br />
sagt måtte skjerpe oss litt! Og sist men ikke<br />
minst, er det kjekt å arbeide for et godt formål<br />
sammen med andre mennesker.<br />
Informasjon:<br />
Rådgivningskontoret holder til i sokkeletasjen<br />
i Eldres Hus, Kongsgaten 43.<br />
Vi har åpent hver dag fra<br />
klokken 10.00 til 12.00.<br />
Vi liker best at du ringer<br />
og gjør en avtale med oss.<br />
Da vil du som regel få time<br />
hos den personen vi mener er<br />
den som i ditt tilfelle kan gi<br />
den beste hjelp. Telefonnummeret<br />
er: 51 50 78 90<br />
Se ellers vår annonse i<br />
<strong>Mortepumpen</strong> side 9.<br />
Velkommen skal du være.<br />
21
Små minner fra oppveksten i <strong>Stavanger</strong><br />
i årene 1905–1920<br />
Tekst: Halvor Ingebrethsen<br />
<strong>Mortepumpen</strong> har<br />
fått innsyn i en<br />
kombinert dag- og<br />
minnebok, nedtegnet<br />
av <strong>Stavanger</strong>mannen<br />
He<strong>nr</strong>y<br />
Havin, (8.9. 1902<br />
– 30.12. 1981)<br />
hvor han minnes<br />
ulike sider ved<br />
livet i <strong>Stavanger</strong><br />
fra årsskiftet 1905–1920.<br />
I korte artikler vil <strong>Mortepumpen</strong> i hvert<br />
nummer gi et lite tilbakeblikk på hendelser<br />
og sedvane i byen fra begynnelsen<br />
av forrige århundre.<br />
Havin var magister i psykologi og tilknyttet<br />
Statens filmkontroll, lærer og sensor<br />
ved Universitetet i Oslo blant meget,<br />
meget annet.<br />
Vi fortsetter lesningen og mimringen<br />
fra dagliglivet i <strong>Stavanger</strong> fra 1905 til<br />
1920 årene. Denne gangen skal vi ta for<br />
oss en del av de aktiviteter som var daglige<br />
på denne tid, og da faller det naturlig<br />
å se på hvilke fritidsaktiviteter den<br />
oppvoksende slekt beskjeftiget seg med.<br />
Ballspill og andre «leker»<br />
Også den gang var det fritidsaktiviteter<br />
etter skolegang og helligdager. Sett under<br />
dagens synsvinkel, absolutt mer fredelig<br />
og enkelt. Men likevel aktiviteter som var<br />
med å ivareta lekens betydning for både<br />
gutter og jenter. Selvsagt hadde guttene<br />
sine aktiviteter, og jentene sine. Men noe<br />
var de selvsagt sammen om, også den<br />
gang.<br />
– Ulike former for ballspill var utbredt.<br />
Det gjeveste var vel det som ble betegnet<br />
som «langball» eller «brentball», forteller<br />
Havin. Når ballen var slått, gjaldt det i<br />
det ene tilfellet å springe ballbanen rundt<br />
og nå til mål før ballen var kastet tilbake.<br />
Et annet var «stikkball», hvor det gjaldt å<br />
treffe den med ballen som sprang banen<br />
rundt før man nådde målet. Den som ble<br />
truffet var «ute».<br />
– Et annet ballspill ble kalt «somål»,<br />
fortsetter Havin sin beskrivelse. Da la guttene<br />
luene sine i rad og rekke langs husveggen.<br />
Så trillet de ballen mot luene fra<br />
en avstand på etpar-tre meter. Så gjaldt<br />
det å løpe unna mens den som fikk ballen<br />
i sin lue, måtte forsøke å treffe en av de<br />
nærmeste guttene.<br />
Kiksekuler<br />
var en annen populær lek som ble utført<br />
med marmorkuler, forteller Havin videre.<br />
Vi forsøker oss på en kortfattet forklaring:<br />
Noen hvite kuler i stor utgave og noen grå<br />
i mindre utgave ble kalt «mablis» fra det<br />
engelske «marbles». Spillet fungerte slik:<br />
Guttene grov gjerne et hull i bakken.<br />
22
Dette hullet ble kalt for «busserallå». Og<br />
så gjaldt det å knipse mabliskulen ned i<br />
hullet fra en viss avstand. Hvis man ikke<br />
fikk treff, ble avstanden fra der hvor kulen<br />
stoppet og til hullet, målt med håndgrep.<br />
Kanskje var dette spillet opprinnelsen til<br />
golf-spillet som i vår egen tid har tatt helt<br />
av. Slik var det også den gang med<br />
mablis, som ble praktisert både i gaten<br />
hjemme og i skolegården under friminuttene.<br />
Jentene derimot var mer interessert i å<br />
«munke». En «munk» var lette metallgjenstander<br />
som lignet på grå, doble<br />
enkeltblomster i en syrinklase. Spillet forgikk<br />
på en flat stenhelle. Så droppet de<br />
marmorkulen på stenhellen slik at den<br />
spratt opp i luften. Så gjaldt det, mens<br />
kulen var i luften, å snappe så mange<br />
«munker» med samme hånden før kulen<br />
igjen nådde stenhellen.<br />
Singleband<br />
var nok helst en «guttegreie». Det var i<br />
utgangspunktet en smal metallring på ca.<br />
1<br />
⁄2 meters diameter. Denne ble «pisket»<br />
fremover på veien med<br />
en kort stokk eller skjøvet<br />
av gårde ved hjelp<br />
av en metallstreng festet<br />
til ringen med en<br />
rommelig løkke. Det<br />
fortelles mange historier<br />
om singleband og<br />
hvordan guttene lekte<br />
seg med å forestille<br />
dem som kjøretøy. En<br />
gutt var en gang så opptatt<br />
av at han kjørte tur<br />
ved hjelp av singlebandet,<br />
at da bandet plutselig kjørte på en<br />
stabbestein og fikk en kraftig bulk og<br />
gjorde bandet ubrukelig, utbrøt han:<br />
«Søren og. Nå må eg gå hjem.»<br />
Ellers var «sulletoppen», en sopplignende<br />
snurrebass som ble smeiset med en<br />
piske av lær, uhyrlig populært. En skolisse<br />
eller en tykk hyssing, kunne også brukes<br />
i nødsfall. Men det var en betingelse<br />
for sulletoppens rotasjoner at vei-underlaget<br />
var fast og jevnt.<br />
- - - -<br />
Så langt denne gangen.<br />
I neste nummer skal vi ta for oss spesielle<br />
begivenheter som vakte oppmerksomhet i<br />
gaten når gutter og jenter hadde gjort ferdig<br />
skolegangen. Det ble alltid stille i<br />
gaten når Svelas praktfulle likvogn med to<br />
hvite hester viste seg, med bedemann i<br />
sid, svart frakk og flosshatt viste seg.<br />
Men vi skal også ta med oss inntrykk fra<br />
mer gledelige begivenheter i <strong>Stavanger</strong>,<br />
slik Havin opplevde f.eks. 17. mai med<br />
barne- og «borgertog». Vel møtt til fortsatt<br />
mimring i neste nummer.<br />
PÅRØRENDESKOLEN <strong>2008</strong><br />
Et undervisningstilbud over 5 torsdager for deg/dere<br />
som har omsorg for en med demenssykdom.<br />
Starter torsdag 25. september, kl. 18.00<br />
på Skipper Worse Ågesentunet<br />
Informasjon og påmelding: tlf. 51 52 43 55<br />
E-post: rogva@nasjonalforeningen.no<br />
23
Mennesker jeg har møtt … 3<br />
Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />
Kinamisjonæren Asbjørn Aavik<br />
Allerede lenge før min bror fikk Asbjørn Aavik til svigerfar,<br />
og på den måten brakte oss inn i et familieforhold,<br />
hadde jeg lært ham å kjenne som en helt spesiell<br />
mann. Som ganske liten fulgte jeg mor og far til møter<br />
i «Salem» i <strong>Stavanger</strong>, hvor Aavik ofte hadde møter<br />
med forkynnelse og historier fra tiden i Kina.<br />
Selv om jeg bare var i tiårsalderen, følte<br />
jeg at det var noe helt spesielt med det han<br />
fortalte. Alt ble så levende, og dermed var<br />
det spennende å være med på møtene. Jeg<br />
fikk også høre av mor og far at Aavik også<br />
skrev bøker om det han opplevde i Kina.<br />
Kanskje var det nettopp dette som gjorde<br />
det så spesielt å lytte til ham.<br />
Jeg husker særlig en gang, og det var da<br />
jeg oppdaget hva som var spesielt med<br />
ham når han fortalte. Alt ble så levende at<br />
jeg så for meg situasjonene han beskrev.<br />
En kveld fortalte han om fem menn.<br />
Hva disse hadde gjort eller skulle gjøre,<br />
husker jeg faktisk ikke. Bare at det var<br />
spennende. Da historien var til ende,<br />
avsluttet Aavik med følgende replikk: «Så<br />
gikk de da videre, opp bakken … de to og<br />
de tre …»<br />
Hva vår så spesielt ved nettopp det? Jo,<br />
ved den måten å si det på, så jeg dem for<br />
meg. Ikke fem personer som gikk oppover<br />
en bakke. Nei, de to og de tre, altså: To<br />
gikk først – deretter kom de øvrige tre.<br />
Det var bildet jeg så, og som Aavik så<br />
mesterlig formidlet synsinntrykket av.<br />
Siden ble han for meg en stor forfatter.<br />
Vi fikk etter dette mange gode stunder<br />
og opplevelser med ham. For meg står han<br />
som den altoverskyggende, helt spesielle<br />
misjonæren, som ofret hele livet i tjeneste<br />
for det kallet han hadde fått til å forkynne<br />
evangeliet for kineserne. Tenk bare: Åtte<br />
år alene i Kina under krigstiden, da krigsårene<br />
kom i tillegg til den ordinære perioden.<br />
Han kom hjem og møtte sin yngste<br />
datter, som da var åtte år. De to hadde<br />
aldri sett hverandre. Ikke rart at hun etter<br />
noen dager spurte sin mor: «Mamma, skal<br />
ikke denne mannen reise snart?»<br />
Og da Kina ble stengt for misjonsarbeid,<br />
fortsatte både han og kona Ragna sin<br />
tjeneste på Taiwan. Etter hennes død og<br />
som enkemann dro han rett som det var<br />
tilbake til Taiwan for å holde seg orientert<br />
om arbeidet. Helt for egen regning og i<br />
egen interesse. En gang visste kun den<br />
eldste datteren hvor faren var, da de fire<br />
andre søstrene «etterlyste» ham. «Han er<br />
bare en tur på Taiwan,» fikk de til svar.<br />
Jeg husker også første gang han fortalte<br />
om underet som skjedde da Maos røde<br />
24
gitt oss av en kristen familie. «De røde»,<br />
som soldatene ble kalt, hadde ikke gjort<br />
dem noe vondt, men hadde skaffet seg<br />
mat i sitt stormløp mot muren, i full<br />
retrett. Soldatene hadde spurt dem om det<br />
fantes to murer i Kina, for de kunne fortelle<br />
at det måtte være to. For på den ytterste<br />
muren, hvor soldatene angrep, sto det<br />
høye, lyse skikkelser tett i tett langs brystvernet.<br />
De hadde veldige sverd, og et<br />
sterkt lys lå over dem. Hæren ble lammet<br />
