glimt nr 1 2010.indd - Stavanger kommune

Psykisk helseavis for 

Stavanger kommune 

Nr. 1 - 2010, Årgang 1 

Les mer om 

Dynamittkurs 2010 

Verdensdagen for psykisk helse 

Arbeid og arbeidskvalifiseringspenger 

Glimt - profilen Stein Hansson

Leder 

Av: Stig Erlend Midtgård 

Redaktør 

Den nye psykiatrien 

Behandlings- og tjenestetilbudet til 

personer med psykiske lidelser er 

i endring. Flere mener vi er i ferd 

med å få et paradigmeskifte innen 

psykisk helsearbeid, hvor psykiatrisk 

behandling i form av medikamenter, 

samtaler og institusjonsbehandling 

så langt har vært rådende. Nå er 

det et økende fokus på dialog og 

etablering av gode relasjoner mellom 

fagpersoner og personer med 

psykiske lidelser. Begrepet psykisk 

helsearbeid i seg selv innebærer 

en utvidelse av perspektiver og 

omfatter alle hjelpetiltak for å bedre 

menneskers psykisk helse. 

Med opptrappingsplanen for psykisk 

helse kom det klare helsepolitiske føringer 

om ivaretakelse av brukerperspektivet 

innen psykisk helsearbeid. 

Selv om den anerkjente norske psykiateren 

Svein Haugsgjerd etterspør 

hvor det ble av den nye psykiatrien, 

er det ingen tvil om at vi har kommet 

mye lenger de siste ti årene med 

hensyn til ivaretakelse av brukerperspektivet. 

Og da særlig innenfor det 

kommunale psykiske helsearbeidet. 

Brukermedvirkning er heller ikke noe 

nytt. Dens nære slektning empowerment 

har vært aktiv og levende siden 

1960-tallet med sterke frihetskjem- 

pere som Mahatma Gandhi, Martin 

Luther King jr og Nelson Mandela for 

å nevne noen. Vi får håpe og tro at 

brukermedvirkning ikke har en like 

høy pris som det disse frihetskjemperne 

måtte betale. 

Den nye psykiatrien krever god samhandling 

mellom pasient, spesialisthelsetjeneste, 

kommune og andre 

aktuelle samarbeidspartnere. Den 

krever også at den erfaringsbaserte 

brukerkunnskapen blir anerkjent og 

benyttet som en aktiv del av behandlingen. 

Dersom fagpersoner inntar en 

rolle som eksperter på psykiske lidelser 

og ikke tar hensyn til pasientens 

ønsker, behov og tidligere erfaringer, 

vil den nye psykiatrien få særdeles 

dårlige vekstvilkår. Åpenhet, raushet, 

respekt og likeverd mellom pasienter 

og fagpersoner vil derimot være det 

gjødselet som skal til for å få den nye 

psykiatrien til å spire og gro. 

Velkommen til Glimt! 

Glimt er navnet på denne nye 

bydekkende psykisk helseavisen som 

dekker aktuelle nyheter og reportasjer 

om kultur- og fritidsarrangementer, 

intervjuer og generell informasjon om 

det som skjer innen psykisk helse 

i Stavanger kommune. Glimt er et 

positivt ladet ord på mange måter. Å 

ha glimt i øyet er viktig for å ha det 

godt og spre glede rundt seg. Siden 

avisen skal gi et glimt av hva som 

rører seg i byen og de tilbudene som 

fi nnes, passer navnet godt. Glimt 

ønsker å bidra til økt oppmerksomhet 

på aktivitets- og tjenestetilbud og 

på hvilke muligheter som fi nnes i 

Stavanger kommune for personer som 

har en psykisk lidelse. Glimt består 

av brukere av psykisk helsetjenester 

i Stavanger kommune og noen få 

fagpersoner. Man velger selv om man 

vil bidra regelmessig med å levere 

stoff til avisen eller om man vil bidra 

mer som freelancer. Målet er at den 

enkelte skal få et innblikk i hvordan 

man lager en avis fra begynnelse til 

slutt. 

Glimt-redaksjonen ønsker å takke 

alle som har bidratt i forhold til Hint, 

både de som har skrevet, tatt bilder, 

redigert og Hinna hjemmebaserte 

tjenester som har dekket kostnadene 

i forbindelse med utgivelsene av de 

seks utgavene som ble gitt ut. Uten 

Hint ville det ikke vært noe Glimt. 

Vi vil takke kommunikasjonsavdelingen 

i Stavanger kommune med 

Vigdis By, Knud Helge Robberstad 

og Tone Grønning som har bidratt 

med sine kunnskaper og ferdigheter 

om henholdsvis journalistikk, foto og 

grafi sk design. Takk til Inger Johanne 

Røyset som vant navnekonkurransen 

med navnet Glimt. Også en stor takk 

til Bjørge Leirvik for hjelp og støtte om 

grafi sk utforming i Adobe Indesign. 

Sist men ikke minst ønsker vi å takke 

alle som har bidratt til å realisere 

Glimt, enten det er ved å skrive, 

ta bilder, redigere eller noen av de 

mange andre oppgavene som må 

utføres før en avis er ferdig trykket. 

Redaksjonen består av: 

Stig Erlend Midtgård 

Sessa Sparre 

Kjetil Martin Sømme 

Andre bidragsytere i dette nummeret 

Knut Arne Øye 

Mette Ravndal 

Liv Kristine Rosland 

Rut 

Livets skole 

Info om Glimt 

Ansvarlig redaktør 


2 utgivelser per år 

Utgiver: 

Stavanger kommune 

Trykkeri 

Gunnarshaug trykkeri AS 

Kontaktinfo 

Epost: stavangerglimt@live.no 

Glimt 

Kulturaktiviteten 

Gullspennetunet 4 

4032 Stavanger 

Telefon: 51 91 22 73 

www.stavanger.kommune.no/glimt 

2 Glimt nr. 1 - 2010

Innhold Glimt nr. 1- 2010 

4 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 

Glimt fra ulike arrangmenter under markering av verdensdagen 

for psykisk helse 

7 LAGDE VUGGE TIL 

SIN DATTER 

8 ARBEID OG PSYKISK HELSE 

Hvilke arbeidsrettede tiltak finnes i Stavanger 

for personer med psykiske lidelser. Her finner du 

også informasjon om den nye ordningen arbeidsavklaringspenger. 

10 GJENÅPNING AV FONTENEHUSET 

11 SAMMEN ER VI DYNAMITT 

Glimt presenterer Dynamitt-kursene i Stavanger 

kommune som er ulike kulturaktiviteter som kor, 

glassmaling, linedance, teater, film og keramikk. 

14 GLIMT PROFILEN: STEIN HANSSON 

16 PRESENTASJON AV MADLATUN AKTIVITETSSENTER 

17 ORGANISK CD - UTGIVELSE 

Stein Kristian Joakimsen debuterer 

med egen CD. 

18 KULTURSEMINAR PÅ 

TOU SCENE 

Stavanger kommune arrangerte 

Kultur gir helse-seminar med både 

foredragsholdere og artister. 

20 BRUKERERFARINGER OM TVANG 

Unn Hammervold presenterer sin masterstudie. 

19 OMTALE: HVITE ØRN 

21 JUL FOR ALLE 

22 LESERBREV OG DEBATTINNLEGG 

Glimt nr. 1 - 2010 

3


største dugnad for psykisk helse, 

en global aksjon for psykisk helse. 

Vi må ha fokus på overgangsfaser 

slik at vi øker bevisstheten om dem. 

Når vi styrker vår bevissthet om overgangsfasenes 

betydning, så styrker vi 

vår psykiske helse. Da blir det lettere 

for hver enkelt av oss å mestre overgangene 

i våre egne liv. 

Kilde: Mental Helse 

Åpen dag: Ingvil Aarestad Godeset (f.v.), Lise Hetland og Dag Raugstad mottar blomster 

etter sitt foredrag på Kulturaktiviteten av konferansier Marit Orre Sandnes 

(Foto: Kjetil Martin Sømme) 

Tekst: Kjetil Martin Sømme 

I Stavanger kommune ble en 

rekke arrangementer avholdt 

i forbindelse med markering 

av verdens dagen for psykisk 

helse. 

Take away-teateret ”Ord over grind”, 

konserter med Espen Hana, Sebastian 

Waldejer, No Diggidis og Kjell 

Inge Torgersen, foredrag, stand på Arneageren, 

kunstutstilling på kafé Sting 

og fest på Edlandsgården var blant 

innholdet i verdensdagsmarkeringen. 

Tema for verdensdagen i 2009 var ”I 

takt med deg selv - Mestring i livets 

overgangsfaser’”. Alle kan ha problemer 

i blant. Vi må be om hjelp når 

vi har konsentrasjonsvansker, for eksempel 

når tankene og følelsene blir 

forstyrrende. Et råd er å prate om det! 

Vonde ting, som for eksempel det å 

sove dårlig, være trist, ha lite initiativ, 

ha problemer med dagligdagse ting 

og miste interessen for seg selv er 

tegn som tyder på at det er viktig å be 

om hjelp. Jo tidligere du ber om hjelp, 

desto større er sjansene for at du blir 

bra og at problemene ikke utvikler seg. 

Alvorlige tilstander må du søke hjelp 

for med en gang. Fastlege, legevakt 

og helse- og sosialkontor er instanser 

som kan hjelpe deg. Del problemene 

opp i små biter og ta ett skritt om gangen. 

Gode vaner gir god psykisk helse. 

Bakgrunn for verdensdagen 

Verdensdagen for psykisk helse skal 

fremme økt bevissthet om psykisk 

helse og blir arrangert i over 100 land. 

Markeringen startet i 1992 av Verdens 

Helseorganisasjon. I Norge markeres 

dagen 10. oktober hvert år og tema i 

2009 var mestring i livets overgangsfaser. 

Overgangsfaser er endringer i 

livet. Noen endringer kan være vanskelige 

og det kan oppstå problemer. 

Overgangsfaser er forbigående. 

Overganger i livet kan være fra barndom 

til tenårene, å få barn, å trenge 

hjelp for psykiske pro ble mer og det 

å bli pensjonist. Overgangsfaser kan 

være vondt. Målet for Verdensdagen 

2009 er å bedre folks evne til å 

mestre livets overgangsfaser. Da er 

det viktig å for eksempel øke bevisstheten 

om overgangsfasenes betydning 

for psykisk helse, være mer åpne 

om psykisk helse, folks kunnskap om 

psykisk helse, øke og å senke terskelen 

for å be om hjelp når livet er vanskelig. 

