Rapporten - Stavanger kommune

STAVANGER KOMMUNE
SAMMEN FOR EN LEVENDE BY
MEDVIRKNING VED KOMMUNEPLAN 2010-2025
SLUTTRAPPORT
1
STAVANGER KOMMUNE

STAVANGER KOMMUNE
SAMMEN FOR EN LEVENDE BY
MEDVIRKNING VED
KOMMUNEPLAN 2010-2025
SLUTTRAPPORT
3

FORORD
I forbindelse med revisjon av Stavanger
kommunes Kommuneplan 2006 – 2021, er
Asplan Viak engasjert for å bidra med opplegg
for, gjennomføring og oppsummering av medvirkningsopplegget
knyttet til Kommuneplanen
2010 – 2025. Thomassen og Berrefjord ved
Ole Berrefjord har hatt ansvar for å utarbeide
framtidsbilder for Stavanger 2025.
Planprogrammet ble vedtatt 9. februar 2009
og videre ønsket kommunen å følge intensjonen
i ny planlov med et ambisiøst opplegg for
medvirkning. Framtidsbildene ble utviklet i
perioden desember 2008 til april 2009. Medvirkningsopplegget
ble gjennomført mars - juni
2009.
Marit Storli er prosjektleder for kommuneplanarbeidet
og har vært kommunens
kontaktperson for oppdraget. Ved siden av
prosjektleder har også en bredere prosjektgruppe
deltatt fra kommunens side:
Hanne Kringstad fra Personal og organisasjon
Sten Larsen fra Oppvekst og levekår
Bente Gunnarshaug fra Oppvekst og levekår
Christian Buch Hansen fra Kommunikasjon
Ingrid Hauge Rasmussen har hatt kontakten
til det internasjonale miljøet. Sigrid Bækholt,
Britt Mork Huseth, Tone S. Kristensen og Torill
Sola, har bistått med praktisk tilrettelegging i
bydelsverkstedene. Arbeidsgruppene for kommuneplanarbeidet
har vært involvert, spesielt den
med ansvar for oppfølging av målet “En god by å
bo i”.
Rundt 30 medarbeidere fra kommunen har
gjennomgått gruppelederopplæring i forbindelse
med gjennomføring av gruppearbeid i bydelsverkstedene.
Lasse Bjerved har vært oppdragsleder for Asplan
Viak. Videre har Adelhei Smeland deltatt i alle
bydelsverksteder, summert opp referater og
skrevet verkstedsoppsummering og sluttrapport.
Sven Haugberg har bistått med opplæring av
gruppelederne, Lise Haaland Eriksen har deltatt
i opplegg for prosjektet og Målfrid Hannisdal
Teigen har bidratt i verkstedsoppsummeringen.
Dette heftet gir en oppsummering av opplegget
og resultater. I tillegg finnes en mer omfattende
rapport som dokumenterer resultatene som kom
fram.
Stavanger, september 2009
Olav Stav fra Bymiljø og utbygging
Ingvild Hauge Byberg fra Økonomi
Per Grimnes fra Kultur og byutvikling
Thommas Bjerga
Kommuneplansjef
Marit S. Storli
Prosjektleder
5

INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Innledning....................................................................................7
2 Kommuneplan og medvirkningsprosjektet ..............................8
2.1 Ny planlov og medvirkning............................................................8
2.2 Medvirkning...................................................................................8
2.3 Kommuneplanens opplegg, mål og fokus for medvirkningen .......8
2.4 Verksteder som virkemiddel i medvirkning....................................8
3 Framtidsbildene ..........................................................................10
3.1 Hensikten med framtidsbildene.....................................................10
3.2 Framtidsseminaret ........................................................................13
4 Verksteder....................................................................................15
4.1 Gjennomføring av verkstedene.....................................................15
4.2 Verksted for innvandrere...............................................................18
4.3 Verksteder i bydelene ...................................................................18
4.4 Verksteder for barn og unge .........................................................18
4.5 Verksted for organisasjoner innen rus og psykiatri .......................20
5 Resultat fra verkstedene ............................................................21
5.1 Fremtidsseminaret ........................................................................21
5.2 Bydelsverkstedene........................................................................21
5.3 Verksted for innvandrere...............................................................21
5.4 Verksted for ungdom.....................................................................22
5.5 Verksted for grupper som er vanskelig å nå .................................22
6

