Solveig ble sterkere av stuetrening - Hafrsfjord budstikke

01.08.2014 Views
HAFRSFJORD BUDSTIKKE 6 torsdag 7. februar 2013 Pris til kvinnene i Før var slagordet til sanitetskvinnene «Arbeid i det stille». Lederen av Madla sanitetsforening er glad tidene har forandret seg og er svært stolt over å bli årets Madlabonde. Trine Barka Højmark trine@habud.no – Jeg ble veldig overrakset. Det var ikke til å tro. Det er fantastisk at det går an, sier Astrid Berg, leder i Madla sanitetsforening. På dette tidspunktet er det bare hun som vet at sanitetskvinnene har blitt tildelt den gjeve prisen Madlabonden 2012. Det var en tanke hun aldri en gang hadde tenkt. – Det var en stor ære å få den prisen. Foreningen vår har gjort mye og nå får vi et bevis på at det vi har gjort blir verdsatt, sier Berg, som håper det vil være en inspirasjon til videre arbeid. – Jeg hadde aldri tenkt på at vi skulle få den prisen. Sanitetskvinnene jobber jo litt i det stille, sier Berg. Hun forteller at før het at sanitetskvinnene skulle «arbeide i det stille». – Jeg er glad tidene forandrer seg. Vi må vise oss mer frem, sier Berg. Landsomfattende Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon, som bedriver humanitært arbeid, primært i Norge. Organisasjonen eier og driver en rekke sykehjem, pleiehjem og institusjoner for personer som behøver hjelp og pleie. NKS ble etablert etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening i 1896. Organisasjonen består av omkring 750 lokale sanitetsforeninger, med rundt 50.000 medlemmer som driver sitt arbeid på frivillig grunnlag. Madla sanitetsforening er en av disse, les mer om historien deres i b-saken. Økende medlemstall I dag er det hele 107 kvinner som er medlem i Madla sanitetsforening og omtrent 40-50 av disse kommer på de månedlige møtene i foreningen. – Vi får nye medlemmer hele tiden og det viser at folk trives og at vi gjør noe riktig, sier Berg. Hun forteller at når snøstormen stod på som verst i desember hindret ikke en gang dette at medlemmene møtte opp. – Til og med de over 90 år kom seg frem, sier Berg. De fleste medlemmene er oppi årene, men det er også noen i 40-årene. – Det virker som de kommer til oss når barna er store nok til å klare seg selv. Da har de mer tid og overskudd, sier Berg. I endring Oppgavene til sanitetsforeningen har forandret seg med tiden, men det har ofte vært hygiene som har stått i fokus hos damene. – For 100 år siden ga vi sykesenger, hjelpemidler og var mer sykepleiere, sier Berg. Nå har offentlige instanser tatt mer over disse oppgavene. – Vi skal være en pioner innen våre oppgaver, så da gjelder det å komme på helt nye ting og nye måter å gjøre ting på, sier sanitetsforeningslederen. Startet første SFO Blant annet startet foreningen opp den første skolefritidsordningen i kommunen i Madla bydelshus. Den overtok kommunen for noen år siden, da hadde sanitetskvinnene drevet den i 16 år. – Vi startet med kun ni barn og nå er det hele 108 barn. Det ble bare mer og mer og mye papirarbeid. Så til slutt følte vi at vi hadde gjort vårt, sier Berg. Når de føler at de har oppnådd det de ønsket tar ofte staten eller kommunen over prosjektet - som Madlatunet og Madla SFO. StaSelig overrekking: Nestleder i sanitetsforeningen Reidun Erga mottok årets Madlabonde under forrige bydelsutvalg. Kate Elin Norland, leder av bydelsutvalget, delte ut prisen. I bakgrunnen står Helene Hagen (t.v.) og Gunvor Opland, som også sitter i styret. Satser på barna – Vi hjalp mer eldre før, mens nå er vi mer på ungdommene. Det er de som er fremtiden, sier Berg. Blant annet har de investert mye i Madlaspeideren, som de i dag deler hus med. – Vi er opptatt av å gjøre et arbeid for nærmiljøet. Nå er det jo veldig mange organisasjoner som hjelper til og jeg tror at skal du overleve som frivillig må du gjøre noe i nærmiljøet, sier Berg. Hun forteller at de ble tatt i mot med åpne armer da de for halvannet år siden flyttet inn i speiderhuset. Samarbeidet med speiderne går ofte ut på at de betaler og speiderne utfører, som gapahauken i Hafrsfjord. Ikke strikkekoner Akkurat nå har ikke Madla Sanitetsforening noe spesielt på gang, og derfor ble Berg enda mer overrasket over at de fikk prisen. Bydelsutvalget mener likevel at de egentlig burde fått den for lenge siden, på grunn av at de har gjort så mye gjennom 100 år. Berg har vært leder av foreningen siden 2007, da hun tok over etter Sigrunn Dybdahl. – Det har vært en utvikling siden jeg begynte her. I det siste har det blitt jobbet sentralt med å fjerne stempelet på oss som strikkekoner. Men også hva vi støtter er i forandring, sier hun. Innholdsrike møter Hver måned har de som nevnt medlemsmøter med svært godt oppmøte. Da ønsker foreningsledelsen å gi noe tilbake til medlemmene og arrangerer foredrag. Ofte handler det om sykdom, helse eller medisin, men det kan også være kåserier eller nyheter. I tillegg har de alltid åresalg. De siste årene har sanitetskvinnene gitt alle pengene de samler inn på det siste møtet før jul til ett formål. De er Julevenn for en familie i Stavanger. Det betyr at de gir penger til en fattig familie, slik at de kan kjøpe gaver og flotte middager. I fjor ga de 4.800 kroner til den familien. – Det er mye fattigdom blant våre egne også, derfor vil vi bidra til en bedring, sier Berg. Store innsamlinger Hovedinntektskildene til sanitetskvinnene er i dag basaren hvor de selger hjemmelaget håndarbeid, samt medlemsavgiften og fastelavnsriset. –Lokalforeningene bestemmer selv hva pengene skal gå til, og det er kun en liten prosent som går til administrasjon, sier Berg. I fjor samlet de inn mellom 100.000 og 150.000 kroner. – Noen kjøper til og med lodd på de gevinstene de selv har gitt, sier Berg.