Å ha et aktivt liv og et sosialt 

nettverk er gode mestringsstrategier. 

Dugnad for psykisk helse 

God fysisk helse, sunt kosthold, trening 

og søvn er gode beskyttelsesfaktorer. 

Det ble også nevnt at Verdensdagen 

for psykisk helse er landets 

Stand på Arneageren 

Lørdag 10. oktober var det en 

felles stand på Arneageren i 

Stavanger sentrum. 

Her ble det satt fokus på de ulike 

temaer og områder som berører 

vår psykiske helse. Hva er 

psykiske problemer? Informasjon 

og råd om psykiske problemer ble 

delt ut fra standen. Informasjon 

om hvor og hvordan en skal be om 

hjelp og få ut budskap om hva som 

er viktig i livets overgangsfaser ble 

delt ut. Hva som er viktig i livets 

overgangsfaser og at de fleste 

som har psykiske problemer blir 

bra igjen ble det også informert 

om. 

“Det finnes god hjelp hvis 

problemene ikke går over av 

seg selv” sa en på standen. 

Ellers var det informasjon om 

Stavanger DPS, Fontenehuset, 

levevakten og de ulike 

aktivitetssentrene i Stavanger. 

Formålet med arrangemenetet var 

å “Gjøre kjent dette med psykiske 

problemer- at folk blir sett”. 

Verdensdagen 2010 


2010 har arbeid og psykisk helse 

som tema og vil formidle at alle 

kan bidra til et godt arbeidsmiljø, at 

åpenhet og forståelse for psykisk 

helse er viktige faktorer for at flere 

kan være i arbeid, bidra til inkludering 

og bidra til tilrettelegging. 


Glimt fra verdensdagen 

Espen Hana på Verket 

Tekst og foto: Stig Erlend Midtgård 

Kunstutstilling på Sting 

Tekst og foto: Kjetil Martin Sømme 

Brukere av psykisk helsetjenester 

var godt representert med bilder de 

hadde malt selv på kunstutstilling 

på kafé Sting. 

Noen hadde malt 

bilder hjemme og 

andre hadde malt 

bilder på malekurs 

ved aktivitetssentrene. 

Denne kunstutstillingen 

blir 

satt opp en gang 

i året og et vinnerbilde hvor kunstneren 

blir premiert med 5000 kroner 

blir valgt ut. Vinnerbildet for 2009 

var et bilde av ei høne malt av Åsne 

Vit Lode. Åsne er ei kvinne som på 

Take-away teater på Hundvåg 

Tekst: Stig Erlend Midtgård 

Publikum fikk et innblikk i forfatteren Haldis Moren Vesaas’ liv i monologen 

”Ord over Grind”. 

Skuespilleren Mette Langfeldt Arnstad ved Rogaland Teater hadde sammen 

med Olav Vesaas laget et teaterstykke som omhandlet Haldis Moren Vesaas 

liv fra vugge til grav. Om hvordan hun møtte sin mann, forfatteren Terjei Vesaas 

og hvordan de sammen bygde et liv på Vinje i Telemark. Ord og diktning 

blir etter hvert en svært sentral del i begges liv, hvor Haldis Moren Vesaas 

står frem som en sterk, selvstendig person og ikke bare som et vedheng 

til sin mann. Vi følger hennes liv i opp- og nedturer med kjærlighet, barnas 

oppvekst, sykdom og etter hvert død. Alt flott fortalt av en skuespiller som 

med enkle kulisser fikk publikum med seg inn i et liv fullt av ord og diktning. 


kveldstid og på ungdomsskolen har 

deltatt på keramikk- og tegnekurs. 

Hun har også utdannelse i tegning, 

form og farge fra videregående 

skole. Historien bak vinnerbildet er 

at Åsne startet å male bildet inne 

på Verket aktivitetssenter i 2009. 

- Bildet er naivistisk, forklarer hun. 

Naivistisk betyr ”for-enklet”. Hva 

er normalt? Ei lilla høne malte jeg 

på bildet og det er ikke normalt! 

Bildet skal få frem humor, glede og 

latter og bildet skal være morsomt! 

Åsne startet med den rutete bakgrunnen 

på bildet og begynte å tegne med 

blyant. 

- Og da dukket denne lilla høna frem, 

forklarer hun. 

At Espen Hana tidligere har hatt 

en lang karriere som barpianist 

var lett å både se og høre under en 

minikonsert på Verket aktivitetssenter. 

- En barpianist må være i tett dialog 

med sitt publikum og spille Tore Tang 

mange ganger etter intenst mas fra 

damer på 40 pluss, forteller Hana. 

Han mener at publikum trenger en 

barpianist for å drømme seg bort fra 

seg selv. Barpianistlivet kan ha sine 

skyggesider og Hana forteller at han 

utviklet angst og alkoholproblemer 

som følge av at det alltid stod øl klart 

på pianoet. Nå har han kuttet ut alkoholen 

og blitt avhengig av Pepsi Max 

isteden. 

Espen Hana er oppvokst i Pedersgaten 

i Stavanger som bare ligger 

et steinkast fra Verket. Lokale historier 

fra dette miljøet ble både fortalt 

og sunget i dialog med publikum.Vi 

fikk høre om bokhandler Bang, dengrønne 

mannen og andre originaler. 

Originaler fantes det mange av på 

den tiden. Nå er det dessverre ikke 

rom for originalitet lenger – originalene 

blir plassert bort på institusjoner, 

mener Hana. Konserten ble avsluttet 

med ”Two of a Kind”, sangen som Espen 

Hana fremførte i Melodi Grand 

Prix. En sang som ikke nådd helt opp 

i konkurranse med Alexander Rybak. 

Dette er Hana overhodet ikke bitter 

for, bare en lite smule kanskje. 

Vinner av kunstutstillingen på Sting, 

Åsne Vit Lode (til venstre) og vinnerbildet 

øverst til ventre 

5


No Diggedis skapte god stemning med sin konsert under åpen dag 

Åpen dag Kulturaktiviteten 


Publikum ble servert en lett blanding 

av foredrag og konserter 

på Kultur aktiviteten i anledning 

Verdensdagen. 

I sin åpningstale om lærdom sa Marit 

Orre Sandnes fra Hinna Hjemmebaserte 

tjenester at “det er viktig å 

ivareta lærdommen en har, det er viktig 

å ta lærdom og det er viktig å ha 

lærdom i livet “. 

Deltakelse i samfunnet 

Neste innlegg på programmet for dagen 

sto skrivende journalist og fotograf, 

Kjetil Martin, for. Han nevnte 

de aktivitetene han har ansvar for og 

de andre aktivitetene på Kulturaktiviteten 

på Gausel. Etter dette innlegget 

hadde Stig Erlend Midtgård et innlegg 

om arbeidstrening for personer 

med psykiske lidelser. Midtgård viste 

en film og refererte fra en kanadisk 

professor ved navn Goffman med at 

“synlige og usynlige murer holder personer 

med psykiske lidelser utenfor 

på en slik måte at de blir avskåret fra 

samfunnet og hindret i å delta i samfunnet 

som likeverdige borgere”. Midtgård 

kommenterte at “det må være 

rom for at mennesker er annerledes”. 

Han viste også til en undersøkelse 

om hvor mange uføretrygdede som 

har falt ut av arbeidslivet. Mange har 

redusert arbeidsevne som kan nyttiggjøres 

i langt større grad enn idag. 

Kate fra Imente kulturkafé ved Kulturaktiviteten 

fortalte om sine erfaringer 

fra arbeidstrening i kafédrift. Hun 

snakket om de aktivitetene hun er 

med på, blant annet om det arbeidet 

hun har på kjøkkenet. 

- Kulturaktiviteten er et sted som vi 

kan gå til, enten som gjest eller for å 

aktivisere seg med et arbeid på kjøkkenet. 

Kate trives med å være aktiv. 

Jens M. Espedal sto for et musikkinnslag 

- for øvrig en meget god 

musiker. Et melodiøst innslag med 

vakre toner. Flott musikk! 

Eget VIP-program 

Dag Raugstad og Ingvil Aarestad 

Godeset fra Gausel Poliklinikk fortalte 

om sitt VIP-program. Bruker og beboer 

Lise Hetland hadde et erfaringsinnspill 

sammen med Dag og Ingvil. VIPprogrammet 

har fokus på hvordan en 

kan bli bedre rustet til å ta vare på 

egen psykiske helse, og hvor en kan 

få hjelp. Videre skal VIP-programmet 

sørge for at en blir bedre kjent med 

egne følelser og hvordan opp dage 

signaler på psykiske problemer hos 

seg selv og andre. Dag og Ingvill pratet 

om hvordan ungdommen har det. 

Ungdom som har press og sliter en 

god del trenger behandling. Mange 

har opplevd mobbing, adferdspro blemer, 

ensomhet og mistrivsel. Dag og 

Ingvill prøver å nå ungdommen med 

dialog for å hjelpe dem å mestre dette, 

til å finne fellesskap, sammenheng og 

mening og erfare mestring. Hvordan 

mestre tanker, følelser og adferd. 

Deres råd er: Søk hjelp så raskt som 

mulig, da er sjansen størst for å bli 

frisk! 

Erfaringsinnlegg fra bruker 

Helt til slutt hadde Lise Hetland et 

innlegg om ensomhet og vansker, om 

da hun var 15 år gammel, usikker og 

redd. Det gikk 5 år før hun oppsøkte 

hjelp. Hun har også vært på sykehus. 

Lise ga et råd til ungdommen: - Ikke 

fortreng problemer, snakk om det og 

søk hjelp i tide!”. Dessuten hadde hun 

innslag med forskjellige filminnslag 

med bilder og orduttrykk. 

Konserter til slutt 

Nestemann ut på programmet var 

Sebastian Waldejer. Musikkstilen var 

litt pop og litt visesangsjanger. Han 

sang på engelsk. Sebastian Waldejer 

spilte mange låter, noen gamle og 

noen nye egne låter. Dette var musikk 

i topp klasse til stor applaus fra tilhørerne. 