1 INNLEDNING
Sluttrapporten beskriver Stavanger kommunes
medvirkningsprosess for å gi innsikt i forsøket på
å involvere kommunens innbyggere i kommuneplanarbeidet.
Medvirkningsopplegget hadde
til hensikt å få bidrag til både kommuneplanprosessen
og kommunedelplan for klima og miljø,
men også å få erfaring med medvirkningsopplegg
til senere planprosesser. Rapporten tar sikte på å
oppsummere noen erfaringer, forhåpentlig til nytte
også for andre enn Stavanger kommune.
Tidspunkt for medvirkningen var gitt av kommunen
ved at planprogrammet for revisjon av
kommuneplanen var vedtatt, og medvirkningen
skulle ta utgangspunkt i det. Medvirkningsprosjektet
startet offisielt med framtidsverkstedet
1. april 2009 og skulle avsluttes innen juni 2009.
Slik skulle resultatene kunne gi strategiske innspill
til kommuneplanarbeidet som forutsetningsvis
legges fram til politisk behandling høsten 2009.
Programmet for medvirkning var meget ambisiøst,
og ble delvis utviklet i detalj underveis.
7

2 KOMMUNEPLAN OG
MEDVIRKNINGSPROSJEKTET
2.1 Ny planlov og medvirkning
Ny plan og bygningslov gjelder fra 1. juli 2009
og vektlegger medvirkning i planleggingen
mer enn tidligere. I eget kapittel 5 omtales
medvirkning i planleggingen:
“Enhver som fremmer planforslag, skal legge
tilrette for medvirkning. …
Kommunen har et særlig ansvar for å sikre
medvirkning fra grupper som krever spesiell
tilrettelegging, herunder barn og unge.
Grupper og interesser som ikke er i stand til å
delta direkte, skal sikres gode muligheter for
medvirkning på annen måte”.
Stavanger kommune har i henhold til nytt
lovverk valgt å lage et omfattende opplegg
for medvirkning. Medvirkningen var rettet mot
kommunens innbyggere generelt og barn og
unge og grupper som vanligvis er vanskelige å
nå spesielt.
2.2 Medvirkning
Medvirkning vil si at de som berøres av en
beslutning eller er brukere av tjenester, får
innflytelse på beslutningsprosesser og utforming
av tjenestetilbudet. Det er et demokratisk
prinsipp at befolkningen skal kunne påvirke og
kunne få innsyn i planprosesser. I tillegg er det
ved planarbeid mange ganger et behov for, og
en styrke med lokalkunnskap fra brukergrupper.
Dette bidrar også til legitimitet i arbeidet.
Gjennom deltakelse og medvirkning ivaretas
ulike gruppers interesser og gir mulighet for
debatt, engasjement og motivasjon.
2.3 Kommuneplanens opplegg og mål
for medvirkningen
Innbyggerundersøkelse
I februar 2009 sendte Stavanger kommune
ut en innbyggerundersøkelse til 5000
innbyggere i Stavanger. Målet var å få
tilbakemelding på hva innbyggerne mener
om byen sin og om det tjenestetilbudet som
kommunen leverer. Undersøkelsen er et
viktig ledd i arbeidet Stavanger kommune
gjør for å bli bedre på alle tjenesteområder.
Samtidig inngår undersøkelsen i kommunens
medvirkningsopplegg i kommuneplanprosessen
og resultatene blir brukt i forbindelse med
revisjon av kommuneplanen 2010 – 2025.
Planprogram
Planprogrammet er retningsgivende for kommuneplanen
og ble vedtatt av bystyret 9.
februar 2009. Planprogrammet dekker både
kommuneplan for perioden 2010 - 2025 og
kommunedelplan for klima og miljø 2010 - 2025.
Planprogrammet for kommuneplanarbeidet har
5 hovedmål:
• Mangfold og deltagelse
• Handlekraftig organisasjon
• En god by å bo i
• Regionsenter med internasjonalt
engasjement
• Nyskapende og robust næringsliv
Av disse ønsket kommunen i hovedsak å
fokusere på medvirkningsopplegg i forhold til
målene “Mangfold og deltagelse” og “En god by
å bo i”.
2.4 Verksteder som virkemiddel i
medvirkning
Opplegget for medvirkning var valgt på
forhånd av kommunen. Kommunens intensjon
og ambisjon for medvirkning var til en viss
grad styrt av den tiden som var til rådighet.
Av framdriftsmessige og praktiske grunner
ble verksteder valgt som hovedverktøy i
medvirkningsprosessen.
Svakeste form for medvirkning som tilfredsstiller
lovens minstekrav er offentlighet (1), se
Figur 1. Da er planprosessen kun preget av
annonsering i aviser etc. og tilskriving med brev.
Høyeste form for medvirkning gir i større eller
mindre grad berørte beslutningsrett (5) over
planutformingen. På en skala fra offentlighet til
beslutningsrett, har medvirkningsopplegget til
8

