Solveig ble sterkere av stuetrening - Hafrsfjord budstikke

HAFRSFJORD BUDSTIKKE
4 torsdag 7. februar 2013
Best: Friområder Verst: Trafikken
Kvaliteter: Innbyggerne i Madla synes friområdene er det beste med bydelen.
Møllebukta er en yndet plass. (Alle foto: Trine Barka Højmark)
Flere av innbyggerne
i Madla møtte opp
da kommunen ville
ha deres mening
om bydelen. De var
ganske enige om hva
som var det beste og
verste med bydelen.
Trine Barka Højmark
trine@habud.no
I midten av januar arrangerte
Stavanger kommune et verksted i
samarbeid med Madla bydelsutvalg.
De ønsket å vite hva innbyggerne
synes om sin egen bydel og
hva de savner. Kommunen skal
engasjert: Det var godt oppmøte
da Stavanger kommune
arrangerte verksted for innspill
til kommuneplanen. Lederen i
bydelsutvalget Kate Elin Norland
(sp) var en av dem
nemlig nå i gang med kommuneplanen
frem mot 2029. De vil
derfor ha så mange innspill som
mulig om hvilke forbedringer det
er behov for i Stavanger.
Vil ha flere innspill
De utsendte fra kommunen kan
fortelle at det var bedre oppmøte
i Madla, enn på de andre bydelsverkstedene
de hadde hatt.
– Vi vil vite hva deres oppfatning
om hva som er bra eller
utfordrende i bydelen er. Ingen
vet bedre enn dere, sier kommuneplansjef
Gunn Jorunn Aasland.
Hun oppfordret alle til å
sende inn innspill om de hadde
flere kommentarer til ny kommuneplan.
Høringsfristen er 15.
februar.
Trafikken irriterte
På verkstedet ble representantene
bedt om å skrive hva de
syntes var det beste med bydelen
og hva som ble en utfordring i
fremtiden (se faktaboks). Det
var spesielt to ting som skilte seg
ut som best og verst i bydelen.
Nærhet til grønne områder og
mange turmulig-heter stod frem
som en klar vinner av kvalitetene
med bydelen. I tillegg likte de
fremmøtte at det var trygt å bo på
Madla, at det frivillige arbeidet
står sterkt og at det er godt utvalg
av fritidsaktiviteter.
På den negative siden var
det trafikk, både vei, sikkerhet
og kapasitet, som skilte seg ut.
Innbyggerne hadde også mye å
utsette på kollektivtrafikken, flytting
av posten og nedbygging av
matjord.
Få unge på verkstedet
Blant de som møtte opp var selvsagt
alle bydelspolitikerne, i tillegg
til representanter fra lag og
foreninger, som Madla historielag
og Madla sanitetsforening. I
tillegg var representanter fra FAU
ved de ulike Madla-skolene til
stede. Det som manglet derimot
var ungdommer. Flere av politikere
og oppmøtte reagerte på at
de unge ikke fikk kommer med
sine innspill til planen og oppfordret
kommunen til å arrangere et
liknende verksted på ungdomsskolene
i bydelen.
– Det var en påfallende gjennomsnittsalder
her i dag - hvor
representativ er egentlig denne
forsamling, sier Anne Rettedal
Ekeli (h).
Boligutfordringer
Hovedutfordringene i selve kommuneplanen
er at befolkningen
generelt vil bli større i fremtiden,
samtidig som det vil bli mange
flere eldre og en mer sammensatt
befolkning. Det vil få betydning
for tjeneste- og byutviklingen.
Samtidig vil selvsagt det å få
på plass flere boliger, slik at folk
har et sted å bo, bli en utfordring.
Da handler det også om byomforming
og å bruke gamle bygninger
eller tomter på ny.
– Utfordringene når det gjelder
bolig blir høye priser og høy
etterspørsel. Samtidig som det er
lav boligproduksjon. Heldigvis
har vi en stor ubygd reserve til
boliger på Madla, sier Aasland.
Bedre utnyttelse
Hun forteller at de også skal sørge
for at arealet som ligger nærmest
hovedkollektivaksene er best
utnyttet. På Madla gjelder dette
strekningen langs Madlaveien og
Revheimsveien.
– Her ønsker vi en bymiks av
Utfordringer: Madlabuene synes at trafikken og veinettet er det verste med bydelen.
De er spesielt bekymret for belastning på Regimentsveien etter utbyggingen på Revheim
og et dårlig kollektivtilbud.
boliger og service. Det skal se
mer ut som bygater enn det gjør
i dag, sier kommuneplansjefen.
Hun peker på at byomforming
er den viktigste arealressursen de
har i kommunen, men det er en
langsom prosses.
– Vi må finne ut hva kommunen
kan gjøre for å igangsette
dette, sier
Ny landbruksgrense
På Madla ligger det også en langsiktig
grense for landbruk langs
Revheimsvegen men det skal tåle
en del utbygging.
– I tillegg må vi vurdere nye
områder. Men vi skal også trekke
en ny langsiktig grense for landbruk
på Revheim - den må vi vurdere
hvor skal være. Når det blir
flere innbyggere på Madla må
vi også se om det er behov for et
nytt lokalsenter på for eksempel
Revheim, sier Aasland.
Ønsket buss og bro
Da politikerne behandlet saken
etterpå ønsket de spesielt å peke
på at kollektivtilbud må forbedres
om Madla skal bygges ut
med 5.000 nye boliger på Revheim.
– Vi må ha kollektivaksen på
plass før de store utbyggingene,
sier Kolbein Haakon Lunde (v).
– Det er bedre å legge til rette
for dette fra dag én enn at det
kommer i ettertid, sier Kristen
Høyer Mathiassen (h)
Dette ble dermed bydelsutvalget
sitt innspill til planen, i tillegg
til at de ønsket bedre kollektivtilbud
til utkanter av bydelen,
som Friheim, og at en ny bro over
Hafrsfjord måtte inn i planen.
FAKTA
Dette synes
innbyggerne om
Madla bydel:
Kvaliteter:
Gode fri- og turområder
Trygge nærmiljø
Det frivillige arbeidet
Gode fritidsaktiviteter
Spredt bebyggelse/lavhus
Sentralisert helsestasjon
Golfbanen kan brukes av alle
Tar var på det historiske
Levekår og bomiljø
Allerede frigitt areal til å
bygge nye boliger
Gode skoler
Utfordringer:
Trafikkproblemer/
vegkapasitet
Kollektivtilbud
Trafikksikkerhet
Flytting av post
Nedbygging matjord/
Må holde fast på LNF-grenser
Mangler nærhet til
lavterskeltilbud
Spre idretten
Manglede planlegging i
planer
Vedlikehold av skoler
og offentlige bygg
Belastning på Regimentsvei
ved utbygging
Eldreomsorgen
Infrastruktur må komme før
utbygging
Ikke bygg for tett
Kverntorget