VEG OG GATEUTFORMING - Stavanger kommune

INNLEDNING 

Vegnorm for Jæren er et samarbeidsprosjekt i regi av NKF Nettverksgruppe for Jæren. Normen bygger på en eksisterende norm 

som var utviklet for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Normen gjelder nå for 9 kommuner, oversikt over 

kommunene og kontaktinformasjon er vist på neste side. 

INNLEDNING 

Vegnorm for Jæren vil bestå av fem deler: 

1. Norm for veg og gateutforming 

2. Norm for vegbygging 

3. Veileder for drift og vedlikehold 

4. Veileder for veg og gatebelysning 

5. Vedlegg (Definisjoner, skjema, tittelfelt, kommunale tillegg osv.) 

Det er innført en fargekoding av hvert fagområde: 

NORM FOR 

VEG OG GATE 

UTFORMING 

NORM FOR 

VEGBYGGING 

VEILEDER 

DRIFT OG 

VEDLIKEHOLD 

VEILEDER 

VEG OG 

GATEBELYSNING 

GENERELT 

VEDLEGG OSV. 

Ved bruk av normen linkes det direkte til det aktuelle fagområdet gjennom innholdsfortegnelsen og på neste nivå detaljerte 

innholdsfortegnelse for hvert fagområde. Det skilles mellom de to første kapitlene som er defineres som NORMER og de to 

neste som er VEILEDERE. 

RETTELSER 

Rettelser og henvendelser angående uklarheter i normen rettes til NKF Nettverksgruppe Jæren v/sekretær TURAO as v/Turid 

Åsen Olsgård, e-post: turao@online.no tlf. 90185571 

2

KOMMUNER 

Forsand kommune 

www.forsand.kommune.no 

Gjesdal kommune 

www.gjesdal.kommune.no 

Hå kommune 

www.ha.kommune.no 

Klepp kommune 

www.klepp.kommune.no 

Randaberg kommune 

www.randaberg.kommune.no 

Sandnes kommune 

www.sandnes.kommune.no 

Sola kommune 

www.sola.kommune.no 

Stavanger kommune 

www.stavanger.kommune.no 

Time kommune 

www.time.kommune.no 

3

INNLEDNING 

NORMENE 

Normene for planlegging og bygging følger Statens vegvesen håndbok 017 Veg og gateutforming”, håndbok ”018 Vegbygging” 

og andre relevante håndbøker der dette er hensiktsmessig. Der håndbøkene ikke er dekkende angir vegnormen spesiell krav 

som gjelder for kommunale veger. Normen er redigert etter kapitler i håndbok 017 og 018. Vegnormen henviser til de aktuelle 

håndbøkene gjennom lenker direkte til Statens vegvesens hjemmeside. 

Det skal søkes om avvik dersom prosjektering/utførelse avviker fra det som er oppgitt i normen. Avviksskjema skal benyttes. 

Sjekklister og kontrollplaner skal utfylles og følge med søknad om godkjenning av anlegget. Tegninger skal merkes og vedlegges 

i henhold til tegningsstandard. Aktuelle skjema og tittelfelt følger som vedlegg til vegnormen. 

Der standarden avviker mellom kommunene skal overtakelse av anlegg gjøres i henhold til den enkelte kommunes standard. 

NORM FOR 

VEG OG GATE 

UTFORMING 

NORM FOR 


VEILEDER 

DRIFT OG 

VEDLIKEHOLD 

VEILEDER 

VEG OG 

GATEBELYSNING 

GENERELT 

VEDLEGG OSV. 

VEILEDERE 

De to veilederne er ment som utgangspunkt for beskrivelse av oppgaver og standarder innenfor drift og vedlikehold og veg og 

gatebelysning. Nivåene må tilpasses de aktuelle økonomiske rammebetingelsene i kommunene. 

Disse veilederne bygger på anbefalinger fra Vegforum for byer og tettsteder og innhold i eksisterende kontrakter med 

leverandør av veg og gatebelysning. 

RETTELSER 

Rettelser og henvendelser angående uklarheter i normen rettes til NKF Nettverksgruppe Jæren v/sekretær TURAO as v/Turid 

Åsen Olsgård, e-post: turao@online.no tlf. 90185571 

4

INNHOLD 

HOVEDMENY/ INNHOLD 

DEL 0 

INNLEDNING 

DEL 1 

DEL 2 

DEL 3 

DEL 4 

DEL 5 

VEG OG GATEUTFORMING NORM 

A. SYSTEMDEL 

B. GATER 

C. VEGER 

D. UTBEDRING EKSISTERENDE VEG 

E. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG 

VEGBYGGING NORM 

0. OVERORDNET DEL 

1. FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK 

2. UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER 

3. TUNNELER 

4. GRØFTER KUMMER OG RØR 

5. VEGFUNDAMENT 

6. VEGDEKKER 

7. VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 

8. BRUER OG KAIER 

DRIFT OG VELIKEHOLD VEILEDER 

1. TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 

2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 

3. VEGUTSTYR 

4. KOSTRUKSJONER 

5. VEGETASJON OG GRØNTAREALER 

6. RENHOLD 

7. VINTERDRIFT 

8. DRENERING 

VEG OG GATEBELYSNING VEILEDER 

1. FORVALTNINGSOPPGAVER 

2. PLANLEGGING 

3. REHABILITERING OG BYGGING 

4. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 

VEDLEGG/DEFINISJONER 

5

VEG OG GATEUTFORMING – oversikt over lokale tillegg og avvik 

Vegnorm for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Statens vegvesens håndbok 017 og andre 

håndbøker som 017 henviser til. Avvik fra håndbok 017 er dette angitt i denne innholdsoversikten og under 

hvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren. 

VEG OG GATEUTFORMING 

A 

SYSTEMDEL 

Tverrprofilet er tatt med under definisjoner for å klargjøre viktige begreper 

Tegningsstandard, krav til innhold i komplett detaljplan 

Universell utforming 

Link til Deltasenteret i Helsedirektoratet som har oversikt over gjeldende regler og veiledere 

B 

GATE 

Vegbredder – byggegrense for kommunale gater. 