av skrekk og våpnene deres ble blytunge å<br />
bære.<br />
Alt dette skjedde mens vi knelte i bønn<br />
og overga oss til Gud. Herren reiste en<br />
ekstra mur omkring oss, usynlig for oss<br />
og for alle i byen. Kun synlig for hæren<br />
som sto oss etter livet.<br />
Asbjørn Aavik.<br />
hær var på jakt etter utlendingene. Hva de<br />
opplevde, er vanskelig for oss å fatte, vi<br />
som lever i en annen kultur. La meg<br />
avslutte med å gjengi det Aavik selv forteller<br />
da de opplevde «Engler på murene»,<br />
slik han selv gjengir beretningen i boken<br />
Himmelens østre port:<br />
Stormløpet tok til. Mitraljøsene knitrer,<br />
større slagvåpen dundrer og eksploderer.<br />
Vi overgir oss på nytt til Gud og kryper<br />
inntil veggene. Skytingen blir etter hvert<br />
det rene inferno. Men plutselig kommer<br />
en av portvaktene inn og forteller det helt<br />
ufattelige, at angriperne plutselig flyktet i<br />
full panikk. Senere fikk vi forklaringen,<br />
Asbjørn Aavik brukte én aftenbønn<br />
gjennom alle sine nitti år. Det var bønnen<br />
«Når jeg legger meg til hvile, tretten engler<br />
om meg står». Og selv legger han til:<br />
«Jo visst er det engler – mange flere enn<br />
tretten.»<br />
Illustrasjon fra Helge Haugeruds omslagsdesign<br />
til boken: Himmelens østre port.<br />
25
TUR TIL DANMARK<br />
SOMMEREN <strong>2008</strong><br />
Bergeland Bydelssenter dro på tur til<br />
Danmark 2. juni med 34 deltakere og 3<br />
ansatte fra bydelssenteret. Vi ble hentet<br />
med buss mandag formiddag, fra Bergeland,<br />
i nydelig vær. Color Line’s nye ferje<br />
«Super Speed», ventet på oss i Kristiansand.<br />
Under overfarten koste vi oss i<br />
buffé-resturanten, med deilig mat og drikke.<br />
Bussen plukket oss opp på kaien i<br />
Hirtshals og vi kjørte til Ebeltoft Park<br />
Hotell. Det var sent på kveld da vi kom<br />
frem, så det var bare å installere seg på<br />
rommene og gå til ro.<br />
Tirsdag 3. juni<br />
Etter en god natts søvn og god frokost,<br />
hadde vi sightseeing i Ebeltoft, med lokal<br />
guide. Etter lunsj besøkte vi fregatten<br />
«Jylland», der vi også fikk omvisning. Vi<br />
klatret i smale trapper, fra øverste dekk til<br />
bunn i båten. Vår egen Kong Haakon,<br />
hadde i sin ungdom vært gast om bord i<br />
«Jylland». Resten av dagen hadde vi til<br />
egen disposisjon. Deilig middag om kvelden<br />
og kaffe på terrassen i nydelig vær.<br />
Onsdag 4. juni<br />
Neste dag kjørte vi til Århus, der vi<br />
besøkte «den Gamle by», som er et interessant<br />
levende museum. Vi fikk et godt<br />
inntrykk av hvordan menneskene levde og<br />
arbeidet der før. Etter omvisningen hadde<br />
vi lunsj i «Simansens hage», et koselig<br />
sted som lå ved torget. Så dro vi videre<br />
med bussen til en småbåthavn, hvor vi på<br />
bryggen ble servert et glass med noe godt<br />
i. Været var bra og noen ble fristet til en<br />
dukkert i havet – og de påstår at det var<br />
varmt og herlig. Deretter snudde bussen<br />
nesa hjemover til hotellet og en god middag.<br />
26
Torsdag 5. juni<br />
Torsdagen opprant med samme fine været<br />
og etter frokost dro vi til «Clausholm<br />
slott» fra 1300-tallet. Slottet hadde stått<br />
urørt i mange hundre år, men var nå<br />
nyrestaurert. Vi hadde italiensk lunsjbuffé<br />
i slottskafeen og en tur rundt i en<br />
flott blomsterhage. Vi besøkte også en<br />
gårdsbutikk, hvor vi ble servert kaffe i<br />
hagen. Så var det hjem til avskjedsmiddag<br />
på hotellet vårt, med frisk underholdning<br />
av Gunn Mari og Margunn. Kvelden ble<br />
avsluttet med kaffe og kringle på terrassen<br />
og Gunn Mari var nesten ustoppelig med<br />
sine vitser. Så var det tid for å pakke kofferten<br />
for hjemreisen.<br />
Fredag 6. juni<br />
Etter frokost forlot vi hotellet vårt i Ebeltoft<br />
og kjørte til Hirtshals. Der ventet<br />
«Super Speed» for å frakte oss hjem.<br />
Igjen var buffé-restauranten oppholdssted<br />
for turen, men vi måtte selvfølgelig også<br />
ha en tur i tax-free butikken. Været var<br />
nydelig, sjøen rolig og vi kom til Kristiansand<br />
ca. kl 16.00. Deretter kjørte busssen<br />
oss til Bergeland Bydelssenter, hvor vi<br />
ankom i 20-tiden.<br />
Vår hjerteligste takk for nok en koselig<br />
tur til Danmark, går til en hyggelig sjåfør<br />
fra Hagabuss, og til personalet ved<br />
Bydelssenteret.<br />
Inger og Adele<br />
27
OMSORG 2025<br />
Eldrerådets innstilling<br />
Eldrerådet behandlet saken 15.04.08 og<br />
03.06.08 og kom med følgende innstilling:<br />
Innledning<br />
Eldrerådet har fått saken til uttalelse. Dokumentet<br />
gir grei informasjon og føringer om<br />
det framtidige arbeid med eldreomsorgen i<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
3.2. Individuell plan<br />
Brukere med behov for langvarige og koordinerende<br />
helsetjenester har lovfestet rett til å få<br />
utarbeidet en individuell plan. En slik plan stimulerer<br />
til brukermedvirkning og vil gi et<br />
bedre tjenestetilbud.<br />
Individuell plan blir i liten grad tilbudt<br />
eldre tjenestemottakere i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Eldrerådet foreslår at det snarest settes i<br />
gang et arbeid med å utarbeide individueIle<br />
planer for brukere med langvarige helsetjenester.<br />
3.3. Helsefremmede arbeid<br />
I siste avsnitt under dette punkt er anført at et<br />
prosjektarbeid med hensikt å gjennomføre<br />
systematisk hjemmebesøk for eldre mennesker<br />
med funksjonssvikt bør prioriteres.<br />
Eldrerådet gjorde i møte 23.10.07. følgende<br />
vedtak «Eldrerådet anmoder om at det<br />
utredes et opplegg for besøkstjeneste for<br />
eldre over 75 år i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> med<br />
iverksettelse av et prøveprosjekt i en bydel».<br />
Drammen <strong>kommune</strong> har gjennomført et sånt<br />
besøksopplegg, for eldre over 75 år, som er<br />
meget vellykket. Selv om de enkelte eldre i<br />
dag skulle føle seg frisk og uavhengig, får<br />
den eldre og <strong>kommune</strong>n gjennom et besøk<br />
god informasjon som kan være til nytte i<br />
framtiden.<br />
Eldrerådet foreslår at det snarest utredes et<br />
prøveprosjekt for besøkstjeneste for alle eldre<br />
over 75 år.<br />
3.7. Frivillig arbeid<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> avsluttet i 2006 et to-årig<br />
prosjekt om frivillighetsarbeide i sykehjem.<br />
Eldrerådet synes at det har vært liten aktivitet<br />
fra <strong>kommune</strong>ns side til å motivere og engasjere<br />
personer til aktivt frivillighetsarbeid i<br />
eldreomsorgen i <strong>kommune</strong>n.<br />
Eldrerådet foreslår at <strong>kommune</strong>n øker innsatsen<br />
for å styrke frivillighetsarbeidet i<br />
eldreomsorgen bl.a ved videreføring av erfaringene<br />
fra frivillighetsprosjektet.<br />
4.1. Byggeprosjekter<br />
Eldrerådet har ved flere anledninger anmodet<br />
om en samlet plan for rehabilitering av nåværende<br />
sykehjem og bygging av nye. Dokumentet<br />
gir en grei oversikt over de aktuelle<br />
byggealternativer. Eldrerådet er glad for at<br />
rehabilitering/bygging av Bergåstjern sykehjem<br />
ikke ble utsatt i forhold til opprinnelig<br />
plan. Eldrerådet er tidligere gjort kjent med at<br />
det i tiden fram til år 2025 vil være behov for<br />
ca 300 nye sykehjemsplasser.<br />
Eldrerådet foreslår at <strong>kommune</strong>n prioriterer<br />
bygging av nye sykehjem og rehabilitering<br />
av eldre sykhjem/aldershjem til sykehjem<br />
for eldre framfor bofellesskap med heldøgns<br />
pleie og omsorg. Dette fordi sykehjemmene<br />
reguleres av <strong>kommune</strong>helsetjenes-<br />
28
teloven som gir rett til lege, sykepleie og<br />
fysioterapitjeneste.<br />
5.3. Aktiv omsorg og kultur<br />
Eldrerådet er enig i at omsorgsarbeidet må<br />
dreies mer mot brukers ressurser enn brukers<br />
funksjonstap. Det gjelder bl.a. å få mindre<br />
aktive hjemmeboende ut av «godstolen» og<br />
inn i aktiv trening og sosialt miljø. Treningen<br />
kan være forebyggende og behandlende. Det<br />
er i denne forbindelse viktig at <strong>kommune</strong>n<br />
styrker fysio- og ergoterapitjenesten. Vurdert<br />
ut fra behov har <strong>kommune</strong>n langt færre stillinger<br />
innen denne tjeneste enn de fleste andre<br />
<strong>kommune</strong>r.<br />
Eldrerådet foreslår derfor at det settes en<br />
tidsfrist for en opptrappingsplan for denne<br />
tjenesten i <strong>kommune</strong>n.<br />
8. Sykehjem<br />
Terskelen for å få sykehjemsplass er for tiden<br />
meget høy i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Dette fører<br />
ofte til at søkerne til sykehjemsplass er meget<br />
syke og at 70 – 80 % av beboerne på sykehjem<br />
i dag er demente. Dette kan lett føre til<br />
at beboerne får en meget passiv tilværelse på<br />
sykehjemmet. Det er derfor viktig at det i tillegg<br />
til pleie og omsorgtilbudet er et tilbud for<br />
kulturelle og sosiale aktiviteter. Det vil derfor<br />
være behov for å ansette aktivitører på sykehjemmene.<br />
Eldrerådet foreslår at det utarbeides en<br />
opptrappingsplan for ansettelse av aktivitører<br />
ved sykehjemmene.<br />
Gjennom pressen er Eldrerådet blitt kjent<br />
med Helsetilsynets rapport som redegjør for<br />
matsituasjonen for mange eldre på sykehjem.<br />
Tross flere måltider, får ikke flere eldre på<br />
sykehjem nok mat (næring) i seg til å opprettholde<br />
en brukbar helse – og livskvalitet.<br />
Eldrerådet krever at dette problemet får<br />
høyeste prioritet på sykehjemmene og i<br />
