Mortepumpen nr 1 2013 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

NR. 1/2013 

37. ÅRGANG

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

Utgitt av: 

Stavanger kommune 

Oppvekst og levekår 

Redaktør: 

Stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonskomité: 

Lone Koldby 

lone.koldby@stavanger.kommune.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@lyse.net 

Mette Bagge 

mette.bagge57@gmail.com 

Stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonens adresse: 

«Mortepumpen» 

Olav Kyrresgt. 23 

Servicetorget 

Postboks 8001 

4068 Stavanger 

Harald Sæther Paulsen 

harald.paulsen@stavanger.kommune.no 

Tlf. 51 50 72 44/988 57 133 

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes 

fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune 

Neste nummer kommer ut 12. juni 2013 

Stoff må være i redaksjonen 

29. april 2013 

Forsidebilde: Skoleskipet «Statsraad 

Lehmkuhl» på vei ut Byfjorden i forbindelse 

med Tall Ships Race sommeren 2011. 

På s. 34 kan du lese om et seilskutedrama 

som hendte i 1917 der en stavangermann 

var involvert. Foto: Stein Hugo Kjelby 

Opplag: 11.000 eksemplarer 

Layout: 

Grafica Hundsnes 

Trykk: 

Gunnarshaug AS 

Internett: 

www.stavanger.kommune.no/mortepumpen 

På redaktørkrakken: 

Innvandring løser utfordringer 

Overskriften er hentet fra en artikkel i Mortepumpen 

(s. 10) der dialogprest Kian Reme skriver om betydningen 

og viktigheten av å integrere våre nye landsmenn. De er 

kommet for å bli og landet trenger dem. 

Det har lenge vært en påstand om at eldre har en mer 

skeptisk holdning til innvandrere enn yngre. Hvorfor har 

vi vel aldri helt fått forklaringen på. Kanskje er det så 

enkelt forklart at på «den tid» var fremmede sjeldne å se. 

Når de så dukker opp i vårt nærmiljø kan det virke 

truende og skremmende? 

Integrering er en utfordring for Norges fremtid. Det er 

urovekkende for oss nordmenn å lese at om ganske få år 

trengs tusenvis av nye helsearbeidere for å opprettholde 

tilfredsstillende helsetjenester til befolkningen. Disse 

helsearbeiderne er det ikke mulig å rekruttere fra vårt 

eget land. De må rekrutteres fra andre land, med de 

utfordringer det fører med seg, både med kulturkollisjoner 

og språkproblemer. 

Vi bør nok allerede nå se realiteten i øynene og være glade 

for at der er noen som vil påta seg dette arbeidet, slik at 

vi også i fremtiden kan få den omsorg og pleie som der er 

behov for. Det er derfor samfunnets oppgave nå å legge 

forholdene til rette for at våre fremtidige helsear beidere 

får den utdanning som trengs for å gjøre dem kvalifisert til 

oppgaven. Så kan hver enkelt av oss begynne med å venne 

oss til den tanken at slik vil fremtiden bli. 

Dialogsenteret skal bidra til å utvikle et omfattende og 

bredt nettverk der det skal være plass til alle. Sammen skal 

vi bidra til å skape et godt og mer og mangfoldig samfunn. 

Vi bygger velferdsamfunnet videre – sammen. 

Noen av leserne vil nok oppdage at vignetten «Byprofilen» 

er erstattet med «Profilen». Etter mange år med «Byprofilen» 

har redaksjonen kommet til at begrepet «Profilen» 

vil favne flere kandidater. «Profilen» kan derfor være 

«hvem som helst» og ikke bare personer knyttet direkte til 

Stavanger. Vi mener også at det vil være lettere for dere 

lesere å komme med forslag til kandidater. 

Så herved er utfordringen gitt. Vi mottar gjerne ditt forslag 

om hvem du vil skal bli neste «Profil» i Mortepumpen.

PROFILEN 

Gerd Borgenvik slutter i Mortepumpen 

Tekst: Stein Hugo Kjelby 

Etter tolv år i redaksjonskomiteen sier Gerd 

Borgenvik takk for følget. I disse årene har Gerd 

beriket oss med interessante reisebeskrivelser, 

egenopplevde fortellinger og tema som berører 

tro og tanke. Ikke minst er hun samfunnsengasjert. 

Gerd er et overskuddsmenneske som har 

hatt en inspirerende påvirkning på resten av 

redaksjonsmedlemmene. Hun er et levende bevis 

på at alder er ingen hindring. I år fyller hun 90 år. 

Vi vet at mange av Mortepumpens lesere har satt 

stor pris på hennes skriverier. Men hvem er hun 

egentlig? 

Gerd Borgenvik er vår PROFIL. 

Født med skrivekløe 

Gerd er gift med Johannes Borgenvik. De har 

seks barn, 23 barnebarn og nå seks oldebarn. Nå 

er det ikke lenger barnebarna som står i sentrum, 

nå er det oldebarna. 

Bakgrunnen hennes er svært ulitterær. Hun kommer 

fra et arbeiderhjem på Østkanten av Oslo, der 

hun vokste opp i «de harde tredveåra.» Hvor skrivekløen 

kom fra vet hun ikke, men hun begynte 

svært tidlig å skrive. Hennes første litterære 

produkt, ble etter lærerens oppfordning, sendt 

til Morgenposten og het GJØKUNGEN. Da var 

hun ni år og den unge skribenten var meget stolt 

over et honorar på ti kroner. Hun elsket å skrive 

stil og var en ivrig låntaker på biblioteket. Særlig 

fremhever hun spesielt en av lærerne på gymnaset. 

Han oppmuntret henne, noe som klart har vist 

hvilken innvirkning engasjerte lærere har på de 

valgene en tar seinere i livet. 

Gerd tok lærerskolen, tok forberedende studier 

ved Universitetet og franskstudier. Hennes valg 

Gerd Borgenvik. Foto: Stein Hugo Kjelby 

av utdannelse skulle vise seg å være svært nyttig 

for hennes fremtidige tilværelse. 

Femten år på Madagaskar 

Gerd og Johannes Borgenvik meldte seg til tjeneste 

for misjonen og i første periode ble Vangaindrano 

plassen, på østkysten av Madagaskar. 

Han ble ansatt av Det norske Misjonsselskap 

som styrer på bibelskole. Hun «haleheng». Det 

var slik den gang at misjonærenes koner «fulgte 

med». Men Gerd satt ikke med hendene i fanget, 

det hadde vært ulikt henne. De som kom til 

bibelskolen var gutter med minimal skolegang. 

Det var slik at studenter som hadde familie, tok 

familien med til skolen og bodde der. Noen av 

3

Undervisning i friluft, med koneklassen på bibelskolen i Vangaindrano på øst-Madagaskar. Foto: Privat 

konene deres var analfabeter. Gerd ble deres 

lærer. Undervisningen gikk mest på det praktiske, 

som søm og hygiene. På grunn av varmen 

foregikk undervisningen utendørs på verandaen 

og mens undervisningen foregikk, ble alle ungene 

godt plassert i en ekte norsk lekegrind. De 

brune sammen med våre to hvite, forteller hun. 

I løpet av disse 15 årene var de hjemme i Norge 

en gang. Oppholdet på Madagaskar var spennende. 

Hun beundret dette folket som var intelligente 

og hadde sterke familietradisjoner og 

mye omsorg for de gamle. Aldri har jeg møtt så 

mye glede som den jeg møtte på landsbygda på 

Madagaskar, sier hun med stjerner i øynene. De 

knyttet seg ikke til ting og var fornøyd med lite. 

For de hadde et verdisystem som vi er i ferd med 

å miste. Det var en spennende tid. 

I andre periode ble Johannes kalt til presteskolen 

i Fiaranatsoa (som for øvrig betyr «den gode 

undervisning») i innlandet. Her begynte Gerd 

som engelsklærer på realskolen. 

Å være misjonær har andre verdier enn rede 

penger. Det var en tøff tid på den måten. Gerd 

var flink med symaskinen og sydde nye klær 

til ungene og sydde om det som kunne brukes 

videre. Trass i sparsommelighet kom de likevel 

ikke hjem gjeldfri. 

Vel hjemme fra Madagaskar i 1971 hadde Gerd 

et par års «pustepause» før hun begynte som 

lærer på Kampen skole, hvor hun var til hun ble 

pensjonist. 

Fortsatt eventyrlysten 

Johannes Borgenvik fikk av NMS et kall til 

oppdrag i Hong Kong. Han skulle forelese på 

det Lutherske Presteseminaret. Det ble utgangspunktet 

for et opphold på to år i Hong Kong. 

Gerd ville fra sin side få mest mulig ut av 

oppholdet. Hun tok med seg tursekken og kart 

og trasket gatelangs i et halvt år for å lære 

byen å kjenne. Hennes kunnskap om byen og 

samfunnslivet ble snart kjent blant nordmenn 

på besøk, noe som gjorde henne til en populær 

guide. Flere ganger var hun også i Kina og i 

mange omkringliggende land. Seinere ble hun 

engasjert i informasjonsarbeid om misjonen og 

var korrespondent for Misjonstidende. Lokalt 

4

Plassen er liten, men kunnskapstørsten er stor. Foto: Privat 

tok hun initiativ til å starte Hong Kong Tidende, 

et informasjonsskriv til nordmenn i Hong Kong. 

Idé med samme intensjon som Mortepumpen, 

sier hun med et lunt smil. Erfaringene forteller 

hun om i boken «Eventyr i Hong Kong» (Luther 

Forlag 1997). Under oppholdet i Hong Kong 

fikk hun også fullført siste boken i Gro-serien. 

De første årene som pensjonister brukte vi til å 

bli bedre kjent i Europa. Det var også spennende. 

Nå er vi mer eller mindre fastboende, men 

det er godt det også etter år med mye flytting og 

reising. Vi sitter igjen med minnene om et langt 

og innholdsrikt liv og har mye å takke for. 

Skriving – en livsholdning 

For Gerd har skriving vært en livsholdning. Jeg 

kan ikke leve uten å skrive, slik har det alltid 

vært enten det er privat eller for det offentlige 

rom, har hun sagt mange ganger. Kanskje er det 

derfor hun har holdt seg så godt! 

Egentlig begynte skrivingen for alvor på båtturen 

hjem fra Madagaskar. Den varte i seks uker og 

hun fikk lyst til å skildre den turen og om hvordan 

barna deres hadde hatt det på Madagaskar. 

Her er det barnebokforfatteren Gerd Borgenvik 

som forteller. Siden da er det kommet 19 bøker 

fra hennes penn. Barnebarna synes det er stas å 

han en bestemor som barnebokforfatter. 

Hun forteller at hennes største skriveopplevelse 

var nok i forbindelse med serien om 

misjonærdatteren Katrine. (5 utgivelser i tiden 

1975 til 1983) I den forbindelse var det mange 

«annerledesbarn» (misjonærbarn) som betrodde 

henne at de hadde strevet med sin bakgrunn, 

men Katrinebøkene bidro til å gi dem identitet. 

Gjennom disse bøkene gikk det opp for dem at 

de hadde fått med seg verdier og livsholdninger, 

ikke minst i forhold til den tredje verden, som 

de ikke ville ha fått om de hadde vokst opp som 

«normale» barn i Norge. 

Jeg skriver for barn og ungdom, siden det er 

disse aldersgruppene jeg har hatt mest med å 

gjøre gjennom livet, forteller Gerd. Når jeg skriver 

for barn må jeg se på livet fra knehøyde, slik 

barn gjør. Jeg vil at barn skal lære noe og ha noe 

å hygge seg med. 

5

Det ble mange turer til små landsbyer, og det manglet aldri på kontakt. Foto: Privat 

Mortepumpen et hjertebarn 

Selv om Gerd Borgenvik nå forlater Mortepumpen 

vil hun fortsatt «mortepumpe». Hun binder 

seg ikke opp til noe ansvar, men kommer det en 

god tanke, kan vi ikke se bort fra at den formidles 

i bladet. Tiden i redaksjonen har vært en rik tid, 

hun har fått benyttet sine interesser og det har gitt 

livet innhold. 

I Hong Kong fikk vi mange gode venner. Foto: Privat 

Som avslutning av samtalen kommer hun med en 

oppfordring til leserne. Der er mange som sitter 

inne med mye kunnskap, erfaring og gode historier 

på ulike felter. Skriv dem ned og del dem 

med Mortepumpens lesere! 

Vi avslutter den hyggelige praten med å sitere 

Gerds motto gjennom mange år: «Hver dag er 

en sjelden gave, en skinnende mulighet.» Carpe 

diem! 

To av studentene tok den lange veien fra Hong Kong 

for å la seg vie i Kampen kirke. Ackie og Solomon. 

Foto: Privat 

Redaksjonen takker for mange hyggelige år og 

håper skrivekløen vil holde seg stabil. Takk for 

godt samarbeid. 

6

Likeverd og gjensidig forståelse 

Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal 

Foto: Stein Hugo Kjelby 

Anne-Grethe Thesen Godal 

– sosionom og master i helseøkonomi 

og planlegging 

For oss som er mer enn 67 år, 

er det kommet en viktig bok om 

at vi har en stor oppgave foran 

oss. Boka «Brukermedvirkning 

– likeverd og anerkjennelse» er 

gitt ut av Universitetsforlaget. 

Redaktørene er førsteamanuensis 

Anne Grete Jenssen, universitetet 

i Stavanger og førsteamanuensis 

Inger Marii Tronvoll, NTNU i 

Trondheim. 

Oppgaven vår er å ta vare på 

egen helse og å ta regien når 

vi har med velferdstjenestene å 

gjøre. 

I et 150 års perspektiv har helseog 

sosialtjenesten endret seg 

radikalt. I Stavanger bys historie, 

bind 3 kan vi lese om Stavanger 

Arbeids- og Aldershjem som 

kom i drift i 1905. Målgruppen 

var «fattige gamle og andre 

voksne tapergrupper» (s. 180). 

Hensikten var muligens god, 

men forskjellen mellom verdige 

og uverdige trengende ble 

synliggjort av makteliten og de 

besluttende myndigheter. Etter 

hvert har humanismen vokst 

fram – og med den etterkrigstidens 

velferdsstat der vi som 

samfunnsaktører blir oppfordret 

til å tjene hverandre etter beste 

evne. Meningen var ikke at vi 

skulle tjene på hverandre, enten 

i form av å være offentlig ansatt 

og utøve maktarroganse og/eller 

drive foretak/egen næringsvirksomhet 

med fortjeneste som om 

velferdsstaten er en handelsvirksomhet. 

Vi må kunne forvente at 

de som skal gi oss helseog sosiale 

tjenester oppfatter oss som 

medspillere og ikke som kunder 

eller konsumenter i et marked. 

Boka «Brukermedvirkning – likeverd 

og anerkjennelse» drøfter 

alles rolle som «medspillere» 

i møte med velferdstjenestene. 

Gruppen 67+ er ikke særlig 

nevnt. Det handler om alle som 

trenger støtte, uavhengig av alder. 

Boka utdyper hva vi skal forstå 

med brukermedvirkning. Anne 

Grete Jenssen viser bl.a. til forvaltningens 

endring av språk på 

1960 og 1970 tallet der «omsorg» 

skiftes til «deltakelse». Likevel 

har praksis vært annerledes. 

Som da Stavanger Arbeids- og 

Aldershjem eksisterte, opplever 

mange den dag i dag både krenkelse 

og ydmykelse under hatten 

«omsorg» i stedet for brukermedvirkning. 

Dette til tross for at 

dagens lovverk innen helseog 

sosialtjenesten har lagt tydelige 

føringer for ansatte om krav til 

brukermedvirkning. Siden brukermedvirkning 

ikke synes å fungere, 

foreslås ofte «partnerskap» 

i stedet for brukermedvirkning. 

Brukerundersøkelser er kun forvaltningens 

behov og ikke behovet 

for å utforske hva som har 

betydning for oss som trenger 

assistanse. Ved å ta i bruk «partnerskap», 

kan vi nærme oss en 

form for likeverd og bedre maktbalanse 

når det skal diskuteres 

om hvem som skal gjøre hva. 

Bokas siste kapittel omtaler konsekvensene 

av at kravet til forvaltningen 

om brukermedvirkning 

ikke blir fulgt opp. Førsteamanuensis 

Solveig Botnen 

Eide, universitetet i Agder spør 

seg om det kan hjelpe at vi heller 

snakker om medvirkning fra 

helseog sosialarbeiderens side. 

Vi over 67 år må tydeliggjøre 

hva vi kan klare selv for å holde 

oss i vigør og hjelpe helseog 

sosialarbeiderne til å forstå når 

det er absolutt påkrevet at de må 

medvirke og gi oss tjenester. Det 

er det som betyr at vi over 67 år 

tar regien i eget liv. 

Kanskje boka dersom det kommer 

i nytt opplag, bør endre 

tittelen til «Forvaltningens medvirkning 

– likeverd og gjensidig 

forståelse»? 

7

Vinylplatene lever! 

Tekst og foto: Geir Johansen (mv) 

De gamle Long Playing platene er i vinden 

som aldri før. Mens salget av Compact Discs 

stuper og CD platene er på vei til historiens 

søppelplass, så øker salget av LP plater jevnt 

og trutt for hvert år. Både ny musikk og gamle 

klassikere kommer på vinyl, og kvaliteten har 

aldri vært høyere med The Beatles «Stereo 

Vinyl Box Set» som et foreløpig klimaks. Den 

orienterte leser har selvsagt fått med seg at 

Beatles’ samlede verker nylig ble utgitt i en 

praktutgave på 16 plater, remastret og presset 

på 180 g. vinyl. 

Nå er det sikker mange av Mortepumpens 

lesere som har digre diskoteker i kjeller og på 

loft og som gjerne vil ta del i vinylrenessansen. 