Bussluse - nedsenket 

C 

VEGER 

Vegbredder kommunale veger – generelt 

Vegbredder kommunale veger – samleveger 

Vegbredder kommunale veger – atkomstveger 

Snuhammer i adkomstveger 

Privat avkjørsel for personbiler (P) 

Siktregler skisser som viser de mest relevante kravene i 017 (13 påfølgende sider) 

Sikt i uregulerte kryss kommunale veger 

D 

UTBEDRINGER EKSISTERENDE VEG 

E 

DIMENSJONERINGSGRUNNLAG 

Minimum veghøyde over havet 

6



tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 

A SYSTEMDEL SIDE 11 

A.1 Sikkerhet Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken 

A.2 Fremkommelighet 

A.3 Miljø 

A.4 Universell utforming Håndbok 278 Veileder i universell utforming 

A.5 Veger og gater 

A.6 Planlegging og prosjektering 

A.7 Forutsetninger for utforming 

A.8 Eksempler på transportnett 

B GATE SIDE 29 

11 

12 

12 

15 

15 

17 

18 

22 

B.1 Transportsystem i gater 

B.1.1 Overordnede mal og forutsetninger 

B.1.1.1 Prinsipper for gateutforming 

B.1.1.2 Ombygging fra veg til gate 

B.1.1.3 Planlegging og analyser 

B.1.1.4 Fart og trafikkseparering Håndbok 072 Fartsdempende tiltak 

B.1.1.5 Prioritering og fravik fra normalbestemmelsene 

B.1.2 Transportnett 

B.1.2.1 Gangtrafikk 

B.1.2.2 Sykkeltrafikk Håndbok 233 Sykkelhåndboka 

B.1.2.3 Personbiltrafikk 

B.1.2.4 Kollektivtrafikk Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg 

B.1.2.5 Gods- og servicetrafikk Håndbok 250 Byen og varetransporten 

B.2 Gateutforming 

B.2.1 Generelle normalkrav 

B.2.2 Fortau 

B.2.3 Kantsteinsklaring 

B.2.4 Kjørebane 

B.2.4.1 Ett kjørefelt 

B.2.4.2 To kjørefelt 

B.2.4.3 Fire kjørefelt 

B.2.4.4 Sykkelfelt 

B.2.4.5 Kollektivfelt 

B.2.4.6 Sambruksfelt 

29 

29 

29 

30 

30 

31 

31 

31 

32 

32 

33 

33 

34 

36 

36 

36 

37 

37 

38 

38 

39 

39 

40 

41 7




B 

GATE forts. 

B.2 Gateutforming forts. 

B.2.5 Parkering, varelevering og holdeplass for buss 

B.2.5.1 Kantparkering 

B.2.5.2 Varelevering 

B.2.5.3 Holdeplass for buss 

B.2.6 Gågate, sykkelgate og kollektivgate 

B.2.6.1 Gågate 

B.2.6.2 Sykkelgate 

B.2.6.3 Kollektivgate 

B.2.7 Gatekryss Håndbok 263 Geometrisk utforming av veg og gatekryss 

B.2.7.1 Kryssinger for gående 

B.2.7.2 Kryssinger for syklende 

B.2.7.3 Signalregulering av kryss 

B.2.7.4 Siktkrav 

B.2.7.5 Avkjørsler 

B.3 Detaljkapitler for gater 

B.3.1 Holdeplass for buss 

B.3.1.1 Kantstopp for buss 

B.3.1.2 Busslomme 

B.3.2 Varelevering 

B.3.3 Parkering 

B.3.3.1 Sykkelparkering 

B.3.3.2 Parkering for personbiler 

B.3.3.3 Parkering for forflytningshemmede 

B.3.3.4 Kantparkering for busser 

B.3.4 Kantstein 

B.3.5 Ledelinjer i gategrunn 

B.3.6 Vegetasjon i gaterommet 

B.3.7 Gatebelysning 

42 

42 

43 

44 

45 

45 

45 

46 

47 

47 

49 

49 

49 

50 

51 

51 

52 

52 

53 

54 

54 

54 

57 

57 

57 

58 

58 

58 

8




C VEGER SIDE 61 

C.1 Vegsystem 

C.2 Dimensjoneringsklasser 

S1 Stamveger og andre hovedveger, ADT 0 – 12 000 og fartsgrense 60 km/t 

S2 Stamveger, ADT 0 – 4 000 og fartsgrense 80 km/t 

S3 Stamveger, ADT 0 – 4 000 og fartsgrense 90 km/t 

S4 Stamveger og andre hovedveger, ADT 4 000 – 8 000 og fartsgrense 80 km/t 


S6 Stamveger og andre hovedveger, ADT over 12 000 og fartsgrense 60 km/t 




H1 Andre hovedveger, ADT 0 – 1 500 og fartsgrense 80 km/t 

H2 Andre hovedveger, ADT 1 500 – 4 000 og fartsgrense 80 km/t 

Sa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/t 

Sa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/t 


A1 Atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/t 

A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t 

A3 Atkomstveger i spredt bebyggelse, fartsgrense 50 km/t 

C.3 Detaljkapitler for veger 

C.3.1 Utforming av T- og X- kryss 

C.3.1.1 Linjeforing 

C.3.1.2 Trafikkøy i sekundærveg 

C.3.1.3 Venstresvingefelt 

C.3.1.4 Høyresvingefelt 

C.3.1.5 Siktkrav 

C.3.1.6 Passeringslomme 

61 

64 

68 

72 

75 

78 

82 

85 

88 

91 

94 

97 

100 

103 

106 

109 

112 

114 

116 

118 

118 

118 

119 

119 

121 

122 

125 

9




C 


C.3 Detaljkapitler for veger forts. 