omsorgsboligene.<br />
9. Hjemmetjenesten<br />
Mange eldre foretrekker å bo lengst mulig i<br />
sine egne hjem. Dette er også positivt i forhold<br />
til presset på sykehjemsplasser. Kommunen<br />
må derfor legge forholdene til rette<br />
slik at den enkelte eldre som ønsker å bo<br />
hjemme får dekket sine pleie- og omsorgsbehov<br />
på en god og forsvarlig måte. Eldrerådet<br />
mottar ofte klager på hjemmehjelptjenesten.<br />
Det kan stilles spørsmål ved om det<br />
i flere tilfeller er for lang tid mellom tjenestene,<br />
tjenestenes innhold og om tjenestene<br />
utføres av for mange personer overfor den<br />
enkelte bruker.<br />
Eldrerådet foreslår derfor at <strong>kommune</strong>n<br />
med den erfaring som foreligger foretar en<br />
evaluering av ABI systemet i hjemmetjenesten.<br />
10. Dagsentertilbud<br />
DAGSENTER<br />
Dagsenter er et meget godt avlastningstilbud<br />
for pårørende og brukere av hjemmetjenestene.<br />
Det er derfor viktig at det til en hver tid<br />
er et tilstrekkelig antall dagsenterplasser i<br />
<strong>kommune</strong>n. Pårørende og brukere har behov<br />
for avlastning og ikke minst treffe andre i et<br />
annet sosialt miljø.<br />
11. Rekruttere, utvikle og beholde ansatte<br />
Det vil være en stor utfordring for <strong>kommune</strong>n<br />
å dekke de økende behov innen eldreomsorgen<br />
med nok ansatte innen alle kompetanseområder.<br />
Eldrerådet har den erfaring at det<br />
allerede i dag er for lav bemanning innen<br />
enkelte sykehjem og i hjemmebaserte tjenester.<br />
Alt må gjøres for å skaffe tilstrekkelig<br />
bemanning innen de enkelte omsorgstjenester,<br />
slik at ikke de eldre blir skadelidende<br />
p.g.a. et stramt arbeidsmarked i regionen.<br />
Eldrerådet foreslår derfor at <strong>kommune</strong>n<br />
på alle områder holder høy aktivitet for å<br />
rekruttere, utvikle og beholde ansatte.<br />
29
En vei gjennom<br />
skog i september.<br />
Sensommervarmt<br />
mellom trær.<br />
Dufter av alt<br />
som skogen gjemmer<br />
i sin høstlige drakt,<br />
går en sti som<br />
jeg kjenner.<br />
En stille vemod,<br />
da sommeren snart<br />
er forbi.<br />
Margareth Larsen er utdannet ved<br />
Statens Håndverk og Kunstindustriskole<br />
1950–1953 på illustratør<br />
og bokkunstlinja.<br />
1968 hospitant ved Studie atelieret<br />
i <strong>Stavanger</strong>. Har malt en del<br />
portretter og landskapsbilder på<br />
bestilling. Har vært med på utstillinger<br />
i årene som har gått. Galleri<br />
Rudolphs kunstutstilling 1977/78 .<br />
Utstilling i Hetlandsbanken 1983.<br />
Utstilling i Atlantic Sal F. 1984.<br />
Har også utstilt bilder i flere<br />
foretninger. Har deltatt i utstillinger<br />
i de senere år.<br />
En hilsen fra sommeren,<br />
er den jo fordi,<br />
den alltid gjemmer<br />
på våre minner<br />
fra den gamle sti.<br />
En liten forsmak på Margareth<br />
Larsen’s samling av tanker,<br />
ord og tegninger som hun skal<br />
gi ut på sensommeren <strong>2008</strong>.<br />
Mange hilsener fra Margareth.<br />
30
Alle er velkommen<br />
til Eldres Hus!<br />
Kirkens SOS<br />
i Rogaland<br />
Eldres Hus<br />
Kongsgt. 43 – tlf. 51 50 72 71<br />
E-mail: eldres.hus@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
Kafé:<br />
Mandag til lørdag kl. 10.00–14.00<br />
Torsdag: Suppe<br />
Lørdag: Grøt<br />
Frokost: 1. tirsdag hver måned<br />
Mandag og onsdag:<br />
Drives kafeen av Norsk Folkehjelp<br />
Middagsservering<br />
Internettkafé: Mandag til lørdag<br />
kl. 10.00–14.00<br />
Onsdag kl. 11.00–14.00 Eldre hjelper eldre<br />
Frivillig kursinstruktør til stede<br />
Rådgivningskontor:<br />
Mandag til fredag kl. 10.00–12.00<br />
Kan du investere litt av<br />
din tid i andres liv?<br />
Norges største krisetelefon trenger flere frivillige medarbeidere som telefonvakter.<br />
Vi vil gjerne ha flere pensjonister med – også menn!<br />
Senteret vårt ligger i Hillevåg og all kursing og vakttjeneste skjer på senteret.<br />
I 2007 mottok Kirkens SOS på landsbasis over 200 000 henvendelser fra mennesker i krise.<br />
Nytt innføringskurs starter onsdag 1. oktober, dag (10–13) eller kveld (19–22).<br />
Vi tilbyr en velordnet tjeneste, mulighet for egen utvikling og et interessant innføringskurs<br />
for oppgaven som telefonvakt. Vi søker vanlige mennesker som har evne til å lytte mer<br />
enn å snakke, har et kristent livssyn, ikke selv er i en aktiv krise og har tid til denne tjenesten.<br />
(2 vakter pr. mnd og 1 gruppeveiledning pr. mnd.)<br />
Som medarbeider mottar du veiledning og blir en del av et utviklende fellesskap.<br />
Ta gjerne kontakt med Kirkens SOS i Rogaland for nærmere opplysninger:<br />
tlf. 51 88 45 15, mobil 971 70 995 eller e-post rogaland@kirkens-sos.no<br />
Se også hjemmesiden www.kirkens-sos.no<br />
NOEN TRENGER DEG!<br />
31
Reidun Norlemann Endresen:<br />
HERREN KOMMER<br />
Hvem kan stå<br />
når Herren kommer<br />
med sin englehær i sky, –<br />
stå, når himmellyset flommer<br />
over evighetens gry?<br />
Den kan stå<br />
som har sin tillit<br />
og sin tro befestet i<br />
den rettferdighetens kledning<br />
som et kors har kunnet gi.<br />
Hvem kan stå<br />
når Herren kommer<br />
for å høste jordens folk,<br />
stå, for evighetens dommer<br />
uten forsvar, uten tolk?<br />
Hvem kan stå<br />
når jorden bever<br />
og hvert øye skal få se<br />
at den Herre Jesus lever<br />
for hvem alle bøyer kne?<br />
Den kan stå<br />
som trofast ventet<br />
på sin skaper og sin Gud,<br />
den, som gransket skrift og tale<br />
og som hegnet om Hans bud.<br />
Den kan stå<br />
som i sin vandel<br />
husket nestens nød og trang,<br />
glemte bort sin egen handel,<br />
gav sitt offer gang på gang.<br />
Den kan stå<br />
som blind og naken<br />
søkte redningen til sist<br />
i den evig-hvite kjortel<br />
vevet av den Herre Krist.<br />
Se, han kommer<br />
snar som lynet<br />
i sin herlighet og prakt<br />
seirende fra himmelbrynet,<br />
akkurat som han har sagt.<br />
Se, han kommer,<br />
Herrers Herre<br />
i sitt kongelige skrud,<br />
fredens fyrste, ærens konge,<br />
hele verdensaltets Gud!<br />
Se, han kommer,<br />
din gjenløser<br />
for å hente hjem sin flokk.<br />
For hans ansikt skal du sanne<br />
at hans nåde er deg nok!<br />
32
STAVANGER KOMMUNE, ELDRERÅDET<br />
KULTURHOVEDSTAD <strong>2008</strong> «ELDRE OG KULTUR»<br />
Den 13. september 2006 ble det avviklet et stort pensjonisttreff i Storsalen til Frelsesarmeen,<br />
Kongsgt 50. Det var 160 pensjonister tilstede. Arrangementet var et samarbeid mellom<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>2008</strong> og Eldrerådet i <strong>Stavanger</strong>. På møtet kom det en rekke forslag/ønsker til<br />
arrangementer for pensjonister/eldre i Kulturbyåret. Forslagene er systematisert og ordnet<br />
i et eget hefte PENSJONISTER SOM VIL KULTUR. Dette er grunnlaget for alle arrangementer<br />
som <strong>Stavanger</strong> <strong>2008</strong> og Eldrerådet har avviklet for pensjonister vinteren og<br />
våren <strong>2008</strong>.<br />
7. januar: Konsert i Atlantic Hall. Medvirkende Svein Tang Wa og Gunnar Roaldkvam<br />
200 tilstede<br />
15.17.18. januar: Kultur på <strong>Stavanger</strong> Sjøfartsmuseum. Grupper på 20 tilstede hver dag,<br />
tilsammen 60.<br />
24. februar: Bethania mimring på <strong>Stavanger</strong>en (tidligere Bethania) Medvirkende Kjell I.<br />
Torgersen, Gunnar Roaldkvam , Arne Nordbø og Hans Petter Hansen. Ca 350 tilstede.<br />
21. april: Korkonsert i St.Petri kirke. Medvirkende kor: Våghalsen, Sangbrødrene og<br />
Næringskoret. Dir. Rannveig W. Skiri. 2 ungdommelige innslag. Ca 400 tilstede hvorav<br />
161 fra sykehjemmene i <strong>Stavanger</strong>.<br />
8. mai: Fredsmarsj rundt Mosvatnet. Ca 160 deltakere.<br />
19. mai: Kulturarrangement i Madlaleiren Harald Hårfagre. Krigen og Motstandsbevegelsen.<br />
Medvirkende: Hillevåg Veterankorps, Dan Dyrli Dåtland fra UIS. Filmer fra Forsvarets<br />
Mediesenter. Ca 220 tilstede.<br />
Kommentar<br />
Fra Leif E. Tallaksen har <strong>Mortepumpen</strong> mottatt kommentarer på artikkelen på side<br />
20 i <strong>nr</strong>. 2/08. Leif E. Tallaksen har jobbet ved kinoene i <strong>Stavanger</strong> og mener at<br />
artikkelforfatteren har glemt Filmteateret og kinoen i Bjergsted, da konserthuset<br />
ble åpnet.<br />
Til dette nummer av <strong>Mortepumpen</strong> ble det signalisert at en del barneleker skulle<br />
bli presentert.<br />
Leif E. Tallaksen nevner i sitt innlegg at de hadde en lek som het «Vippe på<br />
pinne». Han husker ikke reglene for dette spillet og utfordrer Tor G. Norås. Han<br />
kan sikkert reglene?<br />
33
Redigerte tekstavsnitt fra Kjell A. Jensens foredrag om Ynglingen: Halvor Ingebrethsen.<br />
Billedredaktør fra Ynglingens festskrift i 1944: Sigurd Tveterås<br />
Ynglingen:<br />
Tent og engasjert<br />
Utdrag og sitater fra rektor Kjell A.<br />
Jensens studie omkring <strong>Stavanger</strong><br />
Ynglingeforenings start og utvikling<br />
gjennom 140 år.<br />
Kjell A. Jensen utenfor Ynglingens<br />
lokaler på Lassa.<br />
Rektor Kjell A. Jensen har også tidligere vært på<br />
«besøk» hos oss i <strong>Mortepumpen</strong>. I <strong>nr</strong>. 3 i 2005<br />
hadde han en interessant betraktning omkring<br />
temaet «Ynglingen, en annerledes skole for barn<br />
og unge i <strong>Stavanger</strong>». Nå møter han oss på ny<br />
gjennom et hefte hvor han tar for seg det meste<br />
av foreningens historie. Vi kan kun presentere<br />
litt av dette, kun i et nøtteskall. Men det gir likevel<br />