Men hvordan komme i gang? Det enkleste 

er selvsagt dersom man er så heldig å ha en 

grammofon av tilstrekkelig kvalitet stående og 

restaurere denne. Følgende tre-punkts service er 

ofte tilstrekkelig: 

1. Ny pick-up. Det finnes i dag et stort utvalg 

av gode og rimelige pick-ups fra kr. 1000 og 

oppover. Husk å følge fabrikantens anbefaling 

for nåletrykk 

2. Ny drivrem. Dette er helt avgjørende for å 

få korrekt hastighet og selv om den gamle er 

like hel skal den skiftes. Dersom grammofonen 

er direktedrevet slipper du selvsagt dette 

(står som regel angitt på chassiset) 

3. Smøring av midtlageret. Løft opp tallerkenen, 

rens aksling og lager med blåsprit og 

fyll på noen dråper symaskinolje (Ikke overdriv 

dette punktet – akslingen skal smøres og 

ikke druknes) 

Pick-up kjøper du nederst i Kirkegaten hos en 

av de tre spesialforretningene Hi-Fi Klubben, 

Resonans og Maxwell. Drivrem kan være litt 

mer besværlig å finne, men dersom du ikke får 

tak i den er dette er god adresse: 

http://www.lpgear.com 

Hvis grammofonen var noe skrot da du kjøpte 

den er den i dag blitt til gammelt skrot, og da er 

det ingen vei utenom å kjøpe en ny. Utvalget er 

Garrad 401 med SME V-12 arm. 

8

Garrad 401 med SAEC 407/23 arm Decca Gold 

pick-up. 

Transcriptors Saturn med Fluid arm og Shure V-15 

Mk 111 pick-up. Førerkort: Elvis Presley. 

stort og foruten de nevnte tre spesialbutikkene 

så har også Soundgarden ved Kvadrat Kjøpesenter 

et utvalg. Brukbare grammofoner starter 

på kr. 3-4000 fra velrenommerte produsenter 

som Rega, Thorens, Clearaudio og Project. 

Ellers anbefales det å holde seg unna de landsdekkende 

kjedene som reklamerer på fjernsyn. 

Disse har spisskompetanse på krølltenger og 

vaffeljern men mangler den nødvendige innsikt 

i musikkgjengivelse og lydutstyr. De såkalte 

«USB-platespillerne» er populære og praktiske 

for å konvertere LP til MP3. Ulempen er at 

lydkvaliteten ikke er på samme nivå som på en 

vanlig grammofon. 

Men det er platene som er det viktigste, og store 

deler av samtidsmusikken kommer i dag ut i 

forseggjorte utgaver med utbrettomslag, farvet 

vinyl, trykte innerposer, nedlastingkoder og i 

noen tilfeller endog med en CD kopi. To høydepunkt 

fra 2012 som anbefales på det varmeste 

er Donald Fagen’s «Sunken Condos» og Bob 

Dylan’s «Tempest». Begge er svært vellydene 

og preges av sterke komposisjoner og produksjoner 

som understøtter disse. I tillegg kommer 

gjenopptrykk av klassikere, og disse er i mange 

tilfeller faktisk bedre enn originalene. Standardverk 

fra Miles Davis, Elvis Presley, John Coltrane, 

Led Zeppelin o.l. er i dag tilgjengelige 

i vinylutgaver basert på originale masterbånd. 

Se etter Mobile Fidelity, Friday Music, Classic, 

Acoustic Sounds og Rhino for førsteklasses 

pressinger. Det finnes flere gode butikker på 

verdensveven, og de beste er i USA. Ulempen 

med å handle derfra er uforholdsmessig høye 

fraktutgifter og postverkets avgifter som kommer 

i tillegg. I Norge er The Garden og Big 

Dipper to pålitelige leverandører med store 

utvalg. Men du trenger ikke handle på nettet for 

å kjøpe LP plater og hva er vel triveligere enn 

å stå bøyd over kasser med LP’er? Platekompaniet 

på Arnageren begynte i fjor å ta inn vinyl 

på permanent basis og har et godt utvalg av 

gjenopptrykk og ny musikk. I Sandnes har Ivar 

Skei et omfattende utvalg av ny musikk og er 

særlig gode på moderne jazz. Er du på let etter 

de siste utgivelsene fra Rune Grammofon så er 

dette stedet for deg. 

I en tid hvor Wimp og Spotify har overtatt for 

CD er det nesten noe ironisk over at LP formatet 

fremdeles lever. Men det er gode grunner til 

å hente frem de gamle platene og fylle på med 

nye eksemplarer. For det første tilbyr plater en 

materialitet som er fullstendig fraværende i filer 

og strømming. Omslaget er i seg selv et verk 

som skal studeres på egne premisser og platen 

krever respekt og innsiktsfull behandling for å 

yte sitt maksimale. For det andre er lyden bedre. 

Musikken presenteres som et organisk hele og 

de temporale og dynamiske aspekter blir bedre 

formidlet analogt. Å spille plater stiller krav, 

men den som investerer de nødvendige ressurser 

blir rikelig belønnet! 

9

Mangfold og dialog 

– utfordring for Norges framtid – 

Av dialogprest Kian Reme 

Hva er Norges største utfordringer? Hvis vi 

prøver å se inn i glasskulen og spå om framtiden 

er det mye vi ikke finner ut av. Men noen av 

samfunnets største utfordringer framtrer tydelig, 

hvis vi prøver å se ti, tyve eller tredve år fram i 

tid. Jeg mener det er to store utfordringer som 

blinker seg ut. For det første Eldreomsorgen. Og 

for det andre Mangfoldssamfunnet. 

Eldreomsorgen 

Vi er vitne til en svært gledelig utvikling: Det 

blir stadig flere eldre – vi blir stadig eldre! På de 

siste hundre år har gjennomsnittlig levealder økt 

med hele 25 år. Dette skyldes mange ting, men 

den viktigste årsaken er at massefattigdommen i 

Norge er avskaffet. Vi sliter fortsatt med fattigdom 

i verdens rikeste land – men vi har avskaffet 

massefattigdommen og dermed en altfor tidlig 

død for de mange. Når etterkrigsgenerasjonen 

i tillegg får flere år på nakken blir resultatet en 

sterk vekst i antall eldre. 

Dette er ikke en «bølge», men en god nyhet! 

Men det følger selvsagt utfordringer med. Vi må 

planlegge bedre, slik at et færre antall arbeidstakere 

er i stand til å skape nok verdier til å sikre 

velferdssamfunnet, herunder eldreomsorgen. Og 

vi må stadig sikre at kvaliteten i eldreomsorgen 

er god for alle. 

Mangfoldssamfunnet 

Stadig høyere andel av Norges befolkning har 

sin bakgrunn fra andre land. Dette er også 

en gledelig utvikling! Etter 60- og 70-tallets 

arbeidsinnvandring har Norge hatt flere perioder 

med et relativt høyt antall asylsøkere og flyktninger. 

Regjeringen har strammet ganske hardt 

inn på dette, men vi opplever nå en ny vekst i 

arbeidsinnvandringen, særlig fra øst-Europa og 

de mange nye medlemslandene i EU. 

Det er ikke et problem at vi blir flere eldre – selv 

om det følger utfordringer med. På samme måte 

er det heller ikke et problem at vår felles etniske 

bakgrunn blir mer sammensatt og mangfoldig – 

selv om det følger utfordringer med. 

Faktisk innebærer innvandringen at vi lettere kan 

løse utfordringene i eldreomsorgen. Allerede i 

dag er det et betydelig antall av våre helsearbeidere, 

sykepleiere og leger, hjelpepleiere og 

portører som ikke er født i Norge. Helse Vest 

påpeker at vi om noen år vil ha behov for 40 000 

flere ansatte i helsesektoren, bare i Helse Vest 

10

– området, de fleste av dem må vi klare å rekruttere 

fra andre land. Noen språkproblemer og 

noen kulturkollisjoner får vi med oss på veien. 

Men det viktigste er at uten et sterkt utenlandsk 

innslag av helsearbeidere, vil vi få store problemer 

med å løse velferdsutfordringene. 

Kirkelig Dialogsenter 

Det norske folkets reaksjon etter terroren som 

rammet oss 22 juli i fjor var at vi skulle arbeide 

for mer mangfold, mer toleranse, mer dialog 

– altså det motsatte av det gjerningsmannen forsøkte 

å oppnå med sine grufulle drap. Ett av de 

konkrete virkemidlene som Stavangers biskop 

Erling Pettersen tok initiativet til, var å opprette 

Kirkelig Dialogsenter, der jeg er daglig leder 

og dialogprest. Dialogsenteret arbeider først og 

fremst med religionsdialog. 

Religionens plass i det norske samfunn har 

endret seg. Dels er dette en følge av en lang 

bevegelse de siste 150 år, der samfunnet har 

endret seg fra å være et udemokratisk, monolittisk 

og entydig evangelisk-luthersk samfunn, til 

et demokratisk samfunn der det skal være plass 

til andre livssyn. Endringen skjedde først gjennom 

et stadig større innslag av andre kristne 

trossamfunn (’dissentere’), og deretter gjennom 

framveksten av den ikke-religiøse humanismen. 

De siste 40-50 årene har dette blitt utvidet gjennom 

et stadig større innslag av andre – tidligere 

«fremmede» – religioner. 

Dialogsenteret utvikler et omfattende og bredt 

nettverk der det skal være plass til alle. De tre 

største livssynsamfunnene deltar: Den norske 

kirke, muslimene og humanetikerne. I tillegg er 

det organiserte religiøse samfunn fra hele verden: 

hinduer og buddhister, teosofer og holister, 

baha’i og mormonere. De og ennå flere bidrar til 

å skape et mer mangfoldig samfunn. Vi bygger 

velferdssamfunnet videre – sammen! 

Dialogsenteret er opptatt av å utvikle samspill 

og deltakelse. Vi vil lytte til hverandre, lære av 

hverandre, og endre oss slik at vi bygger ned barrierer 

mellom oss, – samtidig som vi ivaretar og 

respekterer forskjellene. Det er nok av historiske 

eksempler som viser hvor galt det går der religiøse 

av ulik tro velger konfrontasjon framfor dialog. 

Kian Reme. 

Konkret arrangerer vi rådsmøter hvert kvartal, 

åpne dialogkvelder hver måned og kveldsgudstjenester 

hver måned. Vi bygger opp et skoleprogram 

for å engasjere lærere og elever i dialog på 

tvers av kulturer og livssyn. Vi samarbeider med 

andre som er opptatt av integrering og dialog – 

Internasjonalt Hus og andre. 

Prinsipper og utfordringer 

Mangfoldssamfunnet kommer ikke av seg selv. 

Når folk fra ulike kulturer møtes er det et potensial 

for samhandling og respekt – men også et 

potensial for konflikt. Vi må lære oss å leve 

med konflikter og spenninger. Europa besto 

ikke prøven i forhold til jødene. Nazismen var 

kulminasjonen av en antisemittisme som hadde 

eksistert i hundrevis av år. Heller ikke Norge 

besto prøven. Nazistene bærer hovedansvaret 

for den jødiske tragedien i Norge. Men også det 

norske storsamfunnet sviktet. 

Består vi prøven i møte med den muslimske 

minoriteten? Det er dessverre en utbredt skepsis 

mot muslimer i Norge i dag. Mediene bidrar 

gjennom stadig å framvise ekstreme grupper og 

enkeltpersoner, i stedet for den jevne muslim 

som tar sin tro på alvor og gjør sitt beste for 

familie og samfunn. 

Kulturspenninger er ikke noe nytt, heller ikke 

innad i det etnisk norske storsamfunnet. Vi 

11

vestlendinger har opplevd nok av spenninger 

i forhold til østlendinger. Nordlendinger opplevde 

før svært ofte mobbing og trakassering fra 

‘søringer’. Byfolk og bygdefolk tenker slett ikke 

alltid likt. Og kulturspenningene mellom eldre 

og unge er også et kjent og vanlig fenomen. 

Vi må møte kulturspenninger offensivt, basert på 

noen grunnleggende prinsipper: 

• Statsråd Jonas Gahr Støre har i tale og skrift 

snakket mye om ‘Det nye norske VI’. Vi kan 

ikke velge vekk mangfoldssamfunnet. Det har 

kommet for å bli. Spørsmålet og utfordringen 

er om vi klarer å utvikle samarbeid og samhandling, 

i stedet for spenninger og konflikter. 

Vi må klare å danne et nytt norsk VI, der vi 

ikke lenger skiller mellom ’oss’ og ’de andre’. 

• Arbeid for alle må være et bærende prinsipp. 

Det er fortsatt slik at mennesker med unorske 

navn møter fordommer og hindringer når de 

søker arbeid. Arbeidsledigheten er dobbelt så 

stor blant innvandrerbefolkningen i forhold 

til etniske nordmenn. Mens ledigheten blant 

etnisk norske nå er i underkant av 3%, er den 

nesten 6% i innvandrerbefolkningen. Men snur 

vi på dette er det heldigvis slik at langt over 

90% av arbeidsføre innvandrere er i arbeid – 

igjen en god nyhet som for ofte framstilles som 

noe negativt. 

• Ytringsfriheten må forsvares og bevares – 

samtidig som vi gjør det vi kan for å unngå å 

krenke annerledes troende og tenkende. Frihet 

under ansvar betyr at vi må forsvare og slå ring 

rundt dem som opplever at noen krenker deres 

hellige verdier. 

• Religion og livssyn skal og må være reelt 

likestilte. 

Det viktigste prinsippet i møte med samfunnets 

største utfordringer, enten vi snakker om 

eldresomsorgen eller om mangfoldssamfunnet, 

må være den gode, gamle parolen som kanskje 

var den viktigste i Norge etter krigen: Gjør din 

plikt – krev din rett! 

Kirkelig Dialogsenter Stavanger 

12

Tro og tanke 

«ENSOM, MEN IKKE ALENE» 

Om jeg ikke husker feil, så skrev dronning 

Juliana av Nederland en bok med denne tittelen 

mot slutten av sitt liv. Hun hadde hatt 

mye å slite med og tunge byrder å bære, 

men kjærligheten til land og folk drev 

henne videre. Hun var også et sterkt troende 

menneske, og det var i troen hun fant sin 

styrke. Ved korsets fot kunne hun legge fra 

seg byrdene og gå frimodig videre. Dronningen 

la ikke skjul på at hun ofte følte seg 

ensom i oppgaven som regent, men det som 

holdt henne oppe, var vissheten om at det 

gikk en ved hennes side som aldri sviktet, 

og som ga henne den kraften hun trengte. 

I fjor høst ble ensomhet satt i fokus på en 

helt spesiell måte. Først ute var han som 

gikk til avisene og fortalte åpent om sin 

ensomhet. Det resulterte i en venneklubb 

som etter hvert fikk flere hundre tilhengere, 

noe som igjen førte til en bedre tilværelse 

for mange som ikke hadde hatt noen de 

kunne dele sine tanker med. For kong 

Harald, som er en talsmann for et rausere 

og mer inkluderende samfunn, var denne 

hendelsen så viktig at han tok det med som 

et ledd i sin nyttårstale til det norske folk. 

Mange vil også huske enslige Gudrun på 88 

år, som averterte i avisen etter noen å være 

sammen med på julaften. Annonsen vakte 

oppmerksomhet, og responsen var så stor 

at mange som ellers ville ha tilbrakt julen i 

ensomhet, fikk noen å dele høytiden med. 

Dronning Juliana hadde familie og sikkert 

mange venner hun kunne snakke med, men 

når det virkelig røynet på, og hun kjente at 

hun stod alene med ansvaret, gikk hun bønnens 

vei for å få den kraften hun trengte. 

Hos Jesus kunne hun komme fram med 

det som var vanskelig, og vite at hun ble 

tatt på alvor. Det var dette apostelen Peter 

også hadde opplevd, og derfor kommer 

han med denne oppfordringen: «Kast alle 

bekymringer på ham, for han har omsorg 

for dere.» Og Jesus selv sier det slik: «Kom 

til meg alle dere som strever og bærer tunge 

byrder, så vil jeg gi dere hvile.» Det er en 

oppfordring og et løfte som står åpent for 

alle, også i 2013. 

Gerd Borgenvik 

13

Bjarne Restan fra Stavanger; 

tegneren i MAGASINET FOR ALLE 

Av Reidar Frafjord 

Magasinet ble lest på omgang blant folk; opplaget 

steg fra 20.000 eksemplarer til 70.000 i 1932 

og 100.000 før krigen. Man satset på litteratur 

som skildret vanlige folks liv, men også historiske 

artikler og aktuelle, internasjonale temaer. 

Ellers var det naturskildringer, populærvitenskapelig 

stoff, reiseberetninger, spørrespalter og 

ikke minst romanføljetonger. 

Mange kjente norske forfattere fikk sin debut 

i Magasinet. Her kan nevnes navn som Tor 

Jonsson, Arthur Omre, Alf Prøysen og Inger 

Hagerup. Etablerte forfattere som jevnlig bidro 

med artikler i bladet, var bl.a. redaktøren utpå 

1930-tallet, Nils Johan Rud, videre Aksel Sandemose, 

Arnulf Øverland, Rudolf Nilsen, Sigurd 

Hoel og Helge Krog for å nevne noen. 

Tegnet av PEDRO i VG, 

på 60 års dagen, 27. okt. 1958. 

Magasinet for Alle var et norsk ukeblad som 

utkom mellom 1927 og 1970. Det opprinnelige 

navnet var Arbeidermagasinet, senere ble det til 

Arbeidermagasinet for Alle, før navnet under 

den 2. verdenskrigen ble endret til Magasinet 

for Alle. Selv om magasinet fra starten av hadde 

en klar sosialistisk profil, rekrutterte det først og 

fremst partipolitisk uavhengige medarbeidere. 

Bladet var et særegent fenomen i norsk presse. 

Med sin profil ønsket det å underholde, fremme 

folkeopplysning og være et norsk alternativ til 

utenlandsk triviallitteratur. Første året utkom 

det tre numre, deretter hver fjortende dag, og fra 

1929 ble det et ukeblad. 