Siste post på programmet var 

et musikkinnslag med “No Diggedis“. 

Musikkbandet spiller noen egne låter 

og andre låter som andre har skrevet, 

blant annet fra Vamp. No diggedis er 

et kjempebra musikkband, uten tvil! 

Åpen dag Fontenehuset 


Fontenehuset fikk besøk av Jan 

Magne Sørensen fra interesse- og 

brukerorganisasjonen Hvite Ørn i 

anledning Verdensdagen. 

Tema for Sørensens foredrag var 

“Hva kan vi selv gjøre?”. Han fortalte 

om sin bakgrunn som syk. Jan Magne 

Sørensen fortalte åpent og ærlig om 

sine psykoser og de opplevelsene 

han har hatt. Han forklarte hvordan 

en kan håndtere vonde psykoser 

og påfølgende vonde opplevelser. 

Det gjelder å lytte til råd, ha konsentrasjon 

til å håndtere en psykose, 

men også å lytte til sin egen kropp, 

mener han. Det å kjenne på egne 

følelser og egne opplevelser. Videre 

at det er viktig å lytte til og kjenne på 

egne tanker og drømmer. Når en har 

psykoser og andre vonde opplevelser 

gjelder det å bli kjent med seg selv. 

Det gjelder å bli frisk og det gjelder å 

være frisk, mener han. 



Etter maten var det dans med musikk 

fra Klemetsen jr. og karaoke sangere. 

Det kom mange gjester og var god 

feststemning. Fest arrangementet på 

Edlandsgården ble avsluttet rundt 

midtnatt. 

Fest på Edlandsgården 


En verdig avslutning på verdensdagsmarkeringen 

I år som i fjor ble det arrangert fest 

på Edlandsgården i forbindelse 

med Verdensdagen. 

Inne på Edlandsgården besto matmenyen 

av indrefilet av okse med et 

glass øl, vin eller brus til. Til dessert 

var det karamellpudding. Maten var 

meget god, kanskje en anelse bedre i 

år enn i fjor. Stein Hansson og Georg 

Vervik sto for åpningstaler. 

Syng og vær glad 


Lagde vugge til sin datter 

Avbildet: Kristian til høyre, hans medarbeider Øivind til venstre 

Da Kristian Alstveit Årsland ble far, begynte han det møysommelige 

arbeidet med å lage en vugge til sin datter. 

Når ble du far? - Det var den 6.september 

2009 og det ble ei datter. Hun 

fikk vuggen 9.februar året etter. 

Og den liker hun? - Ja veldig! 

Kan du fortelle om vuggen? - Jeg 

har brukt tre-fire måneder. Jeg fant 

en tegning inne på sløyden som var 

av ei dokkevugge og jeg pratet med 

Øivind hvordan en kunne lage denne 

vuggen. Vi arbeidet sammen med 

tegninger av vugger og planla sammen 

hvordan vuggen skulle se ut, 

hvordan kulene og endene skulle se 

ut. Øivind sa at det beste var å lage 

vuggen diagonalt - det vil si at da lager 

man vuggen på langs med kroppen 

på barnet, og da startet vi med 

å arbeide med den. Vi startet rundt 

oktober i fjor og ble ferdig i slutten 

av januar i år. Meiene har vi skjært 

ut selv. Hele vuggen har vi skjært ut 

selv unntatt kulene. Veggene og meiene 

er skjært ut fra fjøl og stolpene fra 

bjelker. Det var ikke så vanskelig. Heldigvis 

gjorde jeg ikke noen feil under 

arbeidet med vuggen og det var bra. 

Vuggen er også oljet med flere strøk. 

Jeg har hørt mye skryt om vuggen og 

om det arbeidet jeg har gjort, og at jeg 

var flink, og det er kjekt. 


7

Arbeid og psykisk helse 

Tekst og foto: Stig Erlend Midtgård 

For mange er Kardemomme by selve symbolet på et inkluderende samfunn 

Stavanger kommune og Nav kan 

tilby ulike arbeidsrettede tilbud for 

personer med psykiske lidelser 

ved blant annet kafé, gård, i data-/ 

webgruppe eller ute i en bedrift. 

Etter økonomiske krisetider vant 

Arbeiderpartiet valget i 1933 med 

slagordet ”Hele folket i arbeid” - et 

slagord som fortsatt er i bruk. I 2001 

ble det inngått en intensjonsavtale 

om et inkluderende arbeidsliv mellom 

regjeringen Stoltenberg og partene i 

arbeidslivet. Hvordan ligger så Norge 

an med å få hele folket i arbeid og 

med å ha et inkluderende arbeidsliv 

for personer med psykiske lidelser? 

Et inkluderende arbeidsliv 

Hovedmålet med inkluderende arbeidsliv 

(IA) er å gi plass til alle 

som kan og vil arbeide. Bedrifter 

som inngår en IA-avtale med Nav 

har tilgang til spesielle tjenester og 

virkemidler som tilretteleggingstilskudd, 

aktiv sykemelding, bruk 

av bedriftshelsetjeneste og utvidet 

egenmelding. Ifølge tall fra Statistisk 

Sentralbyrå var 83.400 personer, 

eller 3.2 prosent av arbeidstyrken, 

arbeidsledige ved utgangen av februar 

2010. Samtidig står totalt mellom 

800.000 og 900.000 personer i 

yrkesaktiv alder varig eller midlertidig 

utenfor det ordinære arbeidslivet. Ca. 

20 prosent av de som står utenfor arbeidslivet 

er personer med psykiske 

lidelser. Tall fra Nav viser at 6650 

personer i Rogaland er arbeidsuføre 

på grunn av psykiske lidelser. Mange 

personer med psykiske lidelser som 

er arbeidsuføre har en variabel eller 

redusert arbeidsevne og ønsker selv 

å komme tilbake i arbeid. 

Lavterskel arbeidstreningstiltak 

Å delta i et arbeidstreningstilbud 

kan for flere personer med psykisk 

lidelse være en mulig vei å komme 

tilbake til arbeidslivet på. Lavterskel 

arbeidstreningstilbud er tiltak som har 

lav terskel for deltakelse, det vil si at 

en kan ta direkte kontakt med den enkelte 

arbeidstreningsplass. I prosjekt 

LAVA finnes det arbeidstreningstiltak 

ved aktivitetssentrene i kommunen 

og ved Myrveien bofellesskap. På 

Kulturaktiviteten og Myrveien bofellesskap 

har de henholdsvis Imente 

Kulturkafé og Kafé Myrveien. Arbeidstreningen 

på kafé vil ha fokus på matlaging, 

servering, kundebehandling, 

kasseoppgjør og generell kjøkkendrift. 

Data/webutvikling er et annet 

arbeidstreningstilbud i LAVA som er 

under oppstart på Madlatun. Data/ 

web gruppen vil blant annet jobbe 

med tekst og bilder til hjemmesider, 

bilderedigering, lage plakater og kursinvitasjoner, 

samt gi opplæring i bruk 

av data og internett til andre brukere 

og kunder. Kafé Latte® ved Psyki- 


atrisk klinikk og Fontenehuset har 

også lavterskel arbeidstreningstiltak i 

henholdsvis kantinedrift og kafé. På 

Fontenehuset er målgruppen for arbeidstreningen 

unge mellom 18 og 30 

år, mens de andre tiltakene ikke har 

noen begrens ninger med hensyn til 

alder. 

Arbeidsrettede tiltak via Nav 

I Stavanger finnes også arbeidstreningstilbud 

og arbeidstiltak ved 

Arbeidstreningsseksjonen, Fritidsgården, 

Ullandhaug Økologiske Gård, 

Jobb resept, Invivo, Allservice, Forus 

Industrier og Fretex. Felles for alle 

disse arbeidsrettede tiltakene, er at 

Nav er inngangsporten. Ved hvert av 

de fire Nav-kontorene i Stavanger er 

det ansatt en veilednings- og oppfølgingslos 

som skal følge opp mennesker 

med psykiske lidelser som har 

et ønske om å komme ut i arbeidslivet. 

Arbeidstreningsseksjonen har arbeidspraksis 

med oppfølging for ungdom 

mellom 20 og 25 år, arbeidstrening 

individuelt og i arbeidsgrupper for 

deltakere i kvalifiseringsprogrammet, 

praksisplasser for funksjonshemmede 

og jobbverksted. Ulike 

sider ved gården og de ressursene 

og miljøkvalitetene landbruket sitter 

på brukes for å fremme menneskers 

helse og trivsel ved Fritidsgården. 

Gården er en arena for mestring og 

læring og har 10 arbeidstreningsplasser 

for personer med psykiske 

lidelser. Ullandhaug Økologiske Gård 

tilbyr også arbeidstrening med inntil 

15 praksisplasser innen økologisk 

jordbruk. Gården har blant annet eget 

safteri med produksjon av økologisk 

eplejuice og stall med stell av hester. 

Arbeid med bistand og tilrettelagte 

arbeidsplasser 

Invivo, Allservice og Jobbresept i 

Helse Stavanger har ordningen Arbeid 

med bistand. Invivo har også Studier 

med bistand på Ullandhaug. Arbeid 

med bistand er et arbeidsmarkedstiltak 

som bistår yrkesvalghemmede arbeidstakere 

i å få og beholde et arbeid 

i det ordinære arbeidslivet. Deltakere 

kan være i tiltaket i inntil tre år. Målet 

med ordningen er at arbeidstakere 

skal lønnes etter yteevne, og på sikt 

bli fast ansatt på ordinære vilkår. 

Arbeid med bistand er et tilbud for 

personer med uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger 

som ønsker å 

etablere seg i arbeidslivet igjen. Det 

vil si at de fleste av arbeidstakerne har 

helsemessige begrensninger. Invivo, 

Allservice, Forus Industrier og Fretex 

tilbyr varig tilrettelagte arbeidsplasser. 

For mer informasjon: 

http://www.stavanger.kommune.no/ 

arbeid-for-alle 

Arbeidsavklaringspenger - hva er det? 

Tekst: Sessa Sparre 

Fra 1. mars 2010 ble det innført en 

ny stønad som erstatter attføringspenger, 

rehabiliteringspenger og 

tidsbegrenset uførestønad. Den 

nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. 

