Forslag til planprogram for reguleringsplan - Stavanger kommune

Reguleringsplan 2350 rv. 509 Revheimsveien 

mellom Bråde og Hafrsfjord bru 

PLANPROGRAM - HØRINGSUTGAVE 

Region vest 

Avdeling Rogaland 

Dato: 2010-01-29

Forord 

Statens vegvesen har som tiltakshaver igangsatt arbeidet med reguleringsplan for rv. 509 

Revheimsveien mellom Bråde og Hafrsfjord bru i Stavanger kommune. 

Rv. 509 er en viktig kollektivtrase i Stavanger og Sola, og en del av stamnettet for kollektivtrafikk. 

Hovedhensikten med tiltaket er å bedre forholdene for kollektivtrafikken, som i dag har dårlig 

fremkommelighet på strekningen grunnet kø. Tiltaket vil også bedre forholdene for syklende og 

gående, bedre trafikksikkerheten og kunne redusere støybelastingen langs strekningen. 

Strekningen er på i overkant av 2 km. 

Stavanger kommune har anbefalt at det utarbeides konsekvensutredning sammen med 

reguleringsplanen. 

Stavanger kommune, kommunalstyret for byutvikling, behandler forslaget til planprogram og 

vedtar utleggelse til offentlig ettersyn. Samtidig vedtar Stavanger kommune at arbeidet med 

reguleringsplan starter opp. 

Stavanger kommune vil stadfeste planprogrammet etter at dette har vært til offentlig ettersyn. 

Deretter vil det bli utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning, som også vil bli lagt ut til 

offentlig ettersyn. Det er et mål å ha vedtatt plan i løpet av andre halvår 2011. 

Planprogrammet sendes på høring og legges i tillegg ut til offentlig ettersyn hos Stavanger 

kommune servicetorget i Olav Kyrres gate 23, samt på www.stavanger.kommune.no og på 

www.vegvesen.no ”Offentlige høringer”. 

Merknader til planprogrammet og til oppstart av reguleringsplanarbeidet sendes til: 

Statens vegvesen Region vest 

Askedalen 4 

6863 LEIKANGER 

eller til: firmapost‐vest@vegvesen.no 

Vennligst henvis til saksnummer 2009171499 

Kontaktpersoner i forbindelse med arbeidet er: 

Statens vegvesen: Bjørn Åmdal 

Tlf: 950 33 506 

e‐post: bjorn.amdal@vegvesen.no 

Stavanger kommune: Matthew Millington 

Tlf. 51 50 72 05 

e‐post: matthew.millington@stavanger.kommune.no 

Rv. 509 Revheimsveien mellom Bråde og Hafrsfjord. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning - høringsutgave 

1

Innhold 

FORORD 1 

INNHOLD 2 

1. Innledning og bakgrunn 3 

1.1 Bakgrunn for prosjektet 3 

1.2 Rammer og overordnede føringer 4 

1.3 Planstatus 7 

1.4 Strekning - utbyggingsrekkefølge 8 

1.5 Behov for konsekvensutredning 8 

1.6 Organisering – roller 9 

2. Mål 9 

3. Beskrivelse av influensområdet 10 

3.1 Generelt 11 

3.2 Omtale av delstrekningene 12 

4 Beskrivelse av tiltaket og antatte virkninger 14 

4.1 Standard og utforming 14 

4.2 Alternative løsninger som vurderes som en del av planarbeidet 15 

4.3 Løsninger som har vært vurdert, og som ikke foreslås videreført 16 

4.4 Problemstillinger og antatte virkninger av tiltaket 18 

5. Konsekvensutredning 19 

5.1 Alternativ som skal utredes 19 

5.2 Metode 20 

5.3 Valg av utredningstema 20 

5.4 Utredningstema 21 

6. Gjennomføring av planarbeidet 24 

6.1 Planprosess 24 

6.2 Informasjon og medvirkning 24 

6.3 Tidsplan 25 

7. Forslag til utredningsprogram 26 


2

1. Innledning og bakgrunn 

1.1 Bakgrunn for prosjektet 

Det er en klar målsetting og satsing i Stavanger‐regionen på å gi bussen best mulige betingelser i 

konkurranse med bilen. Ett viktig og effektivt tiltak er å legge til rette for kollektivfelt der bussen 

kan kjøre upåvirket av rushtider og køer. 

Rv. 509 Revheimsveien er bl.a. i fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren definert som en 

hovedåre for kollektivtrafikk gjennom den nordvestre del av Stavanger. I forslag til KVU for 

transportsystemet på Jæren er ”busway” langs rv. 509 en viktig del av anbefalt konsept. I samsvar 

med slike overordnede målsettinger skal det legges til rette for god kollektivtrafikkbetjening langs 

rv. 509. 

Som følge av trafikkmengden i Revheimsveien har bussene i dag ikke tilstrekkelig 

framkommelighet i rushtidene om morgenen og om ettermiddagen. Det er gjennomført 

forsinkelsesmålinger på rv. 509 som viser at det er på strekningen mellom Hafrsfjord bru og Bråde 

at forsinkelsene i Stavanger er størst. Den største forsinkelsen er registrert ved Kvernevikveien. Det 

er derfor foreslått å prioritere planarbeid og utbygging mellom Bråde og Hafrsfjord bru først, og 

deretter ta strekningen mellom Bråde og Madlakrossen / Ragbakken. 

Figur 1.1 Stamnett for kollektivtrafikken (buss) ‐ Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. 


3

Figur 1.2. Forsinkelser ved kryss mellom rv. 509 Revheimsveien og fv. 409 Kvernevikveien 

1.2 Rammer og overordnede føringer 

Fylkesplan for Rogaland 2006 – 2009 

Fylkestinget vedtok 01.11.2005 Fylkesplan for Rogaland 2006‐2009. Planen har bl.a. fokus på 

styrking av miljøvennlig transport, gang‐ og sykkeltrafikk, reduksjon av utslippene til luft fra 

transportsektoren og tilrettelegging for fysisk aktivitet i hverdagen. 