Stavanger kommune ligget rundt informasjon
(2) og diskusjon (3). I tillegg til offentlighet ble
det i planprosessen brukt informasjonsskriv,
brosjyrer og åpne møter med berørte interesser
og folkemøter. Kommunens intensjon har
vært å få kreative og strategiske innspill til
kommuneplan og miljø- og klimaplan og å få
gitt ut informasjon om pågående planarbeid.
Mottatte innspill underveis i prosessen har vært
av stor verdi for kommunen.
Figur 1: Skala for grad av medvirkning
9

3 FRAMTIDSBILDENE
3.1 Hensikten med framtidsbildene
Framtidsbildene for Stavanger 2025 er utarbeidet
av Thomassen og Berrefjord og bygger
videre på tidligere scenarier om næringsliv og
kunnskapsutvikling i regionen 1 . Framtidsbildene
var grunnlag for framtidsseminaret for politisk
og administrativ ledelse og andre sentrale
aktører i kommunen, men også bakgrunn
for medvirkningsopplegget. Framtidsbildene
lå tilgjengelig på nett fra 1.april 2009 på
www.stavanger.kommune.no under “kommunen
min” eller direkte på www.kommunenmin.no.
De ulike framtidsbildene
Framtidsbildene er bygget opp etter systematisk
scenarieteknikk. Det ble bygget opp
tre ulike framtidsbilder som alle er mulige
utviklingsretninger for Stavanger kommune.
Ingen av bildene er ment å være idealbilde
på en ønsket utvikling, men skal gi innsikt
i utfordringer kommuneplanarbeidet bør forholde
seg til.
Framtidsbildene er:
• På sporet, en framskriving av de siste 15
årene, men et samfunn hvor vi likevel aldri
får nok.
• Nedtur, et forvitringsalternativ
• Klimaskifte, et samfunn som har måttet
tilpasse seg med radikale nye grep i
forhold til en stadig raskere klimaendring.
Oppbygging og struktur
Framtidsbildene er utviklet med bakgrunn i et
scenarisk perspektiv som trekker tråder både
bakover og fremover i tid og til globale og
nasjonale utviklingsmuligheter. Dagens ståsted
er et resultat av utviklingen de siste 10-15 årene
og lokale og ytre krefter. De lokale kreftene
består av kommunefakta og viktige kommunale
mål. De ytre kreftene består av 12 drivkrefter og
utviklingstrekk som påvirker Stavangersamfunnet
så vel som de fleste andre i verden. Her kan
blant annet nevnes klimautfordringen som blir
mer og mer merk-bare, globale flyttestrømmer,
nye økonomiske stormakter, eldrebølgen som
vil skjerpe kravet om effektivitet i arbeidslivet,
kunnskap og teknologi og sikkerhetsutfordringer
.
1
“Kampen om kompetansen – Arbeidsmarkeds- og
kompetansescenarier for Stavanger – regionen 2020” for
Stavanger-regionen Næringsutvikling (Thommassen og
Berrefjord)
10

Figur 2: Stavanger i et scenarisk perspektiv.
De tre ulike fremtidsbildene danner utgangspunkt
for veien videre, alt etter hvilket fremtidsbilde
som blir realisert. Søkelyset blir satt på en rekke
temaer og hvordan situasjonen kan bli innenfor
disse temaene i de tre ulike fremtidsbildene.
Temaene er befolkning, innvandring, bolig,
barnehage, utdanning, sysselsetting, inntekt,
eldreomsorg, helse, fritidsaktiviteter, kulturtilbud,
kriminalitet, transport og valgdeltagelse.
11