Arbeidsavklaringspenger (APP) skal 

sikre deg inntekt i en overgangsperiode 

hvor du på grunn av sykdom eller 

skade har behov for arbeidsrettede 

tiltak, medisinsk behand ling eller annen 

oppfølging fra Nav for å komme 

i arbeid. AAP gjelder ikke for de som 

allerede har fått innvilget uførestønad. 

Har du et vedtak? 

Har du et vedtak om attføringspenger, 

rehabiliteringspengereller tidsbegrenset 

uførestønad som varer lenger 

enn 28. februar 2010, vil du automatisk 

ha rett til APP med overgangsregler 

fra og med mars. 

Hvem kan få APP? 

Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen 

din nedsatt med minst 

halvparten på grunn av sykdom, 

skade eller lyte. Det sentrale er ikke 


hvor mye helsen din i seg selv er svekket, 

men i hvilken grad det påvirker 

mulighetene dine til å være i inntektsgivende 

arbeid. 

Dette betyr: Du må være såpass syk 

at du ikke klarer å gjennomføre 50% 

av arbeidet ditt. Det spiller ingen rolle 

hvor syk du er men hvor mye du kan 

arbeide med den sykdommen du har. 

Du kan få APP mens du er: 

- under aktiv behandling, 

- under gjennomføring av arbeidsrettede 

tiltak, 

- under arbeidsutprøving, 

- under oppfølging fra NAV etter at behandling 

og tiltak er forsøkt. 

Du kan også få APP: 

- under utarbeidelse av aktivitetsplan 

mens du venter på aktiv behandling 

eller et arbeidsrettet tiltak 

- i inntil tre måneder mens du søker 

arbeid etter gjennomført tiltak eller 

behand ling 

- i inntil åtte måneder mens 

uføresøkna den din blir vurdert hvis du 

er student og trenger behandling for å 

gjenoppta stu dier og du ikke har rett til 

stipend i Lånekassen. 

Dette betyr at du har rett til APP så 

lenge du er i et arbeids rettet tiltak eller 

under behandling. Mener legen din at 

du over en periode kun trenger ro og 

hvile for å restituere deg, er ikke dette 

behandling og du har derfor ikke rett 

til AAP. I slike perioder må du ha vanlig 

sykemelding. Saksbehandleren din 

kan overprøve legens anbefalinger i 

forhold til funksjons nivå og diagnose. 

NAV ønsker å se flest mulig ut i arbeid, 

og AAP får du mens du venter 

eller er på tiltak for nytt arbeid. 

Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger 

vil avhenge av behovet ditt for 

å være i arbeidsrettet aktivitet. Som 

hovedregel kan du likevel ikke motta 

APP i mer enn fire år. Stønadsperioden 

vil derfor variere fra person til 

person. 

Ferie 

Du får ikke APP når du har ferie. 

Link til Nav sine hjemmesider 

www.nav.no/arbeidjobb+og+helse/ 

arbeidsavklaringspenger 

9

Gjenåpning av Fontenehuset 


Tirsdag 13. oktober 2009 var 

det nyåpning av Fontenehuset i 

Stavanger etter et solid ansiktsløft. 

Fontenehuset har i lenger tid vært under 

oppussing. Det gamle Fontenehuset 

måtte flytte til andre lokaler og ny 

adresse for en periode. Oppussingen 

er nå over og Fontenehuset er tilbake 

til den gamle adressen. 

Under nyåpningsmarkeringen var lokalene 

fylt med gjester, medlemmer 

av Fontenehuset og representanter 

fra Helse Stavanger og Stavanger 

kommune. Flere av de som kom, 

blant annet Gunn Hinna fra Stavanger 

kommune, stod for åpningstaler og 

blomsteroverrekkelser Det var mange 

gratulasjoner og klappsalver fra de 

frammøtte. I innleggene og talene 

ble det blant annet nevnt at Fontenehuset 

er en stiftelse og at huset har 

hatt full oppussing. Det brukerdrevne 

klubbhuset er et sted å være og en 

arbeidsplass for mennesker som sliter 

psykisk. Et sted med meningsfylte 

oppgaver og sosiale kontakter, samt 

et sted å vende tilbake til. 

“Fontenehuset er et sted som vil 

blomstre”, ”Gratulerer med et fantastisk 

hus” og ”Hos Fontenehuset er 

det omsorg og glede” er ord som ble 

sagt. Avtroppende leder av Fontenehuset, 

Georg Vervik, takket blant annet 

for den gode atmosfæren. Representanter 

fra Fontenehuset Oslo 

og Fontenehuset Tromsø var også 

på besøk og holdt tale. Det ble også 

nevnt i en tale at Fontenehuset i Bergen 

hilste. Fontenehuset ønsket alle 

gjester velkommen. 

Det ble også sagt at ansatte og 

medlemmer skal drive Fontenehuset 

sammen. Åpningsmarkeringen 

inneholdt flere musikkinnslag, ellers 

var det utdeling av bilder og blomster 

til personer som har stått på for å få 

Fontenehuset Stavanger i den stand 

den er i dag. 

Lykke til, Fontenehuset! 

Georg Vervik holder åpningstale 

Fontenehuset 

Adresse: St.Svithuns gate 37, 4008 

Stavanger 

Åpent mandag - fredag kl. 0900 -1600 og 

søndag kl. 1500 - 1800. 

Tlf: 51535393 

Epost: post@fontenhuset-stavanger.no 

www.fontenhuset-stavanger.no 

10 Fontenehuset etter ansiktsløftningen i sin skinnende, gule prakt 

Glimt nr. 1 - 2010

Sammen er vi Dynamitt 

Kulturaktivitetene avis og kor har 

gjenoppstått i en annen form eller 

med et annet innhold enn tidligere. 

Psykisk Helse-avisen Hint som ble 

gitt ut av Hinna hjemmebaserte tjenester, 

har nå blitt bydekkende og fått 

navnet Glimt, mens koret Korfekt har 

fått nye dirigenter i musikkterapeutene 

Inger Marie Karterud og Isabell 

Katharina Smith. 

Bakgården aktivitetsverksted er et 

nyetablert Dynamitt-kurs rettet mot 

unge mellom 16 og 25 år. Bakgården 

på Metropolis, Nytorget 1, 

tilbyr aktiviteter som fisking, seiling, 

golf, bowling, kino, konserter og kunstutstillinger. 

Teatergruppen og kulturgruppen 

er andre Dynamitt-kurs 

som har oppstart våren 2010. De 

som liker å gå på kulturarrangementer 

som konserter, teater og revy vil få 

tilbud om dette gjennom kulturgruppen 

på Verket. Stavanger kommune 

har et kulturnettverk for personer 

med psykiske lidelser. Brukerorganisasjoner, 

Fontenehuset og virksomheter 

innen psykisk helse i Stavanger 

kommune kan sende søknader om 

kulturaktiviteter til koordinator av kulturnettverket, 

Lone Koldby(lkoldby@ 

stavanger.kommune.no). 


I kjølvannet av at Stavanger kommune 

ble Europeisk kulturhovedstad 

i 2008, ble Dynamittprosjektet 

med kulturaktiviteter for personer 

med psykiske lidelser etablert. 

Flere av disse kulturaktivitetene lever 

fortsatt i beste velgående. 

Hensikten med Dynamittpro sjektet 

var å gi personer med psykiske lidelser 

en mulighet til å delta og arbeide 

kulturelt sammen med profesjonelle 

veiledere og slippe fokus på sykdom. 

Selv om Dynamittprosjektet ble avsluttet 

i 2008, er flere av kulturaktivitetene 

videreført ved aktivitetssentrene 

for personer med psykiske lidelser 

i Stavanger gjennom kulturnettverkene. 

Dynamitt Filmteam, filosofigruppe, 

keramikkgruppe og glasskurs 

Keramikkfigur laget på Kulturaktiviteten 

(Arkivfoto) 

er de Dynamitt-kursene som fortsatt 

holder stand. Den neste kortfilmen 

Dynamitt Filmteam skal lage heter 

”Vinnerloddet” og er en grøsser/ 

thriller fra Dale spa hotell. I filmgruppen 

er det ulike roller både foran og 

bak kamera som skuespiller, regissør, 

manus, lyd, lys og redigering. I filosofigruppen 

filosoferes det over de nære 

mellommenneskelige utfordringene. 

De tar utgangspunkt i dikt før samtalen 

og lærer seg regler for filosofisk 

samtale. Gruppen leser også om de 

kjente filosofene. I keramikkgruppen 

lages blant annet små figurer, skåler 

og vaser, mens man på glasskurset 

lærer om bruk av teknikker, materialer 

og former, brenneprosess, bruk av 

glasskjærer og eksperimentering med 

glass. Glasskurset går over 4 ganger 

og krever påmelding. 

Nye kulturaktiviteter er også etablert. 

DYNAMITT-KURSENE 

KULTURAKTIVITETEN 

Dynamitt Filmteam 

Fredager kl 12.00-15.00 

Avisen Glimt 

Mandager kl 12.00-14.00 (oddetallsuker) 

Keramikk 

Tirsdager fra 14:00 – 16:00 

Kor Korfekt 

Tirsdager kl 14:00 – 15:00 

MADLATUN 

Glassfusing (påmelding) 

Onsdager kl 10:30 – 12:45 

VERKET 

Linedance 

Fredager 12:30 – 14:00 

Hundvåg bydelshus 

FONTENEHUSET 

Teatergruppe 

Søndager kl. 16:00 – 18:00 

Bekkefaret bydelshus 


Dynamitt 2010 

Teatergruppen 


På Fontenehuset er forberedelsene 

til familieforestillingen "Pudder" 

godt i gang, 

- Me lige deg og me lige deg isje, synger 

instruktør Inger Lill Olsen samtidig 

som hun gjør de bevegelsene 

som hører til med både armer og 

bein. Det er tirsdag og øvelse med 

teatergruppen som er et av Dynamittkursene 

i 2010. Flere av skuespillere 

gjentar etter Inger Lill. Det er viktig å 

finne sin stemme i teater og instruktøren 

jobber med å få frem den gode 

mannstemmen idag. Vi er i en tidlige 

fase under forberedelsene til familieforestillingen 

“Pudder” som skal 

fremføres på Bekkefaret bydelshus i 

november 2010. 