Et av satsingsområdene for planen er kommunikasjon. Her kommer også temaet kollektivtrafikk 

opp. Hovedmålet under kollektivtransport er å ”styrke miljøvennlig transport i storbyområdene, 

gjennom utvikling av et høyverdig kollektivsystem.” Som delmål ønsker man å øke kollektivtrafikkens 

markedsandel: ”Kollektivtrafikkens markedsandel av de totale reiser internt i fylket skal økes fra 7 % i 1998 

til 12 % innen 2015. Dette skal skje på bekostning av andelen bilreiser i områder der det er reell 

konkurranseflate mellom transportmidlene. For å nå målene er en av strategiene å: ”øke attraktiviteten til 

kollektive reisemidler ved å utvikle og etablere et markedsorientert, samordnet, godt synlig kollektivtilbud som 

er prismessig konkurransedyktig, har høy frekvens, god framkommelighet og gode knutepunkter med god 

korrespondanse.” 

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren / revisjon 

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2000 og 

godkjent av Regjeringen i mai 2001 med planperiode fram til 2040. Formålet med planen er å 

begrense arealbruken og legge til rette for mer miljøvennlig transport i storbyområdet på Jæren. 

Videre er det sagt at ”vegholder skal sikre fremføringshastigheten i kollektivtrafikkens stamnett ved egne 

traseer (bussgater, kollektivfelt o.l.) og aktive prioriteringstiltak (trafikkstyring). Øvrige tiltak på 

kollektivtrafikkens stamnett skal ikke redusere fremføringshastigheten for kollektivtrafikk i rute”. (Rogaland 

Fylkeskommune, 2001). En bærebjelke i planen er også utviklingen av bybanen. 

Fylkesutvalget vedtok 04.09.07 at forslag til planprogram for rullering av Fylkesdelplanen for 

langsiktig byutvikling på Jæren skulle legges ut til høring. Samordnet areal‐ og 

transportplanlegging er en av hovedutfordringene som planarbeidet skal ta stilling til. Her er 

planens mål å bl.a. redusere behovet for motorisert transport og utføre transporten så miljøvennlig 

som mulig. Videre har planen retningslinjer for utvikling av stamnett for kollektivtrafikken, 


4

fremføringshastigheten for kollektivtrafikken, etablering av et regionalt sykkelvegnett, utbygging 

av vegnettet, lokalisering av arbeidsplassintensive virksomheter og parkeringspolitikk. Er revisjon 

av fylkesdelplanen avventer behandling / vedtak av KVU for transportsystemet på Jæren. 

Fylkesplan for samferdsel i Rogaland 2008 – 2019 

Vedtatt i Fylkestinget 22.04.08. som en revisjon av FDP for samferdsel 2004 – 2015. Planen tar for 

seg ulike tema ‐ transportkorridorer og knutepunkter, spesielle by‐ og distriktsutfordringer, 

sikkerhet, miljø, kollektivtransport og gang‐ og sykkeltrafikk. Fylkesplanen har oppstart av arbeidet 

med å utvikle 1. etappe i et bybanesystem på Nord‐Jæren og videre utbygging av kollektivfelt i det 

samme storbyområdet som en av hovedstrategiene i planen. 

Strategiplan for kollektivtrafikk i Rogaland 2008 – 2020 

Strategiplanen skal vise hvorfor og hvordan kollektivtransporten må utvikles for å bli et mer 

konkurransedyktig alternativ til bruk av personbil. Som spesielt fremhevet infrastrukturtiltak er 

kollektivfelt på rv. 509 langs Hafrsfjord samt at Hafrsfjord bru gir store 

fremkommelighetsproblemer for bussen. 

Transportplan for Jæren ‐ Handlingsplan 2005 – 2015 

Rogaland fylkeskommune vedtok i desember 2008 å øke bompengetakstene for bomringen på 

Nord‐Jæren. Dette gir finansieringsmulighet for videre utbygging av transportsystemet på Nord‐ 

Jæren. I handlingsplanen for 2005 – 2015 ligger det inne en satsing på de mest trafikkerte 

kollektivaksene, deriblant kollektivfelt på rv. 509 fra Regimentveien til Sunde. De økte bompengeinntektene 

skal gå til å fullføre Nord‐Jæren pakke 1 med en ramme på 370 mill. kr. for kollektivfelt 

på rv. 44 og rv. 509 i perioden 2008 – 2015. Midlene er fordelt med 270 mill. kr. på rv. 44 og 100 mill. 

kr. på rv. 509. Videre finansiering er avhengig av prioritering i Jæren‐pakke 2. 

Figur 1.3. Prosjekter Nord‐Jæren – transportplan for Jæren 


5

Fylkesdelplan for Transportkorridor vest – deler av rv. 509 og fv. 409 

Det er igangsatt planarbeid for utvikling av Transportkorridor vest, og det foreligger vedtatt 

planprogram. Den aktuelle strekningen følger rv. 509 fra Sømmevågen vest i Sola kommune og 

fram til kryss med fv. 409 ved Sunde i Stavanger kommune. Herfra følges fv. 409 Kvernevikveien 

videre gjennom Stavanger og Randaberg fram til kryss med E39 v/ Tastatorget, evt. ny trase. 

I utkastet som foreligger foreslås det som en langsiktig løsning ny Hafrsfjord bru nord/vest for 

eksisterende. For rv. 509 foreslås det fire felt derav to kollektivfelt, samt gang‐ og sykkelveg. Fv. 409 

planlegges som to‐felts veg, med unntak av strekningen mellom Sundekrossen og Kverntorget, der 

fire felt er foreslått. Det er i skrivende stund ikke konkludert med hvilken utforming og standard 

krysset mellom rv. 509 og fv. 409 i Sundekrossen skal ha, eller hvilken sykkelløsning det skal 

anbefales langs fv. 409. 

Forslag til plan forventes å foreligge 1. halvår 2010. 

KVU for transportsystemet på Jæren 

I oktober 2009 forelå rapporten ”KVU for transportsystemet på Jæren ‐ med hovedvekt på 

byområdet. Kollektivtransport, vegsystem, gang‐ og sykkel, arealbruk og andre virkemidler”. 

I det anbefalte bybanekonseptet ligger det inne ”busway” langs rv. 509. I KVU er ”busway” 

definert slik: ”Busstrafikk som er tydelig separert fra øvrige kjørefelt. I punkt der buss kommer i konflikt med 

andre transporttyper (i kryss, på plassområder etc.) har bussen absolutt prioritet over hele sin trase gjennom 

signalregulering eller at Busway’en krysser planskilt. 

KVU’en skal vedtas av regjeringen og danne basis for revisjon av fylkesdelplan og ”Nord‐Jæren 

pakke 2”. 