rom for mange interessante betraktninger<br />
omkring denne viktige kulturinstitusjonen i <strong>Stavanger</strong><br />
som Ynglingen har vært, siden den første<br />
start i 1868 da brødrene Rasmus og Peter<br />
Hærem la grunnlaget for den tilknytning enkeltpersoner<br />
og familier i <strong>Stavanger</strong> har fått til Ynglingen,<br />
ikke minst gjennom utradisjonelle og det<br />
noen vil kalle litt «vågale» arbeidsformer. Det<br />
har etter hvert vist seg at mye av dette har båret<br />
frukt og at andre senere er kommet til når man<br />
har kunnet registrere verdien av det ansvar foreningen<br />
har arbeidet under, nemlig det trekantete<br />
merket som representerer, ansvar for Ånd –<br />
for Sjel og for Legeme.<br />
Akkurat dette kan vi se resultater av i dag,<br />
ikke minst gjennom den yngste avdeling i<br />
form, men den eldste av foreningen i gjennomsnittsalder<br />
og hva den representerer av ulike<br />
trossamfunn. Det gjelder Senior Ynglingen<br />
som har til sammen omkring 300 registrerte<br />
menn. Og som samler ca. halvparten av disse<br />
hver annen torsdag. Her finner man lutheranere,<br />
katolikker, pinsevenner, baptister, metodister,<br />
organisasjoner som Misjonsselskapet,<br />
Misjonssambandet, frimenigheter og mange,<br />
mange flere.<br />
Hvordan det begynte, … og fortsatte<br />
Kjell A. Jensen har samlet stoffet i et lite, men<br />
interessant hefte og gir historiske og morsomme<br />
glimt fra en omfattende virksomhet,<br />
som selv om navnet var Ynglingeforeningen,<br />
som siden ble endret til <strong>Stavanger</strong> Kristelige<br />
Ungdomsforening, så er det YNGLINGEN<br />
som best tilkjennegir virksomhet, både den<br />
gang og i nåtiden. Ynglingen, er det vel ingen<br />
34
ekte siddis, eller «siddeisa» (Ajax betegnelse<br />
av en kvinnelig siddis) som ikke vet hva det<br />
gjelder når denne betegnelsen nevnes.<br />
Jensen tar utgangspunkt i den begeistring<br />
brødrene Hærem var grepet av etter å ha møtt<br />
denne arbeidsform i Tyskland. Utgangspunktet<br />
var at det den gang fantes lite å ta seg til<br />
etter endt arbeidstid. Læregutter for eksempel<br />
bodde gjerne hjemme hos sin håndverkmester<br />
og på den måten ikke fikk utvide sin<br />
bekjentskapskrets til annet enn det som knyttet<br />
dem til arbeidsgiveren. Disse strømningene<br />
om en trang til samfunnsbevissthet og<br />
engasjement som kom fra utlandet, nådde<br />
også fram til <strong>Stavanger</strong>. Og det grodde da<br />
opp en mengde virksomheter med ulike formål,<br />
så som: <strong>Stavanger</strong> Totalavholdsforening<br />
i 1859, Kvinneforeningen for trengende sjøgutter<br />
i 1864, Søndagsskolen i 1868, Ynglingen<br />
i 1868, Håndverkerforeningen i 1873,<br />
Bethania kom i 1875, Misjonshuset i 1878 og<br />
Arbeidsskolen for gutter i 1879. Og slik<br />
kunne vi fortsatt.<br />
Verdslige venner og ting<br />
Ynglingen har ved flere anledninger blitt omtalt<br />
som «for verdslig». Det vi nevnte foran om tilstrømmingen<br />
blant seniorene i dag og de mange<br />
«samfunn» som nå møtes i Ynglingen, kan kanskje<br />
bety at foreningen har «vært forut for sin<br />
tid», og at de metoder man arbeidet ut fra ikke<br />
var så «verdslige», men heller samlende og<br />
representerte noe positivt. Det ble hevdet at<br />
Peter Hærem var «verdslig» og at han tok seg et<br />
glass vin og til og med røkte, omgikkes «verdslige<br />
venner» og sang Bjørnson-sanger. Da skrev<br />
Arne Garborg i tidsskriftet «Fedraheimen» at<br />
«Peter Hærem var sterkt pietistisk og tok<br />
avstand fra det man kalte verdslige ting».<br />
Sekretær og domprost<br />
Etter hvert som organiseringen av Ynglinge-<br />
Landstedet Vier.<br />
35
foreningen skred fram, ble det også behov for<br />
fast ansatte, eksempelvis som foreningssekretær.<br />
Senere domprost Jervell (far til professor<br />
Jacob Jervell), var foreningens sekretær<br />
omkring 1907. Han satte dype spor etter seg og<br />
arbeidet og levde etter foreningens formål som<br />
var «å fremme levende kristendom med harmonisk<br />
utvikling av mennesket og en aktiv tjeneste<br />
i menighet og samfunn». Han utformet også<br />
sin egen målsetting for Ynglingens virksomhet:<br />
«Det er skjønnhetens og godhetens verden<br />
vi vil trenge inn i gjennom vårt arbeid. Målet<br />
er at hver av oss kan vokse i sunn livsglede, bli<br />
gode, sterke mennesker som kan tenke skjønne,<br />
edle tanker og sette dem ut i livet. Det er det<br />
tiden trenger.»<br />
Egne lokaler og nye sysler<br />
Asylgt. 6 er vel en magisk adresse for de fleste<br />
av oss som hadde vårt tilholdssted i Ynglingen,<br />
ikke minst i krigsårene. De yngste avdelingene<br />
for henholdsvis gutter og jenter, samlet<br />
hundrevis av unge en gang i uken. Spesielt<br />
kjent er vel Gutteavdelingen, som samlet<br />
omkring 500 gutter hver fredag og som sang<br />
«Alltid freidig når du går» så kraftig at takbjelkene<br />
dirret. Det sier litt om verdien av dette i<br />
dag, når 150 aldrende menn i Senior Ynglingen<br />
fremdeles avslutter sine torsdagsmøter med<br />
den samme sangen.<br />
Egne lokaler gjorde det også enklere å utvide<br />
i andre programarter: Blandet kor, orkester<br />
og korps kom til og utvidet interessefeltet for<br />
Ynglingens arbeid, ennå mer. Og stadig flere<br />
yrkesgrupper kom til og ble en samlet del av<br />
fellesskapet, slik det også er i dag.<br />
Leseværelset ble etablert med åpningstid fra<br />
kl. 0800 til kl. 2200. Brødremenighetens boksamling<br />
ble overlatt til Ynglingen. Byens<br />
senere markante rådmann og arbeiderpartipolitiker,<br />
Johannes Johnsen var eksempelvis en tid<br />
leder for Ynglingens bibliotek. Dette ble<br />
avviklet i 1936 og de fleste bøkene ble da overført<br />
til <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>bibliotek.<br />
Friluftsliv og turer hadde en stor plass i<br />
Ynglingens programmer, den gang som nå.<br />
Flere dyktige og aktive arrangører av Ynglingens<br />
turer, engasjerte seg senere som turledere i<br />
Fra aftenunderholdningen 1934. «<strong>Stavanger</strong> i mortepumpens dager».<br />
36
Gutteavdelingen 1943.<br />
<strong>Stavanger</strong> Turistforening og gjorde en stor innsats<br />
der.<br />
Fester i egen og kommunal regi tok Ynglingen<br />
seg av, gjennom sin årlige Aftenunderholdningsuke<br />
og fester for eldre både til 17.<br />
mai og i julehøytiden.<br />
Kvinnene kom med<br />
allerede i 1888 og har den hele tid spilt en<br />
vesentlig rolle i Ynglingens arbeid og utvikling.<br />
Også i dag, gjennom utvidete idrettsavdelinger,<br />
ligger de langt framme når det gjelder profesjon.<br />
Avdelingene Kristen kvinneforum og KFUK<br />
ringen samler jevnlig voksne kvinner omkring<br />
Ynglingens oppgaver og mål. En klassisk<br />
replikk falt en gang i et mannsforum. Det lød<br />
slik: «Ka hjelpe det om me har gardiner for<br />
vinduene og dugar på bordene, når me ikkje har<br />
kvinner te ‘hygga for oss?»<br />
Likevel tok det litt tid før kvinnene ble fullverdige<br />
medlemmer. Det skjedde først i 1907 da<br />
det ble åpnet for kvinnelige medlemmer i Ynglingen<br />
som da forandret det offisielle navnet til<br />
<strong>Stavanger</strong> Kristelige ungdomsforening.<br />
Det ble også et tidsskifte hvor ressurssterke<br />
kvinner av en eller annen grunn meldte seg ut og<br />
dannet <strong>Stavanger</strong> KFUK (Kristen forening for<br />
unge kvinner). Disse holdt til i Dronningensgt.<br />
12, det nåværende Telemuseet. Men i 1943 gikk<br />
denne KFUK gruppen tilbake til sitt opprinnelige<br />
arbeid som Ynglingen representerte.<br />
Foreningen flytter<br />
Ynglingen vokste etter hvert ut av sine lokaler<br />
i Asylgt. og reiste et prektig bygg i Madlaveien<br />
24. Da foreningen igjen trengte nye lokaler,<br />
overtok Oddfellow-Losjen disse og Ynglingen<br />
etablerte seg på Lassa hvor det også ble bygget<br />
idrettshall. Dette skjedde i 1984.<br />
Nå stilles det ennå flere utfordringer og krav<br />
til arbeidet og i samarbeid med <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong> vil det med tiden bli forandringer<br />
også ved de nåværende lokaler. Men dette er<br />
det for tidlig å si noe om nå. Bare understreke<br />
at foreningen som har eksistert i 140 år, fortsatt<br />
er moden for nye utfordringer.<br />
Foredrag og skuespillet:<br />
<strong>Stavanger</strong> i mortepumpens dager<br />
Ynglingen har også i alle år vært oppdragende<br />
37
på mange felt. På møtene til de forskjellige<br />
avdelingene var det obligatorisk en og annen<br />
gang å holde foredrag. Lederne for disse avdelingene<br />
drev dermed også en viss opplæring i<br />
hvordan et foredrag skal holdes, både når det<br />
gjaldt kjennskap til stoffet og måten et slikt<br />
skulle fremføres på. På samme måte var det<br />
viktig å lære hvordan møter skulle forberedes<br />
og ledes. Man skulle være ute i god tid. Man<br />
skulle kontrollere at alt var i orden. At sang- og<br />
notebøker var på plass. Hvordan programposter<br />
skulle forberedes og fremføres.<br />
Spesielt ved foreningens årlige Aftenunderholdning,<br />
var det også vanlig å fremføre skuespill,<br />
gjerne hentet fra tradisjonelle miljøer i<br />
<strong>Stavanger</strong>. Et av de aller mest suksessrike<br />
bragte hovedkasserer i <strong>Stavanger</strong> Sparekasse,<br />
Andreas Bårdsen, senere forretningsfører i Det<br />
Norske Misjonsselskap, til torgs da han kom<br />
hjem fra Bergen med en idé, som ble omsatt<br />
lokalt til <strong>Stavanger</strong>miljøet. Og tittelen på det<br />