Like etter frigjøringen hadde Magasinet sin 

opplagstopp på 140.000 eksemplarer. Etter hvert 

minket opplaget; konkurransen fra en rekke 

andre blader og etter hvert andre medier, et 

sviktende distribusjonsnett og innføringen av 

bladmomsen, bidro til at Magasinet ble nedlagt i 

desember 1970. 

I Mortepumpen nr. 3/2012, i min artikkel «Fra 

Fagerhøi til Furu gård», finner vi en tegning som 

Bjarne Restan laget av Torger Kommedal, som 

var bror til Restans mormor. Sistnevnte Berta 

Marie Kommedal var blitt enke 21 år gammel 

og hadde giftet seg på ny med Peder Pedersen 

FrafjordØyren. På Øyren ble så Bjarnes mor, 

Anna, født i 1871. Da hun var tre år gammel, 

flyttet familien til et gårdsbruk på Nedre Tasta, 

gård nr. 29, bruk nr. 4, et stykke opp av Lille 

Stokkavann. Her var de til ca. 1880. De flyttet så 

til Østre bydel og tok etternavnet Øren (senere 

Ørn). Ifølge 1885-tellingen for Stavanger bodde 

foreldrene med fem barn i «Pedersgaden 109». 

Anna må ha vært ei lydhør og begavet jente. 

Da hun ble konfirmert i St. Johannes menighet 

høsten 1886, anmerket presten: «Særdeles god 

kundskap». Åtte år senere, i 1894, giftet hun seg 

14

l.a. i et brev til en onkel, datert Oslo, 2. juledag 

1930: 

«Ja, og så sitter jeg her og minnes – minnes mine 

barndoms juler – minnes min salig bestemor 

– det kjære, kjære gamle skinn, som gjorde alt 

hun kunne evne og mer til. Og jeg minnes henne 

julaften, når hun kom hjem – trett var hun – hun 

hadde vel klippet en tretti – firti sauer – det var 

jo i slagtesesongen. Å, ja, og så hadde hun kurven 

sin med, kurven med hennes verktøi, de store 

sauesaksene og båndet hun knyttet sauene med 

og der var gjerne rester fra hennes fattige frokostmat 

– å du kjære, kjære gamle skinn, og midt 

oppi det hele var det epler hun hadde kjøpt til 

oss – for det var jo jul – og eplene smakte vel litt 

av saueull og kanskje det også var en sauelort i 

kurven – akk, men du min kjære bestemor om jeg 

ennu engang kunne få smake dine epler – aldri 

har noen epler smakt slik som dine. 

Bjarne 2 år gml. (Fra bladet NUMER 49 Nr. 3/2001). 

med Oluf Restan, en matros fra Trondheim som 

var fem år eldre. Det påfølgende året, i desember 

1895, døde faren til Anna, arbeider Peder Ørn. 

Tre år senere, 27. oktober 1898, kom Bjarne 

til verden. Han fikk ei søster som ble født 27. 

september 1900 og oppkalt etter moren, Anna 

(Olufine). 

Så er det at sorgen rammer den lille familien. 

Mens faren er til sjøs, blir moren syk og må 

legges inn på sykehuset. Den 2. november 1903 

døde Anna Restan av «aktinomykose», en sykdom 

fremkalt av strålesopp som medfører en 

bakterieinfeksjon som angriper de indre organer. 

Den kommunale folketellingen dette året nevner 

lakonisk at mannen Oluf er i utlandet, «var hjemme 

i juni, har intet sendt hjem til Underhold». 

Slik ble det til at mormoren, Berta Marie, i årene 

fremover måtte ta seg av de to ungene som var 

fem og tre år da moren døde. 

Da Berta Marie gikk bort 86 år gammel i 1929, 

fikk hun nydelig omtale. Bjarne Restan skriver 

Og hennes juletre, det var i høiden en bitteliten 

furubusk, som hun bandt fast i sengestolpen, 

og julepynten, det var de selvsamme epler, som 

hang i snelletråd. Å,ja, det hendte også at det 

ikke var juletre, men så hang hun en hyssingsnor 

opp i en krok og på snoren hang hun fire , fem 

epler og appelsiner, det var juletreet vårt. Men 

nå er hun død og borte…hun vår kjære snille far 

og mor…og aldri får vi lønne henne igjen. Aldri 

får vi anledning til å tenne gledens julelys for 

henne. Men hun lever enda, i minnernes glans, i 

den rene kjærlighets glorie…» 

Bjarne Restan hadde i Magasinet nr. 21/1941 en 

håndtegnet «selvbiografi», gjengitt i tidsskriftet 

«Numer 49», og skriver her bl.a. om barneårene: 

«Mor døde tidlig og far var til-sjøss. Derfor 

var min søster og jeg hos mormor. Hun klippet 

smale på slakthuset og vi hadde ingen barnepike 

til å passe på oss. Vi gikk på sjølstyr under hele 

oppveksten. Vår snille og tapre mormor arbeidet 

sent og tidlig til hun var over 80.» 

Oluf Restan kom ikke tilbake til barna sine. Barnebarnet, 

Per, opplyser at faren, Bjarne, aldri så 

faren sin igjen. Oluf Restan ble senere gift i Storbritannia 

og fikk 10 barn med sin britiske hustru. 

Når det gjelder søsteren, Anna, skal hun ha bodd 

15

hos faren i England en periode. Dette forteller 

hennes datter, Christine Brynie Sørensen. (Anna 

bodde hele livet i Stavanger, ble gift med Olaf 

Brynie, fikk tre barn og døde 94 år gammel). 

I 1906 startet Bjarne sin 5 – årige folkeskoletid 

på Petri skole. Protokollene fra denne tiden 

viser at Bjarne var en meget flink elev, blant de 

aller beste i sin klasse. På den tiden fikk man 

tallkarakterer helt fra 1. klasse. Høsten 1911 

gikk han over på Storms middelskole, men 

skolegangen her ble dessverre kortvarig. Han 

forteller selv: 

«Historielæreren hadde det med å sparke elevene 

med eller uten grunn. En dag han ga et riktig 

stygt eselspark til en elev, laget jeg en privat 

sit-down streik da jeg ble spurt i leksen. Jeg ble 

dradd ut til vår uformelig tjukke rektor. Der fikk 

jeg en kraftig ørefik.» Dermed forlot Bjarne kontoret 

og kom aldri mer tilbake til skolen. 

I tiden på Petri skole bodde han og søsteren 

sammen med mormoren til leie i Kirkebakken 

18 på Bergeland. I folketellingen 1910 hadde 35 

personer tilhold i denne bygningen fra ca. 1875. 

I mai 1914, 15 ½ år gammel, stod han til konfirmasjon 

i Johannes-kirken. Den lille familien var 

da flyttet til «Mellemgt. 16», og det var nok her 

han i 1915 laget en tegning som ble offentliggjort 

i avisen 1ste Mai. 

I de nærmeste årene, under den 1. verdenskrigen, 

hadde han flere forskjellige jobber. I Mortepompen, 

et vittighetsblad i Stavanger, var han kombinert 

tegner, redaksjonssekretær og «brennevinreseptavhenter» 

for redaktøren. Men da freden 

kom i 1918, gikk bladet inn. Han dro nå til sjøs 

som messegutt, turer på Holland, og vel hjemme 

igjen fikk han arbeid på en hermetikkfabrikk. Så 

fulgte nødsarbeid ute ved Ullandhaug og deretter 

arbeid på en blikkemballasjefabrikk. Han uttalte 

en gang at han hadde hatt befatning med alle 

slags bokser, unntatt bankbokser! 

Familien samlet: Bjørg, Bjarne, Astri og Per Arnulf. (Bilde fra Tove Lassen Johansen, Stavanger). 

16

På denne tiden fikk han også antatt en del tegninger 

i Stavanger Aftenblad og Stavangeren. 

Men 25 år gammel, etter år med strøjobber, følte 

han at fødebyen ble for trang for ham. Han dro 

til Kristiania i 1923 med et fargeskrin, med 2 kr 

og 50 øre i lommen og politisk radikal. «I byen 

uten spor av hjerte svalt jeg og hadde det j…… i 

et par år», fortalte han i 1933. 

Han leverte tegninger til flere for lengst glemte 

publikasjoner: Alarm, Tusen hjem, Vor Tid, For 

Alle o.a.. Deretter kom han til Drammen og oppsøkte 

Fremtiden hvor han holdt til i 3 måneder. 

Avisen hadde imidlertid ikke råd til å ha egen 

tegner; derfor dro han tilbake til hovedstaden 

hvor han giftet seg med Astri Fosstvedt (1904- 

1995). Paret fikk to barn; Bjørg f. 1925, gift 

Braanen, mor til bl.a. redaktøren i Klassekampen, 

Bjørgulv Braanen, og Per Arnulf, f. 1927, 

professor i russisk. 

I hans første tid i Arbeidermagasinet kom hans 

venstreradikale samfunnssyn til uttrykk gjennom 

en tegneserie, Sjur Sjursen vil bli kapitalist, der 

han etter hvert sørget for både tekst og tegninger. 

Mye her kan minne om tankegangen i Falkbergets 

Bør Børson. Serien som gikk fra 1928 til 

1933, slo veldig godt an blant et lesehungrig 

publikum. Sjur ble kapitalist, men det ble ikke 

Restan som var trofast mot livssynet sitt. 

Magasinets tegnere hadde gjerne sin bakgrunn 

fra Tegneskolen og Kunstakademiet. Unntaket 

var Bjarne Restan som helt og holdent var selvlært. 

Restan var i det hele tatt Magasinets faste tegner 

fra begynnelsen til slutten. Han tegnet ca. 10 

forsider årlig gjennom 1930-, 40-, og 50-tallet og 

ellers mellom 5 – 15 illustrasjoner i hvert nummer 

alle disse årene. «Med sine hundretusener 

tusjpennestreker var han i årene 1927 – 1963 

Magasinets medarbeider nr. 1», skrev Nils Johan 

Rud. 

Restan var en dyktig og original tegner, men 

vi finner ham ikke blant de kunstnerne som 

er nevnt i Norsk Kunstnerleksikon eller andre 

oppslagsverk. Det kan skyldes at han fullt og 

helt ofret seg for magasinillustrasjoner. Kunstutstillinger 

var han ikke interessert i. Likevel, i 

over 30 år var han blant våre fremste illustratører, 

og i tillegg til sin formelle dyktighet hadde 

han en humor og fantasi som få andre. «Han 

satt der i miljøet i Magasinet, Bjarne Restan, 

med sin etter hvert blanke, leninistiske skalle, 

det lett asiatiske smilet – men ansiktet var nok 

mest vårt eget vestlandske keltiske – og med sitt 

blidt sarkastisk rogalandske tungemål», uttalte 

Nils Johan Rud. 

I mai 1942 tegnet Bjarne Restan en forside som 

fikk konsekvenser: En linerle med amerikanske 

flyverdistinksjoner tripper over vårlig jord som 

skjuler to marker som hvis man snur bladet på 

hodet, danner initialene V Q for Vidkun Quisling, 

og de er begge «stripete!». I bakgrunnen 

står vårens bjørk nyutsprunget. Med litt fantasi 

kan man se et «Leve H7» varsomt risset inn. 

Umiddelbart etterpå ble både Restan og den 

ansvarlige bladeier hentet av Statspolitiet og fikk 

et kort fengselsopphold. Det lå i hele Restans 

natur å «finte» etter nazistene. 

Det var antakelig denne «motstanden» som førte 

til at han etter krigen fikk foretrede for Kongen; 

men han så noe mislykket ut da han kom fra 

slottet.. På spørsmål om hva kongen hadde sagt, 

nevnte Bjarne Restan: «Han radla jo litt om 

Stavanger.» Og da Restan hadde uttalt han var 

republikaner, hadde kongen sagt: «Udmerket». 

«Kan du begribe hva han mente med det?» 

For en rekke tegnere har det vært slik at deres 

produkter er blitt resirkulert som tidstypiske 

kulturbilder. Slik har det ikke blitt for Bjarne 

Restan. Magasinet for Alle gikk inn ikke lenge 

etter at han selv var borte; han kunne derfor 

ikke bli relansert eller framhevet der i ettertid, 

noe som ville vært naturlig. Mens han levde, var 

han en selvsagt personlighet; i årene som fulgte 

har han blitt glømt og gjømt. Glømt fordi de 

som kjente ham, døde, og gjømt fordi produktene 

hans ikke lenger var fysisk tilgjengelige for 

publikum. 

17

(Tegnerne i Arbeidermagasinet/Magasinet for alle-Avistegnernes hus, mai 2011). 

De siste årene av sitt liv var Bjarne Restan preget 

av sykdom. Sønnen, Per, kunne fortelle at faren 

hadde fått «røykeben». Dette førte til at han 

måtte amputere den ene foten. Den 25. august 

1969, knapt 71 år gammel, la gjøgleren og satirikeren 

fra Stavanger ned blyant, penn og tusjpensel 

for godt. Han er gravlagt på Vestre Gravlund 

i Oslo, hvor også han hustru, Astri (1904-1995) 

ble stedt til hvile. 

Kilder: 

Tove Lassen Johansen, Stavanger. 

Per Restan, Oslo. 

Bjørgulv Braanen, Oslo. 

Kjell Bols, Stavanger. 

Christine Brynie Sørensen, Stavanger. 

«Udmerket»!: Artikkel av Einar Økland 

I NUMER 49, nr 3/2001. 

Eivind Berggrav: Magasinet, bladet som skapte 

kulturhistorie.Tiden Norsk Forlag. 

Nils Johan Rud: Av et halvt hundre år. 

Gyldendal Forlag. 

Stavanger Byarkiv: Skoleprotokoller for Petri 

folkeskole og Storms middelskole. 

Digitalarkivet: Kirkebøker og folketellinger. 

18

Gunnar A. Skadberg: 

VANNBØTTA FRA BLIDENSOL: 

Vannbøtta fra Blidensolstredet 

13 påmalt 

brannummer «628. B» 

og initialene «S.E.S.» 

Bøtta rommer 6 liter 

vann. 

INNLEDNING 

I september 2011 fikk jeg kjøpe et gammelt lærspann som hadde tilhørt 

brannummer 628 b som tilsvarer Blidensolstredet 13 i Stavanger. 

Spannet var tatt vare på av Ove Hovda, en tidligere eier av dette huset. 

Og huset eksisterer fortsatt som en del av «Gamle Stavanger». 

La oss se hvilken stavangerhistorie vi kan få ut av dette klenodiet av et 

brannspann fra Stra’en. I en tid før byen fikk vannverk og vannledninger, 

måtte folk ty til slike spann i forsøk på stagge aggressive husbranner fra 

å spre seg, og ilden hadde gode vilkår i dager da trehusene i Stavanger 

var tjærebredde og hadde tak belagt med never og torv. 

Disse spannene, laget av lær eller lerret, skulle henge under takskjegget 

på husene, alltid i beredskap i tilfelle ildsvånde, og stakkars den som 

fjernet et slikt spann fra det huset det tilhørte! Begynte det å brenne, 

skulle alle som var i stand til det, møte opp ved brannstedet og forsyne seg av spannene. Det 

ble deretter dannet en lang rekke til nærmeste vannkilde, for Strandens vedkommende var det 

enten Vågen eller nærliggende vannrike brønner. Spannene ble fylt med vann og sendt fra mann 

til mann opp til brannstedet mens de tomme spannene ble fraktet i retur på raske barneføtter. 

OLENE OG ERIK SVENDSEN 

Det var enke Olene Svendsen som i 1830 

fikk kjøpe en tomt av gården Blidensols eier, 

skreddermester og haugianer Michael Svendsen 

(Eeg). Fru Olene Svendsen var enke etter 

Erik Svendsen Rise fra Hå som hadde flyttet til 

Stavanger der han i 1790-årene fikk arbeid som 

kramboddreng for handelshuset Kielland. 

I 1797 fikk Svendsen Rise borgerskap i byen 

med rett til å drive selvstendig handelsvirksomhet. 

Året etter ble han gift med Olene Larsdatter 

Aarsvold (1774-1848). I årene som fulgte bygde 

ekteparet Svendsen opp den velrenommerte 

assorterte detaljhandelen «Svendsabuå» eller 

«Svandsakramboden» som hadde tilhold i Nedre 

Strandgate 9, et hus Svendsen Risa fikk kjøpe for 

900 riksdaler av sin arbeidsgiver, Gabriel Schanche 

Kielland. Fru Olene Svendsen var en solid 

støtte for mannen i arbeidet med å bygge opp en 

selvstendig næringsvirksomhet. Hun drog f.eks. 

ofte til Bergen for å supplere «Svendsabuå» med 

kvalitetsvarer. Ekteparet Svendsen bygde etter 

hvert opp en solid forretning tuftet på kolonialvarer, 

sildehandel og skipsrederi. 

Erik Svendsen døde 66 år gammel i 1829, og 

han ble gravlagt under golvet i Domkirken. Han 

19

lærspannene med initialene «S.E.S» ble tatt vare 

på i dette huset like fram til et nytt årtusen. 

Før Olene Svendsen døde i 1848 skrev hun sitt 

testamente der hun bl.a. uttrykte som sin siste 

vilje at store deler av hennes formue skulle fordeles 

til «gamle, forsvarsløse, verdige Fruentimmer, 

Missionen, Asylet m.m. da Gud saa rigeligen 

har Velsigned mine Børn i det timelige.» 

Maleri av Olene Larsdatter Aarsvold (1774-1840). 

Dette må være et av de første kvinneportrettene vi 

har fra Stavanger på 1800-tallet. Trolig er det malt 

av Norges første afrikamisjonær, bergenseren Hans 

Christian Knudsen. Olene har på seg herrnhuterkvinnenes 

karakteristiske blondekyse og et vakkert sjal. 

Bildet er lånt av Trond Sverre Heskestad på Bryne. 

etterlot seg da en solid forretning som Olene i 

første omgang drev videre før hennes to sønner, 

Lars og Svend, utviklet den videre under 

firmanavnet «L & S Svendsen». De to brødrene 

overtok skjøtet på Nedre Strandgate 9 i 1841. 

Lars hadde da livnært seg som skipper i byens 

handelsflåte noen år. Han var også en dyktig 

skipskonstruktør. 