C.3.2 Utforming av rundkjøringer 

C.3.2.1 Sirkulasjonsarealet 

C.3.2.2 Sentraløy 

C.3.2.3 Tilfartene 

C.3.2.4 Deleøyer 

C.3.2.5 Avbøyning 

C.3.2.6 Utfarter 

C.3.2.7 Losninger for gående og syklende 


C.3.3 Utforming av planskilte kryss 

C.3.3.1 Rampeutforming 

C.3.3.2 Retardasjonsfelt 

C.3.3.3 Akselerasjonsfelt 


C.3.3.5 Primær- og sekundærvegens utforming 

C.3.4 Avkjørsler 

C.3.4.1 Geometrisk utforming 


C.3.5 Forbikjøring 

C.3.5.1 Forbikjøringsmuligheter 

C.3.5.2 Forbikjøringsfelt i stigning 

C.3.5.3 Geometrisk utforming av forbikjøringsfelt 

C.3.6 Losninger for gående og syklende 

C.3.6.1 Gang- og sykkelløsninger 

C.3.6.2 Geometrikrav 

C.3.6.3 Kryss mellom gang- og sykkelveg og kjøreveg 


C.3.7 Kollektivanlegg for buss 

C.3.7.1 Plassering av busslommer 

C.3.7.2 Utforming av busslommer 

126 

127 

128 

128 

128 

129 

129 

130 

131 

134 

134 

135 

136 

138 

138 

140 

140 

140 

142 

142 

143 

143 

145 

145 

146 

147 

147 

148 

148 

148 

10




C 


C.3 Detaljkapitler for veger forts. 

C.3.8 Vegbelysning 

C.3.8.1 Belysningsklasser 

C.3.8.2 Etablering av belysningsanlegg 

C.3.8.3 Valg av belysningsklasse 

C.3.9 Sideanlegg 

C.3.9.1 Serviceanlegg 

C.3.9.2 Rasteplasser 

C.3.9.3 Stopplomme 

C.3.9.4 Kjettingplasser 

C.3.9.5 Kontrollplasser 

C.3.9.6 Snuplasser 

C.3.10 Vegetasjon 

C.3.11 Viltkryssinger 

C.3.12 Miljøgater 

C.3.13 Bruer og tunneler 

D UTBEDRINGER EKSISTERENDE VEG SIDE 167 

150 

150 

152 

153 

157 

157 

159 

159 

159 

159 

160 

162 

163 

164 

165 

D.1 Veger ADT 0 – 4 000 og fartsgrense 30 – 60 km/t 

D.2 Veger i spredt bebyggelse, ADT 0 – 4 000 og fartsgrense 80 km/t 

167 

167 

E DIMENSJONERINGSGRUNNLAG SIDE 171 

E.1 Dimensjonerende mal 

E.1.1 Gående og syklende 

E.1.2 Motorkjøretøy 

E.2 Framkommelighet – dimensjonerende kjøremåte 

E.3 Breddeutvidelse horisontalkurver 

E.4 Fri høyde 

171 

171 

174 

175 

177 

178 

11


VEGBYGGING – oversikt over lokale tillegg og avvik 

Vegnorm for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Statens vegvesens håndbok 018 og andre 

håndbøker som 018 henviser til. Avvik fra håndbok 018 er dette angitt i denne innholdsoversikten og under 

hvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren. 

0 OVERORDNET DEL 

Skisse som viser vegens overbygning er tatt med under definisjoner for å klargjøre viktige begreper 

1 FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK 

2 UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER 

3 TUNNELER 

4 GRØFTER KUMMER OG RØR 

5 VEGFUNDAMENT 

6 VEGDEKKER 

Dimensjonering av overvannsledninger 

Utvendig drensgrøft i jord 

Utvendig drensgrøft i fjell 

Drensgrøft ved rabatt og g/s-veg 

Sandfang 

Hjelpesluk 

Sidesluk 

Tilkobling til kommunalt ledningsnett 

Forenklet tabell for dimensjonering av overbygning. 

Natursteindekker 

7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 

Gjerder, Støyskjermer,Trær 

Kantstein 

Rabatter med kantstein 

Rabatter uten kantstein 

8 BRUER OG KAIER 12

VEGBYGGING – KAPITTEL 0: OVERORDNET DEL 



00 GENERELT SIDE 11 

001. Innholdsbeskrivelse 

001.1 Generelt 

001.2 Inndeling i standardklasser 

001.3 Vegens elementer (vegkroppen) 

002. Bakgrunn og formål med vegnormalene 

003. Forholdet til andre standarder 

004. Forholdet til andre håndbøker 

005. Teknisk godkjenning 

006. Gyldighet, myndighet til å fravike krav 

11 

11 

11 

11 

12 

12 

12 

12 

13 

01 FUNKSJONSKRAV SIDE 14 

011. Generelt 

012. Levetidskostnader 

013. Tilstand 

14 

14 

14 

02 HMS og YTRE MILJØ SIDE 15 

021. Generelt 

022. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 

023. Ytre miljø 

024. Avfallshåndtering og gjenbruk 

15 

15 

15 

16 

13

VEGBYGGING – KAPITTEL 0: OVERORDNET DEL 



03 KVALITETSSIKRING SIDE 17 

031. Generelt 

032. Konsekvensvurdering 

033. Kvalitetsplaner 

034. Kontroll 


034.2 Entreprenørens kontroll 


034.21 Oppstartkontroll 

034.22 Regulær kontroll 

034.23 Utvidet kontroll 

034.24 Produktkontroll 

034.3 Byggherrens kontroll 


034.31 Stikkprøvekontroll 

034.32 Etterkontroll 

034.4 Akseptkriterier 

034.5 Trekkregler 

035. Dokumentasjon 

035.1 Dokumentasjon av kvalitet 

035.2 Avviksmelding 

035.3 Sluttdokumentasjon 

035.4 Erfaringsoverføring 

17 

17 

17 

17 

17 

18 

18 

18 

18 

18 

18 

19 

19 

19 

19 

19 

19 

19 

19 

19 

20 

20 

14

VEGBYGGING – KAPITTEL 1: FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK 

tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 1 Håndbok 018 


10 OVERORDNET DEL SIDE 25 



101.2 Kvalitetssikring 

102. Alminnelige forutsetninger 


102.2 Anleggsstart 

102.3 Vegåpning 

102.4 Forholdet til andre 


102.42 Forholdet mellom offentlige veger og kabel-/ledningsanlegg 

102.43 Kostnadsfordeling ved kabel og ledningsarbeider 

102.44 Plassering av kabler og ledninger 

103. Viktige momenter 

103.1 Ved anleggsstart 

103.2 Ved ferdigstillelse 

104. Dokumentasjon av utført byggearbeid 

25 

25 

25 

25 

25 

25 

25 

25 

25 

26 

26 

27 

28 

28 

28 

28 

11 HENSYN TIL OMGIVELSER SIDE 29 

111. Informasjon 


111.2 Grunneiere og naboer 

111.3 Trafikanter 

111.4 Faglige interesser 

111.5 Media 

112. Ytre miljø 


112.2 Miljøhensyn 

112.3 Kartlegging og registrering 

112.4 Sikring av ferdsel ved byggeplassen 

29 

29 

29 

29 

30 

30 

30 

30 

30 

31 

31 

15

VEGBYGGING – KAPITTEL 1: FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK forts. 