skuespillet som ble fremført i Asylgt. 6, fikk<br />
navnet:<br />
<strong>Stavanger</strong> i mortepumpens dager. Av<br />
bilde fra forestillingen vil en kunne se at man<br />
tok det nøye med både kostymer og dekorasjoner.<br />
Per Inge Torkelsen<br />
var også aktiv i Ynglingen. Og han forteller:<br />
«I 1969 traff eg ein så va aktive i Ynglingen,<br />
den kristelige ungdomsorganisasjonen. Eg sa<br />
at eg va vanvittig goe te å trylla og at kunstnernavnet<br />
mitt va Monsieur M, og at eg gjerna<br />
konne opptre i Ynglingen viss de betalte meg<br />
godt nok. De engasjerte meg. Det va kje i Ynglingen,<br />
men i sommarhyttå dis på Vier ein lørdagskveld.<br />
Eg måtte ha med meg såvepåse å<br />
ligga øve te syndag. Eg sko sidda på me presten<br />
fram og tebagers, og få et gedigent honorar<br />
på 20 kroner. Kjempejobb. To dager med<br />
salmesang, andakter, selskapsleger og tur i<br />
skog og mark, – pluss forestillingen min på<br />
lørdagskvelden. Det må ha våre ein suksess,<br />
for eg fekk flerne jobbar i andre kristelige lag<br />
og foreningar. Ryktet spredde seg, og eg begynde<br />
å få sjøltillid.»<br />
Tenk det: Ynglingen var den som banet veien<br />
for klovnen Per Inge. Takhøyden har alltid<br />
vært stor i Ynglingen. Og landstedet Vier må<br />
bare nevnes som krumtappen i ungdomsarbeidet<br />
da. Det stedet ville fortjent en hel artikkel<br />
alene.<br />
Biskopen får siste ord<br />
Biskop Ernst Baasland har også merket seg<br />
Ynglingens betydning for <strong>Stavanger</strong>. I sitt historiske<br />
verk, «Korsfylket – Rogalands røtter<br />
inn i vår tid» gir han sin betydning av Ynglingens<br />
arbeid til kjenne på denne måten:<br />
Ynglingen har like til i dag hatt en betydning<br />
som knapt kan overvurderes.<br />
Billedkunstneren<br />
Arne Sørlie<br />
viser utstillingen<br />
LIVSFASER<br />
i Eldres Hus, Kongsgt. 43.<br />
Fra 8. september – 31. oktober<br />
Utstillingen er en hyllest<br />
til den eldre generasjon.<br />
Velkommen!<br />
Åpningstider 10.00 – 14.00.<br />
38
Bruk av datamaskin, kurs i regi av Seniorforbundet høsten <strong>2008</strong>, på Eldres hus.<br />
De eldre vil – og kan!<br />
Seniorforbundet kan se tilbake på en interessant<br />
vår med kurs i datainnføring på<br />
Eldres hus. Da kursene ble planlagt på<br />
ettersommeren ble det satt opp 4 kurs, og<br />
vi håpet på at nok ville melde seg til at vi<br />
kunne utnytte de 7 datamaskinene som<br />
Eldres Hus stiller til disposisjon. Interessen<br />
for å delta ble stor. Vi måtte utvide tilbudet<br />
og endte til slutt opp med 10 fulle kurs!<br />
Det som har gledet oss mest har vært<br />
den interessen og entusiasmen de eldre har<br />
vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre<br />
vil og eldre kan. Vår undervisningsmodell<br />
har kanskje også truffet bra. Vi er svært<br />
glad for den tilstrømmingen vi hadde i vår<br />
og forsette etter samme modell for kursene<br />
i <strong>2008</strong>. Det vil fremgå nedenfor at i tillegg<br />
til kursene vi kjørte i vår, har vi også utvidet<br />
tilbudet våres med en del kurs innenfor<br />
bildebehandling og brenning/nedlasting av<br />
data, musikk etc., hvis de tekniske forhold<br />
blir tilrettelagt for dette i huset.<br />
Ellers vil vi nevne at på forespørsel vil<br />
det være en instruktør tilstede hver onsdag<br />
fra kl 11.00 så lenge kursene går om det<br />
skulle være noe spesielt du ønsker å få<br />
avklart. Dette er en gratis service til våre<br />
kursdeltakere. Eldre hjelper eldre.<br />
Skulle du ellers ha behov for en privat<br />
time for innføring i din datamaskin, enten<br />
hjemme eller du tar den med til senteret om<br />
du bruker lap-top, kan dette arrangeres på<br />
forespørsel, mot en godtgjørelse..<br />
Vel møtt!<br />
Kurs 1<br />
Begynnerkurs<br />
Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt<br />
om hvordan datamaskinen er oppbygget og<br />
fungerer og hvilken nytte du kan ha av den.<br />
Du lærer om de bruksområdene maskinen<br />
kan anvendes på.<br />
Kurs: 30.9.<strong>2008</strong> kl 12.00 og 7.10.<strong>2008</strong> -<br />
2 timer hver gang. Ved stor påmelding vil<br />
dette kurset bli arrangert i oktober, november<br />
og desember<br />
Kurs 2<br />
Bruk av Internett<br />
Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker<br />
Internett. Du kan blant annet lese aviser<br />
fra alle steder i landet – og utlandet.<br />
Finne informasjon om reisemål i inn- og<br />
utland. Finne bakgrunnsmateriale til<br />
slektsgransking eller andre hobbyer du<br />
måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg<br />
hvordan du med litt trening vil bestille<br />
reise, samtale med banken, betale regninger<br />
via din nettbank osv. Vil utarbeide egne<br />
kurs i samarbeid med banker.<br />
Kurs: 30.9.<strong>2008</strong> kl 14.30 og 7.10.<strong>2008</strong><br />
kl 14.30 – 2 timer hver gang. Ved stor<br />
påmelding vil dette kurset bli arrangert i<br />
oktober, november og desember<br />
Kurs 3<br />
Tekstbehandling (skriveprogram)<br />
Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.<br />
Skrive brev og notater. Du lærer hvordan<br />
du skal arkivere det du skriver eller<br />
utreder på en grei måte. Du lærer å sende<br />
39
ev og hilsener til venner og kjente hvor<br />
de måtte befinne seg på kloden. Hvordan<br />
du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan<br />
du kan samle det du har samlet i hendige<br />
mapper, og arkivere mappene med navn for<br />
senere opphenting og bruk.<br />
Kurs: 29.9.<strong>2008</strong> kl 15.00 og 6.10.<strong>2008</strong><br />
kl 15.00 2 timer hver gang. Ved stor påmelding<br />
vil dette kurset bli arrangert i oktober,<br />
november og desember<br />
Kurs 4<br />
Sende og motta e-post<br />
Vi går inn i dette med å sende og motta<br />
elektronisk post (e-mail) og legge med<br />
vedlegg av forskjellige art.<br />
Kurs: 14.10.<strong>2008</strong> kl. 12.00 og<br />
21.10.<strong>2008</strong> kl 12.00 2 timer hver gang. Ved<br />
stor påmelding vil dette kurset bli arrangert<br />
i oktober, november og desember<br />
Kurs 5<br />
Innføring i bildebehandling<br />
Her får alle deltakerne på en enkel måte en<br />
god innføring i hvordan de får tilgang til et<br />
enkelt bildebehandlingsprogram som hentes<br />
ned fra Internett gratis. Du lærer om<br />
bruk av skannere og overføring av bilder<br />
fra ditt digitale kamera.<br />
Kurs: etter avtale pr telefon<br />
Kurs 6<br />
Nedlasting av data/musikk/filmer<br />
Vi går gjennom teknikken for nedlasting<br />
og brenning av data, musikk, bilder. Du<br />
gjør bruk av egne nedlastede bilder og går<br />
gjennom hvordan du skal kunne lage et<br />
flott program med både tekster og musikk<br />
som du kan brenne på en CD eller DVS<br />
Kurs: etter avtale pr telefon<br />
Kurs 7<br />
Seniorforbundet vil sette i gang kurs i<br />
MSN Messenger<br />
Hvordan holde kontakt med dem som<br />
betyr mest for deg via talemeldinger eller<br />
videoer. Du kan også snakke via tastaturet.<br />
Med MSN Messenger kan du holde kontakt<br />
med dine venner eller slektning over<br />
hele verden. Det beste av alt er at det er<br />
gratis via internett. Programmet du trenger<br />
på din PC laster du ned gratis.<br />
Kurs: Torsdag 25.9. <strong>2008</strong> kl 17 – 19 og<br />
torsdag 2.10.<strong>2008</strong> kl 17-19. Ved stor<br />
påmelding vil dette kurset bli arrangert i<br />
oktober, november og desember.<br />
Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å<br />
lære eldre data og samtidig stille spørsmålet<br />
hva gjør den nye data/netteknologien<br />
for deg?<br />
Viktigheten for å ta i bruk MSN: For<br />
hjelp mot ensomhet<br />
Nettsamfunn gjør deg mer sosial.<br />
Forskeres fakta om nettsamfunn:<br />
En undersøkelse gjennomført av amerikanske<br />
Pew Internet Project i 2006 viser at<br />
Internet hjelper deg å bygge sosial kapital:<br />
Folk som er på nett har større sosialt nettverk<br />
enn de som ikke er det, mennesker<br />
som har mye kontakt ansikt til ansikt og på<br />
telefon.<br />
De som sender E-post til en stor del av<br />
nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av<br />
nettverket ansikt til ansikt enn dem som<br />
ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså<br />
ikke telefon eller personlig kontakt, men<br />
kommer i tillegg.<br />
Pris for alle kurs kr. 500,–. Kursene<br />
avholdes i Eldres hus<br />
40
For påmelding eller mer informasjon<br />
kontakt Seniorforbundet ved Helge<br />
Carlsen – Eldres Hus – Kongsgaten 43 –<br />
PB 592 –4003 <strong>Stavanger</strong> . Telefon 51 50<br />
73 17 eller mobil 902 62 691 eller e-post:<br />
info@seniorforbundet.no<br />
Kunnskap og venner:<br />
I sin undersøkelse har forskeren funnet ut<br />
at de fleste som besøker et nettsamfunn<br />
gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om<br />
noen har tatt kontakt med dem siden sist,<br />
for å ta kontakt med andre, for å skrive<br />
eller lese meldinger.<br />
Seniorforbundet ser fordelene for/til seniorene!<br />
Den store arbeidskraftsutfordringen<br />
framover vil kreve nytenking, ny kunnskap<br />
og utradisjonelle virkemidler. I fremtiden<br />
vil vi muligens møte mangel på<br />
arbeidskraft ved å bruke teknologi.<br />
Rabattavtale med Startit ved Kilden i<br />
Hillevåg ved kjøp av datamaskin. Bærbar<br />
PC med program med 3 års garanti<br />
til vår medlemspris. Henvend deg til<br />
Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong<br />
til vår medlemspris.<br />
Allservice starter nå opp Josephines kafé sammen med<br />