HAFRSFJORD BUDSTIKKE torsdag 7. februar 2013 7 kulissene Historien til sanitetskvinnene Beæret: Astrid Berg, leder i Madla sanitetsforening, ble svært overrasket over at de ble årets Madlabonde. Begrunnelsen er et langt engasjement for bydelen. (Begge foto: Trine Barka Højmark) Madla sanitetskvinner ble årets Madlabonde for deres mer enn 100 års innsats for bydelen. Trine Barka Højmark trine@habud.no Madla sanitetsforening ble stiftet 6. juni 1912 og hadde 100-års jubileum i fjor. På den tiden var det bekjempelse av tuberkulosen som opptok damene mest. Foreningen sørget for å få ansatt sykepleiere, sydde sengetøy til pasientene, delte ut sunn mat og betalte legebesøk og sanatorieopphold. – Sanitetsforeningen var veldig opptatt av helse og kosthold og det viste de godt da de kjøpte en hel tønne med tran som skolebarna kunne kose seg med, sa leder i bydelsutvalget Kate Elin Norland, under prisutdelingen. Helse i fokus Da tuberkulosen var bekjempet var det revmatismesaken, kreftsaken og en god alderdom sanitetskvinnene engasjerte seg i. I 1937 tok de i bruk gamlehjemmet og sørget for nødvendige sykeartikler, men de skaffet også fjernsyn, servise, rullestoler og møbler. I tillegg arrangerte de eldretreff og eldreferie. Madlatun ble drevet av sanitetsforeningen i ti år. Men også barn og unge fikk tidlig oppmerksomheten fra sanitetskvinnene. – Allerede i 1916 skaffet de tannbørster til skolebarna, mens det var først i 1937 at skolestyret innførte tannpleie for 1. klasse, forteller Norland. Ved årsskiftet 45/46 åpnet kontrollstasjonen for barn og i 1988 startet de den første Skolefritidsordningen i bydelen. Stavanger kommune tok over driften av SFOen etter 16 år i sanitetskvinnenes styre. Brodering og ris I starten var de viktigste inntektskildene til sanitetskvinnene det årlige offeret i kirken på tuberkulosesøndager og den årlige basaren, hvor de solgte hjemmelagete håndarbeid. Norland forteller at det står i boken om foreningen at en av kvinnene sa de var lei av å brodere duker etter duk nummer 150 - da ville de heller sy puter, og foreningen kjøpte dermed inn 50 nye putetrekk som skulle broderes. De fleste forbinder gjerne sanitetsforeningene i dag med å selge fastelavnsris. Dette startet Madla sanitetsforening med allerede i 1970. Årets fastelavn er forøvrig på søndag. Barna er fremtiden Madla sanitetsforeningen har de siste årene satt barn og unge på agendaen og har blant annet bidratt mye til Madlaspeideren. De har gitt 200.000 kroner til en gapahauk i Hafrsfjord og er medeiere i Ådneram beredskapsgård. I dag bidrar sanitetskvinnene med underholdning og mat på Slåtthaug sykehjem og Madlatun en gang i året. I tillegg er de beboerhjelpere hver måned når det spilles bingo eller når dagsenteret skal på tur. De er også med i kommunens beredskapsgruppe, er Julevenn for en familie og støtter Krisesenteret med penger. Juryen begrunnelse Madlabonden deles ut av Madla bydelsutvalg hvert år. Dette er begrunnelsen til politikerne for årets prisvinner: – Gjennom 100 år har Madla sanitetsforening hatt mer enn en finger med i utviklingen av Madla kommune og Madla bydel. Det har alltid vært andres behov som stod i sentrum for sanitetskvinnenes oppmerksomhet, og det gjør det fremdeles. For deres store og uselviske arbeid tildeler vi Madla sanitetsforeningen årets Madlabonde, sa Norland, under prisutdelingen.

Page 1 and 2: Sprekere etter fire uker Etter en m

Page 3 and 4: 16.500 KRONER TIL BARN I LAOS I slu

Page 5: HAFRSFJORD BUDSTIKKE TORSDAG 7. FEB

Page 9 and 10: HAFRSFJORD BUDSTIKKE torsdag 7. feb



Page 15 and 16: HAFRSFJORD BUDSTIKKE TORSDAG 7. FEB



Page 21 and 22: TAlEnTUTvIKlIng I MADlA Viking har




sier

madla

hafrsfjord

skole

sunde

torsdag

februar

budstikke

kvernevik

godt

solveig

sterkere

stuetrening

www.stavanger.kommune.no

Solveig ble sterkere av stuetrening - Hafrsfjord budstikke

Solveig ble sterkere av stuetrening - Hafrsfjord budstikke ... View more Solveig ble sterkere av stuetrening - Hafrsfjord budstikke

Delete template?

Save as template ?

Solveig ble sterkere av stuetrening - Hafrsfjord budstikke Solveig ble sterkere av stuetrening - Hafrsfjord budstikke