12 RIGGARBEIDER SIDE 32 

121. Generelt 32 

13 FORBEREDENDE PRODUKSJONSARBEIDER SIDE 33 

131. Generelt 

132. Nødvendige tillatelser 

133. Atkomst til anlegget 


133.2 Offentlige og private veger 

133.3 Spesielle anleggsveger 

134. Midlertidig trafikkavvikling 


134.2 Tiltak 

134.21 Omkjøringsruter 

134.22 Lyssignalregulering 

134.23 Stenging av veg 

135. Riving, flytting, omlegging og nyanlegg 


135.2 Riving og fjerning av bygninger m.v. 

135.3 Avfallshåndtering 

33 

33 

34 

34 

34 

34 

34 

34 

35 

35 

35 

35 

36 

36 

36 

36 

16

VEGBYGGING – KAPITTEL 2: UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER 





202. Kvalitetssikring, skjæringer 


202.2 Konsekvensvurdering 

202.3 Kontrollomfang og toleranser 

202.4 Dokumentasjon av utført kvalitet 

203. Kvalitetssikring, underbygning 


203.2 Konsekvensvurderinger 

203.3 Kontrollomfang, krav og toleranser 


204. Setninger 

204.1 Setninger på langs 

204.2 Setninger på tvers . 

204.3 Verifisering 

205. Vinterarbeid 

41 

41 

41 

41 

41 

42 

42 

42 

43 

43 

45 

46 

47 

47 

48 

48 

21 VEGETASJONSRYDDING SIDE 49 

210. Generelt 

211. Omfanget av arbeidet, begrensninger 

49 

49 

22 SKRÅNINGER OG SKJÆRINGER I FJELL SIDE 50 

221. Generelt 

222. Funksjonskrav 

223. Sikring av fjellskråninger 

224. Avdekning før skjæringssprengning 

225. Utforming av skjæringsprofil 

226. Sprengning 


226.2 Dypspregning 

227. Rensk av fjellskjæringer 

228. Sikring av fjellskjæringer 

229. Issikring av fjellskjæringer 

50 

50 

50 

51 

51 

53 

53 

53 

54 

55 

55 17

VEGBYGGING – KAPITTEL 2: UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER forts. 



23 GRUNNFORSTERKNING SIDE 56 

230. Generelt 

231. Masseutskifting 

232. Forbelastning 

233. Motfylling 

234. Lette fyllinger 

235. Armering under fylling 

236. Peling under vegfylling 

237. Kalk/sementpeler 

238. Grunnvannsenkning 

239. Myrbru 

56 

56 

58 

59 

59 

62 

62 

63 

64 

65 

Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger (NB! pdf 16 MB) 

24 SKRÅNINGER OG SKJÆRINGER I JORD SIDE 66 

240. Generelt 

241. Funksjonskrav 

242. Utforming av skjæringsprofil 

243. Graving og utlasting 

244. Kontroll av skjæringsprofil 

245. Skråninger i jord 

245.1 Skadetyper 

245.2 Valg av sikringsmetode 

245.3 Etablering av vegetasjon 

245.4 Drenering av vegskråninger 

245.41 Overflatedrenering 

245.42 Grunnvannsdrenering 

245.5 Masseutskifting 

66 

66 

66 

69 

69 

69 

69 

70 

71 

71 

71 

72 

73 

18

VEGBYGGING – KAPITTEL 2: UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER forts. 



25 FYLLINGER SIDE 74 

250. Generelt 

251. Fyllingsskråning 

252. Rensk 

253. Fyllingssåle i tverrskrånende terreng 

253.1 Fyllingssåle i jordterreng 

253.2 Fyllingssåle i fjellterreng 

254. Drenerende gruspute 

255. Krav til fyllmassene 

256. Krav til utleggingen 

257. Breddeutvidelse 

258. Fylling inntil bruer, kulverter og støttemurer 

259. Kontroll av fyllinger 

74 

74 

75 

75 

76 

76 

76 

77 

77 

80 

81 

82 

Håndbok 231 Rekkverk 

26 SKRÅNINGER MOT VANN SIDE 83 

261. Elveforbygning 

261.1 Forundersøkelser 

261.2 Sikringsmetoder 

262. Sikring mot bølgeerosjon 

83 

83 

83 

84 

19


VEGBYGGING – KAPITTEL 3: TUNNELER 

tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 021 kapittel 7 - 10 Håndbok 021 

7 ARBEIDER FORAN STUFF, STABILITETSSIKRING OG VANN- OG FROSTSIKRING 

701. Etablering av forskjæring og påhugg 

702. Arbeider foran stuff 

702.1 Sonderboring 

702.2 Forinjeksjon 

703. Stabilitetssikring 


703.2 Metoder 

704. Krav til utstyr og beredskap ved driving av undersjøiske tunneler 

705. Frostinntrengning i tunneler 


705.2 Frostinntrengning 

706. Vann- og frostsikring ved avskjerming 


706.2 Valg av konstruksjon 

707. Frostsikring ved hjelp av frostporter 

708. Portaler 

8 DRENERING 

801. Generelt 

802. Drenssystem 

803. Grøfter 

804. System for oppsamling av vaskevann 

805. Kummer for slokkevann 

806. Pumpestasjoner, pumpeledninger 

9 VEGFUNDAMENT OG VEGDEKKE 

901. Generelt 

902. Traubunn 

903. Overbygning uten krav til frostsikring 

903.1 Forsterkningslag 

903.2 Bærelag, bindlag og slitelag 

904. Frostsikret overbygning 

904.1 Frostsikringslag 

904.2 Isolasjonsmaterialer 

20

VEGBYGGING – KAPITTEL 3: TUNNELER forts. 

tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 021 kapittel 7 - 10 Håndbok 021 


