Solveig ble sterkere av stuetrening - Hafrsfjord budstikke

HAFRSFJORD BUDSTIKKE
6 torsdag 7. februar 2013
Pris til kvinnene i
Før var slagordet til
sanitetskvinnene
«Arbeid i det stille».
Lederen av Madla
sanitetsforening
er glad tidene har
forandret seg og er
svært stolt over å bli
årets Madlabonde.
Trine Barka Højmark
trine@habud.no
– Jeg ble veldig overrakset. Det
var ikke til å tro. Det er fantastisk
at det går an, sier Astrid Berg,
leder i Madla sanitetsforening.
På dette tidspunktet er det
bare hun som vet at sanitetskvinnene
har blitt tildelt den gjeve
prisen Madlabonden 2012. Det
var en tanke hun aldri en gang
hadde tenkt.
– Det var en stor ære å få den
prisen. Foreningen vår har gjort
mye og nå får vi et bevis på at
det vi har gjort blir verdsatt, sier
Berg, som håper det vil være en
inspirasjon til videre arbeid.
– Jeg hadde aldri tenkt på at
vi skulle få den prisen. Sanitetskvinnene
jobber jo litt i det stille,
sier Berg.
Hun forteller at før het at sanitetskvinnene
skulle «arbeide i det
stille».
– Jeg er glad tidene forandrer
seg. Vi må vise oss mer frem, sier
Berg.
Landsomfattende
Norske Kvinners Sanitetsforening
(NKS) er Norges største
kvinneorganisasjon, som bedriver
humanitært arbeid, primært
i Norge. Organisasjonen eier og
driver en rekke sykehjem, pleiehjem
og institusjoner for personer
som behøver hjelp og pleie.
NKS ble etablert etter initiativ
fra Norsk Kvinnesaksforening i
1896. Organisasjonen består av
omkring 750 lokale sanitetsforeninger,
med rundt 50.000 medlemmer
som driver sitt arbeid på
frivillig grunnlag.
Madla sanitetsforening er en
av disse, les mer om historien
deres i b-saken.
Økende medlemstall
I dag er det hele 107 kvinner som
er medlem i Madla sanitetsforening
og omtrent 40-50 av disse
kommer på de månedlige møtene
i foreningen.
– Vi får nye medlemmer hele
tiden og det viser at folk trives og
at vi gjør noe riktig, sier Berg.
Hun forteller at når snøstormen
stod på som verst i desember
hindret ikke en gang dette at
medlemmene møtte opp.
– Til og med de over 90 år kom
seg frem, sier Berg.
De fleste medlemmene er
oppi årene, men det er også noen
i 40-årene.
– Det virker som de kommer
til oss når barna er store nok til å
klare seg selv. Da har de mer tid
og overskudd, sier Berg.
I endring
Oppgavene til sanitetsforeningen
har forandret seg med tiden,
men det har ofte vært hygiene
som har stått i fokus hos damene.
– For 100 år siden ga vi sykesenger,
hjelpemidler og var mer
sykepleiere, sier Berg.
Nå har offentlige instanser tatt
mer over disse oppgavene.
– Vi skal være en pioner innen
våre oppgaver, så da gjelder det
å komme på helt nye ting og nye
måter å gjøre ting på, sier sanitetsforeningslederen.
Startet første SFO
Blant annet startet foreningen
opp den første skolefritidsordningen
i kommunen i Madla
bydelshus. Den overtok kommunen
for noen år siden, da hadde
sanitetskvinnene drevet den i 16
år.
– Vi startet med kun ni barn og
nå er det hele 108 barn. Det ble
bare mer og mer og mye papirarbeid.
Så til slutt følte vi at vi
hadde gjort vårt, sier Berg.
Når de føler at de har oppnådd
det de ønsket tar ofte staten
eller kommunen over prosjektet
- som Madlatunet og Madla SFO.
StaSelig overrekking: Nestleder i sanitetsforeningen Reidun Erga
mottok årets Madlabonde under forrige bydelsutvalg. Kate Elin Norland,
leder av bydelsutvalget, delte ut prisen. I bakgrunnen står Helene Hagen
(t.v.) og Gunvor Opland, som også sitter i styret.
Satser på barna
– Vi hjalp mer eldre før, mens nå
er vi mer på ungdommene. Det
er de som er fremtiden, sier Berg.
Blant annet har de investert
mye i Madlaspeideren, som de i
dag deler hus med.
– Vi er opptatt av å gjøre et
arbeid for nærmiljøet. Nå er det
jo veldig mange organisasjoner
som hjelper til og jeg tror at skal
du overleve som frivillig må du
gjøre noe i nærmiljøet, sier Berg.
Hun forteller at de ble tatt i
mot med åpne armer da de for
halvannet år siden flyttet inn i
speiderhuset. Samarbeidet med
speiderne går ofte ut på at de
betaler og speiderne utfører, som
gapahauken i Hafrsfjord.
Ikke strikkekoner
Akkurat nå har ikke Madla Sanitetsforening
noe spesielt på
gang, og derfor ble Berg enda
mer overrasket over at de fikk
prisen. Bydelsutvalget mener
likevel at de egentlig burde fått
den for lenge siden, på grunn av
at de har gjort så mye gjennom
100 år.
Berg har vært leder av foreningen
siden 2007, da hun tok over
etter Sigrunn Dybdahl.
– Det har vært en utvikling
siden jeg begynte her. I det siste
har det blitt jobbet sentralt med
å fjerne stempelet på oss som
strikkekoner. Men også hva vi
støtter er i forandring, sier hun.
Innholdsrike møter
Hver måned har de som nevnt
medlemsmøter med svært godt
oppmøte. Da ønsker foreningsledelsen
å gi noe tilbake til medlemmene
og arrangerer foredrag.
Ofte handler det om sykdom,
helse eller medisin, men det kan
også være kåserier eller nyheter. I
tillegg har de alltid åresalg.
De siste årene har sanitetskvinnene
gitt alle pengene de
samler inn på det siste møtet før
jul til ett formål. De er Julevenn
for en familie i Stavanger. Det
betyr at de gir penger til en fattig
familie, slik at de kan kjøpe gaver
og flotte middager. I fjor ga de
4.800 kroner til den familien.
– Det er mye fattigdom blant
våre egne også, derfor vil vi bidra
til en bedring, sier Berg.
Store innsamlinger
Hovedinntektskildene til sanitetskvinnene
er i dag basaren
hvor de selger hjemmelaget
håndarbeid, samt medlemsavgiften
og fastelavnsriset.
–Lokalforeningene bestemmer
selv hva pengene skal gå til,
og det er kun en liten prosent
som går til administrasjon, sier
Berg.
I fjor samlet de inn mellom
100.000 og 150.000 kroner.
– Noen kjøper til og med lodd
på de gevinstene de selv har gitt,
sier Berg.