Figur 1.4. Kollektivsystemet i anbefalt konsept for KVU 


6

1.3 Planstatus 

Kommuneplan for Stavanger 

I kommuneplanen for Stavanger (2006‐2021) er det dagens situasjon for rv. 509 som er vist, dvs. det 

er ikke vist utvidelser av dagens trase. Det er vist nye utbyggingsområder ved Kvernevikveien 

(område III) og ved Regimentveien / Revheim (område I og II). Langsiktig grense for landbruk er 

vist med rød strek. Med unntak av område III er det dagens arealbruk som er vist mellom rv. 509 

og langsiktig grense for landbruk, dvs. i hovedsak landbruk. 

Bråde 

Figur 1.5. Utsnitt av kommuneplanen for Stavanger 2006 ‐ 2021 

Reguleringsplaner 

Dagens reguleringsmessige forhold er vist på figur 1.6. 

Stavanger kommune har varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for Nore Sunde, dvs. område III 

i kommuneplanen. 


7

Figur 1.6. Dagens reguleringsmessige forhold 

1.4 Strekning ‐ utbyggingsrekkefølge 

Det foreslås at denne planen skal ta for seg strekningen der fremkommelighetsproblemene er størst, 

dvs. mellom Bråde og Hafrsfjord bru. Deretter skal det utarbeides reguleringsplan mellom Bråde og 

Ragbakken vest, dvs. frem til dit det foreligger vedtatt reguleringsplan. 

Utbyggingsrekkefølgen vil da bli tilsvarende, slik at strekningen nærmest Hafrsfjord bygges først 

og strekningen nærmest Stavanger deretter. Da vil det være sammenhengende kollektivfelt fra 

Hafrsfjord til kryss med E39 Motorveien. 

Det skal også settes i gang reguleringsplan for ny Hafrsfjord bru på et senere tidspunkt. Løsning for 

Hafrsfjord bru vil bli avklart i forbindelse med fylkesdelplan for Transportkorridor vest. 

1.5 Behov for konsekvensutredning 

Tiltaket faller ikke inn under kriteriene i vedlegg 1 i forskrift om konsekvensutredning. 

Utbyggingen av rv. 509 Revheimsveien vil være et komplisert prosjekt med mange direkte og 

indirekte berørte. Det har vært stilt spørsmål om konsekvensene av en utbygging til 4 felt er 

tilstrekkelig avklart i overordnet plan (kommuneplanen). Det er også en intensjon i ny plan‐ og 

bygningslov om tidlig medvirkning i arbeidet, og vektlegging av arbeidet i tidlig fase. Tiltakshaver 

har i samarbeid med Stavanger kommune kommet til at det formelt sett ikke er påkrevd med 


8

planprogram og konsekvensutredning, men vil likevel gjennomføre dette da det kan bidra til å 

sikre en ryddig og god prosess i et komplisert prosjekt. 

1.6 Organisering – roller 

Rv. 509 er etter forvaltningsreformen pr 1.1.2010 fortsatt riksveg (dvs. tilsvarende tidligere 

stamveg). Tiltakshaver og planforslagsstiller er Statens vegvesen Region vest. Planmyndighet og 

ansvarlig myndighet for reguleringsplan og konsekvensutredning er Stavanger kommune. 

Prosjekteier i Statens vegvesen er Fylkesdirektør for avdeling Rogaland. 

Arbeidet med reguleringsplanen og KU er organisert med en prosjektgruppe bestående av 

representanter fra Statens vegvesen, Stavanger kommune og Asplan Viak som utførende konsulent. 

Andre berørte myndigheter og organisasjoner vil bli trukket inn i arbeidet etter behov. 

2. Mål 

Overordnet mål 

Som overordnet mål gjelder målet som er definert i Fylkesplan for Rogaland, tema kollektivtrafikk: 

Prosjektmål 

Styrke miljøvennlig transport i storbyområdene, gjennom utvikling av et høyverdig 

kollektivsystem 

Det er satt opp følgende prosjektmål for utbyggingen av strekningen mellom Bråde og Hafrsfjord 

bru: 

Legge til rette for en forutsigbar og bedret fremkommelighet for kollektivreisende 

gjennom tiltak som prioriterer bussen, slik at andelen kollektivreisende øker 

Bedre forholdene for syklister og gående, slik at andelen øker 

En trafikksikker veg 


9

3. Beskrivelse av influensområdet 

Hafrsfjord bru 

Bråde 

Figur 3.1 Området mellom Bråde og Hafrsfjord bru. (Rundkjøring ved Krossbergveien og undergang ved Mimmarudlå er 

ikke med på bildet) 

Figur 3.2. Influensområde 


10

Figur 3.2 viser antatt, foreløpig influensområde. Når forslag til reguleringsplan foreligger vil 

endelig planområde bli avklart. 

3.1 Generelt 

Revheimsveien er en tofelts riksveg med gang‐ og sykkelveg på hele strekningen, noen steder på 

begge sider av vegen. Vegen går gjennom tettbebygde boligområder og landbruksområder med 

mer spredt bebyggelse. På strekningen passeres Sunde skole. 

Riksvegen er en viktig forbindelse lokalt mellom Sunde og Madla, og mellom Stavanger sentrum i 

øst og Tananger / Kvernevik i øst. Deler av strekningen er gjennomfartsåre for trafikk fra 

Randaberg i nord og Sola i sør. Tungtrafikk til og fra bla. Risavika havn går også denne vegen. 

Strekningen er en meget viktig kollektivakse mot vestre deler av Stavanger med forbindelser til 

Sola og Randaberg. Dagens trafikkmengde er stor for denne typen veg og det er 

fremkommelighetsproblemer i rushtidene i begge retninger. For den mest trafikkerte strekningen er 

trafikkmengden ca 15 000 ÅDT (gjennomsnittlig antall kjøretøy pr. døgn). 

På strekningen Bråde – Hafrsfjord bru, er det registrert totalt 16 ulykker med personskader (i 

perioden 2000 – 2008). Av disse er 1 dødsulykke, mens resten er i kategorien lette personulykker. 