På lærspannet fra Blidensolstredet er initialene 

«S.E.S.» påmalt. Bokstavene forteller at det var 

Svend Erichsen Svendsen som ordnet det slik 

at moren i enkestand fikk kjøpe tomt nord på 

Stra´en der hun fikk sette seg opp sitt hus i Blidensolstredet 

13 i 1837. Og det var sønnen som 

ustyrte huset med de pålagte brannspannene. 

Etter fru Olene Svendsens død i 1848, ble huset 

hennes solgt til Rasmus Johnsen Engøen, men 

FAMILIEN SVENDSEN SOM MODEL 

LER FOR ALEXANDER L. KIELLANDS 

ROMAN «JACOB»? 

Den siste romanen Alexander L. Kielland skrev, 

«Jacob» fra 1891, fikk navn etter hans tippoldefar, 

grunnleggeren av handelshuset Kielland, 

Jacob Kielland d.e. Eller kanskje var det Jacob 

med «Himmelstigen» fra Det gamle testamentet 

han tenkte på. I romanen hører vi alle fall om 

en husmannsgutt som slår seg opp til å bli en av 

byens fremste forretningsmenn, slik også Erik 

Svendsen gjorde det. Forfatter Kielland gir et 

levende og fargerikt bilde av liv og røre, mennesker 

og arbeidsforhold i Cornelius Knudsens 

forretning «på Torvet». Også i romanen får 

oppkomlingen fra landsbygda kjøpe forretningsgården 

av sin arbeidsgiver, før han tar trinn for 

trinn oppover den sosiale rangstigen i kystbyen. 

Lokalhistoriker Sverre Heskestad fant mange 

likheter mellom kjøpmannen i «Svendsbuå» og 

romanfiguren. 

Erik Svendsen senior kom aldri på Stortinget 

slik det lyktes for Alexander L. Kiellands oppkomling 

Tørres Snørtevold i romanen «Jacob», 

men Erik Svendsens eldste sønn, Lars Svendsen 

(1802-1859) satt på Stortinget i årene mellom 

1842 og 1858. Lars Svendsen var gift med Sara 

Mouritzen fra Tjensvoll ved Stavanger, og dette 

ekteparet bodde i Nedre Holmegate 8. Sara ble 

siden kjøpmann Peder Ramslands tredje kone, 

og hun ble dermed ste-svigermor til Alexander 

L. Kielland. 

Ingen av representantene for Svendsen-familien 

hadde de negative egenskapene Kielland tillegger 

sin overflatiske, vulgære og begjærlige Tørres 

Snørtevold som stjal fra kassen fra første dag 

han fikk arbeid hos Cornelius Knudsen. Tørres 

Wold som han etter hvert kalte seg, tjente en for 

20

Blidensolstredet 13 som Olene Svendsen bygde som sitt «enkesete» i 1837. 

mue i «lutter Uret og Uhumskhed» i et samfunn 

der veien «fra neden og tiltops var lagt til rette 

for den Vindsyge, der aldrig skammede sig, det 

Hykleri, som aldrig blinkede.» 

Far og sønner Svendsen var i motsetning til Tørres 

Snørtevold en «pryd for vor by», skrev Christian 

Henriksen i sin erindringsbok «Stavanger i 

svundne dage», og han slår samtidig fast at disse 

personer var milelangt fra å inneha de personlige 

egenskapene Kielland har tillagt sin hovedperson 

i «Jacob». Men det forhindrer ikke at forfatteren 

har nyttet rammene fra Svendsen-familiens 

liv som kulisser for sin roman. Ja, faktisk er 

det meget sannsynlig at det var nettopp det han 

gjorde, for denne formen for «modellering» var 

typisk for Kielland. 

FIRMAET «L. & S. SVENDSEN» 

Firmaet «L. & S. Svendsen» drev bl.a. sildeeksport, 

og firmaet investerte penger i et trankokeri 

i Finnmark, og forretningen var den første som 

solgte tran i Stavanger. Etter hvert fikk bedriften 

en skipsflåte på 16 skip. Kramboden ble drevet 

videre som en av de beste i byen, og firmaet 

satset også på emigrantfart. I 1848 satte firmaet 

inn følgende annonse i Stavanger Amtstidende: 

«Skibsleilighed til Amerika. Dersom en passelig 

antal Passagerer til 15. Februar tegner sig, lade vi 

vort Barkskib Marie afgaae til New York. 

2de Personer som før have været i Amerika 

agte at afgaae did igjen med denne Leilighed. 

Reflekterende behage at henvende sig til L. & 

S. Svendsen.» 

Det var Lars Svendsen som var daglig leder av 

firmaet. Han satt i byens første formannskap fra 

1837 til 1844 og fra 1855 til 1859, og han var, 

som nevnt, stortingsrepresentant fra 1842 til 

1858. Han satt da i Odelstinget og var medlem 

av nærings- og tollkomiteen. 

SVEND ERICHSEN SVENDSEN 

Svend Erichsen Svendsen som har fått malt sine 

initialer på lærspannet, var en av lederne i byens 

brødremenighet. Han var født i Stavanger i 1805. 

I sin ungdom, på begynnelsen av 1820-tallet, studerte 

Svend handelsvirksomhet i byen Harwich 

ved Themsen, etter råd fra farens gamle arbeidsgiver, 

Gabriel Schanche Kielland. Svend tok sin 

handelseksamen i England i 1827. Men allerede 

21

giftet seg med. Svendsen var en hyppig gjest hos 

Gabriel og Gustava Kielland i prestegården på 

Skutegjerd i Finnøy på tross av den lange roturen 

nordover. Men han hadde stor interesse av å diskutere 

ulike saker med soknepresten som også 

sympatiserte med brødrevennenes trosoppfatninger. 

Men i prestegården virket også en kjekk 

stavangerjente som husjomfru, og hun ble siden 

Svend E. Svendsens kone. 

«Svendsabuå», Nedre Strandgate 9 og 7, der far og 

sønner Svendsen drev sin velrenommerte handelsbod. 

Huset nærmest (nr. 9) var også bolig for familien 

Svendsen. Det var her Jacob Kielland d.e. startet sin 

virksomhet som handelsmann i Stavanger i 1750. 

Disse husene lå like ved trappene ved Rosenkildehuset 

i Nedre Strandgate 11. Tegning: Gunnar Wareberg. 

Statsarkivet i Stavanger. 

5. desember i 1826 var han med på å stifte landets 

første misjonsforening i Jonas Olsen Aarres 

hus i Nedre Strandgate 29. 

I England var Svend kommet i kontakt med frie 

evangeliske forsamlinger, og i Stavanger knyttet 

han seg til brødremenighetens forsamling under 

ledelse av jærfogd Søren Daniel Schiøtz. Send 

E. Svendsen var også deltaker ved dannelsen 

av Det norske misjonsselskap i Kongsgaten 48 

i 1842, og han ble da bedt om å ta på seg vervet 

som selskapets første kasserer. Han satt også i 

styret for Josefinestiftelsen i mange år, og han 

var med på å starte Stavanger og landets første 

søndagsskole i Asylgaten 6 i 1844. Samme år var 

han med å opprette Barneasylet på St. Pedersgjerde 

(Asylgaten 8). Han stod i spissen også 

for dannelsen av en avdeling under Den norske 

Sjømannsmisjon i Stavanger i Nygatens forsamlingshus 

i Nygaten 11 i 1864. 

Svend Erichsen Svendsen og sokneprest i Finnøy, 

Gabriel Kirsebom Kielland, var venner fra ungdommen, 

og de holdt kontakt gjennom alle årene 

familien Kielland hadde opphold på Finnøy. 

Kielland var stavangergutt og hadde vokst opp 

i Urgaten 2-4, og i Nedre Strandgate 16 møtte 

han sin slektning, Gustava Blom, som han siden 

BERGITTE HOGSTAD SVENDSEN 

Husjomfru Bergitte Hogstad på Skutegjerd var 

født i Stavanger 21. mars 1813. Hun var datter 

av John Jensen Jørstad og Guri Pedersdatter 

Hogstad fra Sola. 

Bergitte Hogstad ble gift med Svend Erichsen 

Svendsen i 1835, og paret ble viet av Kielland 

i kirken på Hesby den 2. september dette året. 

Før denne tid hadde Svendsen vært på besøk 

på Finnøy hver lørdag for å treffe sin forlovede. 

Ekteparet Svendsen bosatte i Svendsen-eiendommen 

i Nedre Strandgate 9. Der døde Bergitte 

Hogstad Svendsen i 1864. 

Svend Erichsen 

Svendsen (1805-1881) 

som har fått malt sine 

initialer på vannbøtta 

fra Blidensolstredet 13. 

Foto: Misjonshøyskolens 

arkiv i Stavanger. 

Svend E. Svendsen 

og fru Bergitte Hogstad 

Svendsen fikk 

bl.a. datteren Gabrielle 

Gustava, oppkalt etter 

Bergittes arbeidsgivere 

på Finnøy. Gabrielle 

Gustava Svendsen 

(1848-1911) ble i 1871 

gift med misjonshøvdingen 

og generalsekretæren 

i Det norske 

Misjonsselskap, Lars 

Nilsen Dahle (1843- 

1925). Dette er altså 

noen av de interessante 

trådene vi kan følge fra 

vannbøtta som hang under takskjegget i Blidensolstredet 

13 i 170 år før det havnet i mine 

gjemmer på Sunde. 

I dag står det Elisabeth Renberg på postkassen 

ved Blidensolstredet 13, noe som vel borger for 

at kulturelle interesser fortsatt er til stede i dette 

gamle huset i byens mest verneverdige bydel. 

22

Alma Ata – stort eple i Kazakhstan 

Tekst og foto Kristian Grønn og Wikipedia 

Alma Ata. 

Alma Ata betyr stort eple og 

store var de også de jeg så 

på markedet. Eplene var på 

størrelse med en honningmelon, 

røde og velsmakende. Det 

fantes også et rikholdig utvalg 

av andre sorter, og meloner i 

haugevis (bokstavelig talt). Det 

er ikke epler og meloner vi 

noe eldre forbinner med byen 

Alma Ata. Noen tiår tilbake var 

det skøyter og nye rekorder på 

banen vi husker. Var de russiske 

skøyteløperne blitt så hurtige 

eller var det isen? Sannheten er 

begge deler. 

La oss ta en tur til A.A. der øst 

i Sovjet Samveldet i republikken 

Kazakhstan på grensen til 

Kina. Vi må starte i den rette 

enden først. 

Vi er tilbake i 70-årene. En 

svensk turoperatør arrangerte 

en fellestur til de østligste republikkene 

Kazakhstan, Uzbekistan 

og Armenia. Det var før 

Garbartsjov og Jeltzin’ sin tid 

og visum måtte ordnes. Det ble 

to og en halv dag i Moskva og 

siden byen er blitt mer kjent 

siden den gang, så skal jeg ikke 

plage leserne med å skrive om 

alle de muligheter som tilbys 

for en interessert turist. Men 

noe spesielt må få lov å få ta 

med og som har gjort inntrykk. 

Jeg nevner kunstskattene i 

Kreml med Fabergè-eggene. 

Lenin i mousoleet, menneske 

eller dukke? (Det diskuteres). 

De praktfulle ikonene i Vassiljekatedralen 

og på sirkuset 

den slanke bjørnen på to bein 

som sprang inn og ut mellom 

nummerne og ga en «håndsrekning». 

Bjørn eller menneske, 

det var en bjørn. 

Fabergè egg i Kreml. 

23

Jeg hadde i noen år hatt korrespondanse 

med en frimerkevenn 

i Moskva. Forbindelsen 

var kommet i stand ved at jeg 

skrev til den Sovjetiske ambassade 

i Oslo og spurte om de 

kunne formidle en forespørsel 

til en forening/organisasjon 

hvis medlemmer var interessert 

i frimerker, og et medlem 

som ville bytte frimerker med 

meg. Som grunn pekte jeg på 

min interesse for russisk kunst, 

kultur og historie. Noe Sovjet 

gjennom dyktig grafisk arbeid 

har formidlet gjennom sine frimerker. 

Etter en måned fikk jeg et positivt 

svar og en formalisert korrespondanse 

var i orden. Korte 

kommentarer på tysk eller 

engelsk og sammen med frimerker, 

var innholdet i brevene 

våre. Skulle jeg til Moskva så 

måtte jeg gjøre et forsøk på å 

treffe min venn. Avtalen var 

å møtes utenfor hotellet der 

jeg bodde. Det var en merkelig 

følelse jeg hadde da jeg sto 

der på fortauet og ventet på 

en person jeg hadde «sett» så 

mange ganger gjennom brevene. 

Vi «gjenkjente» hverandre 

på lang avstand. Oss to måtte 

det være. Han var 5 år eldre enn 

meg. Han ønsket vi skulle være 

sammen på mitt hotellrom. En 

viss usikkerhet var nok tilstede 

fra hans side. Jeg hadde tatt 

med meg brevet fra ambassaden. 

Det kunne tenkes at jeg på 

turen kom i en situasjon hvor et 

offisielt brev kunne bli nyttig, 

mao «ro seg i land». Jeg viste 

min venn brevet og da fikk vi 

en god stund sammen i hotellets 

kaffebar. Det ble første og siste 

gang vi hadde personlig kontakt. 

Tre år seinere døde han. 

Vi skal videre til Alma Ata. En 

seks timers flyreise ligger foran 

oss. I flyet fikk vi en enkel servering 

med limonade og tørre 

brødskiver, blandet med lukten 

av salmiakk fra gulvet. Var ikke 

støvsuger tatt i bruk av Aeroflot? 

Stor var forundringen ved innflyvningen. 

Brune nakne fjell 

og brun ørkensand var det vi 

så. De kan vel ikke gå på skøyter 

her. Hadde jeg satt på den 

andre siden i flyet så hadde jeg 

Medeo skøytebanen. 

24

Familieidyll i Kazakhstan. 

sett en spennende byprofil med 

snedekte fjelltopper i bakgrunnen. 

A-ha, her ligger svaret. En 

times bilkjøring oppover i fjellet 

ligger skøytearenaen, kalt 

Medeobanen. Den ligger i et 

trangt dalføre på 1700 moh. 

Det første vi legger merke til er 

den hvite isen. Vannet er meget 

kalkholdig. Det forekommer 

ofte fallvinder fra fjellene og 

denne fordeler seg nokså jevnt 

over hele skøytebanen og gir 

god en medvind. Sammen med 

den lette luften, så var det rimelig 

at rekordene sto for fall. 

Det er totalt satt 120 verdensrekorder, 

51 for menn og 69 

for kvinner. Norske løpere har 

også plass på adelskalenderen. 

Sten Stensens rekord på 10.000 

m på 14.38.08 i 1976 og Kay 

Arne Stenshjemmet på 5000 m 

6.56.9 i 1977 er verd å ta med. 

Innendørs skøytebaner ble 

introdusert i 1980 årene og dermed 

mistet Medeo litt av sitt 

hegemoni når det gjaldt verdensrekorder. 

Etter Sovjetunionens 

fall har banen forfalt på 

grunn av pengemangel. 

Vi skal ikke glemme Alma Ata, 

den største byen i Kazakhstan, 

i dag vel en million innbyggere. 

Det har vært bosetning 

her siden bronsealderen, og 

et kjent sted på Silkeveien til 

Kina. Frem til juni 1998 var 

byen hovedstad og fikk igjen 

det gamle navnet Almaty som 

betyr «far til epler». Landbruksproduksjon 

og mekanisk 

industri utgjør hovednæringen 

for byen. Moskeer og russiskortodokse 

kirker forteller at 

Islam og kristendom utgjør den 

religiøse virksomheten. Reisen 

gikk videre til Uzbekistan og 

Armenia. 

Epilog. 

Det er meget å oppleve av natur, 

spennende byggverk, kunst m.f. 

når vi er ute og reiser. Personlig 

finner jeg iakttakelse av mennesker 

i sin hverdag, mest interessant. 

Vi kan være forskjellige 

av hudfarge, størrelse og religiøs 

oppfatning m.v. Kommer 

du i nærmere kontakt med dem, 

er vi forbausende like. Glede, 

smil, tristhet, tårer og omsorg 

finner du over alt, også vi på 

denne reisen. Til og med bikkjene 

oppførte seg slik som 

hjemme. De klødde seg bak 

høyre øre, og hadde alltid på 

lager noen dråper når høyre ben 

skulle løftes. 

Verden er en. Takk for følget. 

Rettelse! 

I forrige nummer av Mortepumpen er det en 

beklagelig feil. I «Sommerminne» på s 41 står det 

at Rolf Jacobsen var med på «bokbad» i Mosjøen. 

Det skal være *Roy Jacobsen.* 

Vi beklager. 

FEIL I WESSELARTIKKEL 

I Mortepumpen nr. 4/2012 har jeg skrevet en artikkel 

om oberstløytnant Wessel. Artikkelen er blant 

annet illustrert med et foto av fire barn sittende på 

en fortauskant utenfor Kampensgate 4. To av barna 

var barnebarn av oberstløynanten. Representanter 

for Wessels familie har gjort meg oppmerksom på 

at dødsårsaken til sjømannen Andrew Wessel er feil 

beskrevet. Korrekt dødsårsak er at styrmann Wessel 

falt i sjøen ved en ulykke. Jeg beklager feilen. 

Gunnar A. Skadberg 

25

HJEMLENGSEL 

Av Reidun Nydal 

Jule- og nyttårsfeiring ble på sjukehus i år. Alt 

var tilrettelagt på beste måte. Vennlig betjening, 

juletre og fint pyntede bord. Nattedrømmene 

ble også livfulle og fargerike, slike som 

jeg kunne huske igjen etter at jeg hadde våknet. 

Det hadde jeg ikke opplevd på mange år. 

Ei natt, for eksempel var jeg i Paris og ei annen 

natt sådde jeg hvete i en åker hjemme. Så opptatt 

var jeg med det at da en pleier kom for å 

vekke meg sa jeg i drømmen at jeg ikke måtte 

forstyrres for jeg var ikke ferdig med såinga. 