10 TEKNISKE ANLEGG 

1001. Krav til teknisk utstyr 

1001.1 Generelle krav til elektrotekniske anlegg 

1001.2 Korrosjonsbeskyttelse av teknisk utrustning 

1001.3 Kapslingsgrad 

1001.4 Kabler 

1001.5 Tekniske rom 

1002 Strømforsyning 

1003 Belysning 


1003.2 Lysforhold utenfor tunnel - adaptasjonsluminansen 

1003.3 Belysning i tunnel 

1003.31 Krav til belysningsnivå (luminansnivå) i tunnel. Soneinndeling 

1003.32 Belysning i nisjer 

1003.4 Armaturavstand 

1003.5 Armaturer 

1003.6 Sikkerhetsbelysning 

1004 Ventilasjon 

1004.1 Krav til luftkvalitet i tunneler 


1004.12 Tillatt konsentrasjon for karbonmonoksid, nitrogendioksid og siktforurensning 

1004.2 Mekanisk ventilasjon ved langslufting 


1004.22 Impulsventilatorer 

1004.23 Ventilatorer plassert i ventilasjonstårn eller tverrslag 

1005 Brannventilasjon 

21


VEGBYGGING – KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR 


40 OVERORDNET DEL SIDE 94 

401. Generelt 

401.1 Innholdsbeskrivelse 

401.2 Forholdet til andre etater 

401.21 Generelt om tiltak i vassdrag 

401.22 Kabler og ledninger 

401.3 Plassering av kabler/ledninger 

401.31 Disponering av tverrprofilet, generelt 

401.32 Varmekabler i fortau 

401.33 Masteplassering 

401.34 Kumplassering 

401.4 Kryssing av veg/gate 


401.42 Kryssingsprinsipp 

401.43 Kryssing med luftstrekk 

401.5 Plassering i grøftetverrsnittet 

401.51 Kabler 

401.52 VA-ledninger 

402. Dimensjoneringsgrunnlag og forutsetninger, drenering 


402.2 Drensplan 


402.22 Drensplanlegging på ulike plannivå 

402.23 Drensplan på byggeplannivå 

403. Funksjonskrav og andre viktige krav 

403.1 Funksjonskrav 

403.2 Eksisterende nedstrøms drenssystem og vegens drenering 

403.3 Miljøtiltak 


403.32 Typer av tiltak 

403.33 Dimensjonering 

404. Kvalitetssikring 





94 

94 

94 

94 

94 

95 

95 

97 

98 

98 

98 

98 

98 

99 

99 

99 

99 

100 

100 

101 

101 

101 

102 

103 

103 

104 

104 

104 

104 

105 

106 

106 

106 

106 

107 

22


VEGBYGGING – KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. 