Kirkens Bymisjon. Dette skal være et rimelig spisested<br />
for folk flest. Vi ønsker på denne måten å tilby mat<br />
også til studenter og pensjonister.<br />
Dagens varmrett kr. 45,–.<br />
Kaffe – Kaker – Sandwich<br />
Åpningstider: Mandag – fredag, 11.00 – 15.00<br />
Kongsgt. 48, <strong>Stavanger</strong> sentrum<br />
41
Velkommen til Mosvatnet<br />
Søndag 28. september<br />
Vi håper på en folkevandring rundt Mosvatnet på tvers av generasjonene. De eldste vil<br />
gjenoppfriske minnene om de gamle lekene og Mosvatnet i gamle dager mens de yngste<br />
vil få gleden av å være med på aktiviteter uten krav til kjøpepress.<br />
Det er med stor glede vi kan ønske velkommen<br />
til dette arrangementet for 4. år på<br />
rad. Denne søndagen skal gamle og nesten<br />
glemte leker vekkes til liv. På turen rundt<br />
Mosvatnet kan de som vil være med å lage<br />
leker på den ene posten og leke på den<br />
andre. Gode minner for de eldste blir nye<br />
og spennende aktiviteter for de yngre. Vi<br />
har en kråke som trenger et navn, noen<br />
steiner som skal kiles, fiskeutstyret ligger<br />
klart, fuglekikkerten blir montert, historiske<br />
bilder er funnet fram, hundrevis av frø<br />
ligger klar til planting, lurspill, musikkkorps,<br />
vafler og mye mer. Vi håper og tror<br />
dette kan bli en virkelig kjekk dag for alle.<br />
Alle som er med på arrangementet er med<br />
på trekningen av turutstyr og bøker.<br />
Vi oppfordrer alle eldre til å invitere<br />
med seg barn og barnebarn, eller ta med<br />
venner og kjente og legge søndagsturen til<br />
Mosvatnet.<br />
7 poster er plassert med jevne mellom-<br />
Barkebåt.<br />
42
om rundt vannet og det er bare å starte ved<br />
den posten som passer best. For dem som<br />
har lyst til å ha med seg selve åpningen er<br />
det bare å stille på Mosvangen kl. 12. Da<br />
blir det en kort velkomsttale og musikk fra<br />
”Gubbekorpset” fra Roaldsøy og lurspill.<br />
Dagen arrangeres i samarbeid mellom<br />
Eldrerådet og en rekke organisasjoner.<br />
Mosvatnet 2007-frivillige.<br />
Disse er <strong>Stavanger</strong> Turistforening, Nasjonalforeningen<br />
i <strong>Stavanger</strong>, Frivillighetssentralene<br />
i <strong>Stavanger</strong>, Grønn Hverdag,<br />
Norsk Ornitologisk Forening avd. Rogaland,<br />
Svithun husflidslag og NSF 2. <strong>Stavanger</strong><br />
speidergruppe.<br />
Hjertelig velkommen, alene eller sammen<br />
med små og store venner!<br />
På tur med besteforeldre.<br />
43
Fra Marit Kristine Sivertsen i <strong>Stavanger</strong>, har redaksjonen fått tilsendt et intervju som<br />
avisen «<strong>Stavanger</strong>en» hadde med hennes oldemor den 4. mai 1922 i anledning dennes<br />
90 års dag. Oldemoren må vel da være født i 1832. Selv om personen vel er ukjent for<br />
de fleste av våre lesere, kan jo dette være et «pust» fra fortiden både hva gjelder opplevelser,<br />
språk og hverdag for dem som vokste opp i den tiden. Det legges også til at<br />
capen «geburstdagsbarnet» bærer på bildet er selvsydd. For øvrig er den nå overlatt til<br />
<strong>Stavanger</strong> Museum, forteller innsenderen.<br />
Hos «byens ældste»<br />
Enkefru Kristine Nielsen<br />
fylder 90 aar 8.ds.<br />
Jeg tror nok jeg er byens ældste, sier fru<br />
Nielsen, da jeg hilser på hende for at<br />
«sætte henne i bla'e».<br />
– Nei, da tar De visst feil.<br />
– Neppe. Der er nok dem som bor her i<br />
byen og er ældre, men de er fra landet et<br />
eller andetsteds fra. Jeg derimod er vaskeegte<br />
<strong>Stavanger</strong>-menneske - født i Urgaten,<br />
hvor forældrene mine eiet hus. Holgersen<br />
het far og saavel han som mor hadde tjent<br />
hos Ploug & Sundt og i det firmas tjeneste<br />
var far hele sit liv.<br />
– Fortæl mig litt fra gamle dage da.<br />
– Det blir bare «radl», ti jeg husker ikke<br />
fuldt saa godt som i ungdommen, men<br />
ellers er aandsevnerne gode, Gudsketak.<br />
Det er værre med lemmerne. De har gigta<br />
været slem mot.<br />
– Det kommer for mit vedkommende<br />
mest an paa aandsevnerne frue, altsaa?<br />
– Byen var ikke stor, vet De. Og vi barn<br />
fra «Urens rode» lekte paa kirkegaarden<br />
omkring Domkirken. Der var særlig en stor<br />
marmorplate til en Wath som var saa gjild<br />
at leke paa. Park var der ikke dengang. Alle<br />
de gamle trær tilhørte Kongsgaard. Jeg har<br />
to brødre som ligger begravet nær Domkirken<br />
- paa den siden som vender mod<br />
Kongsgaard. Og saa drev vi barn paa med<br />
at springe omkring i gaterne - de var faa og<br />
trange - og «holdt tikken» eller «tribonius».<br />
Nede i Søregaten bodde en madam<br />
som holdt barneskole - sæt slikt! Nu har<br />
jeg glemt navnet hendes. Der gik baade<br />
smaagutter og smaajenter og lærte at læse.<br />
Hun tok 8 skilling uken i skolepenge. Der<br />
gik jeg til jeg kom i 2. klasse hos Didriksen<br />
paa Almueskolen ved Parken. Der var bare<br />
44
tre lærere: Svend Oftedal, Didriksen og<br />
Sørensen. Jeg blev konfirmeret av gamle<br />
presten Gjør og saa husker jeg at gamle<br />
provsten Langberg bodde i Provestebakken.<br />
Av forretninger var der ikke saa<br />
mange i de dage. Jeg husker selvfølgelig<br />
bedst de som var paa Skagen, nemlig<br />
Sundt, Børre Persen og Schanche Jonasen.<br />
Paa Torvet var baker Lindahl. Og borte i<br />
Stenkargaten bodde baker Holm. De var<br />
byens bedste bakere. Men skulle man ha<br />
noget rigtig fint i kakevejen maatte man<br />
gaa til Karen Knivsberg. Aa du for «halvmaaner»<br />
hun kunde bake! Selveste Holdt<br />
maatte lære det fineste konditori av hende.<br />
Hun bodde paa «Timeanstorvet» (hjørnet<br />
av Kirkegaten og øvre Holmegate).<br />
Søndagene tilbragte vi med kirkegang<br />
eller ogsaa samlet far familiens medlemmer<br />
og læste i postillen. Der var ikke saa<br />
megen spadsering dengang som nu, men<br />
sandelig var folk friskere da end nu. Det<br />
tilskriver jeg det sunde, tarvelige levevis.<br />
Grove brød altid. Kun hver jul sigtet folk<br />
selv mel og fik det stekt hos bakeren. Ellers<br />
bakte man sit brød selv. Og folk malte<br />
ogsaa sit mel selv - jeg tror det var inde i<br />
Riskekverven. Først senere blev der møller<br />
i Hillevaag og Nyman opførte en vindmølle<br />
paa Egenes.<br />
De «fine» i byen dengang var Kiellander,<br />
Sundter og Helliesener. Stranden var<br />
hovedbyen. Saalangt som til Nygaten var<br />
bare mark.<br />
Bredevandet var samlingsstedet om vinteren.<br />
Der samledes ungdommen den lange<br />
vinter - dengang var der aarlig vinter - og<br />
ved Kannikbakken rendte vi paa «Skagenmoster»<br />
langt ut paa vandet. Der var jo<br />
ingen bebyggelse eller noget andet iveien<br />
dengang.<br />
To politibetjente husker jeg - det var<br />
Aarreberg og Vestly. De var frygtelig sinte<br />
og slog med køllerne, saa vi barn hadde en<br />
svær redsel for dem. Av øvrighetspersoner<br />
husker jeg ikke andre end byfogd Christensen.<br />
Han var en svært fin mand.<br />
Klævask foregik almindeligvis i Bredevandet,<br />
men naar vi vilde sikre os rigtig<br />
pent tøi gik vi til Mosvandet, bar kjel og<br />
klær op til vandet, tændte baal mellem stenene<br />
og varmet vand og skyllet tøiet i vandet.<br />
Tøiet la vi saa paa «bleg» paa marken<br />
eller stenene. De «fine» drog gjerne ut til<br />
«Kristian i Krogen», som hadde et vaskehus<br />
ned ved Mosvandet og som han leiet<br />
ut. Disse utflugter til Mosvandet var meget<br />
populære; det var som en landtur nu tildags.<br />
Billig var det at leve i min barndom og<br />
senere med. Jeg var gift kone da vi betalte<br />
8 skilling marken for smørret og 2 skilling<br />
marken for kjøtet og «Veabjødn» bar ved<br />
til os for 9 ort favnen for bedste sort bjørkeved<br />
og 6 ort for orreved. Men daglønnen<br />
var ogsaa bare 1 ort og 8 skilling.<br />
Da jeg var barn brændte Egenæs' hus i<br />
Kirkegaten og der var stor bestyrtelse i<br />
Urgaten dengang kan jeg huske. Da den<br />
«store brand» fandt sted var jeg allerede<br />
gift kone og jeg var oppe paa Valbjerget og<br />
saa paa ildhavet. Med det er her nu ikke saa<br />
længe siden (!).<br />
Naar jeg tænker paa at vi ikke hadde<br />
symaskiner dengang og tænker paa de fine<br />
mansjetskjorter med folder i brystet vi<br />
sydde med haand, saa maa jeg nok si at vi<br />
var flinke. Jeg har sydd mange slike skjorter.<br />
– Sydde De for stathauptmand Hansen?<br />
– Nei, jeg har merket hans strømper.<br />
Men til guldsmed Strøm har jeg syd mansjetskjorter.<br />
Det er ved denne syingen jeg<br />
har faat svækket syn (!)<br />
(Fruen læser uten briller trods sine 90<br />
aar).<br />
45
– Det er sandt. Jeg snakket om skolerne<br />
i min barndom. Jeg glemte jomfru Arnholdt,<br />
som bodde likeoverfor os i Zetlizhuset.<br />
Hun holdt skole for «fine mands barn»<br />
og blandt hendes elever var ogsaa Lars<br />
Oftedal. Det var til jomfru Arnholdt at frk.<br />
Wiese - den senere saa bekjendte skolebestyrerinde<br />
- kom som lærerinde.<br />
– Hvor længe har De været enke?<br />
– I 24 aar. Min mand var først sjømand<br />
og var avanceret til skibsfører, men saa<br />
sluttet han sjøen og blev postbud.<br />
Den hyggelige gamle oldemor har den<br />
lykke at være omgit av kjærlige barn og<br />
barnebarn, hvem det er den største glæde at<br />
være snille mot hende. Det er faldt sol over<br />
hendes livskveld.<br />
G.P.<br />
Fra «<strong>Stavanger</strong>en» torsdag 4 mai 1922.<br />
Harald L. Tveterårs:Strandhogg i Rogaland (1943), s. 225<br />
46
Reidun Norlemann Endresen:<br />