Figur 3.3. Registerte ulykker i perioden 2000‐2008 


11

3.2 Omtale av delstrekningene 

A) Strekningen Bråde – Krossbergveien 

Figur 3.4. Strekningen Bråde – Krossbergveien (rundkjøring ved Krossbergveien og undergang ved 

Mimmarudlå/Sundetunet er ikke med på bildet) 

Strekningen er regulert til delvis fire felts veg og tofelts veg, og deler av strekningen er ombygd de 

senere årene, bl.a med nye underganger. Der det er tatt høyde for fire felts veg er utvidelsen tenkt 

lagt mot nord. Standarden er i dag tofelts veg med midtstripe og g/s‐veg på hele strekningen. Det er 

noen avkjørsler og større boligveger med T‐kryss. Krysset med Sundetunet er nå stengt og det er 

bygd en ny undergang. Det er bygget ny rundkjøring ved Krossbergveien, med nye 

natursteinsmurer og støyskjermer. Her er det lagt til rette for at fremtidig utvidelse til fire felts veg 

blir tatt mot øst, slik at støyskjermer og natursteinsmurer mot vest i hovedsak kan beholdes. 

Langs Krossbergveien er en bydelssykkelrute og all kryssing med rv. 509 skjer i fotgjengerfelt i dag. 

Det blir tettere med bebyggelse på begge sider av veien jo nærmere Krossbergveien man kommer, 

og en utvidelse vil få konsekvenser for tilliggende eiendommer. 

B) Strekningen Krossbergveien – Kvernevikveien 

Begge sider av vegen er tett utbygd på denne strekningen, med i hovedsak eneboliger på nordsiden 

og mer innslag av rekkehus og boligblokker på sørsiden av vegen. Midtveis mellom 

Krossbergveien og Kvernevikveien ligger Sunde skole på nordsiden. Det er to underganger øst og 

vest for Sunde skole, samt ved rundkjøringen med Kvernevikveien. 

Standarden er tofelts veg med g/s‐veg, hvor det i nyere tid er gjennomført en del 

avkjørselsaneringer. Det er bygget ny rundkjøring ved Krossbergveien. Det er en rundkjøring i 


12

krysset med Syftesokbakken. Krysset med Tasabekken / Skredbakka er et kanalisert T‐kryss, ellers 

er de fleste avkjørsler sanert og håndtert i parallelle sideveger. 

Figur 3.5. Strekningen Krossbergveien – Kvernevikveien 

C) Strekningen Kvernevikveien – Hafrsfjord bru 

Det er boligbebyggelse tett på riksveien på begge sider fra rundkjøringen med Kvernevikveien og 

ned mot Hafrsfjord bru, hvor spesielt bebyggelsen på sørøstsiden ligger nær dagens veg. 

Strekningen er regulert som tofelts veg, med g/s‐veg og busslommer. Standarden er tilsvarende, 

med rundkjøring mot Kvernevikveien og Kvernevik Ring. Det er spesielt krysset med 

Kvernevikveien som skaper køproblemer. 

Det er to underganger i kryssområdet mellom Revheimsveien og Kvernevikveien. 

I forbindelse med relativt ny matbutikk og bensinstasjon ved Hafrsfjord bru, ble det tatt hensyn til 

nødvendig areal for fremtidig ny firefelts veg og ny Hafrsfjord bru parallelt og vest for dagens bru. 

I Sola kommune er rv. 509 tatt med i reguleringsplanen for Jåsund boligfelt, hvor riksvegen er 

regulert til firefelts veg med planskilt kryss for kollektivtrafikk og ny rundkjøring som 

hovedadkomst til boligfeltet. I tillegg er det regulert inn sykkelfelt og g/s‐veier. For selve Hafrsfjord 

bru er det ikke noen nyere reguleringsplan. 


13

Figur 3.6. Strekningen Kvernevikveien – Hafrsfjord bru 

4 Beskrivelse av tiltaket og antatte virkninger 

4.1 Standard og utforming 

Dagens trafikk er på den mest belastede strekningen på ca 15.000 kjt/døgn, og denne vil kunne øke 

til over 20.000 i løpet av 20 år. I tillegg til generell vekst, vil boligutbyggingen på Jåsund og ved 

Sunde generere økt trafikk. Dersom det skulle vært bygd ut ny veg på strekningen er kravet fire felt 

for bil og planskilte kryss. 

Ved utbyggingen tas det utgangspunkt i at det er dagens veg som skal utvides, men at det 

gjennomføres sideforskyvninger i forhold til dagens senterlinje der dette er hensiktsmessig. Ny 

trase skal ikke utredes. 

Det forslås at vegen bygges om til en firefelts veg med to felt for bil, to sidestilte kollektivfelt, 

midtrabatt, sykkelfelt på begge sider, siderabatter og tosidig gang/sykkelveg. Dette gir en total 

bredde på ca 29 m. I tillegg kommer plass til støyskjermer, murer, grøntareal, busslommer og 

underganger. På enkelte strekninger kan det være aktuelt å gå ned noe på total bredde for å 

redusere inngrep. Dette vil skje ved å redusere rabatter. 

Dette profilet har tilsvarende total bredde som på vestre del av strekningen Ragbakken – 

Madlakrossen på rv. 509, som ble åpnet i 2009. 


14

Figur 4.1 Tverrprofil 

Det er foreslått midtdeler med bredde 3,0 m mellom kantstein slik at det skal være mulig å etablere 

en trerekke i midten. 

Det foreslås at følgende legges til grunn: 

Kryss skal være i plan (rundkjøring, eller av‐ og påkjøring i kjøreretningen) 

Ikke direkte avkjørsler 

Planskilte kryssinger for gående og syklende på tvers av rv. 509 og fv. 409 Kvernevikveien 

Fartsgrense 60 km/t 

Det skal vurderes kollektivprioritering gjennom kryssene, enten gjennom egne filterfelt utenom 

rundkjøringer med 3 armer, eller i egen trase under i krysset i Sundekrossen mellom rv. 509 og fv 

409. Trafikktekniske tiltak (signalregulering) ved rundkjøring kan også være aktuelt. 

4.2 Alternative løsninger som vurderes som en del av planarbeidet 

Løsning for gående og syklende 

Som en del av planprosessen skal det vurderes en alternativ løsning for gående og syklende der 

bredden på gang/sykkelveg på sørsiden av rv. 509 (mot Hafrsfjord) økes fra 3,0 til 4,5 m, og der de 

gående og syklende separeres. Det skal også vurderes planskilte kryssing (underganger) med 

tilfartene i kryssene. Det skal være sykkelfelt i tillegg. 

Med en slik løsning økes tverrprofilet totalt med 1,5 m slik som illustrert på figur 4.2. 

Figur 4.2 Alternativt tverrprofil 


15

Utforming av og plassering av bussholdeplasser 

Det skal vurderes om holdeplasser skal utformes som busslomme eller som kantsteinsstopp. Ved 

Sunde skole skal det være busslomme. 