Bakgrunnen for prosjektet er at en 

vil bruke prosjektet som et verktøy i 

styrking av selvtillit og samhandlingskompetanse 

blant deltakerne. Teatermanus 

har et budskap som tar opp i 

Skuespiller Frank Robert Olsen 

seg uro, baksnakking, overføring/flytting 

av stress og kaos, konsekvenser 

dette får, samtidig som stykket er en 

komedie-musikal med et eventyrfokus. 

Har du en skuespiller i magen, eller 

kanskje vil bidra i forhold til kulisser, 

sying av kostymer eller annen aktivitet 

som er tilknyttet prosjektet er det 

bare til å henge seg på. Der er plass til 

flere – alle som ønsker skal med i en 

eller annen form. 

Ta kontakt snarest med instruktør Inger 

Lill Olsen på telefon 90898536 for 

en uforpliktende prat. 

Øvinger foregår på Fontenehuset 

tirsdager fra klokken 15.00 til kl 17.00 

og på Bekkefaret bydelshus søndager 

fra klokken 16.00 til klokken 18.00. 

ikke partner. En står på linjer, og en 

må alltid snu seg til alle sider i løpet av 

en dans. Det føles ofte litt skummelt i 

starten. 

- Vi danser linedance til flere typer 

musikk blant annet country, pop, og 

folkemusikk. Vi danser til rytmer som 

polka, vals, cha cha cha og rumba for 

å nevne noen. Noen tror det bare er 

country, men det stemmer ikke. 

Linedance 


Hver fredag er det bare å stille seg 

i rekka på Hundvåg bydelshus. Da 

er det nemlig linedance. 

Glimt tok en prat med instruktør Eli 

Rege for å høre om hennes erfaringer 

med linedance. 

- Jeg hadde lenge hatt lyst til å lære å 

danse linedance. Jeg hadde sett noen 


Linedancegjengen i full sving (Foto:Sessa Sparre) 

danse og en høst for 5-6 år siden leste 

jeg en annonse i Stavanger Aftenblad 

om at det skulle være linedancekurs 

på Orre samfunnshus. Jeg møtte opp 

alene og husker jeg var nervøs- tenk 

om jeg ikke fikk dette til? 

- Dette ble starten. Jeg gikk der flere 

år. De senere år har jeg gått på flere 

kurs -”Huse på jæren” og på Ledaal. 

I linedance danser en alene og trenger 

- Linedance passer for alle, men en 

må nok være litt tålmodig og ikke 

sette for store krav til seg selv om å 

mestre dansen for fort. Øvelse må til. 

Man må ikke ha spesielle ferdigheter. 

Alle finner sin egen måte å danse på, 

og der er ingen fasit. Gode sko er viktig, 

gjerne sko med lærsåle som er litt 

glatte. Ellers kan en kjøpe spesielle 

dansesko. Demping i skoen kan være 

bra, da en ofte må trampe litt i gulvet. 

- Å danse gir stor glede. En opplever 

å mestre noe som igjen vil være viktig 

for selvbilde og gi selvtillit.Det er koselig, 

sosialt og skaper alltid så god 

stemning. En kommer i bedre form da 

dette er veldig god trim. En treningsform 

der en opplever at tiden flyr. En 

vil ofte glede seg til neste danseøkt. 

12

Korinstruktør Inger Marie Karterud 

Et korfekt intervju 


Foto: Kjetil Martin Sømme 

Korsang gir velvære, selvtillit og en 

følelse av mestring, forteller Korfekt-dirigent 

Inger Marie Karterud. 

Karterud er musikklærer og musikkterapeut 

og jobber nå 1 år ved kultur 

skolen i Stavanger. Inntil nylig jobbet 

hun som musikkterapeut ved Psykiatrisk 

Klinikk. Her var hun i 8 år. 

Kan du fortelle om bakgrunnen for ditt 

korengasjement? 

Jeg har alltid sunget i kor selv og elsker 

å synge. Spiller også piano. Har 

mange gode sosiale og musiske opplevelser 

med det å synge i kor - det 

skaper tilhørighet, forteller Karterud. 

Hvorfor eget kor for personer med 

psykiske lidelser? 

Jeg kjente til det ”gamle” koret og flere 

i kommunen etterlyste oppstart av kor 

igjen. Kor kan bygge en bro ut i samfunnet 

og kommunen for pasienter 

på sykehuset. Et vanlig kor vil kunne 

være for sosialt krevende for mange, 

mener Karterud. 

Hun legger til at det har vært en nasjonal 

satsing på kor de siste 3 årene 

og at det er en sammenheng mellom 

kulturaktiviteter som kor og helse 

fordi korsang gir økt opplevelse av 

velvære, sosial fungering, mestring, 

selvtillit, tilhørighet og at det bidrar til å 

lade batteriene. Noen opplever det litt 

utfordrende å høre sin egen stemme 

og å synge sammen med andre. Så 

Korfekt er også et sted å ta nye skritt, 

men her forsøker vi ”å synge hverandre 

gode”. 

Korfekt skal være et lavterskeltilbud 

hvor man har det gøy sammen ved å 

få til noe. Alle er velkommen til å se og 

prøve seg, forteller Inger Marie Karterud. 

Koret, som er et samarbeid med 

Psykiatrisk Divisjon, har hatt noen få 

øvelser siden oppstarten 2. februar. 

Musikkterapeut Isabelle Smith fra 

sykehuset er med som meddirigent. 

I dag består koret av 20-25 sangere, 

men kunne gjerne hatt flere. På sikt 

skal koret ha noen små konserter. 

Atmosfæren så langt er god og det er 

kjekt å være der, avslutter Inger Marie 

Karterud. 

Øvelsene er hver tirsdag kl 14-15 på 

Kulturaktiviteten på Gausel, Gullspennetunet 

4. 


Korfekt-koret i intens konsentrasjon med oppvarming av stemmebåndene 

13

Glimtprofilen: Stein Hansson 

sjerte i daglig drift og utforming av tilbudene 

av aktivitetssentrene. 

- Vi må hjelpe folk slik at de kan hjelpe 

seg selv, sier han. 

Det gode liv 

For Stein Hansson er det å delta på 

kulturarrangementer og ha et regelmessig 

liv viktig for helsen. Jeg 

fokuserer på det som holder meg frisk 

og har gått til psykiater i 15 år. Han 

står opp og legger seg til samme tid, 

er forsiktig med alkohol, nøye med 

tabletter og å få seg nok søvn. Hansson 

fremhever betydningen av å ha et 

godt forhold til fastlege, psykiater og 

familie, og unner seg litt luksus som 

fotpleie og aroma terapi en gang i 

blant. Som vanlige dødelige har også 

FAKTA OM STEIN HANSSON 

Alder: 52 år 


Foto: Kjetil Martin Sømme 

Advokat Stein Hansson i Glimtprofilen 

Stein Hansson er kjent som en 

varm talsperson og forkjemper for 

mer åpenhet om psykiske lidelser 

i samfunnet. Etter å ha vært arbeidsufør 

i fem år er han nå frisk 

på 11. året og driver egen advokatpraksis 

i Stavanger sentrum. 

- En psykisk lidelse har stor innvirkning 

på personligheten med 

selvtillit, selvbilde, selvrespekt og alle 

sider rundt egoet, forteller Hansson. 

Og det er de viktigste årsakene til at 

det kan være tungt og trått å komme i 

gang igjen. Han fremhever aktivitetssenter 

og bofellesskap som viktige i 

den sammenheng for å etablere en 

plattform for å komme seg videre. 

- Jeg var out-of-business i 10 år og 

ble flere ganger innlagt med tvang. 

Når en har vært psykisk syk blir det 

vanskelig å ta kontakt med folk, det er 

flaut og du bebreider deg selv- så det 

er en terskel å komme over. 

- Jeg har valgt å være åpen og 

min åpenhet har skapt respekt og 

forståelse. Jeg får uttalige tilbakemeldinger 

fra tilsynelatende vellykkede 

folk som sliter med alvorlige 

problemer. 

Mental helse 

Stein Hansson har lenge vært engasjert 

i brukerorganisasjonen Mental 

Helse og var leder i lokalgruppen 

for Stavanger i flere år. Han synes 

at Mental Helse får uttrettet mye på 

lokalt plan med begrensede ressurser, 

men stiller spørsmål ved hvorfor 

organisasjonen sentralt er totalt 

blottet for deltakelse i den offentlige 

debatt. For å drive en organisasjon 

som Mental Helse mener Hansson at 

holdninger er like viktig som økonomiske 

ressurser. 

– Det nytter ikke bare å pøse på med 

penger og håpe at folk skal bli friske 

av den grunn. 

Hansson mener at brukermedvirkning 

er svært viktig for den mentale 

helsen. Stavanger kommune 

ligger rimelig godt an på dette feltet, 

synes han, selv om det kan gjøres 

mer med hensyn til å stimulere 

brukere til å bli med aktive og enga- 

Oppvokst: Hjelmeland 

Familie: Har fire brødre og en 

søster 

Karriere: Utdannet jurist og har 

lest historie grunnfag. 

Har egen advokatpraksis. 

Jobbet som advokat fra 1985- 

1993, ble syk og avviklet 

advokatpraksis. Begynte med 

attføringstiltak i Stavanger 

kommune og jobbet med blant 

annet med skjenkesaker og som 

beredskapsleder, vært timelærer i 

rettslære på videregående skoler, 

var på Frivillighetssentralen i to år. 

Hører på: Liker veldig godt norske 

artister som Elin Furu botn, 

Eriksen, Camilla Marie Myrås og 

Svein Tang Wa. 

Ser på: Cinema Paradiso synes 

jeg er den flotteste filmen som 

er laget. Den er litt melankolsk 

og forteller om lengselen en voksen 

person har, en frodig film i et 

fantastisk miljø. Liker også godt 

Shine og Barbettes gjestebud. 


Stein Hansson sine laster. 

- Jeg røyker som en skorstein og 

driver overhodet ikke med noen 

form for fysisk aktivitet. Alle må finne 

sin måte og sin vei, mener han. Selv 

om han ikke driver med noen form 

for fysisk aktivitet, så er han veldig 

glad i sport. Som tilskuer. Og ikke 

minst er han kulturinteressert. 

- Kultur er for meg mye viktigere 

for den psykiske helsen enn fysisk 

aktivitet. Å få komme seg på kino, 

teater eller en konsert. Det er vel investerte 

penger. Jeg tror mange av 

de som var med på Dynamitt har fått 

bedre selvtillit og selvbilde. Både 

ved å delta og ved å være tilskuer. 