Men i romjula begynte jeg å lengte hjem til 

Fjellsted til mitt gamle, gulmalte hus med 

blå gatedør. Der var hjertet mitt. Så var det 

pusekatten Leonardo da Vinci. Han savnet jeg 

også. Han hospiterte for tida hos sine tidligere 

eiere. Der bodde fortsatt broren Villiam. Etter 

det jeg ble fortalt var ingen av de to puseguttene 

begeistet for hverandre. Villiam var rett 

og lett pottesur i møte med rivalen. Han var 

mer enn ei gang blitt jagd fra min eiendom 

av Leonardo som ikke tålte noen form for 

konkurranse om sitt territorie. Han ville simpelthen 

ikke se snurten av Villiam her. Men i 

sitt tidligere hjem mente han vel at han ennå 

hadde rettigheter som å sove og spise og få litt 

klapp og klem. Med andre ord, han ville ha alt 

han kunne få begge steder. 

Tass, Buster, Trulte og Majung, fire generasjoner 

katter av beste kvalitet. De levde ikke på 

tørrfor og boksemat, men av mat som ble til 

overs fra middagsmaten vår. Dessuten gjorde 

de sine plikter ved å holde hus og hage fri for 

rotter og mus. Det var noe annet enn å sove på 

en sofa i time etter time bare avbrudt av turer 

over til matskåla. Men tidene har forandret seg 

for både mennesker og deres kjeledyr. 

Men rett skal være rett. Leonardo har ikke helt 

mistet sitt jaktinnstinkt. Fremdeles sitter det i 

han og for ei tid siden hadde pusen plassert ei 

død rotte ved senga mi. Jeg følte at det svimlet 

for meg. 

Men jeg burde ikke klage. Pusen ville vel bare 

vise at han ikke hadde glemt sine oppgaver. 

Både Tass og Buster kunne komme meg i 

møte på skoleveien hjem. Og når jeg kunne 

rope på kattene mine kom de alltid løpende. 

Men når andre ropte på dem kom det ikke en 

katt. 

Så var jeg hjemme igjen. Fra Leonardos tidligere 

hjem kom det en telefon. Jeg kunne ta 

det helt med ro. Så snart pusen været at jeg var 

hjemme igjen ville den komme løpende. Tidlig 

morgenen etter sto den på dørtrammen. Og 

så var det ikke måte på kjelingen den krevde, 

sitte på fanget, bli klødd bak øret, strøket over 

hodet og ryggen. Det var ei slik stund jeg 

måtte tenke på kattene mine fra bandommen: 

26

Verdifull dagbok 

fra krigens dager… 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

Det ser ut til å ha vekket interesse for hva som 

skjedde i krigsårene 1940-45, ved at Mortepumpen 

får henvendelser fra sine lesere om 

egne erfaringer fra denne tiden. Fra hendelsene 

omkring senkingen av « Ægir» og «Roda», har 

flere av våre lesere gitt til kjenne å ha spesielle 

minner fra den tiden. Og at disse er «frisket opp» 

ved artikler som i de siste numrene har vært 

presentert. 

Redaksjonen mottok like før jul et manus som 

i sin tid også ble presentert i avisen NORGE I 

DAG og som handlet om en families noteringer 

om det som skjedde fra dag til dag de historiske 

dagene fra 9. april. Stavangermannen Elmer M. 

Carlsen har sendt oss et manus og notater om 

dette som nevnte avis den gang presenterte. Her 

får vi følge krigens øyeblikk og drama dag for 

dag de første dagene, samt noen av Carlsens 

egne opplevelser fra krigen. Dette har han sammenfattet 

i det som danner overskriften på denne 

korte versjonen med klipp fra en «verdifull dagbok 

fra krigens dager». 

Han sier selv innledningsvis at dette stoffet passer 

godt både for unge og eldre som opplevde 

denne tiden, som sammen med sin far, Johan M. 

Carlsen skrev en dagbok om «April- og maidagene 

i 1940.» Elmer selv var 8 år da krigen startet, 

og altså 13 år når den sluttet. Det går fram av 

dagboken at han i disse 5 årene fulgte godt med 

i krigens utvikling. 

Vokste opp med tyske soldater som 

nærmeste nabo 

Carlsen vokste opp i murhuset på hjørnet av 

Kong Karlsgate og Schivesgate, og ble altså da 

nærmeste nabo til Våland skole. Denne skolen 

Elmer M. Carlsen. 

ble jo umiddelbart besatt av tyskerne og nabolaget 

ble selvsagt preget av «beboerne» der. 

Undertegnede bodde heller ikke så langt borte 

fra denne skolen og vi fikk oppleve litt av hvert 

som knyttet seg til dette uønskede «bofellesskapet». 

Traumatiske opplevelser for oss, fra 5 til 

10 åringer og sterke hendelser gjorde inntrykk 

på oss ettersom «herrefolket» tok seg til rette på 

både den ene og den andre måten. 

En måned i frykt 

Vi har selvsagt ikke plass til å ta med alt som ble 

nedtegnet gjennom 5 år, men gi noen eksempler 

på hva som skjedde, gitt nærmest i stikkords 

form. Det kan være nyttig i kortform å minnes 

dager som vel ingen av oss som opplevde dem, 

vil glemme. 

Han gjengir derfor, utfra sin fars dagbok hva 

som skjedde den første måneden, altså april 

1940, slik: 

27

APRIL 1940: 

• 8: Engelske soldater minelegger den norske 

kysten 

• 9: Tyskerne inntar Stavanger, og Ægir/Roda 

senkes 

• 10: Byen evakueres og tyskerne befester seg. 

• 11: Engelsk fly styrter på Storhaug (omtalt 

tidligere i MP) 

• 12: Vidkun Quisling danner ny regjering 

• 14: Tyske krysserer blir meldt senket. Kongen 

drar til Hamar 

• 15: Flyalarmer og skyting og bombing på Sola 

• 16: Stort jernbanetog med 2 lokomotiver og 

40 vogner med krigsmateriell ankommer 

byen 

• 17: Stor skyteaktivitet registreres 

• 18: Strøm, gass og vanntilførsel svikter 

• 19: Kamper ved Sviland og Flørli. Dale 

sykehus inntas 

• 20: Hitlers fødselsdag. 100 tyske soldater 

marsjerte med musikkorps i gatene. Ingen 

fikk forlate byen 

• 21: Kamper omkring Sviland/Ålgård/Bråstein 

Den norske sendemannen i Berlin hjemsendes 

p.gr.av den norske kongens 

holdning 

Fyrverkeri i byen av lys-bomber 

– luftskyts – flydur 

Quisling blir avsatt – Josef Terboven overtar. 

Tyskerne har definitivt invadert landet. 

• 23: Harde kamper i Dirdal 

• 24: 700 norske soldater overgir seg 

Stikkord 

Dette er altså som tidligere nevnt bare en stikkords-oversikt 

over april måned 1940, hentet fra 

en dagbok med notater. Sammen med en annen 

utfordring fra vår redaktør, annet sted i denne 

utgaven av MP, inviteres fortsatt våre leser til å 

sende oss bidrag både fra nær- og fjern tid. Det 

er alltid noe som nettopp DU har opplevet, som 

vi andre ikke har. 

La oss få høre om det. 

28

En formiddag i et klasseværelse 

på Kampen skole 1960-61 

Tekst: Bernt Christian Dybdahl 

Det kom en dag seilende en båt i sagte fart, med 

kobralast inn fjorden til Lilleborg fabrikker en høstdag. 

Det tok ikke lang tid før innbyggerne merket 

at en slik last var losset i Bjergsted. Stille, og langt 

fra umerkelig sèg kobralukten inn over byen. Elevene 

ved Kampen skole sto samlet på Rudlå for å 

bivåne en stabelavløping på Rosenberg. Norges, 

inntil da, største tankskip ble døpt «Bergebonde». 

Ingen av elevene ved Kampen skole brydde seg om 

at det «ringte inn» til en ny skoletime denne viktige 

dagen for byen. 

Så var det riktig at det «va an far og di» som hadde 

bygget det store skipet med Bergesens penger. 

Elevene i avgangsklassen hadde gått fra vinduene i 

skoleværelset vidt åpne. Dette for at de i neste time 

kunne få undervisning i «frisk luft». 

Langt om lenge kom avgangselevene tilbake og 

stormet opp trappegangen som en saueflokk. 

Kobralukten hadde funnet veien opp bakken fra 

Kalhammeren og vi kunne stadfeste at nå var det 

lite som minnet om frisk lukt i klasserommet, som 

vendte mot øst og hadde en fantastisk utsikt over 

havnen. 

Det ble ikke lett å undervise den formiddagen da 

elevene også oppdaget brann i Chr. Bjellands store 

fabrikk. Derved fikk vi utenom stabelavløpingen 

også bivåne brannbåten «Nøkk» i funksjon. Stakkars 

lærer «Gundersen». Det riktige navnet hans 

er kamuflert av hensyn til eventuelt gjenlevende 

slektninger, idet han var liten av vekst og ble mobbet 

av sine elever der de fór forbi ham opp trappene 

og spurte ham «hva skal du bli, lærer---når du blir 

stor?? 

Til tross for dette, og som takk for ellers god oppførsel, 

fikk vi med ujevne mellomrom høre ham 

lese eventyr for oss ved ukeslutt. Bare det er en 

historie å fortelle videre om en jovial lærer. 

Denne historien kunne vel kanskje vært tatt ut fra en 

skoletime ved Langåsen Pensjonatskole med lektor 

Tørrdal bak kateteret. Eleven Karl Johan i vår klasse 

hadde tatt med seg et vekkerur i timen, for ved 

denne å få forlenget friminuttene. Han hadde stilt 

klokken inn på en 40 minutters skoletime i stedet 

for på 45. Hvilket resulterte i fem minutters lengre 

friminutt. Læreren vår satt da ganske lenge alene på 

lærerværelset før kollegene ankom. 

Skolestyreren hadde imidlertid merket seg noe 

ureglementert og han bestemte seg derfor å besøke 

klassen. Klokka var igjen innstilt på nytt frikvarter 

med 5 minutters forlengelse. Nå kunne ikke klokka 

stoppes. Stille ble alle elevenes gensere fraktet ned 

i hjørnet til Karl Johan og lagt over klokka for å 

dempe den kommende ringingen. Skolestyreren 

fant ikke noe unormalt i klassen og både lærer og 

elever pustet lettet ut da han til slutt forlot klasserommet. 

Da ringte klokka igjen. Læreren var så 

oppskaket at han heller ikke nå registrerte klokka 

som var innpakket i en haug gensere og derved 

berget situasjonen. 

Fasit ble derved kun ett forlenget friminutt på 

avgangsklassen denne formiddag i skoleåret 1960- 

61. 

Både skoleåret og 17. mai nærmet seg og i nattens 

mørke hadde noen fra avgangsklassen møtt opp 

ved boligblokken til klasseforstander Gundersen. 

Det ble et kraftig smell da kinaputten ble lagt i 

blokkens luftekanal, ble påtent og eksploderte. 

PS: 

Den gang kunne vi gå på kino og se filmene om 

«Rakkerungene». Denne avgangsklassen var sannelig 

av samme kaliber. Klasseforstander Gundersen 

fikk aldri vite hvem som sto bak smellet i 

luftekanalen i blokken hans, 17. mai 1961. 

Hvem kunne vel det være ?????????? 

29

Funksjonshemmedes 

plass i samfunnet????? 

Et møte med en som vet hva han snakker om. 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Privat 

Rolf Østbø er en aktiv medarbeider i bladet SØRVESTEN SOM ER 

ET MEDLEMSBLAD FOR Norges Handikapforbund-Rogaland/Hordaland. 

Han har ved flere anledninger publisert artikler, ikke bare i medlemsbladet, 

men også i pressen for øvrig, med synspunkter og reelle opplevelser når 

mennesker har et eller annet «handikapp» og hvordan deres situasjon 

oppleveles av dem som sliter med en livssituasjon som gjør at disse blir 

omtalt som en egen «gruppe» i forhold til såkalte «funksjonsfriske». 

Østbø hører selv til i det samfunn som beskrives her. 

Rammet av funksjonsfrihet 

Østbø har ikke hele livet inntil nå hørt til den 

gruppen mennesker han nå er opptatt av, ved 

selv å være blitt rammet av funksjonsfrihet. I 

yngre år var han en aktiv ungdom med tilknytning 

til idrettsmiljøet på Buøy. Han er selv en 

av dem som for noen år siden tok initiativet til 

å få utgitt boken omkring idrettsmiljøet på øya, 

en bok som fikk navnet «Me è Buøy. Og det 

var sønnen, Andrè som foreslo navnet. Så anene 

følger tydeligvis «slekters gang». 

Bokens verden 

Østbø har alltid vært opptatt av bøker og bokens 

verden. Han startet også bokhandel i Stavanger, 

en forretning som fortsatt eksisterer, men med 

andre eiere. Vi kunne nok brukt mange avsnitt 

her på bragder han har deltatt i, både i fellesskap 

med idrettskamerater og senere gjennom de prøvelser 

han fikk da helsen etter hvert fikk påkjenninger 

som førte ham gjennom tøffe tider for en 

ungdom med vilje og visjoner. En ungdom som 

visste hva han ville og som allerede den gang 

tenkte først og fremst på andres vè og vel. Nå er 

ikke Østbø den som like å bli «hyllet», men vi vil 

likevel fokusere på dette at når livsvegen plutselig 

begynner å ta en annen retning enn tenkt og 

ønsket, så finnes det noen av oss som er sterke 

nok til å akseptere sin «skjebne» og leter etter 

nye utfordringer i livet. Dette har Rolf Østbø 

vært et eksempel på og har funnet sin plass i livet 

hvor han kan gjøre noe ut av sin egen situasjon 

ved å hjelpe andre og engasjere seg i og for de 

menneskene han selv er blitt en del av. 

Aktiv skribent 

I medlemsbladet «Sørvesten» er han en aktiv 

skribent som vet å sette navn og uttrykk i daglig 

tale på dem som mange ynder å kalle funksjonsfriske 

og/eller funksjonshemmede. 

30

Han tar i en artikkel i bladet fatt i betegnelser som 

både er uriktige og sårende og som tilkjennegir 

liten eller ingen forståelse for følelser, og respekt 

for mennesker som så gjerne skulle ønsket seg 

friske i alle ledd. Men som av ulike grunner må 

ha hjelp og spesialordninger for å kunne fungere. 

Om dette skriver Østbø bl.a. at det faktisk er over 

70.000 funksjonshemmede i Norge som ønsker 

seg arbeid, men som blir utestengt på grunn av 

at forhold til slikt, ikke er tilrettelagt. – Derfor er 

det viktig, sier han, at politikere og ansatte i det 

offentlige, er seg selv bevisst på at funksjonshemmede 

ikke blir oppfattet som passive mottakere 

av velferdsgoder. Men han er videre klar over at 

holdningsskapende arbeid på denne sektor, har 

ført til at saklighet i daglig tale og i debatter, har 

steget de siste årene. Ikke minst bør man være 

varsom med betegnelser i offentlig tale og viser 

da til at NAVs betegnelse nå er en «bruker», men 

som ikke sier noe om hva en er bruker av. På den 

andre siden, sier han at det kanskje ikke er så rart 

at «bruker-gruppene» blir stigmatisert. Men ut 

fra den oppfatning at en funksjonshemmet betyr 

ekstrakostnader og som derved har spesielle 

behov og krav. Særtiltak er viktige, sier Østbø, 

men bare som et middel til å nå målet om full 

deltakelse og likestilling. Betegnelsen «diskriminering», 

er et ord som faller i munnen på Østbø 

når dette nevnes. Hvis det er slik at mennesker 

utestenges og, altså diskrimineres på grunn av 

dette, da kan man gjøre noe med det. Her som 

ellers er det snakk om politisk vilje. 

Inngangsporten til norsk velstand 

Rolf Østbø går videre ved å se tilbake i tid og 

mener at 1950 årene knyttes til inngangsporten 

for den velstanden vi har i Norge i dag. Men han 

sier at unge, funksjonshemmede den gang, ikke 

fikk del i den fremgangen landet hadde på like 

vilkår. Det var nemlig få som var klar over denne 

utfordringen. Og det virker heller ikke som om 

samfunnet verken så eller var oppmerksomme 

og heller ikke hadde bruk for de ressursene også 

disse satt inne med. 

Bakgrunnen for dette lå nok i etablerte holdninger 

og at mennesker med fysiske handikap, 

hadde vanskelig for å tilegne seg teoretisk opplæring. 

Han sier videre at det først er de siste 50 

årene vi har sett en endring fra ekskludering til 

deltakelse i samfunnet. Og der hvor begreper 

som «krøpling» og «vanfør» er blitt erstattet med 

«bevegelseshemmet» og «funksjonshemmet». 

Østbø nevner til slutt at i Kunnskapsforlagets 

«blå ordbøker» er ordet «invalid» oversatt fra 

engelsk til norsk, med ordet «ugyldig». Det kan 

ikke være tvil om at ord som dette, er negative 

og kaller på «medlidenhet»!! – At en person 

ikke kan gå, se eller høre, er det faktisk ikke så 

mye å gjøre med, sier han. Men hvis det er slik 

at mennesker utestenges og diskrimineres på 

grunn av sitt handikap, DA kan man gjøre noe 

med det, sier Rolf Østbø til slutt. 

En bergpreken 

Kom og hør! På fjellet står en mann 

og taler, som ingen andre kan, 

med ord så full av omsorg, så milde, – 

ord, som kommer fra kjærlighets kilde. 

Han taler med ydmyk, men mektig røst: 

alle som sørger, skal få trøst. 

De som tålmodig gransker Guds ord 

skal glade få arve den nye jord. 

Alle som tror og holder Hans bud, 

skal en gang få møte sin kjærlige Gud. 

De som elsker sin neste, Guds barn skal være, 

en evighet lang skal de kronene bære. 