Buskene hadde fått vokse vilt ut mot<br />
veien. Var nesten blitt store som trær. Det<br />
var så vidt man skimtet det gule huset<br />
innerst på tomta og den store hagen som<br />
en gang hadde vært litt av et syn. Et riktig<br />
villniss var det blitt. Det som en gang<br />
hadde vært plen, minnet mer om en beitemark,<br />
noe som ikke passet inn i det velordnede<br />
villastrøket. Naboene likte det<br />
ikke, selv om de som sagt ikke så så mye<br />
til det.<br />
De snakket seg i mellom, men hva<br />
skulle de gjøre? Hente gressklipper og<br />
hekksaks og begynne sjøl? Alle kvidde<br />
seg for å ta det opp med eieren. De visste<br />
så lite om han, kjente han ikke,- kjente<br />
bare det rare utenlandske navnet som<br />
stod på postkassen. Til tross for at han<br />
hadde bodd der i tretti år, var han ikke en<br />
av dem. I den tiden barna vokste opp,<br />
hendte det vel at man vekslet noen ord.<br />
Kona hadde de aldri sett mye til. Nå<br />
hadde hun vært død i noen år, og barna<br />
var for lengst ute av redet, så han var<br />
alene i huset. De så han nesten aldri. Så<br />
bare at bilen hans var vekke litt av og til.<br />
For han måtte jo handle, måtte jo ha mat,<br />
tenkte de. Men hvordan var det egentlig<br />
med han?<br />
Naboene fortsatte å undres og snakket<br />
sammen, men ingen hadde mot til å foreta<br />
seg noe. Det kunne være så enkelt som<br />
å ringe på den massive teakdøra, som nå<br />
var temmelig medtatt etter mange års<br />
mangel på vedlikehold. Da ville de vel<br />
fått vite noe? Hvis han lukket opp, da.-<br />
Jürg Zolta satt i den velbrukte, slitte<br />
RØTTER<br />
lenestolen bak persiennen ved det store<br />
stuevinduet og skimtet hagen sin så vidt<br />
mellom sprossene. Hagen,- det var nå<br />
sterkt sagt. Han så akkurat det samme<br />
som naboene, visste hva de tenkte, og<br />
han gremmet seg. Han kjempet mot<br />
tårene, kjempet mot verken rundt hjerterøttene<br />
over å se det som alltid hadde<br />
vært hans stolthet og glede, ligge der<br />
som en ruin i landskapet. Å, som han<br />
ønsket å kunne hive på seg kjeledressen,<br />
utstyre seg med gressklipper, hagesaks,<br />
spade og rive og omskape dette villnisset<br />
til det som det en gang hadde vært: en<br />
Edens hage på jord. Og alt hadde vært<br />
hans verk. Han kjente hver spire, hver<br />
plante, stelte og hegnet om dem som<br />
barn og fikk lønn for strevet i et fargesprakende<br />
blomsterflor fra de første snøklokkene<br />
viste seg i februar til høstlyngen<br />
flammet i oktober.<br />
Hagen hadde alltid vært stedet han<br />
flyktet til når hjemlengselen meldte seg.<br />
Han flyttet på seg i stolen, men det hjalp<br />
ikke. Den overgrodde hagen der ute<br />
holdt blikket hans fast, ville ikke slippe<br />
det. Han visste ikke om han skulle le<br />
eller gråte. I Norge hadde de et visdomsord<br />
som lød omtrent slik: Det er<br />
viljen som teller. Viljen frigjør eller feller.<br />
Men hva hjalp det vel å ville, når<br />
kroppen ikke orket mer? Han hadde sett<br />
det på Livia, sett hvordan sykdommen<br />
tappet henne for krefter. Hun hadde satt<br />
sin ære i å holde huset prikkfritt. Til<br />
slutt måtte hun bare gi opp, og det<br />
hadde vært vondt for henne å se huset<br />
47
forfalle. Det var godt hun ikke kunne se<br />
det nå, tenkte han.<br />
Den kjære Livia,- de hadde hatt et<br />
langt og godt liv sammen. Så måtte hun<br />
legges til hvile i et fremmed land. Det var<br />
som han kvakk til. Fremmed? Hvor fikk<br />
han det ordet fra? Var det ikke her de var<br />
«hjemme»? Hadde vært det i mange år.<br />
Hvorfor tenkte han plutselig slik nå? Jo,<br />
for barna hadde det nok vært «hjemme».<br />
Likevel var de ikke lenger i Norge. Emry<br />
hadde entret den internasjonale finansverden<br />
og pendlet visstnok mellom Amerika<br />
og Østen. Je1ena var gift i utlandet.<br />
Mer visste han ikke om henne. Å tenke<br />
på Je1ena gjorde vondt, men han hadde<br />
aldri villet in<strong>nr</strong>ømme det. I oppveksten<br />
hadde det vært en del kulturkollisjoner.<br />
Jelena ville ikke forstå at han hadde en<br />
gammel kultur og en arv å bringe videre.<br />
Hun trosset ham. Nå eksisterte hun ikke<br />
lenger for ham, og han ikke for henne.<br />
Hun hadde selv valgt.<br />
Uff, som tankene vandret. Det var ikke<br />
godt for ham å dvele ved triste ting. Hjertet<br />
hans tålte det visst ikke. Han var aldri<br />
blitt helt den samme etter hjerteoperasjonen.<br />
Måtte bare være glad at han var<br />
blant de levendes tall.<br />
Men han følte på seg hva naboene<br />
tenkte. og han kjente dem jo egentlig<br />
ikke. Derfor orket han ikke gå ut og møte<br />
dem. De ville vel bare si at han burde<br />
selge hele greia og flytte inn i en lettstelt<br />
liten leilighet. Han trodde ikke de ville<br />
forstå ham. Jo, kanskje kona i nabohuset.<br />
Hun ringte av og til på døren, kom med<br />
vafler og sjokoladekake, vekslet noen<br />
ord og smilte. Var det oppmuntrende<br />
eller medfølende? Begge deler, følte han.<br />
Derfor kunne han dele noen tanker med<br />
henne. Men det ble alltid bare i døråpningen.<br />
Han torde ikke slippe noen inn,<br />
så rotet og støvete som det var. Alt fløt og<br />
fikk visst bare seile. Han var fornøyd<br />
med å sitte i stresslessen og oppgradere<br />
seg i verdenssituasjonen og sitt fag. Eller<br />
bare la tankene vandre.<br />
I over tretti år hadde han bodd i dette<br />
landet og syntes han mestret språket bra.<br />
Men navnet hans fortalte sitt, Jürg Zolta.<br />
Navnet var en arv fra tyske aner i et gammelt<br />
keiser-rike. Under oppstand i hjemlandet<br />
hadde han flyktet med kone og to<br />
små barn til det lille ukjente Norge. De<br />
hadde flyttet hit og dit inntil hans spesielle<br />
ingeniørkompetanse skaffet han en<br />
fot innenfor i oljebransjen. Der var han<br />
blitt. Det var trygt og lukrativt. Og integreringen<br />
gikk fint på jobben. Der var jo<br />
så mange utlendinger, selv om de fleste<br />
kom fra vest.<br />
Han kunne takke Norge for så mye.<br />
Likevel lengtet han «hjem» av og til. De<br />
senere årene hadde han besøkt hjemlandet<br />
ofte. Truffet gamle slektninger, opplevd<br />
gleden ved å snakke morsmålet og å<br />
kunne være rundhåndet og raus, hvis det<br />
trengtes. Det var godt å se igjen steder<br />
der han hadde trådt sine barnesko. fått<br />
sin utdannelse og funnet sin kjærlighet.<br />
Men til tross for alt dette lengtet han etter<br />
en stund tilbake til det gule huset i villaveien.<br />
Jürg flyttet på seg i godstolen. heiste<br />
litt på persiennen og så ut. Visst var han<br />
hjemme her med sterke røtter. Han tørket<br />
tårer på et rynket kinn. Men plutselig så<br />
han hagen sin som i en visjon, slik den en<br />
gang hadde vært. Dette var hans kongerike!<br />
Ingen tvil. her skulle han bli til de<br />
måtte bære ham ut, – ut til Livia.<br />
48
BERGELAND<br />
BYDELSSENTER<br />
Åpent mandag t.o.m. torsdag<br />
kl. 09.00 – 14.00<br />
Jelsagt. 2,<br />
4012 <strong>Stavanger</strong><br />
Tlf. 51 53 52 67<br />
Faks 51 53 98 80<br />
E-mail:<br />
astrid.gjuvsland@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
Aktiviteter høst -08<br />
Mandager<br />
Snekkerverksted – Trim – Malergruppe<br />
Tirsdager<br />
Treskjæringsgruppe – Bingo/Bridge<br />
Onsdager<br />
Boccia<br />
Torsdager<br />
Snekkerverksted – Handarbeidsgruppe<br />
Porselensmalingsgruppe – Bridge<br />
Litteraturgruppe – Pilates<br />
Kafeteria kl. 10–13<br />
KURS<br />
Svømming<br />
start: Mandag 1. september<br />
kl. 15.45–16.45<br />
Oljemaling<br />
start: Tirsdag 23. september<br />
kl. 10.00–13.00<br />
Treskjæring<br />
start: Onsdag 1, oktober kl. 10.00–13.00<br />
Pilfletting<br />
start: 13. oktober kl. 13.00–17.00<br />
Vårens aktiviteter:<br />
Teaterbesøk, kulturkveld,<br />
konsertbesøk o.l.<br />
Velkommen innom for informasjon!<br />
Sommerferie<br />
Enda et år er gått. Utrolig, hvor blir<br />
tiden av. Er det alderen som setter sitt<br />
preg. Kanskje føles det slik, enda tid er<br />
det vi har nok av.<br />
Men det har vært en herlig sommer,<br />
med det aller beste i hva vær angår, på<br />
tross av alt som har skjedd i løpet av<br />
året. Men det er vel helsen som avgjør<br />
det meste. Vi kan komme oss ut, reise<br />
litt, og gjøre litt som vi vil.<br />
Jeg var så heldig å være med mine tre<br />
døtre på tur til Mallorca 5 dager. Har<br />
aldri vært der før, forbandt Mallorca med<br />
sandstrender og hoteller. Men så langt<br />
ifra. Vi bodde på et hotell i mer vanlig<br />
bebyggelse, et stykke fra storbyen.<br />
Der satt folk på trapper, på steingjerder<br />
og pratet med forbigående. Det minnet<br />
litt om før i tiden, mimrer litt nå.<br />
Vi hadde travle dager. Var rundt i<br />
gamle bydeler, katedralen ikke å forglemme,<br />
gamle tog som vi reiste på tur<br />
med, og mye annet. Var faktisk bare en<br />
gang nede på stranden, flott badestrand.<br />
Vi badet bare en gang, i basseng på<br />
hotellet.<br />
Utrolig, men vi var på farten hele<br />
tiden. Jeg hadde de beste omviserne,<br />
mine døtre, da kunne jeg mase og spørre<br />
litt.<br />
Dagene gikk fort, og jeg synes det var<br />
en herlig ferie, så nå kan jeg gå hjemme<br />
i hagen og å sitte på min trapp og kose<br />
meg videre.<br />
Har bare lyst til å hilse til et barnebarn<br />
som fikk denne turen i gang.<br />
Takk for en herlig sommer.<br />
Hilsen Magnhild Høivik<br />
49
FELLESUTVALGET FOR<br />
PENSJONISTFORENINGER I<br />
SAMARBEID MED ELDRERÅDET I STAVANGER<br />
ARRANGERER<br />