Synliggjøring av hverdagskabalen ved hjelp
av persongalleri
Figur 3: Persongalleriet i fremtidsbildene.
Ved siden av skriftlige tematiske bilder av
framtidssituasjonen som tegnes under de
ulike temaene som blir tatt opp under veien
videre, har en valgt å synliggjøre utfordringer
eller problemstillinger kommunen jobber med
gjennom et persongalleri som representerer
innbyggere i Stavanger. “Camilla og de” har
ulike alder, utdannelse, yrke, bakgrunn og
slektskapsrelasjoner og vi følger dem fra
dagens situasjon og får et glimt inn i livene
deres om 15 år, i 2025.
Med utgangspunkt i de tre fremtidsbildene vil
personene ha ulike opplevelser av oppvekst og
utvikling, arbeid, inntekt og velferd. Personene
vil ha ulike behov som i stor grad er knyttet til
alder og livssituasjon.
Et slikt persongalleri er viktig både i forhold
til brukervennlighet og i forbindelse med
medvirkningsopplegget.
Hvordan bruke framtidsbildene?
Framtidsbildene “Stavanger 2025” er et
betydelig og omfattende materiale som
krever tid å sette seg inn i. Som grunnlag
og bakgrunnsteppe for gruppearbeidene i
verkstedene måtte fremstillingen av dette
materialet forenkles og kun smakebiter fra
stoffet kunne presenteres. For å formidle
framtidsbildene engasjerte kommunen
skuespiller Øystein Martinsen fra Rogaland
Teater. Han fikk i oppgave å formidle de tre
framtidsfortellingene om “Camilla og de”.
Dette ble gjort ved at han leste opp fra tre
ulike dagbøker funnet etter 2025. I dagbøkene
hadde Camilla beskrevet hvordan dagliglivet
var for henne, familien og venner i de tre ulike
framtidsbildene. Dette fungerte godt og ga
deltagerne en smakebit på “Stavanger 2025”,
og en interesse for å se nærmere på materialet.
12

3.2 Framtidsseminaret
Framtidsseminartet 1. april 2009 på Hall Toll, var
den formelle starten på medvirkningsopplegget.
Seminaret var et heldagsarrangement for
inviterte politikere, administrasjon, næringsliv,
organisasjoner og lag. Seminaret var annonsert
i media slik at hvem som helst kunne melde seg
på, men arrangementet hadde begrenset antall
plasser. Til sammen var 110 personer påmeldt.
Pressen var også invitert.
Ole Berrefjord ga en god og levende
gjennomgang av framtidsbildene med fokus
på struktur, oppbygging og formidling gjennom
“Camilla og de”. Avslutningsvis ble det fokusert
på noen hovedproblemstillinger som grunnlag
for gruppearbeidene.
Sammensetningen av 13 grupper var
forhåndsbestemt ut fra påmeldingen. Gruppene
ble satt sammen med god fordeling av
politikere, administrativt ansatte og eksterne
deltakere. Også den enkelte gruppes ledere
og tema for gruppearbeidene var bestemt.
Politikere var gruppeledere og ansatte i
kommunen var gruppesekretærer.
Deltakerne i framtidsseminaret ble først
utfordret på hvordan forventningsgapet kan
reduseres og hvilke tjenester som blir de
viktigste å videreutvikle og bevare fram mot
2025. Deretter fikk deltakerne gruppeoppgaver
innenfor hvert av satsningsområdene i
kommuneplanen.
13