Kryssutforming Sundekrossen 

I krysset mellom rv. 509 og fv. 409 i Sundekrossen skal det vurderes alternative løsninger for 

bussen i retning fra Stavanger mot Sola: 

Løsning der bussen har kollektivfelt inn mot krysset, men går sammen med øvrig trafikk 

gjennom krysset (rundkjøring) 

Løsning der bussen har kollektivfelt inn mot krysset, og går planskilt i egen trase i en 

undergang under fv. 409 

I retning fra Sola mot Stavanger skal det tilstrebes å anlegge eget filterfelt for bussen. 

Kryssutforming Syftesokbakken / Ekrehaugen 

I krysset mellom rv. 509 og Syftesokbakken / Ekrehaugen er det svært trangt og her skal det 

vurderes alternative løsninger for utforming og plassering. I dette ligger også å vurdere om det kan 

være aktuelt å legge om lokalvegsystemet på nordsiden. 

Omlegging av lokalvegnettet mellom Bråde og Krossbergveien 

En sanering av avkjørsler og kryss betyr at det må etableres nye adkomstveger. Dette vil være 

særlig aktuelt på nordsiden av rv. 509 mellom Bråde og Krossbergveien, der adkomsten til 

eiendommene kan løses på alternative måter. 

4.3 Løsninger som har vært vurdert, og som ikke foreslås videreført 

Midtstilte kollektivfelt 

En løsning med midtstilte kollektivfelt, tilsvarende på rv. 44 i Stavanger / Sandnes er vurdert, men 

er ikke funnet hensiktsmessig på denne strekningen av følgende grunner: 

Langs dagens rv. 509 videre inn mot Stavanger sentrum (Ragbakken – Motorveien) er det 

sidestilte kollektivfelt, og det vil være uheldig å bytte løsning på strekningen som nå er 

under planlegging. På tilstøtende strekning på rv. 509 i Sola planlegges sidestilte 

kollektivfelt. 

Med bakgrunn i trafikksikkerhet, hastighet på 60 km/t og stor biltrafikk er det forutsatt 

planskilte kryssinger for gående og syklende. Midtstilte kollektivfelt krever signalregulering 

for fotgjenger‐ og sykkelkryssing i plan og signalprioritering gjennom kryssene, og det vil 

bety klart dårligere kapasitet for øvrig trafikk. 

Det skal ikke forberedes for fremtidig bybane, og det betyr at man ikke er bundet til å ha 

plassering i midten. 

Det kan være fordeler med midtstilt kollektivfelt da konflikten med sykkelfelt ved holdeplasser kan 

bli noe mindre og kollektivtrafikken kan i større grad prioriteres gjennom kryssene. Dersom 

sykkelfelt legges på baksiden av busslommer / holdeplasser vil konflikt med bussen minimaliseres. 

Også med sidestilte kollektivfelt vil det være mulig med aktiv prioritering av kollektivtrafikk 

gjennom kryssene vha signalanlegg. 


16

Samlet vurderes sidestilte kollektivfelt å ha best måloppnåelse. 

Når en annen systemløsning med midtstilt kollektivfelt er lagt til grunn for rv. 44 i Stavanger / 

Sandnes, er det fordi dette er mer urbane områder, det er lavere fartsgrense, signalregulerte kryss 

med fotgjengerkryssing i plan og fordi det der skal legges til rette for fremtidig bybane. 

Det er også vurdert en løsning med midtstilte kollektivfelt og planskilte adkomst til holdeplassene. 

Dette er vurdert som en uaktuell løsning da dette krever lange ramper for å tilfredsstille krav til 

universell utforming, fare for at myke trafikanter krysser kjørebanen, dyre og omfattende 

konstruksjoner, større total bredde og ombygging av eksisterende underganger. 

Sykkelstamveg 

Det har også vært diskutert å anlegge egen, separat trase for sykkel med 4 m bredde 

(sykkelstamveg) i stedet for løsning med sykkelfelt og g/s‐veg, men det har vært vurdert ikke å 

være hensiktsmessig på denne strekningen. Begrunnelsen for dette er at det ikke er mulig å få til en 

sammenhengende sykkestamveg‐standard uten store arealinngrep og høye kostnader, bla. pga 

mange kryssingsbehov for boliger på begge sider av vegen. Det er heller ikke store målpunkter i 

hver ende som gjør det naturlig å vurdere en slik trase. (slik som f.eks mellom Forus og Stavanger). 

Løsning uten sykkelfelt 

En løsning uten sykkelfelt, men med gang‐ og sykkelveger er vurdert, men foreslås ikke videreført 

av følgende grunner: 

Det er anlagt sykkelfelt på strekningen på rv. 509 gjennom Madlakrossen som ble åpnet i 

2009, og det er svært viktig å ha enhetlig standard for syklistene. På fv. 409 mellom 

Sundekrossen og Kverntorget er det i utkast til fylkesdelplan for Transportkorridor vest lagt 

til grunn sykkelfelt. 

Sykkelfelt gir gode forhold for transportsyklistene med raskere fremkommelighet og 

mindre konflikt med avkjørsler og sideveger. 

Sykkelfelt gir tryggere forhold på de parallelle gang‐ og sykkelvegene ved at 

transportsyklistene ikke blandes med gående og syklende, som kan ha en mer 

”ustrukturert” adferd. Det er to skoler på strekningen og til tider mange som ferdes på 

gang‐ og sykkelvegene. Selv om bredden økes og det foretas en fysisk separering mellom 

gående og syklende er dette ingen garanti for at anvisningene følges og at konflikter 

unngås. 

Det er trafikksikkerhetsmessige problemstillinger med sykkelfelt i forhold til bussfelt og 

bussholdeplasser, men noe av dette kan løses ved at sykkelfelt legges på baksiden av 

holdeplassene. Et av hovedmålene med utbyggingen er å øke andelen syklister, og for å nå dette 

målet legges sykkelfelt til grunn – i tillegg til g/s‐veg på begge sider. 


17

4.4 Problemstillinger og antatte virkninger av tiltaket 

Generelt 

Nedenfor er det beskrevet en foreløpig og helt overordnet vurdering av virkningene av tiltaket med 

bakgrunn i hva vi vet i dag. Konsekvensene av tiltaket skal beskrives gjennom 

konsekvensutredningen og reguleringsplanens planbeskrivelse. 