40 OVERORDNET DEL forts. 

405. Hydraulisk dimensjonering 


405.2 Minimumsdimensjoner for stikkrenner 

405.3 Avrenning fra store felt 

405.4 Avrenning fra små felt 

405.5 Dimensjonering - kulverter og stikkrenner 

405.6 Sikring mot slitasje og erosjon 

405.7 Dimensjonering av overvannsledninger og slukledninger 

405.8 Dimensjonering av drensledninger 

405.9 Dimensjonering av åpne grøfter og kanaler 

406. Dreneringsprinsipper 

406.1 Valg av drenssystem 

406.2 Utforming av tverrprofil, generelt 

406.3 Drenering av vegoverbygning 

406.31 Åpen drenering - dyp sidegrøft 

406.32 Lukket drenering 

406.4 Drenering i fjellskjæring 

406.5 Drenering ved forsterkning 


406.52 Åpen drenering 

406.53 Lukket drenering, dypdrenering 

406.6 Drenering av vegens sideområder 

406.61 Lukket drenering 

406.62 Infiltrasjon 

406.63 Terrenggrøfter, nedføringsrenner 

406.7 Avvanning av kjørebane og vegområde 

406.71 Kjørebane 

406.72 Kantstein og sluk 

406.73 Vegskulder og sidegrøft 

406.74 Parkeringsplasser og terminalanlegg 

407. Frostsikring av drenssystem 

407.1 Frostsikring av kulverter/stikkrenner 

407.2 Frostsikring av overvannsledning 

407.3 Kryssende ledningsgrøfter, sikring mot telehiv 

407.4 Materialer til frostsikring 

107 

107 

107 

108 

108 

112 

113 

113 

113 

114 

115 

115 

116 

116 

116 

116 

117 

117 

117 

118 

118 

119 

119 

119 

119 

120 

120 

120 

121 

121 

122 

122 

123 

123 

124 

23




40 OVERORDNET DEL forts. 

408. Tiltak i vassdrag 


408.2 Vernede vassdrag 

409. Anleggsmessige grep 

409.1 Midlertidig vinterdekking 

409.2 Drenering under vegfylling 

124 

124 

124 

125 

125 

126 

41 ÅPNE GRØFTER SIDE 127 

411. Generelt 

412. Materialer 

413. Utforming og utførelse 

413.1 Sidegrøft 

413.2 Terrenggrøft 

413.3 Nedføringsrenner 

414. Kontroll 

415. Toleranser 


127 

127 

127 

127 

127 

128 

128 

128 

128 

42 LUKKEDE RØRGRØFTER SIDE 129 

421. Generelt 


421.2 Hensyn til andre installasjoner 



423.1 Byggegrop 

423.2 Fundament 

423.3 Sidefylling, beskyttelseslag og gjenfylling 

423.4 Grøfter til ledningsanlegg for andre etater 

424. Kontroll 



129 

129 

129 

129 

130 

130 

131 

132 

134 

134 

134 

135 

24




43 RØRLEDNINGER SIDE 136 

431. Generelt 




432.2 Rør og rørdeler av betong 

432.3 Rør og rørdeler av plast 

432.4 Geotekstilbasert drensmatte for kantdrenering 


433.1 Overvannsledninger, generelt 

433.2 Dimensjonering og utforming 

433.3 Tetthetskrav 

433.4 Legging 

433.5 Kantdrenering med drensmatte 

434. Kontroll 



44 RØRSYSTEM FOR KABELANLEGG SIDE 143 

441. Generelt 


442.1 Rør til Vegvesenets installasjoner 

442.2 Rør til installasjoner for andre etater 

442.3 Kummer med tilbehør 


443.1 Kummer, kumlokk, bend mv. 

443.2 Rørgrøfter, sidefylling/gjenfylling 

443.3 Legging av rør 

443.4 Kabelkanaler med innstøpte kabelrør 

443.5 Nummerering av kabelrør 

443.6 Lyttebånd 

444. Kontroll 


445.1 Toleranser for rør- og kumplassering 

445.2 Toleranser for lokk 


136 

136 

136 

136 

136 

136 

137 

138 

138 

138 

138 

139 

139 

140 

141 

142 

143 

143 

143 

143 

143 

144 

144 

145 

145 

145 

146 

146 

146 

146 

146 

147 

147 

25




45 STIKKRENNER/KULVERTER SIDE 148 

451. Generelt 



452.2 Rør og rørdeler av betong 

452.3 Rør og rørdeler av plast 

452.4 Rør og rørdeler av korrugert stål 

452.5 Materialer til fundament og sidefylling 


453.1 Plassering og utforming m.v. 

453.2 Innløp og utløp 

453.21 Innløp 

453.22 Utløp 

453.3 Utførelse 

454. Kontroll 



148 

148 

148 

148 

148 

148 

148 

149 

149 

149 

149 

150 

151 

151 

152 

152 

46 KUMMER, SLUK, RISTER OG LOKK SIDE 153 

461. Generelt 



462.2 Kummer av betong 

462.3 Kumlokk, rister m.v. 


463.1 Kummer, generelt 

463.2 Rister og lokk 

463.3 Sandfangkummer 

463.4 Hjelpesluk 

463.5 Overvannskummer 

463.6 Øvrige kumtyper 

463.7 Plasstøpt spesialkum 

153 

153 

153 

153 

153 

153 

153 

154 

154 

155 

156 

156 

156 

156 26




46 KUMMER, SLUK, RISTER OG LOKK forts. 

464. Kontroll 


465.1 Toleranser for kummer 

465.2 Toleranser for rister og lokk 


156 

157 

157 

157 

157 

47 FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER SIDE 158 


471. Stempling, avstiving av grøfter 

472. Spunting 


472.2 Materialer 


472.4 Kontroll 

472.5 Toleranser 

472.6 Dokumentasjon 

473. Bunnforsterkning 

474. Avlasting av grøftesider 

475. Fangdammer og provisoriske omlegginger 

475.0 Generelt om tiltak i vassdrag 

475.1 Fangdammer og provisoriske omlegginger 

476. Opprensking/omlegging av elver og bekker 

477. Erosjonsforebyggende tiltak 

478. Terskler 

158 

158 

158 

158 

158 

159 

159 

159 

159 

159 

160 

160 

160 

160 

161 

161 

161 

27

VEGBYGGING – KAPITTEL 5: VEGFUNDAMENT 






169 

169 

51 DIMENSJONERING AV VEGOVERBYGNING SIDE 170 

510. Generelt 


510.2 Grunnundersøkelser 

510.3 Materialvalg 




511. Dimensjonering av veg med grusdekke 

511.0 Dimensjoneringsforutsetninger 


512. Dimensjonering av veg med bituminøst dekke 


512.1 Dimensjonering med faste lastfordelingskoeffisienter (nivå 1) 


512.11 Lastfordelingskoeffisienter 

512.12 Dekke 

512.13 Bærelag og forsterkningslag, grunnforsterkning 

512.2 Dimensjonering med laboratoriebestemte lastfordelingskoeffisienter og indeksverdier (nivå 2) 

512.3 Mekanistisk dimensjonering (nivå 3) 

512.4 Frostsikring 


512.42 Valg av frostsikringsmetode 

512.43 Utkiling 

513. Dimensjonering av veg med betongdekke 



513.2 Frostsikring 

170 

170 

172 

172 

173 

173 

173 

174 

174 

174 

176 

176 

176 

176 

176 

178 

178 

183 

184 

184 

184 

185 

186 

188 

188 

189 

192 

28


VEGBYGGING – KAPITTEL 5: VEGFUNDAMENT forts. 


51 DIMENSJONERING AV VEGOVERBYGNING forts. 

514. Dimensjonering av veg med belegningsstein 



515. Dimensjonering av parkeringsplasser og terminalanlegg 



516. Dimensjonering av gang- og sykkelveg 



193 

193 

193 

195 

195 

195 

197 

197 

197 

52 MATERIALER OG UTFØRELSE SIDE 199 

520. Generelt 






521. Separasjonslag og filterlag 


521.1 Fiberduk 


521.11 Fiberduk med hovedsakelig separasjonsfunksjon 

521.12 Fiberduk med hovedsakelig filterfunksjon 

521.2 Sand/grus 

522. Forsterkningslag 


522.01 Materialtyper og dimensjonering 


522.1 Krav til materialet 

522.11 Sand, grus, pukk/kult, sprengstein og knust asfalt 

522.12 Gjenbruksmaterialer av betong og tegl 

522.13 Avrettingslag 

522.2 Krav til utførelse 

522.21 Utlegging og transport 

522.22 Komprimering 

199 

199 

199 

199 

199 

205 

205 

205 

205 

205 

205 

206 

208 

209 

209 

209 

209 

209 

209 

210 

211 

212 

212 

212 

29


tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 5 Håndbok 018 + Håndbok 018 tillegg 