Figur 4: Tema som ble drøftet på framtidsseminaret
14

4 VERKSTEDER
4.1 Gjennomføring av verkstedene
Kommunen ønsket å legge til rette for innspill
fra byens innbyggere gjennom å bruke verksteder
som arena for medvirkning.
Tidligere har Stavanger kommune arrangert
2 dagers visjonsverksteder i bydelene Storhaug
og Hillevåg med gode erfaringer. I tillegg har
kommunen gjennomført kafédialoger på
3-4 timer. Asle Farmer omtaler i “Verksteder
som verktøy – 2008” tidkrevende tradisjonelle
verksteder. Denne type verksted tar mer tid
enn det som er realistisk å få til i forhold til
befolkningen ved revisjon av kommuneplanen.
Derfor ble lengden på verkstedene begrenset
til en ettermiddagssamling på ca 3 timer.
Framtidsbildene er brukt som bakteppe og
inspirasjon for verkstedene. Referater fra
bydelsverkstedene ble publisert på nettet,
i tillegg var det på samme nettside mulig for
innbyggerne og verkstedsdeltakerne å komme
med elektronisk tilbakemelding, kommentarer
og innspill til verkstedsgjennomføringen og
referatene.
Tid og sted
Til sammen ble det gjennomført 11 samlinger
våren 2009. Det er ulike erfaringer knyttet til
tidspunkt for gjennomføring av medvirkningsopplegg,
med tanke på å oppnå størst mulig
deltakelse og engasjement. Ulike argumenter
er fremsatt knyttet til ulike tidspunkt, enten rett
etter jobb med noe mattilbud, eller etter middag
på kveldstid. Stavanger kommune valgte å
gjennomføre verkstedene fra kl 17.00 til kl 20.00,
med enkel matservering fra kl 16.30.
Verkstedene ble forsøkt plassert i miljøer hvor
deltakerne skulle kjenne seg hjemme.
• Verksted for innvandrere i Internasjonalt hus
• Bydelsverkstedene ble holdt i bydelshus
eller andre kjente forsamlingsarenaer i
bydelene
• Verksteder for ungdom (16 – 25 år)
ble arrangert i regi av ungdomssenteret
Metropolis, en arena for ikke-organisert
ungdom. Verkstedet ble holdt i St. Petri kirken
i Stavanger sentrum grunnet vannlekkasje på
Metropolis
• Verksted knyttet til grupper innen rus og
psykiatri ble arrangert på Arkeologisk
museum
• Verksteder for barn og unge ble arrangert på
Vardenes skole og Buøy skole i september
2009
15

Praktisk tilrettelegging
Verkstedsdeltakerne ble delt inn i grupper på
5 – 8 personer og lokalisert på hvert sitt bord
i samme lokale. Alle gruppene ble utstyrt med
bordflippover og tusjpenner.
Dagsorden
Dagsorden i de fleste verkstedene var i
prinsippet like:
ca 30 min -
• Velkommen og praktiske opplysninger
ved bydelsutvalgsleder
• Innledning ved verkstedsleder om
kommuneplan, medvirkningsopplegget,
innbyggerundersøkelsen og framtidsbildene
ca 15 min -
• Fremstilling av fortellinger fra framtidsbildene
ved skuespiller Øystein Martinsen fra
Rogaland Teater
ca 2 timer -
• Orientering om opplegg for gruppearbeid
• Gruppearbeid
• Oppsummering fra gruppearbeidene
Verkstedsleder
Et prøveverksted ble avholdt i forkant av
de ordinære verkstedene. Deltakerne var
verkstedsledere, gruppeledere, innledere og
bydelsutvalgsledere. Innspill fra evalueringen av
prøveverkstedet ga grunnlag for noen mindre
justeringer og presiseringer i dreiebøkene.
Prøveverksted var et viktig element i prosessen
som ikke i utgangspunktet var med i
arbeidsopplegget.
Annonsering – bekjentgjørelse
Verkstedene ble bekjentgjort på ulik måte
gjennom annonsering i dagsavis og på
kommunens nettsider. Bydelsavisene hadde
også annonse og omtale i forkant av møtene.
Bydelsutvalgene ble i tillegg informert om
opplegget for verkstedene gjennom besøksrunder
til hvert bydelsutvalg før påske og gjennom
deltagelse på prøveverkstedet. Det var
bydelsutvalgene som hadde ansvar for å ønske
deltakerne velkommen på verkstedet i sin bydel.
Verkstedene fikk også bred redaksjonell omtale
i lokal dagspresse i forkant av verkstedsgjennomføringen.
Referater fra verkstedene ble fortløpende lagt ut
på kommunes hjemmesider.
Alle verkstedene ble ledet av en verkstedsleder
som fulgte dreiebok utarbeidet til
dette i forbindelse med opplæringen.
Noen verkstedsledere ledet flere verksteder.
Prosjektleder utarbeidet en felles Powerpoint
presentasjon som ble noe tilpasset hvert
verksted. For å stimulere til å tenke fremover
mot 2025 forsøkte verkstedsleder å peke på
spesielle utfordringer og store endringer som har
skjedd de siste 15 årene og konkrete planer som
en vet vil endre den enkelte bydel. I tillegg ble
resultat og noen karaktertrekk ved den enkelte
bydel fra innbyggerundersøkelsen presentert.
Opplysningene fra innbyggerundersøkelsen ble
også tilpasset målgruppen for verkstedene.
Gruppeledere og opplæring
Kommunen valgte å sikre at et tilstrekkelig
antall medarbeidere fikk en gjennomgang med
opplæring som gruppeledere. 30 medarbeidere
fra kommunen, flere med god erfaring som
gruppeledere fra tidligere, ble plukket ut.
Opplæringen tok utgangspunkt i ønsket
resultat av gruppearbeidene og gjennomgikk
hovedprinsipper ved gruppearbeid. I forbindelse
med opplæringen ble det utarbeidet dreiebok
for gruppearbeidet som ble korrigert i etterkant.
Opplæringen ble gjennomført ved to samlinger.
16