SYNG JULEN INN <strong>2008</strong><br />
I ATLANTIC HALL<br />
SØNDAG 14.12.08 – kl. 13.00<br />
Program:<br />
Taler ved sokneprest Trond Hardeng,<br />
Ordføreren og leder av eldrerådet.<br />
Underholdning av 3 søsken fra Sola på piano, fiolin og fløyte.<br />
Allsang og underholdning v/Astrid og Bjørn Sunde.<br />
Middag, kaffe og masse allsang<br />
Blomstertrekning på billettene<br />
Billetter kan bestilles i Eldres Hus, Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 71:<br />
Torsdag 02.10., fredag 03.10. og lørdag 04.10. mellom kl. 10.00 – 14.00.<br />
Det er stor rift om billettene så vær raske med bestillingen.<br />
Bestilte billetter må hentes<br />
torsdag 06.11., fredag 07.11. og lørdag 08.11.08<br />
i Eldres Hus, Kongsgt. 43 mellom kl. 10.00 – 14.00.<br />
Pris kr. 400,– pr. person<br />
50
Rettelser til oversikten i <strong>Mortepumpen</strong> <strong>nr</strong>. 2/08,<br />
over foreninger, lag, organisasjoner og menigheter<br />
som driver arbeid for eldre i <strong>Stavanger</strong><br />
Navn Adresse Tilbud Dag Tid<br />
Bekkefaret pensjonistforening er nedlagt<br />
Norsk Pensjonistforbund Gamle Jåttåvågen 7 Ta kontakt for å få telefon<strong>nr</strong>. og navn til de<br />
Avd. Rogaland 4020 <strong>Stavanger</strong> forskjellige lokale avd. i din <strong>kommune</strong>.<br />
Idrettens Hus, Viking Stadion Tlf. 51 73 78 97 eller<br />
mob. 907 23 526<br />
tirsdag og torsdag<br />
10.00–13.00<br />
DATATILBUD PÅ ELDRES HUS<br />
Datakurs i slektsgransking<br />
Vi går i gang igjen med nye kurs i Slektsgransking på Eldres hus.<br />
Kurset ledes av frivillige med god datakunnskap og vi bruker<br />
slektsprogrammet Embla.<br />
Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner fram i arkivmateriale<br />
ved Statsarkivet og bygdebøker ved Biblioteket og via Internett<br />
finner vi informasjon i kirkebøker.<br />
For nærmere opplysninger og informasjon om oppstartdato v/påmelding<br />
tlf. 908 56 468 og Eldres hus 51 50 72 71<br />
Tidligere og nye kursdeltakere ønskes velkommen!<br />
Eldre hjelper eldre – på PC<br />
Internettkafeen på Eldres hus er et gratis tilbud til byens pensjonister hvor<br />
de kan komme og øve og benytte PC tilknyttet Internett.<br />
Har du tenkt å kjøpe PC? Har du problemer med å komme i gang?<br />
I høst vil det være en frivillig instruktør med datakunnskap til stede på vår<br />
internettkafe hver onsdag kl. 11.00–12.30, oppstart 24. september.<br />
51
Temamøte i Eldres hus,<br />
Kongsgt. 43<br />
Onsdag 22. oktober, kl. 18.00,<br />
informasjonssekretær<br />
Rune Bugge Persson informerer om<br />
trygdeoppgjøret og andre aktuelle<br />
saker i Norsk Pensjonistforbund.<br />
Enkel servering og utlodning.<br />
Arr. Eldrerådet, Fellesutvalget for<br />
pensjonister og Eldres hus<br />
W<br />
skipper worse<br />
Har dere lyst til å<br />
UNDERHOLDE<br />
på våre sentre!<br />
Vi søker band/kor/underholdere<br />
som trenger øvingslokaler<br />
og samtidig kan underholde<br />
våre gjester på dagtid.<br />
Ta kontakt med<br />
Astrid Aamodt<br />
51 56 43 32 / 51 56 43 30<br />
www.skipper-worse.no<br />
mailto: astrid.aamodt@skipper-worse.no<br />
W<br />
skipper worse<br />
Hyggelige lokaler<br />
på Skipper Worse Ledaal og<br />
Skipper Worse Ågesentunet!<br />
Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager<br />
og minnestund.<br />
Vi bistår med råd<br />
Tlf. 51 56 43 30 eller tlf. 51 58 14 57<br />
www.skipper-worse.no<br />
W<br />
skipper worse<br />
SKIPPER WORSE<br />
MIDDAGSDISTRIBUERING<br />
Skipper Worse AS bringer middag<br />
hjem på døren til de som ønsker eller<br />
trenger det. Det er næringsrik og<br />
variert kost ut fra valgfri, ny og<br />
spennende meny.<br />
Den finnes på våre internettsider.<br />
– Ring Nina Jæger Innvær for<br />
spørsmål eller<br />
bestilling: tlf. 51 56 43 44 eller<br />
nina.innvaer@skipper-worse.no<br />
Menyen er å finne på:<br />
www.skipper-worse.no<br />
52
VELKOMMEN TIL FØRJULSTID PÅ SENTRENE<br />
TASTA:<br />
W<br />
skipper worse<br />
Lørdag 15. november kl. 11.00 – Julemesse med salg,<br />
utlodning og kafeteria<br />
Mandag 8. desember kl. 12.00 – Julekos med Lucia,<br />
servering av riskrem, kaffe og julekaker<br />
Mandag 15. desember kl. 15.00 – Julemiddag med<br />
underholdning, andakt m.m. Påmelding<br />
ÅGESENTUNET:<br />
LEDAAL:<br />
Lørdag 22. november kl. 11.00 – Julearrangement med<br />
salg og nisse på låven, gang rundt juletreet<br />
Torsdag 11. desember kl. 12.00 – Julemiddag med<br />
underholdning. Påmelding<br />
Lørdag 29. november kl. 11.00 – Julemesse<br />
Torsdag 11. desember kl. 12.00 – Julekonsert med<br />
Skipper Worse Ensemblet<br />
Tirsdag 16. desember kl. 12.30 – Trekning av julelotteriet<br />
Fredag 19. desember kl. 12.30 – Julemiddag. Påmelding<br />
Søndag 21. desember kl. 16.00 – Salmer i førjulstid<br />
MADLA: Lørdag 29. november kl. 11.00 – Julemesse<br />
Tirsdag 9. desember kl. 12.30 – «Gamle juletradisjoner»<br />
ved Målfrid Snørteland<br />
Torsdag 11. desember kl. 10.00 – Luciaopptog<br />
Onsdag 17. desember kl. 12.30 – Julemiddag med<br />
underholdning. Påmelding<br />
Lørdag 13. desember,<br />
felles juletur til «Julebyen Egersund». Ved påmelding og nærmere info<br />
ta kontakt med ett av sentrene.<br />
På julemessene er det salg av fine håndlagede ting. Flere utstillere er med.<br />
Åpen kafeteria på alle sentrene!<br />
www.skipper-worse.no<br />
53
W<br />
skipper worse<br />
HØST PÅ SKIPPER WORSE SENTRENE<br />
Ågesentunet: Tlf. 51 58 14 57<br />
Torsdag 9. oktober Kl 17.00 – Allsang og dans<br />
Onsdag 8. oktober Kl 18.00 – «Tips og råd om vin». Påmelding<br />
Onsdag 15. oktober Kl 16.30 – Underholdning ved Hans Petter Hansen. Påmelding<br />
Onsdag 5. november Kl 11.00 – Italiensk dag<br />
Tasta: Tlf. 51 54 13 47<br />
Onsdag 22. oktober Kl 18.00 – Høstfest, Kjell Olav Stangeland kåserer om Torvald<br />
Thu, underholdning. Svingom ved Jans Trio. Påmelding<br />
«Den nyttige timen» annenhver fredag kl. 10.30<br />
Fredag 3. oktober Fra Bedehusby til Kulturby ved Sven Egil Omdal<br />
Fredag 17. oktober «På seiltur rundt Island» ved Odd Svendsen<br />
Fredag 31. oktober Klimaendringer ved Mathew Reeve fra Storm<br />
Fredag 14. november Lykkeveien, et barns opplevelser fra mai 1945 ved Else Olsen<br />
Fredag 28. november «Bli med på en eventyrlig reise i ord» ved Marianne Stenersen<br />
Fredag 12. desember Vi lager juledekorasjoner ved Marianne Lande. Lande gartneri<br />
Randaberg<br />
Madla: Tlf. 51 59 18 13<br />
Onsdag 8. oktober Kl 18.00 – «Tips og råd om vin». Påmelding<br />
Onsdag 15. oktober Kl 12.30 – «Flamencoskalderi» en fortellerkonsert. Kjærlighetsfulle<br />
historier i herlig samspill med flamenco<br />
Torsdag 16. oktober Kl 18.15 – Konsert med Song og Spelkorlaget. Billettsalg<br />
Tirsdag 4. november Kl 12.30 – Vi får besøk av pasientombudet<br />
Tirsdag 11. november Kl 12.30 – «Takt og tone/skikk og bruk» v/Reidar Helliesen<br />
Tirsdag 2. desember Kl 12.30 – «Hekseforfølgelsen i Norge og Europa»<br />
Ledaal: Tlf. 51 56 43 30<br />
Onsdag 24. september Kl 14.00 – Kåseri v/fylkesordfører Tom Tvedt<br />
Torsdag 9. oktober Kl 18.00 – Høstfest med god mat. Underholdning<br />
v/Hans Petter Hansen. Billettsalg<br />
Onsdag 22. oktober Kl 14.00 – Ordfører Leif Johan Sevland forteller om seg selv<br />
og hva han driver med.<br />
Onsdag 29. oktober Kl 13.30 – Høstmoro med Per Inge Torkelsen. Billettsalg<br />
Tirsdag 25. november Kl 13.00 – Mannekengoppvisning v/Pels&Mote<br />
Onsdag 26. november Kl 18.00 – Ny sykehjemsrevy «En tanke dement». Billettsalg<br />
Dette er smakebiter av sentrenes høstprogram. Se våre hjemmesider eller få fullstendige<br />
program på våre sentre. Forbehold om endringer utover høsten.<br />
www.skipper-worse.no<br />
54
W<br />
skipper worse<br />
SANGER TIL SØNDAGSKAFFEN<br />
v/prest Harald Johnsen<br />
kl. 16.00<br />
Søndager<br />
28. september<br />
26. oktober<br />
30. november<br />
21. desember<br />
Alle velkommen!<br />
W<br />
skipper worse<br />
SØNDAGSDANS<br />
Kl. 18.00<br />
på Skipper Worse Ledaal<br />
5. oktober<br />
2. november<br />
7. desember<br />
Belg, Blås og Komp. spiller<br />
Enkel servering<br />
Inngang kr. 100,–<br />
W<br />
skipper worse<br />
Lette fjellturer høsten <strong>2008</strong><br />
Vi tar for oss steder i vårt nærmiljø<br />
Gåtid ca. 4 timer<br />
Kom bli med – flere jo bedre!<br />
Torsdag 11. september<br />
Madlandsheiene<br />
med Njål Vadla og Arne Dahle<br />
Torsdag 2. oktober<br />
Giljastølene<br />
med Egil Dahl og Kjell Asgautsen<br />
Torsdag 13. november<br />
Vi går fra Bersagel<br />
med Njål Vadla og Arne Dahle<br />
Torsdag 11. desember<br />
Førjulstur til<br />
Stokkavannet/Hålandsvannet<br />
med Njål Vadla, Arne Dahle,<br />
Kjell Asgautsen og Egil Dahl<br />
Fremmøte:<br />
Madla bydelshus kl 10.00<br />
Husk godt fottøy og klær etter vær,<br />
termos og god niste og<br />
kr. 40 til sjåføren<br />
55
Returadresse:<br />
«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />
Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt<br />
Sverdrupsgt. 27, postboks 55,<br />
4001 STAVANGER<br />
993HJELP<br />
TIL ALT MULIG<br />
VI ER TOTAL LEVERANDØR<br />
AV ALLE TYPER<br />
HÅNDVERKTJENESTER<br />
OG KAN HJELPE MED<br />
♣ TØMMERARBEID<br />
♣ MURERARBEID<br />
♣ MALERARBEID<br />
♣ RØRLEGGERARBEID<br />
♣ ELEKTRIKERARBEID<br />
♣ FLISELEGGING<br />
♣ HAGEARBEID<br />
♣ OG MYE MER<br />
VI PÅTAR OSS OGSÅ TOTALRENOVERING AV<br />
BADEROM<br />
Ta kontakt på<br />
Tlf. 993 45 357<br />
www.993hjelp.no<br />
<br />
Bryne <strong>Stavanger</strong> Offset