52 MATERIALER OG UTFØRELSE forts. 

522. Forsterkningslag forts. 

522.3 Kontroll og funksjonskrav 

523. Bærelag 

523.1 Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer 


523.11 Knust grus (Gk) og knust fjell (Fk) 

523.12 Forkilt pukk (Fp) 

523.13 Gjenbruksbetong – ren knust betong (Gjb I) 

523.2 Bærelag av bitumenstabiliserte materialer (523.20 -23 redigert i tillegg til håndbok) 


523.21 Asfaltert grus (Ag) 

523.22 Asfaltert sand (As) 

523.23 Asfaltert pukk (Ap) 

523.24 Penetrert pukk (Pp) 

523.25 Emulsjonsgrus (Eg) 

523.26 Emulsjonspukk (Ep) 

523.27 Skumgrus (Sg) 

523.28 Bitumenstabilisert grus (Bg) 

523.29 Knust asfalt (Ak) 

523.3 Bærelag av sementstabiliserte materialer 


523.31 Sementstabilisert grus (Cg) 

523.32 Sementstabilisert pukk (Cp) 

523.33 Kontroll 

524. Frostsikringslag 



524.02 Materialvalg og dimensjonering 

524.1 Sand, grus- og steinmateriale 

524.2 Isolasjonsmaterialer 

524.21 Plater av ekstrudert polystyren (XPS) 

524.22 Lettklinker 

524.23 Skumglass 

525. Armering 

212 

213 

213 

213 

213 

216 

217 

218/184 

184 

185 

186 

187 

220 

221 

222 

223 

224 

225 

226 

226 

226 

229 

231 

231 

231 

231 

231 

231 

232 

232 

233 

234 

234 

30




53 FORSTERKNING AV VEG SIDE 236 

530. Generelt 

530.1 Innledning 




531. Dimensjonering 


531.1 Når er det behov for forsterkning? 

531.2 Bestemmelse av forsterkningsbehov 

531.21 Forsterkningsbehov ved unormal lav dekkelevetid 

531.22 Forsterkningsbehov ved økning av tillatt aksellast 

531.23 Andre metoder for fastlegging av forsterkningsbehov 

531.24 Forsterkningsbehov ved oppgradering fra grusveg til veg med fast dekke 

532. Grunnlagsdata 

533. Tiltak 

236 

236 

236 

236 

236 

237 

237 

237 

237 

237 

239 

240 

241 

241 

242 

31


VEGBYGGING – KAPITTEL 6: VEGDEKKER 

tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg 


601. INNHOLDSBESKRIVELSE 

602. VALG AV DEKKETYPE 


602.2 Dekke av grus, asfalt eller betong? 


603. KRAV TIL VEGDEKKET 


603.2. Funksjonsrelaterte krav 

604. KVALITETSSIKRING 


604.2 Krav og toleranser for geometri og jevnhet 

275 

275 

275 

275 

276 

277 

277 

279 

285 

285 

285 

61 GRUSDEKKER SIDE 286 

610. GENERELT 

610.1 Valg av grusdekke 


611. KRAV TIL MATERIALET 

611.1 Korngradering 

611.2 Slitestyrke 

611.3 Stabilitet og plastisitet 

612. UTLEGGING OG KOMPRIMERING 


612.1 Fuktmagasinerende lag 

613. TVERRFALL 

614. STØVBINDENDE MIDLER 

286 

286 

286 

289 

289 

289 

290 

290 

290 

291 

291 

291 

32

VEGBYGGING – KAPITTEL 6: VEGDEKKER forts. 



62 ASFALTDEKKER, GENERELT SIDE 292 

621. GENERELT 

621.1 Bruk av asfaltdekke 



622. KRAV TIL DELMATERIALER 

622.1 Bindemidler 

622.2 Tilsetningsstoffer 

622.3 Steinmaterialer 

622.4 Resirkulert asfalt 

623. PRODUKSJON OG UTFØRELSE 

623.1 Produksjon 


624. VALG AV ASFALTDEKKER 

624.1 Dekketyper 

624.2 Varmproduserte dekketyper i verk 

624.3 Kaldproduserte dekketyper i verk 

624.4 Overflatebehandling 

624.5 Andre asfaltdekketiltak 

292 

292 

292 

294 

296 

296 

297 

298 

301 

302 

302 

302 

304 

304 

307 

307 

307 

308 

33




63 ASFALTDEKKER, VERKSPRODUSERTE SIDE 309 

631. TOLERANSER FOR PRØVER FRA VEG 

631.1 Toleranser, bindemiddelinnhold 

631.2 Toleranser, korngradering 

631.3 Toleranser, temperatur 

631.4 Toleranser, komprimering 

631.5 Dokumentasjon av vedheftningsegenskaper 

632. VERKSPRODUSERTE MASSETYPER, VARMBLANDEDE 

632.0 Asfaltgjenvinning 

632.1 Asfaltgrusbetong (Agb) 

632. 2 Asfaltbetong (Ab) 

632.3 Skjelettasfalt (Ska) 

632.4 Mykasfalt (Ma) 

632.5 Støpeasfalt (Sta) 

632.6 Topeka (Top) 

632.7 Drensasfalt (Da) 

632.8 Tynndekker (T) 

633. VERKSPRODUSERTE MASSETYPER, KALDBLANDEDE 

633.0 Bruksområde 

633.1 Emulsjonsgrus, tett (Egt) 

633. 2 Asfaltskumgrus (Asg) 