4.2 Verksted for innvandrere
På 15 år har andelen innvandrere i Stavanger
kommune økt fra ca 8 % av befolkningen til
nær 14 %. Økningen har vært særlig sterk
de siste 2-3 årene. Som prinsipp ønsker
kommunen å behandle og å få denne delen
av befolkningen til å delta på lik linje med
andre grupper i befolkningen. Til sammen
var 13 innvandrerorganisasjoner invitert til
verkstedet. 3 kvinner og 10 menn fra 10 ulike
organisasjoner deltok. Hovedhensikten med
egen innkalling til alle innvandrerorganisasjoner
var å få synspunkter både på hvordan en
best skulle øke denne delen av befolkningens
deltagelse i beslutningsprosesser og i offentlig
debatt og å få utdypet satsningsområdene
under målet om “mangfold og deltakelse”.
Innvandrerorganisasjonene ble også oppfordret
til å bidra til at innvandrere møtte opp på
bydelsverkstedene.
Gruppearbeidene som var knyttet opp mot
kommunens mål om mangfold og deltagelse
hadde følgende oppgaver:
• Hva skal til for at innvandrere deltar på
bydelsverkstedene?
• Hva tenker dere om mangfold og deltagelse,
og hva skal til for å øke samfunnsdeltagelsen
på generelt grunnlag?
4.3 Verksteder i bydelene
Stavanger er delt i 7 bydeler, men disse representerer
ikke homogene fysiske områder og
levekårene innenfor hver enkelt bydel er til dels
svært forskjellig. Når en likevel valgte bydeler
var det av praktiske grunner. Hver bydel har et
eget politiske organ, bydelsutvalg, og i de fleste
bydeler finnes det egnede lokaler for å samle
folk.
Bydelsverkstedene ble gjennomført mellom
15. og 30. april i alle 7 bydeler. Til sammen deltok
ca 200 personer fordelt på 33 grupper. Med
utgangspunkt i dagliglivets kabal for “Camilla og
de” besvarte deltakerne i verkstedet spørsmålet
om hva som bør kjennetegne Stavanger i 2025
som “en god by å bo i”. Gruppearbeidene ble
summert opp i referater og innspillene ble lagt inn
i en egen database. Databasen ble bygget opp av
alle innspillene fra bydelsverkstedene og sortert
etter mål og satsningsområde fra planprogrammet.
Samlet var det ca 1400 enkeltstikkord, men mange
var tematisk like innholdsmessig.
4.4 Verksteder for barn og unge
Ungdom
Medvirkningsprosessen for ungdom ble gjennomført
i regi av ungdomssenteret Metropolis i
Stavanger sentrum. Oppgaven var å svare på
hva som er interessant for fremtidens unge i
Stavanger i perioden 2010 til 2025, hvordan er
“annerledesbyen” med klima som fokus eller hva
har Stavanger grunn til å feire på 900 års jubileet i
2025.
Opplegget var annerledes enn i de andre verkstedene,
og tok sikte på å utfordre ungdommene
på andre uttrykksformer enn skriftlig rapportering.
Det ble etablert grupper for å gi innspill til Stavanger
2025 gjennom følgende uttrykksformer:
• Graffiti
• RAP (tekst og melodi)
• Tegneserie (ble underveis endret til maleri)
• Fotomontasje
• Tale
18

Graffiti: Daniel Nærbø, Jesper Stangeland, Jacob Øglend. Under: Maleri av Cathrine Bru Guldberg
19