De som har lidt både spott og skam, 

skal prise det evige offerlam. 

For rettferds skyld på vår syndige jord 

de talte Hans budskap, Guds evige ord. 

I lyset av korset og Jesu seier 

de vandret villig på rettferds veier. 

De priser Hans kjærlighet, offer og savn. 

I himmelen toger de inn i Hans havn. 

Av Reidun Norlemann Endresen 

31

Bybaner og kollektivfelt 

Tekst: Halvor Ingebrethsen 

Arne Østbø er 84 år. Han har hele sitt liv vært 

tilknyttet NSB, og jernbanen har han trofast 

tjent gjennom hele sitt aktive yrkesliv. Han er 

fortsatt særdeles «oppegående» og engasjert og 

interessert i det som skjer i byen vår. Derfor er 

det ikke vanskelig å registrere at han er opptatt 

av kommende endringer både i bykjernen og i 

områdene utenfor denne. Derfor er det heller 

ikke unaturlig at han har fulgt planene om en 

eventuell bybane i langt tid og nedskrevet tanker 

han har hatt om dette. Også med relasjoner 

til hvordan andre bydeler eventuelt betraktes 

som mulige, naturlige områder innenfor en slik 

omfattende endring av kommunikasjonsspørsmålet, 

også for sitt eget vedkommende, altså 

– Buøy/Hundvåg. 

Mortepumpen har tatt kontakt med denne 

«baneinteresserte» pensjonisten for å høre hans 

vurdering av slik saken nå står. Han velger å 

gå så pass langt tilbake som til året 1995 hvor 

tankene om eventuelle bybaner begynte å få 

en reel oppmerksomhet blant byens politiske 

styreorganer. Østbø nevner innledningsvis at 

det var mange krefter den gang, som forsøkte å 

«tie i hjel» tanken om bybane i Stavanger. Han 

syntes imidlertid selv den gang at tanken var 

reel og interessant. 

Arne Østbø i full virksomhet som avdelingsleder ved 

togekspedisjonen i 1970-årene. 

til Hundvåg via Bybrua måtte inneholde solide, 

sikkerhetsmessige forskrifter, faktisk beregnet 

som jernbanetransport, fortsetter han og forteller 

videre at man også da tumlet med planer 

om en togtrasé til Hundvåg, med utspring i de 

mulighetene som den gang lå i området Paradis. 

Nye boligområder på Hundvåg 

Som i 1995 vil en slik løsning også nå føre 

med seg en større utbygning på Hundvåg, 

mener Østbø. Politikerne og planleggerne sier 

– En velvillig innstilling og tro på ideen kunne 

i første omgang gjøre underverker og ingen 

burde den gang være i tvil om at kollektivtrafikken 

og miljøvernet måtte styrkes, sier han. 

Stavanger Aftenblad skrev den gang at bybanespørsmålet 

også burde involvere Hundvåg, 

som et bybaneområde. Men da måtte man også 

vurdere hvordan en bane skulle bli mulig over 

Bybrua, som ville være aktuelt å inkludere i planene 

den gang. – En ordning med bybane også 

32

Illustrasjonsfoto: Bybanen i Bergen. 

JA, mens kommunens miljøutvalg og Øyane 

bydelsutvalg vender tommelen ned, forstår vi 

av hans kommentarer til konsekvensene dette 

vil føre med seg. Bydelsavisen Hundvågposten 

er heller ikke nådig i sin kritikk og spør 

hvorfor politikerne er de eneste i hele verden i 

slike saker som foretrekker problemer framfor 

problemløsninger, spør Østbø og synes videre 

at han i alle fall i denne saken at SV på dette 

området ser ut til å føre en mer velvillig og forstandig 

politikk. 

Alvorlig krise uten kollektivfelter 

Dette minnet Arne Rettedal om den gang i 

1995. Han tenkte da i første omgang på Hundvåg 

og Bybruas kapasitet, fordi det virket som 

om politikerne kun hadde prestert et «halvgjort 

arbeid». 

En bybane må man kunne stole på 

– En eventuell bybane må være punktlig og 

kostnadseffektiv, understreker Østbø og legger 

til som den jernbanerntusiasten han er, at en 

bybane må bli et fremkomstmiddel folk kan 

stole på. Den må være kostnadseffektiv og 

punktlig og det må satses på nytt, topp moderne 

togmateriell med den beste komfort og sikkerhet. 

– Den pågående utredning er og vil bli 

en kjempeutfordring og selvsagt en interessant 

oppgave for de rette folk. 

33

Artikkel hentet fra «Stavangeren» onsdag 30. mai 1917. 

Bark ”Ilala”s forlis 

Alle mand saa døden i øinene 

Styrmand Waldemar Nilsen av Stavanger var med 

Waldemar Nilsen her av byen, som var 1ste 

styrmand om bord i kristianiabarken «Ilala» som 

forliste i Nordsjøen paa reise fra River Plata til 

Vaksdal mølle med maislast, er kommet hjem. 

«Stavangeren» har faat styrmandens tilladelse til at 

offentliggjøre hans beretning om forliset. 

Den lyder : 

«Ilala», som var paa 1248 tons rg. Og bygget av 

jern i 1882, avgikk 27-12 fra River Plata til Vaksdal 

mølle med maislast for den norske regjering. 

Skipet var utmerket utstyrt i en hver henseende, 

og lasten var fuldt betryggende stuvet sammen og 

forsynt med korntette langskibsskot etter lovforordnede 

regler. Dekket ble drevet og reparert før 

avreisen. 

Skibet ankret ved English Bank den 29de december 

for motvind. Den 2den januar fortsattes reisen. 

Denne forløp uten uheld til 31te. Paa høide av 

Azorene fik skibet en sterk storm fra syd med voldsomt 

høit hav. Vi holdt det gaande under vinden i 

3 døgn og skibet viste seg å være utmerket i sjøen 

og klarte seg godt. Efter dette fikk vi s.v.lig bris 

indtil vi morgenen kl. 8 lørdag den 3dje fik en ganske 

løi bris av O.S.O. Men luften hadde et truende 

utseende og barometeret faldt sterkt. Vi gjorde fast 

seilene med undtagelse av fore og store stump samt 

store merseil. Kl. 5 om ettermiddagen samme dag 

gjordes ogsaa store merseil fast. Samtidig sprang 

vinden over på n.v. og det blæste frisk stormkuling 

med snetykke. Kl. 8 om kvelden gjordes 

fast fore stump. Kl. 10 frisknet vinden plutselig 

paa til orkan, så der ikke kunne gjøres noget ved 

store stump, som for øvrig sprang kort tid efter. Vi 

forsøkte at sette stormesan, men intet seil kunne 

holde i den voldsomme vind. Skibet laa for snaue 

rigen, sjøgangen vokset efterhvert til en uvanlig 

stor høide og brøt innover læ rekke. 

«Ilala» omtales i teksten som en bark. Bildet skal 

angivelig være av «Ilala», men dette er bildet av en 

fullrigger, noe som kan stemme med beskrivelsen fra 

verftet som bygget skipet. (Se faktaboks). 

Dækket var stadig fuldt av vand, ruffen vaskedes 

rent for alt inventar og hele akterskibebygningen 

fyldtes med vand. Alle mand arbeidet med aa øse 

vandet ut, men dette bare øket og skipet fyldtes 

med vand og skotter og dører reves med av sjøen. 

Skibet tok et voldsom braat ind på læ side. Seilene 

begyndte efterhvert å slite sig løs og blæste vek. Den 

24de om morgene blæste det fuld orkan, havet gikk 

voldsom høit og sne og haggelbyger fulgte efter 

hverandre. Skibet fik braat etter braat over sig og 

roret maatte surres, da det var ugjørlig aa staa ved 

rattet uten at bli slaat overbord. Ut paa formiddagen 

blæste det slik at skipet var nær ved at kantre. 

Det la sig over saa vandet stod forbi midtskibet. For 

at skibet ikke skulde gaa helt rundt kappedes broen 

og en bardun paa læ side. Stænger og rær gikk over 

bord, men ble hængende i læ efter riggen, der hvor 

det ikke lot seg gjøre å kappe. Slik blev skibet liggende. 

Orkanen økte stadig i styrke. 

Hele mandskapet arbeidet med at surre de løse 

delene, som rett som det var slængtes over bord av 

34

sjøene. Fore merseraa slog hul i dækket, men det 

blev straks tættet med seilduk. Skibet hadde faat 

en voldsom slagside. Utpaa eftermiddagen blev læ 

række slått ut, saa sjøen brøt ind endda verre. 

Da mørkret faldt paa samledes alle mand paa 

agterdekket 

At gjøre noget var umulig. Det eneste som kunde 

gjøres var at fylde paa bølgedæmperne efterhvert 

som det var nødvendig. Man hadde holdt det 

gaande med bølgedæmperne siden lørdag aften og 

virkningen herav var god. 

Situationen var haabløs 

Og ingen av os haabet paa at være i live den paafølgende 

dag. Stormen raste med samme styrke 

hele natten, men frem på morgenen bedaget veiret 

seg en smule, saa det lot sig gjøre at komme forut 

og surre fokkeraaen, som hang løs og ødela rækken 

og dækket. Agterut holdt en raa til paa samme 

vis. Den knuste kappen hvor signalflaggene laa. 

Kompassene var revet over bord av braatsjøene og 

skylightet var istykkerslaat. Sjøen brøt nu overalt 

med untagelse av bakken. Skibet hadde meget vand 

i rummet og agterskibet seg adskillig under. 

Alle forstod, at skibet ville synke 

At pumpe var umulig, da pumperne stadig var 

under vand. Naar nøden er størst er hjelpen nærmest, 

heter det, saa og her. 

Vi opdaget nemlig en større damper i nærheten, og 

denne styrte mot os. Det var dampskipet «Albanian» 

av Liverpool. I det voldsomme hav kunne 

den ikke gjøren noe for å redde os, saa den hold seg 

paa avstand av vraket for at vente, til veiret bedret 

sig. Kl. 10 om formiddagen fandt vi at maatte gjøre 

et forsøk med baatene da skipet stadig sank dypere. 

Styrbords baat blev satt på vandet og 9 mand med 

1. styrmand gikk i den og rodde ned til damperen 

som tok dem op. 

Livbaaten blev ødelagt mens den hang efter damperens 

side, herunder taptes skibets journaler. De 

øvrige papirer reddedes. Om bord i «Ilala» forsøkte 

de gjenværende at sette den andre livbaat ut. Ved et 

energisk arbeid lykkedes det ogsaa at få livbåten fra 

daviderne, men den blev knus av en braatsjø. Damperen 

satte da baat paa vandet og hentet de øvrige. 

Kl. 3 var alle kommet om bord i «Albanian». Kapteinen 

var den siste som forlot skibet. Redningsarbeidet 

var meget farefult. Ved dette tidspunkt var 

surringen og presenningen paa storluken vasket 

væk og skipet begynte at gaa under. 

«Albanine» sendte et kanonskudd mot skroget 

for at paaskynde sænkingen, hvorefter damperen 

fortsatt sin reise med os om bord til Kingstown, 

Jamaica. Om bord hadde vi det godt og fik tørre 

klær paa. Ingen av os hadde faat berget noget av 

tøi. I skibet blev vi 24 dage. 

Faktaboks: 

Jernfullrigger ILALA (I artikkelen benevnt som Bark. Etter gammelt bilde kan det tyde på at Ilala var en 

fullrigger.) Kilde: Sjøhistorie.no 

Bygget av Whitehaven SB Co 1375 brt. 1249 nt. 

1882: September: Levert som ILALA for Lowdwn, Edgar & Co. Liverpool Uk. 

1892: Overført til W. Lowden & Co, Liverpool. 

1903: September, solgt til A/S Ilala (Hansen og Andersen) Larvik. 

1916: Mars, solgt til Skibs-A/S Fremad (J.M.Jacobsen & Co) Sandefjord. 

1916: Oktober, solgt til Bulls Seilskipsrederi A/S (Gustav Bull) Sandefjord. 

1916: Rederiet flytter til Kristiania. 

1917: 05.03: Forlatt i posisjon 50.30 N. 25.30 V, på reise Buenos Aires – Vakstal mølle med 2021 tonn 

mais. Fartøyet var slått lekk da riggen gikk over bord i voldsomt uvær. Engelsk D/S ALBANIAN som 

reddet besetningen, var bevepnet og skjøt fartøyet i senk, da det ble ansett å være en fare for 

skipstrafikken. 

35

Mette Bagge: 

En tur til Kreta. 2 

Tre forventningsfulle pensjonister klare til avgang. Foto: Marit Kartveit. 

På fjelltur – mot havet 

En uvanlig fjelltur 

Fjelltur i Norge betyr vanligvis å gå oppover i 

fjellet og så ned igjen en annen eller samme vei. 

Det kan en også gjøre på Kreta, som har høye, 

staselige fjell. Men den mest kjente og omtalte 

turen går ikke oppover, men nedover! Og det er 

en temmelig lang nedstigning. 

Samariaravinen 

er viden kjent og et viktig reisemål for Kretafarere 

med sans for å gå utenom gater og torg. 

En ravine er jo en fjellkløft, og denne skjærer 

seg noen steder så mye som 500 meter loddrett 

ned gjennom steinmassivet. Det skal være den 

lengste fjellkløften i Europa, 16 km lang. Det 

blir en tur på to ganger rundt Store Stokkavann. 

I tillegg kommer et par kilometer fra porten av 

nasjonalparken til havnen. 

Siden det kan blir svært varmt nede i en slik kløft, 

måtte vi starte tidlig. Allerede kl. 04.30, et nokså 

naturstridig tidspunkt for mitt vedkommende, 

sto vi opp for å rekke bussen fra byen kl. 05.15. 

Det ble en fredelig busstur ettersom de fleste satt 

og halvsov eller «helsov». Litt før kl. 7.30 var vi 

framme ved et utkikspunkt og en liten kafe 1250 

m o h. Det var det tid for litt kaffe og mat og 

orientering ved guiden vår, Tom. Og så var det 

å vandre nedover. Flokken delte seg raskt i smågrupper. 

I løpet av de tre-fire første kilometerne 

gikk vi 600 m nedover! Slikt kjennes i knærne. 

Veien slynget seg nedover de bratte kneikene, 

ganske bred og god, delvis med trappetrinn, men 

nokså steinete en del steder. Jammen var jeg glad 

både for stav og gode fjellstøvler. 

Et skiftende terreng 

Den øverste delen var skogkledd. Vi gikk mellom 

høye pinjer og utsikten var begrenset. Men 

fugler sang i de høye trærne og luften var frisk 

og kjølig. Det var for øvrig godt at utsikten ikke 

fristet så mye, for her var det best å konsentrere 

seg om hvor en satte beina. Etter hvert åpnet det 

seg en stor ur med nokså lyse steinblokker ikke 

langt fra veien. Jeg ventet nesten å se en elv, men 

36

er innrammet av steinmurer i så fine mønstre at 

de går selv steingardene på Jæren en høy gang. 

Husene i Samaria er ikke de eneste i dalen. Fotturistene 

er godt sørget for, det er til sammen fem 

stasjoner på ferden. Alle har toalett, vannledning 

med rent drikkevann hvor en kan fylle vannflaskene 

sine og et lite kapell! Det tre største stasjonene 

er plassert i åpne, fine omgivelser med 

skyggefulle trær og benker. Det var godt å vaske 

bena under springen, hvile kroppen og få seg en 

bit av medbrakt niste. 

Nedover og nedover. Foto: Lise Jorunn Malde (LJM) 

nei, det var bare grå stein. Vi labbet og gikk. 

Men – var det ikke en liten susing? Den svake 

susingen ble litt sterkere. Spenningen økte. Det 

måtte da være vann et sted. Susing ble til brusing. 

Men hvor var vannet? 

Først da vi var nesten nede på bunnen av de 

600 meterne, så vi det: en elv, med krystallklart 

vann, flommet ut av den golde steinuren. Vannet 

i Samariaravinen er helt rent, så rent at det ikke 

er lov å bade i det, ikke en gang drikke av det. 

Nå ble landskapet åpnere og det var mer løvtrær 

å se. Nedstigningen var ikke så merkbar lenger, 

det gikk smått og pent. Men steinete var det 

fortsatt. Omtrent midtveis måtte vi til og med 

oppover et stykke. Nede i dalen var fjellveggene 

for bratte til at det kunne gå sti. Da vi kom 

ned igjen på bunnen av dalen, smalnet den etter 

hvert ganske mye. Det var som om stupbratte 

fjellsider trengte seg mer og mer sammen om 

oss, inntil dalen igjen videt seg ut og vi smått om 

senn nærmet oss porten og de siste kilometerne 

ut til havet. Lykkelige vandrere satte til livs store 

mengder appelsinjuice på den enkle kafeen ved 

utgangen. 

Natur og kultur 

I dag går turen gjennom offentlig nasjonalpark, 

bortsett fra de siste 3 kilometerne. Men dette har 

vært ferdselsvei også for fastboende. Midtveis 

ligger restene av landsbyen Samaria der folk har 

bodd helt til 1960årene da nasjonalparken ble 

anlagt. Under store, vakre trær ligger små steinhus 

og lenger borte er finner vi jordlapper som 

Til tross for de bratte bare fjellsidene har Samariaravinen 

en rik vegetasjon. Fjellsidene er forresten 

selv en severdighet, ikke bare fordi de er 

høye og bratte, men også på grunn av fargespill 

og merkelige mønster i bergarten. Omkring 

Samaria vokste det her og der oleander. Noen 

steder var det markblomster som på en norsk 

blomstereng. Krydderplanter som timian og rosmarin 

vokste vilt. Men mest så vi den forunderlige 

sverdkalaen, en stor, merkelig plante, spredt 

over de fleste delene av ruten. 

En viktig turistattraksjon 

Samariaravinen er som Prekestolen i Rogaland. 

Den er et «must» for turister. Og derfor kommer 

folk med forskjellig kondisjon og med all slags 

Sverdkalaen trives i det steinete landskapet. 