Kollektivtrafikk 

Kollektivtrafikken vil få betydelig bedre fremkommelighet og regularitet ved at det anlegges egne 

felt, gjøres tiltak i kryss og etableres høystandard holdeplasser. 

Syklende og gående 

Ved at det anlegges to‐sidig sykkelfelt, to‐sidig gang‐/og sykkelveg og planskilte kryssinger vil det 

bli betydelig bedre forhold enn i dag for både gående, transportsyklister og andre syklister. 

Biltrafikk 

Det vil gjøres tiltak i kryss som vil bedre fremkommeligheten noe, men ved at biltrafikken fortsatt 

skal gå i to felt vil fremkommeligheten for bil forbli begrenset i rushtidene. Tiltaket kan bidra til at 

flere tar bussen eller sykler, slik at trafikkveksten reduseres. 

Trafikksikkerhet 

Trafikksikkerheten vil bli bedret ved at det etableres midtdeler, kryssene bygges om og ved at 

gående og syklende får bedre forhold. 

Nærføring til og inngrep i eiendommer 

Både økt totalbredde, kryssombygginger, nye adkomstveger og underganger vil bety nærføring til, 

og inngrep i, private boligeiendommer, næringseiendommer og friarealer. Det vil være nødvendig 

med innløsning av hus / bygninger, inngrep i hager og parkeringsområder / garasjeanlegg. 

Støy og utslipp til luft 

Tiltaket i seg selv medfører ikke økning i trafikk og dermed heller ikke til økning av støy og utslipp 

til luft. 

Langs vegen kan det bli nødvendig med nye støyskjermer, eventuelt kombinert med voll eller mur. 

Det vil sannsynligvis ikke være plass til egne støyvoller. Lokale skjermer og tiltak på 

bygningsfasader kan også bli aktuelt. 

Jordbruk 

Økt totalbredde og omlagte adkomstveger vil medføre forbruk av dyrket mark, spesielt på 

nordsiden mellom Bråde og Krossbergveien. Planområdet ligger utenfor langsiktig grense for 

landbruk, jfr FDP for langsiktig byutvikling på Jæren og kommuneplan for Stavanger. 

Kulturminner og kulturmiljø 

Figur 4.2 viser at det er et funnsted ved Krossbergveien, men ellers er det ikke kjente kulturminner i 

planområdet. 


18

Figur 4.3. Registreringer kulturmiljø og naturmiljø (Kilde: Riksantikvarens kartbase ”Askeladden” og 

Direktoratet for naturforvaltnings kartbase,”Naturbase”) 

Naturmiljø 

Figur 4.3 viser at det ikke er konflikt med naturmiljøregistreringer. 

Anleggsperioden 

Da det er en utvidelse av dagens veg og det skal gå trafikk her i anleggsperioden vil det være 

nødvendig med midlertidige omlegginger og trafikkreguleringer. Dette vil medføre nedsatt 

fremkommelighet i perioder. 

5. Konsekvensutredning 

5.1 Alternativ som skal utredes 

Det foreligger et hovedalternativ som skal utredes. Dette er en utvidelse av dagens trase til 4 felt, 

derav 2 felt forbeholdt kollektivtrafikk, samt løsning for gang‐ og sykkel som beskrevet tidligere. 

Utvidelsen kan gjøres lik på begge sider av dagens senterlinje, eller det kan være en større utvidelse 

på ene siden avhengig av stedlige forhold. 

Alternative løsninger og standard er omtalt i pkt 4.1. Valg av standard og løsninger og begrunnelse 

for dette skal fremgå av planbeskrivelsen / konsekvensutredningen. 

Konsekvensutredningen i henhold til kapitel 7 skal gjennomføres for løsningen som det fremmes 

reguleringsplan for. 


19

Influensområdet / foreløpig planområde) går fra rundkjøringen ved Bråde frem til Hafrsfjord bru 

der det skal tilpasses eksisterende forhold (se figur 3.2). Endelig planområde vil bli avklart i løpet 

av prosessen. 

5.2 Metode 

Som del av reguleringsplanen skal det utarbeides en konsekvensutredning (KU). I konsekvensutredningen 

skal viktige virkninger av tiltaket vurderes, og det skal legges vekt på 

beslutningsrelevante tema. 

Utredningen gjennomføres med utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredning fra juni 2009 og 

Statens vegvesens håndbok 140: Konsekvensanalyser. Håndboken gir anbefalinger for hvilke 

konsekvenser som skal og bør vurderes. I tillegg angir den metoder for utredninger. 

Siden det er besluttet at tiltaket skal gjennomføres og det ikke foreligger valg mellom alternative 

løsninger, gjennomføres det ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av prissatte 

konsekvenser (nytte/kost). Anleggskostnader skal likevel beregnes. 

I konsekvensutredningen gjøres en analyse av relevante, ikke‐prissatte konsekvenser. 

Hovedalternativet skal vurderes opp mot 0‐alterantivet (dagens situasjon med fremskrevet trafikk). 

5.3 Valg av utredningstema 

Forskrift om konsekvensutredninger angir i vedlegg III tema som skal vurderes i en 

konsekvensvurdering. Det er også angitt at tema skal være beslutningsrelevante i den enkelte sak. 

Med bakgrunn i dette er det anbefalt hvilke tema som er aktuelle for dette tiltaket. Disse er uthevet 

nedenfor. 

‐ forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann), 

‐ transportbehov, energiforbruk og energiløsninger, 

‐ kulturminner og kulturmiljø, 

‐ naturens mangfold (dyre‐ og planteliv) 

‐ landskap 

‐ sikring av jordressurser (jordvern) 

‐ samisk natur‐ og kulturgrunnlag 

‐ befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen 

‐ tilgjengelighet til uteområder og gang‐ og sykkelveinett 

‐ kriminalitetsforebygging 

‐ beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4‐3 

‐ risiko ved havstigning 

‐ barn og unges oppvekstvilkår 

‐ der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk 

og kvalitet 

‐ for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal 

konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. 


20

I tillegg er det vurdert at det er andre tema som er relevante, se kapittel 5.4. 

5.4 Utredningstema 

Trafikale virkninger og fremkommelighet og trafikksikkerhet for alle grupper 

Det skal redegjøres for dagens trafikksituasjon, forventet trafikkvekst og fremtidig trafikkavvikling 

for bil og buss. Tiltakene og konsekvensene for kollektivtrafikken skal beskrives. 

Det skal redegjøres for forholdene for gående og syklende, med spesiell fokus på universell 

utforming. 