Kulturaktiviteter skaper positive og 

gode inntrykk. Glede. 

Sosialt engasjement 

Selv om Stein Hansson har gitt 

stafettpinnen som leder for Mental 

Helse i Stavanger videre til Elin 

Knudsen, så har han fortsatt sitt sosiale 

engasjement intakt. 

- Akkurat nå er jeg styresekretær for 

Varmestuens venner som tar vare på 

60-70 rusmisbrukere her i byen. Det 

er ofte tilfeldigheter som avgjør hvem 

som havner på samfunnets bunn. Til 

Varmestuen kan folk kunne komme 

for å få seg mat, reine klær, en dusj. 

Og en blir ikke møtt med noen form 

for moralisering. Det er et spennende 

og utfordrende verv, synes han. Og 

engasjementet hans kommer tydelig 

frem når han blir møtt med nedlatende, 

ekskluderende holdninger, 

for eksempel i forhold til bruk av 

alkohol: 

- Hvorfor skal ikke personer med 

psykiske lidelser får lov til å ta seg 

ett glass vin eller ei flaske øl, spør 

han. Hansson mener at fordommer 

mot psykiske lidelser finner en langt 

inn i de kommunale systemene. 

Med tanke på sitt sosiale engasjement 

har han sine helter og forbilder 

i Nelson Mandela, Martin Luther 

King jr. og Mikhail Gorba c hev. Og 

alle som jobber for fred og bruker 

fredelige midler. Krig blir for primitivt 

i et sivilisert samfunn, av slutter 

Hansson. 

Stein Hansson i godstolen på Kulturaktiviteten 


15

Presentasjon av Madlatun 

Madlatun aktivitetssenter er et sted 

med mange hyggelige folk og aktiviteter. 

Her er det et fantastisk tilbud 

av aktiviteter og muligheter for brukerne. 

Her er treningsrom, syrom og 

bordtennisrom. Det er også et biljardbord 

og et rom hvor vi kan drive 

med keramikk og oljemaling. Turgåing 

og søm er det også mulighet 

for å gjøre her. Madlatun aktivitetspå 

aktivitetssenteret. Om sommeren 

er det grilling ute på terrassen. 

Den dagen jeg besøkte Madlatun 

aktivitetssenter traff jeg mange mennesker, 

blant annet Bodil, Stig, Kine 

og Sissel. Her fikk jeg litt innsikt i de 

forskjellige aktivitetene, for eksempel 

ulike former for maling. Inne på malerrommet 

var det mulighet for å male 

på lerret. Videre er det mulighet for å 

male med pensel på glass. Brukeren 

kan også drive med drypping av maling 

på lerret. Dessuten er det ulike 

typer håndarbeid her, som å snekre 

fuglekasser og leker til barn. Lage figurer 

på lerret er også mulig. Da bruker 

en fettstifter som varmes opp ved 

hjelp av strykejern og etterpå dryppes 

og gnis utover med strykejernet. 

På Madlatun finnes mange ulike aktiviteter 


senter har et eget datarom hvor det 

er arbeidstrening med bruk av data/ 

web. Aktivitetssenteret arbeider for 

tiden med å kartlegge tilbud til minoritetsspråklige 

kvinner, for å vurdere 

oppstart av gruppetilbud til høsten. 

Ellers er det tilbud med å bli med på 

arbeidsoppgaver hvor brukeren får en 

Frivillighetskontrakt. Frivillighetskontrakt 

er en avtale mellom aktivitetssenteret 

og brukeren som ønsker å 

delta i frivillige arbeidsoppgaver inne 

Da jeg besøkte Madlatun akivitetssenter 

var det stor aktivitet med å 

arbeide med ulike former for glassarbeid, 

også innenfor keramikkens 

verden. 

- Fargen blå er og blir fargen blå 

på en keramikkgjenstand men fargen 

brun blir grønn etter brenning 

i ovnen på ca. 800 grader på glass. 

- Vi bruker fargepulver og fargepulveret 

kan blandes med olje for å få 

en mer flytende konsistens. Med pulver 

kan en lage mønster.” Madlatun 

aktivitetssenter kjøper inn glass som 

de skjærer til selv. På glasset blir 

det malt med pensel og det blir også 

brukt boblepulver som lager bobler. 

Konfetti (glassflak) og fritte (knust 

glass) er også noe som blir brukt. Det 

er også mulighet for å lage stearinlys 

med lukt. 

- Det er en fantastisk gjeng med 

ansatte og brukere. Alle er med og 

tar ansvar. Byens beste ansatte, 

sier Sissel, leder for Madlatun. 

16 

Her i dette sjarmerende huset holder Madlatun aktivitetssenter til 

Madlatun aktivitetssenter 

Adresse: Regimentveien 24, 

4045 Hafrsfjord 

Telefon: 51 89 61 46 

Åpningstider: Mandag - fredag 

Ankomst med buss: Buss nr 29 går fra 

Stavanger sentrum 12 min over hel og 12 

min over halv. Gå av på første holdeplass 

etter Madlaleiren. 


Organisk CD-utgivelse 


Musikeren Stein Kristian Joakimsen 

har nylig gitt ut cd’en SQUID 

– technomood. 

Cd’en inneholder 13 egenkomponerte 

låter hvor han spiller alt selv. 

Jeg startet for 12 år siden med 

sanger, og de beste sangene er tatt 

med på denne cd’en, forteller Stein 

Kristian. 

Cd`en er produsert hos DanielEngen 

productions i Stavanger. 

-Brukte du lang tid? 

- Det gikk raskt. Det hele ble gjort på 

en uke! 

Stein Kristian kan fortelle at mange 

har kjøpt cd’en. 

- Mange beboere og personal der 

jeg bor og kamerater har kjøpt cd’en. 

Den er trykket opp 100 eksemplarer. 


Stein Kristian Joakimsen med sin nylig utgitte cd “Technomood” 

Musikken på SQUID – techomood er 

blitt til på en spesiell måte. Stein Kristian 

forteller: 

Jeg har prøvd å lage organisk 

musikk slik at det høres ut som jeg 

spiller reelle instrumenter, og har tatt 

med lydklipp fra fi lmer for å krydre 

musikken. Jeg har også gått rundt og 

tatt opp lyder fra omgivelsene og lagt 

dette inn på cd’en, blant annet heisen 

på stadionsenteret. 

Før cd’en ble produsert hos DanielEngen 

productions spilte Stein Kristian 

i et musikkstudio i Sandnes. Stilarten 

er litt fi lmmusikk, stemnings musikk og 

litt klubborientert. Låtene er teknologisk 

produsert og programmert. Den 

ene sangen som heter ”Sola D.P.S” 

ble faktisk produsert på Sola distriktpsykiatriske 

senter. Tre av sangene 

på cdplaten har vært med i fi lmen 

”Rust”. Bildene på platen er tatt på 

Jåtten skole og hjemme hos Stein 

Kristian. 

Cd`n fås kjøpt ved Kulturaktiviteten på 

Gausel og koster 120 kroner. 

Plateanmeldelse 

SQUID: “Technomood” 

(Stein Kristian Joakimsen) 

Stein Kristian Joakimsen alias Squid 

debuterer alene med beatbox og 

synthesizer med plata “Technomood”. 

Fordelt på 13 låter får vi en blanding 

av tøffe rytmer og stemningsfull 

fi lmmusikk. Flere av låtene har 

tidligere vært med på kortfi lmen 

“Rust” og vil være gjenkjennbar for 

de som har sett den. I og med at 

“Tecnomood” ikke har noen vokal, er 

det hovedsakelig pianoet som tar seg 

av melodiføringen. Dette er stort sett 

vellykket, men kan bli noe ensformig 

i lengden. Det begynner veldig bra 

med de to første låtene som har 

et spenstig lydbilde med heftige, 

organiske rytmer. Filmmusikklåtene 

er avslappende å høre på og passer 

veldig godt i rushtrafi kken for å få ned 

stressnivået. Alt i alt så er dette en 

mer enn godkjent debut fra Squid, en 

artist som jeg er helt sikker på at vi 

kommer til å få høre mer fra i årene 

fremover. 


17

Kulturseminar på Tou Scene 


Nettverkseminaret ”Kultur gir 

helse” fant sted 4.desember 2009 

og var for medarbeidere og brukere 

i Stavanger kommune 

Konferansier Bjarne Johansen sa i 

åpningstalen at: 

- Hensikten med seminaret er å 

stimulere til økt engasjement og 

deltakelse innen kunst og kultur i 

Stavanger kommune. 

Superstjerne og skuespiller Vegard 

Hoel hadde et kulturinnslag med en 

smakebit fra monologen ”Ondskapen” 

og erfaringer fra egen barndom og 

opp-vekst. Vegard Hoel står fremme 

på scenen og lager show men kommer 

også noen alvorsord. Han prater 

mye om barn og han lager flere 

innslag hvor han viser seg frem som 

et barn med de situasjoner og de opplevelser 

et barn kan være i. Vegard 

Hoel får velfortjent stor applaus fra 

publikum for sin opptreden. 

Prosjektleder i Bergen Kommune, 

Livelin Remme, besøkte også nettverkseminaret. 

Hun arbeider innen 

kunst, kultur og psykisk helse. 

– Kunst, kultur og psykisk helse er 

noe som skal vare fra 2003 frem til 

2013, nevnte hun i innlegget sitt. 

Byrådsavdelingen Kunst, kultur og 

kirke i Bergen har et bydekkende ansvar 

for ”Kunst, kultur og psykisk helse” 

med formål om å tilrettelegge kunstog 

kulturaktiviteter for mennesker 

med psykiske helseplager. 

– En sentral målsetting er å involere 

skapende og utøvende kunstnere 

med ulik faglig bakgrunn i arbeid for, 

og sammen med, mennesker med 

psykiske helseplager. Vi fokuserer på 

menneskers ressurser, interesser og 

engasjement, forteller Remme. 

Etter innlegget fra Livelin Remme fra 

Bergen kommune hadde Conrad Hagen 

fra Universitet i Stavanger et innlegg 

om ”Sangens betydning for personer 

med psykiske lidelser”. 