Som grunnlag for å utarbeide disse ulike verkene
ble det avholdt gruppearbeider med brainstorming
og nedtegning av stikkord og opplegg for hva en
ønsket å presentere.
Arbeidene ble ikke ferdig i løpet av verkstedssamlingen.
Gruppene påtok seg å videreføre
og fullføre arbeidene i etterkant. Kommunen
har mottatt en graffiti og et maleri (i stedet for
tegneserie) etter samlingen. Den tredje gruppa
avsluttet ikke sitt arbeid.
Barn og unge i skolen
Det ble gjennomført opplegg for ungdomsskoleelever
på Buøy skole og barneskoleelever på
vardeneset skole. Også på disse stedene deltok
skuespiller, men opplegget ellers var tilpasset
aldersgruppen.
Elevene var veldig engasjerte og kom med mange
innspill som ble oppsummert og tatt med i det
videre arbeid.
4.5 Verksted for organisasjoner innen
rus og psykiatri
Verkstedet ble gjennomført med samme opplegg
som bydelsverkstedene.
Med utgangspunkt i dagliglivets kabal for “Camilla
og de” besvarte deltakerne i verkstedet spørsmålet
om hva som bør kjennetegne Stavanger i
2025 som “en god by å bo i” også for personer
med psykiske lidelser og rusproblemer.
I tillegg til gruppeledere og innledere deltok det
13 personer på verkstedet som representerte 10
ulike organisasjoner. Deltakerne ble delt inn i to
grupper.
20

5 RESULTAT FRA VERKSTEDENE
Resultatene fra medvirkningsopplegget er mer
omfattende dokumentert i rapporten “Resultater
for medvirkningsopplegget våren 2009”
som er tilgjengelig på kommunens nettside;
www.stavanger.kommune.no
5.1 Framtidsseminaret
For å redusere forventningsgapet mente deltakerne
at det må satses på effektivisering,
smart organisering og bruk av ny teknologi.
Frem mot 2025 bør helse- og sosialtjenenester
og skole og utdanning ha prioritet. Innen helse
må det benyttes langt mer ressurser til forskning
og helsefremmende og forebyggende tiltak. For
skolesektoren står kompetanseoppbygging og
individuell opplæring sentralt.
Det er viktig at det er åpenhet om kommunale
mål og beslutninger. Bydelsutvalgene bør ha
større fullmakter og den politiske debatten må
legges der folk er. Mangfold vil bli viktigere i
fremtiden og det er derfor viktig å engasjere
innvandrere til samfunnsdebatt.
For å utvikle kommunen som kunnskapsog
kompetanseorganisasjon er det viktig at
kommunen er en attraktiv arbeidsgiver. Samtidig
må kommunen støtte opp om videreutvikling av
universitetet og andre utdanningsinstitusjoner
slik at Stavanger blir en god universitets- og
studentby.
Innbyggernes aldersmønster er i endring og
det blir stadig flere utfordringer knyttet til en
eldende befolkning. Det blir derfor viktig å
styrke forebyggende aktiviteter som kan føre
til at innbyggerne holder seg funksjonsdyktige
lengst mulig. Seminardeltakerne kom med flere
konkrete forslag til hvordan aldersdommen kan
bedres. Også mangfold i arbeidsliv, bosetting
og kulturliv ble trukket frem.
Et sterkt miljøfokus er viktig. Stavanger
beholder den langsiktige grensen mot landbruket
og befolkningsveksten skjer innenfor
den utbygde byen. Kommunen er ledende
innen miljø og har blant annet innført
verdens strengeste krav for miljøvennlige
byggematerialer og energibruk i boliger.
5.2 Bydelsverkstedene
Hensikten var å trekke ut informasjon på
en slik måte at det kunne gi anbefalinger til
kommuneplanarbeidet, både til samfunnsdelen
og til arealdelen. Resultatene ble også sortert
på bydelsnivå, slik at det er mulig å kunne observere
forskjeller mellom bydelene.
Innenfor alle tema i planprogrammet forsterker
og bekrefter resultatene fra verkstedene kommunens
allerede etablerte mål og strategier.
Det gjelder for eksempel satsing og prioritering av
miljøvennlig transport. Det er et gjennomgående
trekk for alle bydelene at deltakerne er opptatt
av at tjenester og ulike servicefunksjoner må
dekkes i egen bydel. De er opptatt av nærhet
til servicetilbud, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter
og turområder. Dette vil indirekte si et ønske om
et forsterket bydelssentrum som dermed kan
svekke hovedsentrum.
I tillegg til målet om en god by å bo i, var verkstedsdeltakerne
også innom de andre målene i
planprogrammet. Innenfor hovedmålet mangfold
og deltakelse var gruppene spesielt opptatt av
å senke terskelen for å fremme synspunkter,
medvirkning og økt deltakelse. Innenfor målet
om en handlekraftig organisasjon var det tre
synspunkter som gikk igjen: Økt samarbeid på
tvers av kommunene, kommunesammenslåing
og lokal råderett over beslutninger og ressurser.
Når det gjelder regionsenter for internasjonalt
engasjement var gruppene spesielt opptatt av
å videreutvikle kulturbyen og byens identitet.
Det kom mange forslag til ulike kulturtilbud.
Innenfor hovedmålet om et nyskapende og
robust næringsliv var gruppene opptatt av
næringsutvikling og å legge til rette for nyetablering.
Mange innspill som kom frem på verkstedene var
så detaljerte at de kan vurderes brukt i forhold til
kommunens handlingsplan/sektorplaner/andre
kommunedelplaner.
5.3 Verksted for innvandrere
For å sikre deltakelse i bydelsverkstedene er
det viktig å få ut informasjon til innvandrerne,
Dette bør skje gjennom informasjonskanaler
innvandrerne har nærhet til, gjerne gjennom
innvandrerorganisasjonene og personlig kontakt.
For å nå ut til flest mulig bør det også informeres
på engelsk.
For å oppnå tilhørighet og forståelse må det
fokuseres på at det er åpenhet for konstruktiv
21