Det skal gjennomføres en overordnet vurdering av de trafikale konsekvensene i anleggsperioden. 

Metode / utredning 

Dagens trafikk fremskaffes ved hjelp av tellinger. Fremtidig trafikk (2035) vurderes med bakgrunn i 

fremskrivning av dagens trafikk etter prognoser i NTP, samt ved resultater fra tidligere kjøring av 

trafikkmodell (TASS5). 

Kapasitet i kryss beregnes vha enkeltkryssprogram. 

Trafikale virkninger og fremkommelighet for buss, bil, gående og syklende omtales og 

sammenlignes med 0‐alternativet. Avbøtende tiltak beskrives. 

ROS‐analyse / trafikksikkerhet 

Det er ikke kjente elementer eller forhold som kan utgjøre spesielle risikoer. 


Det skal gjennomføres en ROS‐analyse med utgangspunkt i rundskriv Gs‐1/01 fra DSB. Det skal 

legges vekt på trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. 

Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. 

Nærmiljø og friluftsliv 

Nærmiljø omfatter helheten i menneskenes daglige livsmiljø og er stort sett knyttet til bolig, skole, 

sentrumsliv, nærfriluftsliv m.v. Helse, trivsel, sosialt liv og vilkår for fysisk aktivitet og rekreasjon i 

nærområdet er viktige elementer i dette. Temaet er i denne sammenheng avgrenset til de fysiske 

omgivelsene dvs. hvordan de ulike alternativene påvirker de fysiske forholdene for de som bor i og 

bruker området. 


Relevante forhold knyttet til nærmiljø og friluftsliv skal dokumenteres ut fra informasjon og 

kunnskap som foreligger og ut fra egne befaringer i området. Sosiale samlingssteder, 

friluftsområder, turstier, skoler, barnehager m.m. skal kartlegges og omtales. 


21

Virkninger som skal omtales: 

 

 

 

arealinngrep i viktige områder, herunder innløsning av eiendommer 

barrierevirkninger 

tilgjengelighet til uteområder 


Støy 

Støy skal beregnes og vurderes i henhold til veiledende retningslinje T‐1442 fra 

Miljøverndepartementet. Det legges til grunn at tiltaket er et miljø‐ og trafikksikkerhetstiltak etter 

pkt 3.3 i T‐1442. 

Endringer i støy ved boliger og utendørs oppholdssteder, herunder skole og friområder skal 

vurderes. 


Landskapsbilde 

Tema landskapsbilde handler om estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse 

av omgivelsene. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset eller påvirker landskapet, og 

hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. 


Landskapet og viktige elementer i planområdet skal beskrives. Tiltaket skal illustreres på 

fotomontasjer / illustrasjoner med bakgrunn i 3D‐modell. Verdivurdering og sårbarhetsvurdering, 

omfangsvurdering og vurdering av konsekvens skal utføres i samsvar med håndbok 140. 


Naturens mangfold 

Temaet omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de ulike 

naturtypene. 


Registreringene i figur 4.3 viser at det ikke er konflikt med temaet. Dette vil bli stadfestet gjennom 

befaring av fagpersonell. 

Det foreslås at temaet ikke tas med i utredningen. 


Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i Kulturminneloven. Kulturminner er alle spor 

etter menneskelig aktivitet i det fysiske miljø, inkludert lokaliteter det knytter seg historiske 


22

hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er definert som ”område der kulturminne inngår som 

del av en større sammenheng”. 

Temaet deles inn i: 

Automatisk fredete kulturminner (kulturminner fra før 1537) 

Nyere tids kulturminner 

Kulturmiljø og kulturlandskap 


Kjente kulturminner skal kartfestes og beskrives, og det skal vurderes hvor det er stor 

sannsynlighet for å finne flere, ikke kjente, automatisk fredete kulturminner (potensiale‐vurdering). 

Det vises til figur 4.3. 

I samarbeid med fylkeskommunen skal behandlingen av kulturminner og kulturmiljø, og områder 

med stort potensial for nye funn som blir berørt av tiltaket følges opp videre i reguleringsplanfasen 

med forundersøkelser/prøvestikking. En forutsetter at Kulturminnelovens § 9 om undersøkelsesplikt 

m.v. blir oppfylt i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. 

Det skal gjennomføres befaring. 

Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i forhold til: 

 

 

 

 

Inngrep i verdifulle kulturminner og kulturmiljø 

Nærføring som reduserer verdien av kulturminner/kulturmiljø 

Oppdeling (visuell og fysisk) som reduserer sammenhenger i kulturmiljøet 

Påvirkning i form av støy og forurensing som fører til redusert verdi av kulturminner 


Sikring av jordressurser 

Temaet jordressurser gjelder alle ressurser knyttet til jordbruk. 


I denne planen vil tema være forbruk av dyrket mark. Det skal settes opp en oversikt over direkte 

forbruk av dyrket mark, og en vurderning av endrede driftsforhold. 


23

6. Gjennomføring av planarbeidet 

6.1 Planprosess 

Ny plan‐ og bygningslov ble vedtatt 27.6.2008, og tredde i kraft 1. juli 2009. Saksbehandlingen skal 

således foregå i samsvar med reglene i denne loven. 

Plannivå 

Planen fremmes som en detaljert reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for tiltaket. 

Planprogram 

Som første formelle ledd i arbeidet med reguleringsplanen skal det utarbeides et planprogram. 

Formålet med planprogrammet er å fastsette hvilket alternativ / løsning som skal utredes og hvilke 

konsekvenser som er beslutningsrelevante å vurdere. 

Konsekvensutredning (KU) 

Formålet med konsekvensutredningen (KU) er å sikre at miljø, naturressurser og samfunn blir tatt 

hensyn til i arbeidet med planen. Statens vegvesen vil utarbeide konsekvensutredningen i samsvar 

med planprogrammet som Stavanger kommune vedtar. Konsekvensutredningen vil bli innarbeidet 

sammen med reguleringsplanens planbeskrivelse. 

Videre planprosess 

Reguleringsplan med KU vil bli lagt ut til offentlig høring når planforslaget er ferdig. På grunnlag 

av det som blir belyst i konsekvensutredningen og innkomne merknader vil planforslaget fullføres. 

Stavanger kommune kan deretter ta saken opp til endelig politisk behandling og vedtak. 

6.2 Informasjon og medvirkning 

Statens vegvesen og planmyndigheten har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet, 

slik at alle parter har god innsikt i prosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. 