– Å synge gir rett og slett bedre helse, 

bedre selvfølelse, økt energi og et lysere 

sinn og positive tanker og positive 

følelser gir bedre livskvalitet, forteller 

Hagen. 

- Korsang gir sosial støtte og vennskap, 

noe som reduserer/forebygger 

følelsen av isolasjon og ensomhet. 

Sang involerer en dyp og kontrollert 

pust, noe som motvirker/motarbeider/ 

bekjemper angst. Sang involverer 

fokusert oppmerksomhet og konsentrasjon 

noe som blokkerer opprørthet 

med kilden/årsaken til bekymringen. 

Etter dette innlegget introduserte konferansier 

Bjarne Johansen, Thomas 

Hutton fra Hillevåg arbeidsgård ved 

Åsen i Stavanger. Thomas Hutton 

forteller at Hillevåg arbeidsgård er et 

dagsenter for 65 voksne med psykisk 

Et entusiastisk publikum følger spent med 

18 


utviklingshemming. Senteret består 

av sansehuset, aktivitetshuset og arbeidsgruppene 

Fregatten dagsenter 

og Kalhammaren aktivitetsgruppe. 

Her lages forskjellige produkter som 

for eksempel smykker og keramikkgjenstander. 

Hillevåg arbeidsgård 

har hatt flere kulturinnslag som for 

eksempel musikk, trylling, katteutstilling 

og salgsutstilling. Mer informasjon 

om Hillevåg arbeidsgård finner du på 

internettsiden www.dagsenter-avlastning.no. 

Neste innslag på programmet var Dynamitt 

filmteam v/ Stig Erlend Midtgård. 

Kortfilmen ”Når musene danser…..” 

ble vist til publikummet. Stig 

har vært med å starte opp forskjellige 

aktiviteter for personer som har 

psykiske problemer. Stig Midtgård 

pratet om Dynamitt filmteam som 

har laget kortfilmene ”Rust” og ”Når 

musene danser….”. Stig nevnte filmen’s 

historie og ga forklaringer rundt 

spørsmålet ”Hva er film?”. Stig nevnte 

også filmproduksjonen’s innhold og 

prosess. En filmproduksjon inneholder 

blant annet idéutvikling, manusarbeid, 

førproduksjon, filming og etterproduksjon 

hvor de trengs folk både 

foran og bak kamera. Stig Midtgård la 

til at ”Forrest Gump” og ”Gjøkeredet” 

er eksempler på filmer som inneholder 

positiv psykologi. Stig var også innnom 

de håp og drømmer som finnes i 

verden når det gjelder en filmproduksjon. 

Han viste også frem utsagn fra 

intervjuer ”….om det å få tilbake troen 

på seg selv….” i forbindelse med filmproduksjon. 

Neste innslag på programmet var 

kunstner Anita Jakobsen med temaet 

”Male til musikk”. Anita er billedkunstner 

og pedagog. Hun arbeider med 

prosjekter for barn og unge mennesker 

og har et prosjekt som heter 

”Bilde, lyd, bevegelser”. Anita Jakobsen 

reiser på turné både med musikere 

og alene. 

Anita Jakobsen viste frem fotobilder 

hvor det var avbildet barn på en skole 

som malte forskjellige bilder og barn 

som malte etter musikk. Her var det 

fokus på de inntrykk som kom frem 

på fotobildene. Anita viste frem noen 

av de bildene barna hadde malt. Hun 

viste også frem bilder hvor voksne 

mennesker malte etter musikk. 

Neste innslag på programmet var 

levekårsjef Marit Bore. Nettverkseminaret 

nærmet seg slutten og Marit 

Bore oppsummerte seminaret og 

nevnte også at det skal være seminar 

også neste år. ”Det er mange gode 

krefter” sa Bore. Videre pratet hun 

om de avdelinger og grupper som 

er knyttet opp til ”Kultur gir helse”. 

Eksempler er Kulturavdelingen og 

Psykisk helse. 

Nettverkseminaret ble avsluttet med 

et musikalsk innslag ved Elin Furu– 

botn og lunsj. 

Elin Furubotn på scenen 

Omtale: Brukerorganisasjonen Hvite Ørn 


Interesse- og brukerorganisasjon 

for psykisk helse, Hvite Ørn, ble 

stiftet i 2008 av Jan Magne Sørensen 


Hvite Ørn driver med ulike informasjonstiltak 

for å få et videre syn og en 

større forståelse om diagnose- og 

psykoseproblematikken. Hvite Ørn 

ønsker å reformere de psykiatriske 

behandlingsformene, slik at tvang 

opphører og fremme erfaringsbasert 

kunnskap ved blant annet å kunne 

tilby ulike livsmestrings- og selv- 

utviklingskurs. Hvite Ørn arbeider for 

at hver enkelt skal kunne velge sin 

rette behandlingsform. 

Formålet til Hvite Ørn er å sørge for at 

arbeidet innen psykisk helse må være 

tydelig og klientene skal bli friske, 

selvstendige og frigjort fra legemidler 

og behandlingsapparatet. 

Hvite Ørn har planer om å etablere 

brukerstyrte friskhus. Videre ønsker 

Hvite Ørn å lage en godkjenningsordning 

slik at erfaringsterapeuter skal 

kunne ansetttes i offentlig helsetjeneste. 

Hvite Ørn vil opprette et fond 

slik at mennesker som har psykiske 

plager og dårlig økonomi kan søke 

om penger for å benytte privatpraktiserende- 

og alternativ behandling. 

19

Brukererfaringer om tvang 

Unn Hammervold er psykiatrisk sykepleier. 

Hun arbeider som avdelingsleder 

ved Behandlingsavdelingen ved 

Rogaland A-senter, samt er leder for 

Landsgruppa av psykiatriske sykepleiere. 

Hun skrev i 2009 en masteroppgave 

om brukeropplevelser knyttet til 

anvendt tvang i psykisk helsevern. 

Tekst: Sessa Sparre 

Mange pasienter har opplevd å bli 

utsatt for tvang under innleggelse 

her i Norge. Det har vært en overraskende 

mangel på forskning 

i Norge der innlagte pasienters 

stemmer og erfaringer løftes fram. 

I desember ’09 holdt Unn Hammervold 

et to-timers seminar for alle interesserte 

om bruk av tvangsmidler 

på Kulturaktiviteten på Gausel. Hun 

har gjort en studie der pasientenes 

opplevelser ble løftet frem i lyset. 

Hensikten med undersøkelsen var å 

styrke brukerstemmen i kunnskapsgrunnlaget 

knyttet til tvang i psykisk 

helsevern. 

Ørstavik (Rådet for psykisk helse) 

2004 sier at brukermedvirkningen i 

dag ikke er reell. ”Systemforandringen 

som er en forutsetning for reell 

brukermedvirkning, har ikke skjedd. 

Det er behov for en ny hjelperrolle, 

der fagfolk må tørre å gi slipp på sin 

gamle maktposisjon og innrømme at 

individets erfaringskunnskap er like 

verdifull som ekspertkunnskap”. Unn 

Hammervolds studie er et viktig bidrag 

i å gi fagfolk økt kunnskap om 

pasientenes opplevelser av tvangsbruken. 

Spørsmålene som Hammervold stilte 

seg i studien var: 

- Hvordan opplever mennesker med 

psykiske lidelser anvendelse av 

tvangs midler i psykisk helsevern? 

- Opplever brukerne at de hadde muligheter 

til å påvirke situasjonen som 

førte til bruk av tvangsmidler? 

Unn Hammervold i velkjent stil (Arkivfoto) 

- Opplever brukeren at alle andre lempeligere 

midler har vist seg å være 

åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige 

før tvang ble iverksatt? 

- Mener brukeren at situasjonen kunne 

vært håndtert på en annen måte – og i 

så fall hvordan? 

Hun fant at brukernes opplevelser 

var preget av systemets makt der de 

følte de ble utsatt for oppdragelse, og 

en følelse av objektivisering/tingliggjøring 

der de følte seg nakne som 

individer, fulle av avmakt, ensomhet, 

redsel og retraumatisering. 

”Eg har aldri opplevd å få den 

sprøyta på en verdig måte. Det 

er ikkje verdig når de drar ned 

buksa på deg og skal sette den 

sprøyta, det går ikke an. Eg synes 

egentlig det, nei eg vet ikkje – det 

går gjerne ikkje an det heller, å 

venta - at de løser hånda så du 

kan dra ned buksa sjøl….. når 

folk begynner å fikle og plukke 

av deg klærne, det er ikkje noen 

god følelse. Og særlig hvis det er 

ukjente mennesker som er der på 

alarm, få av na buksa så, - nei det 

er ekkelt.” 

”De kan komme inn og sei: Er du 

ferdig? Og alle som eg har snakka 

med som skader seg, inklusiv meg 

sjøl. Da må du svara nei. Bare 

nødt til å sei nei, for ein skam å 

sei ja. Også seie de alltid; da kommer 

jeg tilbake om 10 minutt. Og 

eg kan gjøre ganske stor skade 

på ti minutt. Og da har de allerede 

skammeliggjort meg. Og da må 

eg i alle fall ha noe som eg kan 

være stolte av å vise fram. Og da 

må det være skikkelig…” 

” De tok nøklaknippet, de tok 

lommeboka, de tok pennen, du 

hadde ingenting. De du synes var 

veldig kjekke, de ga deg kanskje 

nøklaknippet tilbake igjen. Da 

følte du at du hadde en identitet, 

for å sei det sånn. Ikkje sant, et 

knippe, om du komme hjem, så 

kan du bare låse opp, så e du 

hjemma”. 

20 


Tekst og foto: Knut Arne Øye 

Jul for alle ble i fjor som året før 

arrangert på Kulturaktiviteten. Det 

var 46 påmeldte i alderen seks 

måneder til 88 år, og fire frivillige, 

totalt 50 stykker. Det vil si fullt hus. 

I dagene rett før julaften måtte vi 

Jul for alle 

fylt atmosfære både på kjøkkenet og 

ute i lokalet. Julestemningen siger 

sakte men sikkert inn over samtlige. 