Foto: Liv Eriksen. 

37

Godt å slukke tørsten på rasteplassene. Foto: LJM 

fottøy. Vi fikk streng beskjed om at var vi begynt 

på turen, var det bare å krabbe videre. Eseltransport 

kunne brukes bare i absolutte nødstilfeller. 

Men det var førstehjelpsstasjon i Samaria, med 

rikelige mengder plaster og annet til hjelp for 

sårbente og slitne fotturister. 

Denne turistattraksjonen har gitt arbeid til ca 

30 mann som holder ruten i orden og kan redde 

turister om det kniper. I fjor var det bare 17 arbeidere, 

ifølge en reportasje på VGnett. For noen år 

siden var det vanlig med opp til 3000 turister på 

en dag i sesongen. Men turiststrømmen har avtatt 

Fra et av kapellene undervis. Foto Johannes Leidland 

(JL) 

med de dårlige tidene i Europa. I sommer har det 

bare vært gjennomsnittlig 600 per dag. Det var jo 

deilig for oss nordmenn som ikke liker å gå i kø, 

men synd for Kretas økonomi. 

Noe stive og støle kom vi fram til havet og gledet 

oss til et etterlengtet sjøbad. Dessverre ble det 

bare med et raskt dypp. Det blåste kuling der sør, 

og den kysten er ikke til å spøke med. 

Men turen var en av sommerens store opplevelser 

og gjorde meg enda mer takknemmelig for 

fortsatt å ha to friske ben. 

38 

På vei inn til den fraflyttede landsbyen Samaria. Foto: LJM

Det er ikke bare på Jæren en kan lage steingjerder! Foto LJM 

En turgåer blir liten mellom slike fjellsider. Foto: JL 

39

i 

Informasjonssider 

Innenfor de neste sidene har 

vi samlet det meste av nyttig 

informasjon og annonser. 

40

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG 

FOR OSS ER SERVICE Å 

YTE MER ENN FORVENTET 

12PUNKT 

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når 

sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg 

og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet. 

Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger 

et opplegg tilpasset ditt behov. 

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helseog omsorgstjenester 

til alle som har behov for pleie og personlig assistanse. 

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, 

og bistå der det offentlige ikke strekker til. 

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag! 

TRE OM PRIMA OMSORG 

Stein Knutsen, Stavanger 

Jeg bruker Prima Omsorg som min 

private støttekontakt. Vi kjører turer, 

går på kino, fotballkamper og andre 

begivenheter. De får meg i godt humør 

og får meg til å tenke positivt. 

Bjørn Eirik Westby, Follo 

Det har vært en sann glede å oppleve 

Prima Omsorg som en trygg, nøye 

og god personlig assistent. Jeg fikk 

en veldig god behandling, og vet at 

dette er en erfaring som deles av 

mange brukere. 

Olav E. Hermansen, Oslo 

Etter dårlig erfaring med det kommunale 

ville jeg skrifte over til privat 

hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte 

Prima Omsorg. 

Jeg er veldig fornøyd med min faste 

pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: 

Ring Prima Omsorg! 

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 

rogaland@primaomsorg.no 

KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20 

Hovedkontor tlf.: 02548 

www.primaomsorg.no 

ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD 

41

60+ Vår 2013! 

Hillevåg kirke! 

Onsdager fra kl. 11.00 – 13.00 

6. mars: Sokneprest Bjørn Brakestad. Tema: «Humor i trua!» 

20. mars: Leder for Kirkens bymisjon i Stavanger Arnfinn Fiskå. 

Tema: «Kirkens bymisjon – en kirke på gata!» 

3. april: Pastor i den Internasjonale kirke Vidar Bakke. 

Tema: «Trengs det egne menigheter for utlendinger» 

17. april: Diakon Jorunn Eiane Brunstad. Tema: «Drømmen min!» 

7. mai: VÅRFEST for alle over 70 år! 

22. mai: Sokneprest Arne Berge. Tema: Reiser i Bibelens landskap. 

5. juni: DAGSTUR! 

Velkommen til hyggelig samvær med foredrag, allsang, 

matservering og andakt! 

42

SeniorForbundet 

Josephine kafé 

Prøv komlene på Josephine kafe. Kvalitetskjøtt fra A. Idsøe til byens beste 

komler. Har byens rimeligste middag med koselig betjening mandag, 

tirsdag og onsdag fra kl 09.30 til 16.00. Torsdag 09.30 – 18 og fredag 

09.30 – 14. Tirsdag er det fisk på menyen. Du kan også ta med deg middag 

hjem i praktiske isoporbeger. Varm mat; kjøkkenet stenger 45 min før 

ord. stengetid. 

Kaffe kr. 10,-, kakestykke kr 15,-. Middag kr. 50,- 

bortsett fra torsdag hvor det er komler med saltkjøtt 

og pølse til kr. 85,-. Torsdag er langdag til kl 18. 

Nyhet: Mange forskjellige kaffe- og sjokoladedrikker 

fra den nye multi maskinen. Pris pr. kopp kr. 20,-. 

Møtestedet for alle generasjoner i trivelige 

omgivelser. 

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag 

og organisasjoner, foreninger og menig heter 

får annonsere gratis i Mortepumpen. 

43

BERGELAND BYDELSSENTER 

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger 

Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 

E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no 

1234 

Aktiviteter våren 2013: 

Mandager 

Snekkerverksted 

Trim 

Litteraturgruppe (partallsuke) 

«Å, var jeg en sangfugl – timen som 

flyr» – første mandag i måneden. 

Tirsdager 

Treskjæringsgruppe 

Bingo (partallsuke) 

Onsdager 

Treskjæringsgruppe 

Boccia 

Torsdager 

Snekkerverksted 

Håndarbeidsgruppe 

Bridge 

Kafeteria med smørbrød og kaffimat. 

kurs til våren: 

• Karveskurdkurs mandager 

kl. 10.00 – 13.00 á 3 g. 

Instruktør: Tor Anda 

Kurs igangsettes ved stor nok 

interesse. 

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 

(på St. Svithun skole) 

Et godt tilbud med helse i hvert 

svømmetak. 

Bjørn Hareim er vår dyktige instruktør og 

sikkerhetsansvarlig. 

Rank og glad tirsdag og torsdag 

kl. 09.30 – 10.30. 

Instruktør: Ida Robberstad 

God gammeldags styrketrening med 

elementer fra yoga, pilates og dans. 

Bedrer balanse og styrker kjernemuskulatur. 

Fra 50 år+. 

Bør absolutt prøves! 

Glasskunst tirsdager 

kl.10.30 – 13.30 á 5 g. 

Intruktør: Irene Aa. Ølberg 

Vi lager gjenstander av både float(vindu) 

og kunstglass. Ledige plasser. Ta kontakt! 

Spikkekurs tirsdager kl. 10.00 – 13.00 

Instruktør: Ingve Holm. 

«Gjengen» går Emil i Lønneberget en høy 

gang, både hva innfall og humør angår, 

i tillegg til å lage minst like fine figurer. 

(Mulighet for flere kurs ved stor pågang). 

Treskjæringskurs onsdager 

kl. 10.00 – 13.00 á 10 g. 

Instuktør: Tor Anda. 

Oljemalingskurs torsdager 

kl. 10.00 – 13.00 á 10 g. 

Instruktør: Ragnhild Idland Sele. 

Kaffipose-sykurs: Vi skal sy tøffe bagger/ 

vesker av kaffiposer. De blir knalltøffe! 

44

Tove-/filte kurs: Vi lager silke- og ullskjerf 

ved bruk av ulike teknikker. 

Instruktør: Gunn Johannessen. 

Kurs i pilfletting: med innleid 

instruktør. 

Ta kontakt ved interesse! 

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, 

turer o.l. 

Å var jeg en sangfugl – timen som flyr… 

kl. 11.30 til 12.30. 

Frøydis Lehman akkompagnerer på piano, 

mens vi stemmer i med den stemmen 

vi har. 

Vårens oppsatte datoer: 4. mars, 8. 

april, 6. mai og 3 juni. 

Drollekoret kommer torsdag 7. mars 

kl. 19.00 med Evert Taube-aften. 

De underholder med sang og selger 

gode bakervarer – alltid en veldig hyggelig 

stund! 

Den årlige hage- og hattefesten er 

onsdag 5. juni kl. 11.00. 

Grillmat og underholdning. Velkommen! 

Kontakt oss på Bergeland Bydels senter 

for informasjon/brosjyre. 

NYHET! 

Ny utendørs bocciabane 

Vi har gått til anskaffelse av utendørs bocciabane 

og dette er årets store nyhet her 

på Bergeland Bydelssenter. I den anledning 

ønsker vi å få en god gjeng som 

kunne tenke seg å komme hit for å spille. 

Menn oppfordres spesielt til å bli med på 

dette, men vi ønsker selvsagt damene 

også hjertelig velkomne. Vi trenger også 

en «ildsjel» som kan Boccia eller Pètanque 

og kunne tenke seg å være med på å dra 

i gang gruppen. Det er et veldig kjekt spill 

som gir litt bevegelse, samt mye godt 

sosialt samvær. Den «høytidelige» åpningen 

av banen, kommer vi tilbake til! 

I 2013 starter lokallaget Livsglede for 

Eldre Stavanger egen avdeling 

For opplysninger og informasjon 

Kontakttelefon 990 95 288 

http://www.livsgledeforeldre.no/ 

stavanger 

Stiftelsen Livsglede for Eldre ble opprettet 

i 2006. En frivillig og landsomfattende 

stiftelse som er trosmessig og 

partipolitisk nøytral. Stiftelsen Livsglede 

for Eldre fungerer som en paraplyorganisasjon 

for våre lokalforeninger, 

skoler og barnehager. 

Vårt hovedmål er å gjøre mer mulig 

innenfor eldreomsorgen. Vi ønsker å være 

et supplement til det offentlige tilbudet 

eldre i Norge får i dag. I 2012 utgjorde 

den frivillige innsatsen i Stiftelsen over 

400 000 dugnadstimer og mer enn 640 

arrangementer. 

45

Seniorforbundet har vært på en demonstrasjon av LifeWave-plastre. Disse 

plastrene virker på en måte som akupunktur. I steden for å bruke nåler bruker 

man et plaster. 

Lysbehandling er en vitenskapelig bevist lysterapi som har vært brukt i flere tiår for 

ytelser som smerte lindring og redusere rynker. Det er også blitt brukt til å hjelpe 

ved søvnløshet . Det refererer til stimulering av punkter på huden gjennom bruk av 

lys. LifeWave utviklet en helt ny plaster teknologi rundt denne metode som er billig 

og enkel å bruke. Plasteret er sammensatt av ikke-toksiske organiske krystaller som 

aktiveres av kroppsvarme og reflektere spesifikke bølgelengder av lys som påvirker 

punkter på kroppen når plasteret påføres huden. Aldri før har lysbehandling vært så 

kostnadseffektiv og enkel å bruke. Gjennom hele livet mitt, har jeg funnet ut at vi er 

bare begrenset av de grenser vi legger oss selv på det vi mener er mulig, LifeWave er 

et eksempel på dette. Plasteret ble laget for å forbedre ytelsen og helse ved hjelp 

av kroppens eget kommunikasjonssystem. Mange mente denne typen teknologi 

slett ikke var mulig. 

Nå vi hører at med mer enn 40 kliniske studier og hundretusener av fornøyde kunder 

i 90 land er overbeviste, vet vi at det er mulig. Produktene har hjulpet mennesker 

over hele verden i å oppnå ofte bemerkelsesverdige resultater. 

Vi har invitert representanter for LifeWave til å demonstrere produktene i mars 

i våre lokaler. Ta kontakt med oss på telefon 950 58 935 eller på 

mail: info@seniorforbundet.no for å melde deg på et demonstrasjonsmøte. 

Det er ingen kjøpetvang og det hele er ment som et informasjonsmøte. 

46

Tante Emmas Hus – for seniorer 

Kongsgt. 43 

Kafe Breiavatnet er åpen 

Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00. 

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. 

Kafeen har byens flotteste utsikt over 

Breiavatnet. 

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og 

Lørdag: 

Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino 

og sjokolade. 

Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle. 

Smørbrød og kaker som før. 

Varmretter: vi serverer suppe og grøt. 

Frokostservering hver første tirsdag i 

måneden. 

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og 

onsdag m/middagsservering. Mandag er det 

salt torsk og onsdag er det kjøttkaker. 

Rådgivningskontor: 

Åpningstider: Mandag – fredag: 

kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90, 

mailadr: 

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no 

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning 

for pensjonister og hjelper til med utfylling 

av skjemaer, søknader, testa menter, osv. 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: 

Åpningstider: Torsdag: 1. og 3. torsdag i 

mnd., kl. 11.00 – 13.00. 

De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter 

for personer med nedsatt hørsel. 

(Rådgivningskontorene følger skolens 

ferie) 

47

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! 

Reisemøte 7.mars kl. 13.00 Carica Cruiseeksperten 

A/S 

Velkommen til reisemøte på Kafe Breiavatnet. 

Reisemøte med Carica Cruiseeksperten A/S 

som forteller om sine reiser. 

Konsert 12. mars kl. 14.00 med Leif Blix 

og Lars Nygaard. 

Alf Prøysen – Et stykke norgeshistorie 

Leif Blix og Lars Nygaard presenterer dikteren 

og mennesket Alf Prøysen med sanger 

som «Sjarmør-Even», «Slipsteins-væillsen» 

og «Tango for to». 

Kanskje også noen sanger som får Prøysen 

til å virke ny og frisk, selv for dem som 

kjenner ham fra før? 

Strikkekafe 14. mars kl. 14.00 

Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i 

mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg 

strikketøyet og kom. Åpen kafe ! 

Veiledning innen makeup 19.mars kl. 14.00 

Veiledning innen makeup av Wenche 

Edland og Inger Olsen som har demonstrasjon/salg 

av velværeproduktene til Oriflame. 

Rimelige pensjonistpriser 

«Ditt liv – familiens arvesølv» Torsdag 11. 

april kl. 12.00 

Oddrun Dehli fra Vita Veritas forteller 

om det å få hjelp til å formidle sin egen livshistorie. 

Kunstutstilling 

Kom inn og se vår kunstutstilling 

Diskusjonsgruppe: 

Torsdager kl.11.00, ta kontakt for nærmere 

opplysninger om datoer. Vi diskuterer aktuelle 

temaer: Ledes av Hilmar Egeli 

Dataklubb/Seniornett: 

Velkommen til dataklubb på Tante Emmas 

Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk 

av PC onsdager kl.11.00 – 12.30. Vi viser 

litt om emner som bildebehandling, tekstbehandling, 

internett, facebook, youtube. Dataopplæring/kurs 

etter avtale. Se vår hjemmeside 

for program. 

Slektsgranskingskurs: 

Vi har Kurs i slektsgransking for nybe gynnere 

og øvede. 

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en 

finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, 

bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i 

kirkebøker via internett. Kurset ledes av frivillige 

med gode datakunnskaper som kan gi 

støtte i forskjellige slektsprogrammer . 

Velkommen til vårt matkurs 

Du vil få en innføring i hvordan skape 

hygge rundt et måltid, hvordan vi lager noe 

smågodt som oppstart, og tilrettelegger og 

nyter i fellesskap, supper og forretter, og 

setter sammen noen enkle men velsmakende 

hovedretter for – fest og hverdag. 

Det vil bli presentert 4-5 forskjellige retter 

hver kveld og du vil ta aktiv del i hele tilretteleggings-prosessen. 

Du vil få tildelt kurshefte 

og en oppsatt meny for hver kursdag. 

Frivillig arbeid 

Vi ønsker kontakt med frivillige som har 

interesse for data kan tenke seg å være med 

som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som 

kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i 

Tante Emmas Hus – for seniorer, som quis, 

spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig 

velkommen. 

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus 

trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp 

og hjelp til servering og lignende. 

Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager. 

48

For info og påmelding til kurs, ta kontakt 

med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: 

tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no 

Ledig kontorlokale i Tante Emmas Hus 

– for seniorer Kongsgt. 43. 

Tante Emmas Hus –for seniorer er et eldresenter 

og treffsted for pensjonister/seniorer 

i Stavanger sentrum.I underetasjen med inngang 

fra parksiden er det etablert et rådgivningskontor. 

Kontoret gir råd og vei ledning 

i saker som gjelder eldre. I første etasje er 

det kafe som er åpent alle hverdager 

kl. 11.00 – 15.00 

Kafeen har godkjent kjøkken som leverer 

smørbrød og kaker til møter om ettermiddag 

og kveld. I andre etasje er det kontorer for 

pensjonistforeninger, med møterom plass til 

10-12 personer . I denne etasje er det ledig 

et kontorlokale størrelse 6,2 m 2 . Kontoret 

har opplegg for digitale systemer. 

Det er heis fra underetasjen til første og 

andre etasje. 

Bruk av kafelokale etter kl. 15.00, 

mandag – torsdag inngår i leien. 

Interesserte kan ta kontakt med daglig leder 

Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/72 14 

epost brit.bjorkli@stavanger.kommune.no 

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet! 

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. 

Lokalet har teleslynge. 

Gratis internett: 

Ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden til internett. 

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 

eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. 

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no 

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 

49

W 

skipper worse 

HVA SKJER – SMAKSBITER 

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 

MARS 

Månedens kunstner Wenche Jæger-Folkestad 

Mandag 4. kl. 12.30 Åpning av kunstutstilling ved Wenche Jæger-Folkestad 

Mandag 18. kl. 13.00 Mannekengoppvisning – vårens moter ved PM mote 

Torsdag 21. kl. 12.00 Påskemiddag med underholdning. Servering av lammestek dessert og kaffe. 

sang ved Svein Tang Wa. Trekning av vårens lotteri. 

APRIL 

Månedens kunstner Anne Karin Selvik Kristensen 

Fredag 4. kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling ved Anne Karin Selvik Kristensen 

Mandag 8. kl. 12.00 Den verste skipskatastrofen utfor Norskekysten i fredstid. 

forliset med linjeskipet «Ingermanland» i 1842 ved Asgeir Lode. 