kritikk. Den enkelte må oppleve støtte, gjensidig
tillit og respekt. Det er viktig med aksept
som enkeltindivid, uansett bakgrunn.
Mange innvandrerne ønsker å uttrykke seg
gjennom organisasjoner og ikke individuelt,
og kommunen bør derfor støtte engasjerte
organisasjoner. Videre bør kvinnenettverkene
brukes mer aktivt.
Dialog er viktig for å komme fram til tilrettelegging
og gode løsninger innenfor områder
som skiller etniske nordmenn fra innvandrer,
eksempelvis halal, hijab, fysisk aktivitet etc.
Inkludering i arbeidslivet er vesentlig for
selvfølelse og bidrar til å redusere negative
holdninger. Kommunen bør derfor arbeide for
at flere innvandrere søker på offentlige jobber.
Problemstillinger knyttet til behandlingsplasser,
helsetilbud, botilbud, økonomisk hjelp og
rådgivning var av spesiell interesse. I tillegg
var jobb til alle et viktig tema. Arbeidstrening og
tilrettelegging i arbeidslivet, i tillegg til et utvidet
samarbeid med NAV sto sentralt.
I tillegg til de prioriterte temaene så gruppene
også på hvordan man kan inspirere den enkelte
til å medvirke og delta i planprosesser og
engasjere seg i byutviklingen. Deltakerne kom
frem til at det er viktig med “belønning” for å
delta og at møtetidspunktet er godt tilrettelagt.
Det er viktig at deltakerne merker at de blir hørt
og tatt på alvor, i tillegg til at resultatene blir
gjort synlig.
5.4 Verksted for ungdom
Elevene var selvsagt opptatt av hvordan
skolen skulle utvikle seg, men viste oss stort
engasjement rundt saker som natur og miljø,
transport og kommunikasjon, kultur, idrett og
fritidsaktiviteter. De var opptatt av at de måtte
ha gode tilbud lett tilgjengelige i sitt nærmiljø.
Alle tre gruppene hadde et tydelig fokus på miljø
og spesielt miljøvennlige transportløsninger.
Her ble blant annet bybane, hurtigtog og bilfrie
områder trukket frem. En av gruppene tok
for seg konsekvenser for Stavanger med og
uten et klimafokus. I tillegg til transport var
miljøvennlig energi et viktig tema. I scenariet
uten klimafokus ser ungdommene for seg
oversvømmelse av Vågen, trafikkproblemer og
at parkeringsplasser vil erstatte friluftsarealer.
En av gruppene viet også mye oppmerksomhet
til teknologiske løsninger innenfor helse og
sikkerhet. Eksempelvis elektroniske proteser,
“maskinkroppsdeler”, skanning og fingeravtrykk.
I forhold til barn og unge var det et ønske om
at barn ble bevisstgjort hva som er miljøvennlig
på et tidlig stadium og at skolene i større grad
integrerte miljøproblematikken i undervisningen.
5.5 Verksted for grupper som er
vanskelig å nå
Verkstedsdeltakerne var hovedsakelig opptatt
av offentlige tjenestetilbud knyttet til servicetilbud
rettet mot grupper innen rus og psykiatri.
22

24
Grafisk utforming: Egil Bjørøen. Foto: Siv Egeli. Seminarfoto: Sigrid Bækholt