Når klokka bikker 17.00 så lukter det 

jul i hele lokalet og bordene er ferdig 

pyntet. I spisestua blir det fremført 

julemusikk på gitar og piano av to 

av gjestene. Folk begynner så smått 

Gjestene fant fort tonen og praten 

gikk livlig rundt bordene mens julemusikk 

ble spilt i bakrunnen. Flere 

av gjestene var de samme som året 

før, og noen av dem hadde holdt kontakt 

med hverandre siden sist. Mens 

gjestene koste seg i kafeen og sofakroken 

ble det jobbet iherdig på kjøkkenet 

med skrelling av 15 kg poteter 

og 12 kg med pinnekjøtt ble satt på 

kok. 15 kilo med ribbe hadde vi fått 

stekt på forhånd av Kalle på Lura 

Turistheim. Det var en god og humørunderveis. 

Til dessert ble det servert 

hjemme laget riskrem med nyrørte 

jordbær. Etter maten tok en del av 

barna i bruk Mash-rommet for å se 

julefilmer og spille noen tv-spill. Ca 

klokken 19.30 dukket jammen julenissen 

opp med flotte presanger til 

liten og stor, presanger til alle hører 

også med på julaften. Vi kan trygt 

konkludere med at det også dette året 

ble en vellykket og særdeles koselig 

julefeiring for absolutt alle fremmøte 

og frivillige. De siste gjestene gikk ca 

23.30. Vi vil med dette avrunde og 

si tusen takk til alle fremmøte, sponsorer, 

Kulturaktivi teten og ellers alle 

andre som hjalp til. Uten dere hadde 

ikke dette vært mulig. 

Fakta om “Jul for alle” 

Er det noen snille barn her? Nissen på besøk på Kulturaktiviteten 

dessverre avvise personer på grunn 

av at det var fullt. Disse ble henvist til 

andre arrangører som Josefine eller 

Internasjonalt Hus. Alle gjester hadde 

mulighet for gratis henting og hjemkjøring 

med taxi. Gjestene ble også 

bedt om å legge presangene igjen 

hjemme for å unngå skjev fordeling. 

For de frivillige startet dagen 11.00, 

de første gjestene begynte å komme 

allerede 11.30. Det ble satt frem 

gløgg, kaffe, julebrus og småkaker på 

bordene i kafeen og ved sofakroken. 

å bli sultne, det nærmer middagstid 

for alvor nå. 18.00; nå har gjestene 

satt seg til bords til tonene av “Deilig 

er jorden” fremført av Sølvguttene. 

De frivillige er i full gang med å servere 

julematen til gjestene, noen av 

gjestene var også flinke til å hjelpe til 

“Jul for alle” er et uavhengig prosjekt 

som har som mål å hvert år 

lage en julaften for personer som 

av ulike årsaker ikke har noen å 

feire jul sammen med. Prosjektet 

er økonomisk avhengig av støtte 

i form av penger, gaver eller presanger 

i fra private bedrifter, 

privatpersoner eller andre organisasjoner. 

“Jul for alle” 2009 bestod av følgende 

personer: Linda og Knut 

Arne Øye og Vanessa Bollestad. 

På selve julaften fikk vi også hjelp 

av Kjell Breivik og Liv Kjærandsen. 

I forkant og på selve julaften 

var også Nina Pettersen til stor 

hjelp. 


Gjengen av frivillige som sørget for at det ble Jul for alle 

21

Debatt- og leserinnlegg 

En svale gjør ingen 

sommer 

Tekst: Liv Kristine Rosland 

Det er vondt 

når det stormer i livet ditt. 

Når du ikke øyner noe håp – 

verken for dagen i dag eller for 

fremtiden. 

Men – fortvil ikke. 

Det er håp for din fremtid. 

Etter en hard vinter 

kommer det alltid en mild vår. 

Et hundeliv 

Tekst: Mette Ravndal 

For meg er ingenting i livet bedre enn 

en varm snute, silkemyk pels og lyden 

av ivrige poter som tasser over parketten. 

En hund er fri for fordommer 

og kritikk. Den ser deg som den du er 

og svikter deg aldri om du er god mot 

den. Det er som om den gjemmer universets 

visdom i sitt årvåkne blikk. 

Hunden er den eneste levende skapning 

som klarer å få meg ut i verden 

de dagene hvor alt er mørkt. Den ser 

på deg med sitt forståelsesfulle, men 

likevel forventningsfulle blikk – og før 

du vet ordet av det, er du smilende ute 

i naturen, - med verdens mest takknemlige 

følgesvenn. 

Den har selvfølgelig sine mindre sjarmerende 

sider også. For eksempel 

når du finner favorittskoene dine odddelt 

og spredd tilfeldig utover stuegulvet. 

Aaargh! Eller hva med når 

din kommende (og meget allergiske!) 

svigermor finner hundehår i kaken 

du serverte? Og ikke minst telefonen 

du får midt i et viktig møte på din nye 

jobb: En hund mistenkelig lik din egen 

har blitt observert med hodet dypt 

nede i turlagets piknikkurv. Du kan 

hente den hos nærmeste hittehundmottak.... 

Problemet er bare at ingenting er 

mer sørgelig enn en skyldbetynget 

hund, og ingenting er mer fornøyelig 

enn en glad hund. Alt er glemt når du 

ser de strålende øynene, halen som 

logrer og gleden du merker når du 

stryker den myke pelsen. 

Ingen kan fortrylle deg bedre enn 

denne skapningen full av livslyst og 

kjærlighet. Alt blir lettere når pelsdotten 

din kommer i fullt firsprang imot 

deg. Det levner ingen tvil om at den 

elsker deg høyere enn alt. Hvem andre 

kan få deg til å føle deg som universets 

midtpunkt? 

Hunden er virkelig menneskets beste 

venn. Den er ihvertfall min! 

Voff! 

Våren i naturen 

blir heller ikke til på en dag. 

Først blir noe sådd – 

så vannes det – 

så begynner det å vokse og gro. 

Bonden venter tålmodig på grøden 

Et godt ord – sagt i rette tid – 

er et godt såkorn. 

Et smil, et vennlig klapp på skulderen 

eller en god klem 

er andre gode korn. 

Anerkjennelse 

for noe du har gjort 

eller for den du er 

gjør også godt for selvfølelsen. 

Snart begynner det å spire og gro 

- rundt deg 

- og inni deg 

slik blomstene i naturen trenger 

sol, vann og varme for å eksistere 

slik trenger også vi jevnlige drypp 

av kjærlighet, vennlighet og omsorg. 

Jo flere som trives, jo bedre. 

Til slutt kan det bli 

en blomstereng av glade mennesker, 

mennesker som kan være en ressurs 

og til glede for sine medmennesker. 

22 


Kjærlighed 

Tekst: Rut 

Kjærlighed, ka e det for någe 

ei kraft så lindre og gjørr oss fjåge 

ei kraft så forhindre at den gjørr oss 

mindre enn vedkommende 

egentligt e? 

For någen e det bare få og få 

Eg vil´kje forstå 

At det e det retta då 

Blir der ei råd, med gje og få 

kan balansen, verka ekta 

Så trenge me´kje mekla følelsår 

Hvis de blir varme, så 

at me ikkje vil gå. 

Vokse krafta me årå, i smil og tåra 

Kan eg livsbåden låra. 

Då kan eg tåra- sjøl om der storme 

Ei fl odbølgebåra. 

Ein kan ikkje bare leda, og begge må 

veda 

At tillit og respekt trengs 

For at kjærlighedå ikkje blir knekt. 

Då kan kjærlighed vara bara 

Begge e hygge og vett att dette e rett 

Kjærlighedskraftå e då kommt for å 

bli 

Men aldri blei u egentlig mi 

Kast og brug – som ein utvaska klud 

Kan gjørr kjærlighed te krud 

Då må me heller fl agga du, før u 

Føre te sorg og sut 

Utdrag fra 4. trinnet i 

anonyme alkoholikeres 

litteratur 

Tekst: Livets skole 

Vi drack för att dränka känslor av 

rädsla, splittring och nedstämdhet. 

Vi drack för att komma ifrån de 

skuldkänslor som våra passioner givet 

- vi drack igen för att väcka nya 

passioner. 

Vi drack av högfärd - för att vi skulla få 

njuta mera av dåraktiga 

drömmar om prakt och makt. 

Om vi tillhör dem som har depressiv 

läggning kommer vi att dränkas i 

känslor av skuld och självförakt. Vi 

fullkomligt välträr oss i detta tillstånd, 

fi nner en plågsam och sjuklig njutning 

i det och kan så småningom sjunka 

till ett sådant stadium av misströstan, 

att glömskan verkar vara enda 

möjliga utvägen. 

Då har vil naturligtvis förlorat allt 

perspektiv och därfor också all äkta 

ödmjukhet. Detta är nämligen den 

motsatta ytterligheten til högmod. 

Det är inte alls någon självransakan; 

det är helt enkelt den process som 

så ofta har lett de depressivt lagda till 

fl askan, till undergången. 

Smile 

Tekst: Charlie Chaplin 

Smile though your heart is aching 

Smile even though it’s breaking. 

When there are clouds in the sky 

you’ll get by. 

If you smile through your pain and 

sorrow 

Smile and maybe tomorrow 

You’ll see the sun shining through 

For you. 

Light up your face with gladness, 

Hide every trace of sadness. 

Although a tear may be ever so near 

That’s the time you must keep on 

trying 

Smile, what’s the use of crying. 

You’ll fi nd that life is still worthwhile 

If you just smile. 

Glimt tar imot debatt- og leserinnlegg. 

Har du noe på hjertet du ønsker 

å formidle enten det er et debattinnlegg, 

et dikt, en sangtekst 

eller lignende, så send det til: 

E-post: stavangerglimt@live.no 

Glimt 

Kulturaktiviteten 

Gullspennetunet 4 

4032 Stavanger 

Glimt forbeholder seg retten til å 

forkorte og redigere leserbrev. Det 

beste er likevel om innsenderne 

selv formulerer seg mest mulig kort 

og presist. 

Innleggene blir redigert etter Vær 

Varsom-plakatens regler om saklighet 

og anstendig form. Innlegg 

med upassende eller krenkende 

innhold vil ikke bli publisert. 


23

Glimt ønsker flere som vil 

skrive, ta bilder, eller jobbe 

med layout og redigering 

Vi treffes mandager i oddetallsuker 

kl 12:00 på 

Kulturaktiviteten, Gausel. 

Har du bidrag eller tips! 

Kontakt oss 

stavangerglimt@live.no

glimt nr 1 2010.indd - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?