Torsdag 25. kl. 11.00 Allsang med Ingebrigt Bjelland på piano og trekkspill 

MAI 

Månedens kunstner Evelyn Jørgensen 

Torsdag 2. kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling ved Evelyn Jørgensen 

JUNI 

Månedens kunstner Tordis Halvorsen 

Torsdag 6. kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling ved Tordis Halvorsen 

Tasta: Tlf 51 54 13 47 

«Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker. 

«Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker. 

MARS 

Onsdag 13. kl. 18.00 Hyggekveld med dans, musikk ved Belg, Blås & Komp. 

servering. Entré kr. 150,- 

Tirsdag 19. kl. 12.30 Mannekengoppvisning ved PM mote 

Onsdag 20. kl. 12.00 Påskemiddag med andakt ved Svein Magne Lura, underholdning, 

servering av lammestek med dessert og kaffe. Entré kr. 150. Påmelding. 

APRIL 

Fredag 5. kl. 10.30 Kampen skole 1953 – 1960 – kåseri ved Gunnar Skadberg 

Fredag 19. kl. 10.30 Den verste skipskatastrofen utfor Norskekysten i fredstid. 

forliset med linjeskipet «Ingermanland» i 1842 ved Asgeir Lode. 

Fredag 26. kl. 10.30 «Syng med oss» med Einar og Jan 

MAI 

Fredag 3. kl. 10.30 Magasinet Plot – journalist og daglig leder Erlend Frafjord forteller om 

magasinet Plot som driver med spennende historiefortelling og dokumentarer 

Fredag 10. kl. 10.30 «Syng med oss» med Kjell Harlow 

Fredag 24. kl. 10.30 «Syng med oss» med Ledaal gruppen 

JUNI 

Fredag 7. kl. 10.30 «Syng med oss» med Ingebrigt Bjelland 

50

W 

skipper worse 

Madla: Tlf 51 59 18 13 

MARS 

Torsdag 12. kl. 12.30 «Et liv som pensjonist» ved Bjørn Bruland 

Onsdag 13. kl. 12.30 «Syng med oss» med Kjell Harlow på trekkspill. Vi synger kjente og kjære sanger. 

Tirsdag 19. kl. 11.30 Påskebrunsj med underholdning. Couvertpris kr. 150,-. Påmelding. 

APRIL 

Onsdag 3. kl. 12.30 Fartein Valen – hvem var han, bakgrunn og oppvekst ved Fartein Valen-Senstad 

Onsdag 17. kl. 12.30 Den samfunnsengasjerte gründeren Tore Christiansen forteller om sitt 

engasjement for bl.a. SFF-gruppen, alternativ rekruttering, Oilers og DNB Arena 

Onsdag 24. kl. 12.30 Muntre historier fra Sandnes på 60 tallet ved Jack Rostøl 

MAI 

Onsdag 8. kl. 12.30 «Festung Stavanger» – tysk forsvar av Jæren- og Stavangerhalvøya 1940 – 1945 

ved generalløytnant Hjalmar Inge Sunde 

Onsdag 15. kl. 12.30 «Veien fra Landsted til Hotell» – om det historiske hotellet Kronen Gaard på 

vatne i Sandnes ved Stein Waage 

Onsdag 29. kl. 12.30 Hva vil Stavanger kommune med Mosvannet og hva vil de gjøre for å ta vare på 

vannets rike dyre- og planteliv? Ved park- og vegsjef Torgeir Esig Sørensen 

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00 

MARS 

Fredag 8. kl. 12.15 «Husker du». Hyggelig gjenhør med musikken fra den gang da, ved entusiastisk 

samler av lokal musikk, Tor Ragnar Roaldsen. 

Tirsdag 12. kl. 13.00 Fra verket om Stavanger: Industribyen Stavanger 1890 – 1965 

ved Anders Håland. 

Fredag 15. kl. 13.00 Dansegruppen «Swing Cats» danser Lindy Hop og Boogie Woogie for oss og 

avslutter med et lite minikurs for dem som vil. 

Torsdag 21. fra kl. 10.00 Påskemoro. Vi begynner dagen med felles påskefrokost kl. 10.00. 

morsomme aktiviteter og besøk av krimforfatter Lars Helle. 

obs: Påmelding til påskefrokost – kontakt resepsjonen på Ledaal, tlf. 51564330. 

APRIL 

Tirsdag 9. kl. 13.00 Engwall Pahr Iversen forteller om Stavangers snodige skruer og finurlige figurer. 

Fredag 12. kl. 12.00 Stavanger Søemandsforenings Shantykor 

MAI 

Tirsdag 7. kl. 13.00 Frigjøringsdagen 8. mai 1945 i Stavanger. Hobbyhistoriker Ove Østberg forteller 

og viser unike bilder. 

Onsdag 15. kl. 11.00 Drøs i TV-stuen: Vi deler minner fra 17. mai før i tida. 

Onsdag 22. kl. 12.00 Oljebyen Stavanger. Kristin Øie Gjerde fra Norsk Oljemuseum forteller fra bind 4 

i verket om Stavanger. 

JUNI 

Torsdag 6. kl. 13.00 Grillfest med nogo attåt! Påmelding/Entré. 

Kom innom, eller gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program 

Forbehold om endringer 

51

W 

skipper worse 

60+ 

min helse – mitt ansvar 

VELKOMMEN TIL 60+ 

Vi har gruppetimer med kondisjon, 

styrke, pilates, yoga og dans på Ledaal 

og i bydelene. Treningsstudio på Ledaal 

er åpent på dagtid og 2 ettermiddager 

i uken. De som deltar på treningene 

er i alderen 60 – 100 år. 

For mer informasjon ta kontakt med oss 

på telefon 51 56 43 30. 

GAVETIPS 

Kjøp 60+ treningskort til noen du er glad i. 

Kjøpes på Skipper Worse sentrene. 

www.skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

DAGSTURER/BUSSTURER 

LYNGDAL – fra «vann» til vin 

Torsdag 25. april 

MIDDELALDERKIRKENE 

– på de grønne øyene 

Torsdag 30. mai 

LYSEFJORDCRUISE 

– med en smak av Ryfylke 

Torsdag 27. juni 

Detaljert program, ta kontakt med 

Skipper Worse sentrene. 

Billettsalg på sentrene. 

Bussavgang fra alle sentrene. 

Ledaal 51 56 43 30, Madla 51 59 18 13 

Tasta 51 54 13 47, Ågesentunet 51 58 14 57 


W 

skipper worse 

SKIPPER WORSE 

MIDDAGSDISTRIBUERING 

Skipper Worse AS bringer middag hjem 

på døren til de som ønsker eller trenger det. 

Det er næringsrik og variert kost 

ut fra valgfri meny. 

Du finner den på vår hjemmeside 


Ring 51 56 43 30 for spørsmål 

eller bestilling, eller e-post til: 

nina.innvaer@skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

SENIORREISER 

GEILO – HØSTFJELLET! 

07.08 – 11.08 2013 

TYSKLANDS ØSTERSJØKYST 

Rügen & Rostock 

16.09 – 23.09 2013 

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 


W 

skipper worse 

søndagsdans 

med Belg, Blås & Komp. 

Kl 18.00 på Skipper Worse Ledaal 

3. mars – 7. april – 5. mai 

Enkel servering, entré kr. 140,- 


52

W 

skipper worse 

SERVICETILBUD 

på sentrene 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

51 56 43 30 

Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag 

Hud- og fotterapi: Mandag til fredag 

SKIPPER WORSE MADLA 

51 59 18 13 

Frisør: Mandag – tirsdag – fredag 

kl 09.00 – 15.30 

Fotpleie: Onsdag og torsdag 

kl. 08.00 – 14.30 

NYHET: Enkel neglebehandling innbefatter 

klipp, stell av neglebånd og massasje 

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 

51 58 14 57 

Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00. 


W 

skipper worse 

kurs våren 2013 

Gå inn på www.skipper-worse.no 

for informasjon om vårt 

spennende kurstilbud, 

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 

og få folder tilsendt. 


W 

skipper worse 

systue 

Systua har følgende åpningstid for kunder: 

Mandag og tirsdag kl. 10.00 – 14.00. 


W 

skipper worse 

SAMTALE MED 

SYKEPLEIER 

Kontakt resepsjonen på 

tlf. 51 56 43 30 

for bestilling av time. 

Kr. 100,- pr. time. 


W 

skipper worse 

hyggelige lokaler 

til leie 

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og 

Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57 

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og 

minnestund. Vi bistår med råd. 


53

HaaTo privat hjemmehjelp 

Vi tilbyr: 

Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester 

Frisørtjenester 

Tid til din disposisjon 

Allsidighet og fleksibilitet 

Punktlighet og nøyaktighet 

En person å forholde seg til 

Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 

som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. 

Kontakt oss: 

Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 

E-post: mette@haato.no – www.haato.no 

Hinna Sanitetsforening 

Leder Grete Fanuelsen 

Gro Lofthus – utleie av Idun 

Tlf 911 41 719 

Postboks 6092, Hinna 

4088 Stavanger 

Velkommen til: 

Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned 

kl 19.00 

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned 

kl 11.00 

Seniordans hver onsdag kl 17.00 

Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 

Turgruppa hver torsdag 

kl 11.00-12.00 

Dataklubb hver torsdag kl 10.00 

Fredagstrim hver fredag kl 10.00 

skipper worse sport 

Skipper Worse Sport har vært aktiv 

i 25 år. Vi er en uavhengig forening 

av voksne, glade kvinner og menn fra 

60 til 80 år som liker å trimme. Hver 

tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger 

Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til 

kl. 11.00 kan du spille badminton eller 

bord tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er 

det musikk og gymnastikk. 

Vi har god plass og greie garderober 

med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og 

betaler kr. 300.- i årskontigent. 

Vi har plass til flere og ønsker nye 

medlemmer hjertelig velkommen. 

For opplysninger, 

ring Torunn 906 68 898 eller 

Gerd 980 29 210. 

54

Rådgivningskontoret 

for pensjonister 

Tante Emmas Hus – for seniorer 

Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange 

problemer. For eksempel: 

– Arvespørsmål eller skrive testamente 

– Overføring av hus og hytte til arvinger 

– Andre problemer knyttet til hus og eiendom 

– Finne fram til rett person eller kontor 

som kan hjelpe deg med din sak, 

– Sørge for at du får timeavtale hos rette 

vedkommende 

– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du 

skal henvende deg? 

– Problemer knyttet til selvangivelsen, 

skattekortet, økonomien generelt. 

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, 

eller liknende tiltak. 

– Utfylling av skjemaer og søknader eller 

råd om utfylling av selvangivelse 

– Også når du har behov for bare å snakke 

om noe som plager deg. 

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av 

oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til 

å finne en som kan det! 

Våre medarbeidere har lang livserfaring 

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. 

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, 

en revisor, en forsikringsmann og en 

bankmann samt en økonom i reserve. 

Alle våre rådgivere har taushetsplikt. 

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til 

alle pensjonister. Ring og bestill time på 

tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf. 

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan 

sende oss en mail: radgivningskontoret@ 

svg.stavanger.kommune.no 

Kontoret er åpent fra mandag–fredag, 

11.00–13.00. 

Rådgivningskontoret drives av Felles utvalget 

for pensjonister med støtte fra Stavanger 

kommune. 

 

GATEMAGASINET 

Gir mening og arbeid 

 

 

 

 

 

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger) 

ET MENNESKE Å SNAKKE MED 

NÅR LIVET ER SOM VERST 

55

BRUK AV PC OG NETTBRETT 

KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN OG VÅREN 2013, 

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! 

Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne 

lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned 

av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse 

og god parkering. Heis. 

Seniorforbundet arrangerer datakurs for 

personer over 50 år. Se vår hjemmeside: 

www.seniorforbundet.no 

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange 

godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt 

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er 

ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle 

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. 

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet 

enn både dine barn eller barnebarn. De 

mest elementære ting blir gjennomgått. Det 

finnes ingen unnskyldning for at de aller 

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør 

det hele enkelt og lærer deg de viktigste 

tingene slik at du fort er i gang på internett. 

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og 

vi hjelper hverandre. 

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser 

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår 

de forskjellige søkemotorene og viser 

hvordan man finner opplysningene på nettet. 

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi 

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. 

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. 

Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon 

i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste 

og venner via internett med bilde og lyd. 

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved 

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger 

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen 

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre 

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har 

kunnskap om nettbanken til Sparebank1, 

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. 

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. 

Vi kan se tilbake på en interessant vinter med 

kurs i datainnføring på i våre nye lokaler i 

Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss 

mest har vært den interessen og entusiasmen de 

eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at 

eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har 

kanskje også truffet bra. 

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi 

har hatt i 2012 og vil ha forsette etter samme 

modell for kursene vinteren og våren 2013. 

Skulle du ellers ha behov for en privat time for 

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller 

du tar den med deg til senteret om du bruker en 

lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på 

forespørsel, mot en godtgjørelse. 

Vel møtt! 

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets 

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått 

et av våre kurs. 

Kurs 1 

Begynnerkurs 

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om 

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer 

og hvilken nytte du kan ha av den. 

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan 

anvendes på. 

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. 

Kurs 2 

For deg som har brukt datamaskinen litt 

(forsettelse av kurs 1) 

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker 

Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle 

steder i landet – og utlandet. Finne informasjon 

om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende 

56

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og 

motta mail. Vi sender mail til hverandre mens 

vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos 

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du 

måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale 

til slektsgransking eller andre 

hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle 

deg hvordan du med litt trening vil bestille 

reise, samtale med banken, betale regninger via 

din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling 

og hvordan du organiserer din datamaskin. 

Vi vil også se på facebook og Skype. 

Kurs 3 

Nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du 

selv betale regninger og overføre penger fra 

dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du 

ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da 

stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om 

nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, 

DNB Nor og Terra-bankene. 

Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. 

Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til 

Seniorforbundet. 

Kurs 4 

Tekstbehandling (skriveprogram) 

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. 

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du 

skal arkivere det du skriver eller utreder på en 

grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til 

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på 

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i 

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet 

i hendige mapper, og arkivere mappene med 

navn for senere opphenting og bruk. 

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. 

Kurs 5 

Innføring i bildebehandling Nedlasting av 

data/musikk/filmer 

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god 

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt 

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra 

Internett gratis. Du lærer overføring av bilder 

fra ditt digitale kamera. 

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og 

brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk 

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan 

du skal kunne lage et flott program med 

både tekste og musikk som du kan brenne på 

en CD eller DVS 

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet. 

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære 

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør 

den nye data/netteknologien for deg? 

Nettsamfunn gjør deg mer sosial. 

De som sender E-post til en stor del av nettverket 

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket 

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker 

e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller 

personlig kontakt, men kommer i tillegg. 

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring 

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng 

gjennom mange år. 

Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være 

innbetalt ved kursstart. For påmelding eller 

mer informasjon kontakt Seniorforbundet 

ved Helge Carlsen –Sjøhagen 2, 4016 Stavanger 

PB 592 – 4003 Stavanger. 

Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691 eller 

e-post; datakurs@seniorforbundet.no 

Kunnskap og venner: 

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at 

de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det 

av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har 

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt 

med andre, for å skrive eller lese meldinger. 

Vi har også inngått avtale med databutikk i 

området med gunstige priser på datamaskiner 

og program for våre medlemmer. Vi har 

også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer 

ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend 

deg til Seniorforbundet for å få utlevert 

rabattkupong til vår medlemspris. 

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort 

som gir deg rett til å gå på datakurs. 

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En 

glimrende gave. 

57

Har du nedsatt syn eller hørsel? 

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap 

Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i 

Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent 

syn og fagkonsulent hørsel som 

arbeider med tilrettelegging og formidling 

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til 

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel 

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. 

Formidling av hjelpemidler er i 

samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen. 

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap 

må man: 

• være over 18 år. 

• bosatt i Stavanger kommune. 

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller 

nedsatt hørsel hos en spesialist. 

Ressurssenter Sansetap holder til på 

Jo han nes Læringssenter, Haugesundsgata 27. 

Tjenesten er gratis. 

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 

Mail: sansetap@johannesls.no 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste 

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk 

Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat 

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. 

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 

den første og tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. 

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. 

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. 

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 

47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post 

horsel@johannesls.no 

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til 

på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. 

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune. 

Bekymringstelefonen 

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få 

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. 

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre 

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål 

og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. 

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00. 

58

Sverige tur 18. – 21. Mars 2013 

Bli med Ingvars Reiser til vakre Lysekil! 

1 overnatting i Stavern - 2 overnattinger i Nordby i Sverige 

2 minutter fra Nordby handlesenter - Guidet tur i Lysekil 

Pris per. person i dobbeltrom, halv pensjon Kr. 3.700.- 

Tillegg for enkeltrom Kr.700.- 

------------------------------------------------------------------------------------- 

Tur til Ungarn og Romania med buss! 

Møt et folk, opplev en kultur, bli med 

Ingvars Reiser 

31.05.13-15.06.13 

Fantastisk ny rute gjennom Europa krydret med spaopplevelse i 

Ungarn, og kulturopplevelse i Romania! En tur du vil sent 

glemme!!! 

For mer info og påmelding til Ingvars Reiser Tlf. 915 70 336 

www.ingvarsreiser.no 

59

P 

. 

P. 

T A L T 

P O R 

T O 

B 

P OS T E N NOR G E 

E 

Returadresse: 

«Mortepumpen» 

Servicetorget 

Olav Kyrresgt. 23, 

Postboks 8001 

4068 STAVANGER 


P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 


P 

. 

P. 

T A L T 

P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 

P O R 

T O 

Vi satser på god kvalitet og service 

B 

E 

Stavanger Helsehus 

• Sykeartikler 

• Hjelpemidler for 

funksjonshemmede 

• Førstehjelpsutstyr 

• Stomiutstyr 

• Inkontinensutstyr 

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger 

Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31 

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

Mortepumpen nr 1 2013 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?