Gjennom informasjonsarbeidet ønsker man å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet. Slik 

informasjon vil først og fremst bli gitt gjennom folkemøter og andre møter med spesielt interesserte 

og med berørte myndigheter. 

Det planlegges å avholde åpnet møte i forbindelse med oppstartsvarsel av reguleringsplan og 

utsendelse av planprogram til offentlig ettersyn. 

Det vil bli lagt vekt på å utarbeide lettfattelige illustrasjoner vha 3D‐modell. 

Statens vegvesen har som tiltakshaver hovedansvaret for utarbeidelse av forslag til reguleringsplan, 

og vil i samarbeid med Stavanger kommune stå som hovedansvarlig for informasjon om 

planarbeidet. I forbindelse med offentlig høring og politisk behandling av planen er det Stavanger 

kommune som er hovedansvarlig for informasjon. 

Informasjon ved offentlige høringer legges ut på http://www.vegvesen.no (Offentlige høringer) og på 

hjemmesiden til Stavanger kommune http://www.stavanger.kommune.no. 


24

Kontaktpersoner er Bjørn Åmdal (Statens vegvesen) og Matthew Millington (Stavanger kommune). 

Kontaktpersonene vil følge opp henvendelser i forbindelse med planarbeidet. 

6.3 Tidsplan 

Det er et mål å ha et forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning som kan legges ut til 

offentlig ettersyn i 1. halvår 2011 og vedtas i løpet av 2011. 

Fremdriften forutsetter at det ikke oppstår spesielle problemer i prosessen. Innspill og hendelser 

som en pr. i dag ikke har oversikt over kan forlenge prosessen vesentlig. I følge ny planlov vil en 

endring av planforslaget etter høring medføre en ny høringsrunde for de som blir berørt av en slik 

endring. Videre kan vedtaksprosessen bli vesentlig lengre dersom det kommer innsigelse fra statlig 

eller fylkeskommunal sektormyndighet mot det planforslaget som planmyndigheten ønsker å 

vedta. 


25

7. Forslag til utredningsprogram 

Alternativ som skal utredes 

Det foreligger et hovedalternativ som skal utredes. Dette er en utvidelse av dagens trase til fire felt, 

derav to felt forbeholdt kollektivtrafikk, samt gode løsninger for gang‐ og sykkel. Utvidelsen kan 

gjøres lik på begge sider av dagens senterlinje, eller det kan være en større utvidelse på ene siden 

avhengig av stedlige forhold. Kryss bygges som plankryss, primært rundkjøring. 

Alternative løsninger og standard er omtalt i pkt 4.1. Valg av standard og løsninger og begrunnelse 

for dette skal fremgå av planbeskrivelsen / konsekvensutredningen. 

Konsekvensutredningen skal gjennomføres for løsningen som det fremmes reguleringsplan for. 

Influensområdet / foreløpig planområde går fra rundkjøringen ved Bråde frem til Hafrsfjord bru 

der det skal tilpasses eksisterende forhold. 

Trafikale virkninger og fremkommelighet for alle grupper 

Dagens trafikk fremskaffes ved hjelp av tellinger. Fremtidig trafikk (2035) vurderes med bakgrunn i 

fremskrivning av dagens trafikk etter prognoser i NTP, samt ved resultater fra tidligere kjøring av 

trafikkmodell (TASS5). 

Kapasitet i kryss beregnes vha enkeltkryssprogram. 

Trafikale virkninger og fremkommelighet for buss, bil, gående og syklende omtales og 

sammenlignes med 0‐alternativet. Avbøtende tiltak beskrives. 

ROS‐analyse / trafikksikkerhet 

Det skal gjennomføres en ROS‐analyse med utgangspunkt i rundskriv Gs‐1/01 fra DSB. Det skal 

legges vekt på trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. 


Nærmiljø og friluftsliv 

Relevante forhold knyttet til nærmiljø og friluftsliv skal dokumenteres ut fra informasjon og 

kunnskap som foreligger og ut fra egne befaringer i området. Sosiale samlingssteder, 

friluftsområder, turstier, skoler, barnehager m.m. skal kartlegges og omtales. 

Virkninger som skal omtales: 

arealinngrep i viktige områder, herunder innløsning av eiendommer 

barrierevirkninger 

tilgjengelighet til uteområder 



26

Støy 

Støy skal beregnes og vurderes i henhold til veiledende retningslinje T‐1442 fra 

Miljøverndepartementet. Det legges til grunn at tiltaket er et miljø‐ og trafikksikkerhetstiltak etter 

pkt 3.3 i T‐1442. 

Endringer i støy ved boliger og utendørs oppholdssteder, herunder skole og friområder skal 

vurderes. 


Landskapsbilde 

Landskapet og viktige elementer i planområdet skal beskrives. Tiltaket skal illustreres på 

fotomontasjer / illustrasjoner med bakgrunn i 3D‐modell. Verdivurdering og sårbarhetsvurdering, 

omfangsvurdering og vurdering av konsekvens skal utføres i samsvar med håndbok 140. 



Kjente kulturminner skal kartfestes og beskrives, og det skal vurderes hvor det er stor 

sannsynlighet for å finne flere, ikke kjente, automatisk fredete kulturminner (potensiale‐vurdering). 

I samarbeid med fylkeskommunen skal behandlingen av kulturminner og kulturmiljø, og områder 

med stort potensial for nye funn som blir berørt av tiltaket følges opp videre i reguleringsplanfasen 

med forundersøkelser/prøvestikking. En forutsetter at Kulturminnelovens § 9 om undersøkelsesplikt 

m.v. blir oppfylt i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. 

Det skal gjennomføres befaring. 

Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i forhold til: 

 

 

 

 

Inngrep i verdifulle kulturminner og kulturmiljø 

Nærføring som reduserer verdien av kulturminner/kulturmiljø 

Oppdeling (visuell og fysisk) som reduserer sammenhenger i kulturmiljøet 

Påvirkning i form av støy og forurensing som fører til redusert verdi av kulturminner 


Sikring av jordressurser 

I denne planen vil tema være forbruk av dyrket mark. Det skal settes opp en oversikt over direkte 

forbruk av dyrket mark, og en vurdering av endrede driftsforhold. 



27

Statens vegvesen Region vest 

Askedalen 4 

N - 6863 Leikanger 

Tlf. (+47) 815 44 010 

E-post: firmapost-vest@vegvesen.no 

ISSN

Forslag til planprogram for reguleringsplan - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?