634. ANDRE VERKSPRODUSERTE ASFALTMATERIALER 

634.1 Asfaltert finpukk (Af) 

309 

309 

310 

311 

312 

313 

314 

314 

315 

317 

319 

321 

323 

325 

327 

329 

331 

331 

331 

332 

333 

333 

64 OVERFLATEBEHANDLING SIDE 334 

641. GENERELT 

642. TYPER OVERFLATEBEHANDLING 

642.1 Overflatebehandling, enkel (Eo) og dobbel (Do) 

642.2 Overflatebehandling med grus, enkel (Eog) og dobbel (Dog) 

334 

334 

335 

336 

34




65 ANDRE ASFALTDEKKETILTAK SIDE 338 

651. GJENBRUKSASFALT (GJA) 

651.1 Varm gjenvinning på veg 

651.2 Kald gjenvinning i verk 

651.3 Kald gjenvinning på veg 

652. FORSEGLING (F) 

653. SLAMASFALT (SLA) 

66 BETONGDEKKER SIDE 341 

338 

338 

338 

338 

339 

339 

660. GENERELT 

660.1 Valg av betongdekke 


661. OVERFLATE 

662. BETONG 

663. UARMERTE BETONGDEKKER 

663.1 Tykkelse 

663.2 Fuger 

664. ARMERTE DEKKER 

665. VALSEBETONG 


665.1 Krav til undergrunnen 

665.2 Materialer 

665.3 Lagtykkelse 

665.4 Utlegging 

665.5 Fuger 

665.6 Etterbehandling 

666. PÅSTØP 


666.1 Konstruktiv løsning 


667. VEDLIKEHOLD 

341 

341 

341 

343 

343 

344 

344 

344 

350 

351 

351 

351 

351 

352 

352 

352 

353 

353 

353 

353 

354 

354 

35




67 DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN OG HELLER AV BETONG SIDE 355 

670. GENERELT 

671. DIMENSJONERING 

672. SETTELAG 

673. KRAV TIL BELEGNINGSSTEIN OG HELLER 

673.1 Belegningsstein 

673.2 Heller av betong 

674. FUGING OG ETTERVIBRERING 

674.1 Belegningsstein 

674.2 Heller 

675. JEVNHET 

676. LINJEFØRING (MØNSTER) 

355 

355 

355 

356 

356 

357 

358 

358 

358 

358 

358 

36

VEGBYGGING – KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 





702. Forhold til andre håndbøker 


71 MURER SIDE 318 

711. Murer av naturstein, betong og gabioner 

711.1 Generelt og formelle krav 

711.2 Dimensjoneringsgrunnlag 

711.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 

711.4 Tekniske spesifikasjoner 

711.5 Kontroll og dokumentasjon 

712. Armert jord 






72 STØYTILTAK SIDE 321 

721. Generelt og formelle krav 

722. Støyskjermer og –voller 






722.6 Støttelitteratur 

723. Fasadeisolering mot støy 







316 

316 

317 

318 

318 

318 

318 

319 

319 

319 

319 

320 

320 

320 

320 

321 

322 

322 

322 

322 

323 

325 

325 

325 

325 

325 

325 

326 

326 

326 37

VEGBYGGING – KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK forts. 



73 SIKRING AV SKRÅNINGER SIDE 326 

Se kapittel 2 

74 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER SIDE 327 

741. Utlegging av jord 






742. Grasdekker 






743. Plantefelt 







327 

327 

327 

327 

327 

328 

328 

328 

328 

329 

329 

329 

330 

330 

330 

330 

331 

333 

333 

HÅNDBOK 169 Vegetasjon ved trafikkårer 

38




75 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER SIDE 334 

751. Kantstein 






751.6 Støttelitteratur Gatenormaler Oslo 

752. Rekkverk Håndbok 231 Rekkverk Håndbok 267 Standard vegrekkverk 






753. Gjerder 







754. Viltgjerder 






754.6 Støttelitteratur Håndbok 242 Veger og dyreliv 

334 

334 

334 

334 

334 

336 

336 

336 

336 

337 

337 

337 

337 

338 

338 

338 

338 

338 

338 

339 

339 

339 

339 

339 

340 

341 

342 

39




76 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING SIDE 343 

760. Generelt 

761. Signalanlegg 


761.2 Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 048 


761.4 Tekniske spesifikasjoner Håndbok 062 


762. Styrings- og overvåkingssystemer 


762.2 Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 021 (Tunneler) 





763. Belysningsanlegg for gater og veger 






343 

343 

343 

343 

343 

344 

344 

344 

344 

344 

345 

345 

346 

346 

346 

346 

346 

346 

347 

347 

77 VEGOPPMERKING OG OPTISK LEDNING SIDE 348 

771. Vegoppmerking, generelt 







348 

348 

348 

348 

348 

349 

348 

40




78 SKILT SIDE 349 

781. Trafikkskilt, regulerende skilt 


781.2 Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 050 Del 1, 2, 3, 4A, 4B, 5 





349 

349 

349 

349 

349 

349 

349 

79 MILJØTILTAK OG SERVICEANLEGG SIDE 350 

790. Generelt 

791. Bygging av serviceanlegg 


791.2 Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 204 Rasteplasser og Håndbok 232 Kollektivtransport 




350 

350 

350 

350 

350 

351 

351 

41

VEGBYGGING – KAPITTEL 8: BRUER OG KAIER 



80 GENERELT 

Håndbok 004 Ferjeleier 1 Ferjeleiers landområder 

Håndbok 026 Prosesskode 2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier 

Håndbok 100 Konstruksjoner i fylling 1 : Plasstøpte kulverter 

Håndbok 100 Elementbruer (Bruhåndbok 3) 

Håndbok 100 Plassproduserte platebruer (Bruhåndbok 4) 

Håndbok 100 Konstruksjoner i fylling 5 : Gangvegbruer 

Håndbok 122 Kabler til hengebruer : tekniske spesifikasjoner med engelsk kapittel 

Håndbok 129 Bruregistrering - høringsutgave (NB! pdf 11 MB) 

Håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer (NB! pdf 30 MB) 

Håndbok 141 Ferjeleier-2 : ferjekaier : planlegging og prosjektering 

Håndbok 145 Brudekker : fuktisolering og slitelag (pdf 6,9 MB) 

Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer 

Håndbok 164 Utforming av bruer (NB! 13,8 MB) 

Håndbok 238 Bruklassifisering 

Håndbok 268 Brurekkverk (pdf 8 MB) 

42

DRIFT OG VEDLIKEHOLD – oversikt over lokale tillegg og avvik. 

Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og 

vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. Avvik fra standarden er dette angitt i 

denne innholdsoversikten og under hvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren. 

DRIFT OG VEDLIKEHOLD 

0 INNLEDNING 

1 TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 

2 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 

3 VEGUTSTYR 

FORTANNING VED REPARASJON AV ASFALTDEKKER 

4 KONSTRUKSJONER 

5 VEGETASJON OG GRØNTAREALER 

6 RENHOLD 

FRI HØYDE 

7 VINTERDRIFT 

8 DRENERING 

43



vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. 


0 INNLEDNING 

0.1 INNLEDNING 

0.1.1 Vegforum for byer og tettsteder 

0.2 SAMMENDRAG 

0.3 BEGREPER 

0.3.1 Veger og gater med tilhørende sidearealer og utstyr 

0.3.2 Vegetasjon og grøntområder 

0.3.3 Plasser, torg og gågater 

0.3.4 Drift og vedlikehold 

0.3.5 Drift – vedlikehold – investering 

0.4 ULIKE KRAV FRA ULIKE BRUKERGRUPPER TIL ULIKE DELER AV VEGNETTET 

0.4.1 Universell utforming 

0.4.1.1 Ulike grupper funksjonshemninger 

0.5 RAMMEVILKÅR 

0.5.1. Offentlig innkjøp og etisk handel 

0.5.1.1 Etisk handel 

0.5.2 0-visjonen 

0.5.3 Luftkvalitet og støy 

4 

4 

5 

6 

6 

6 

6 

7 

8 

9 

9 

9 

11 

11 

11 

11 

12 

1 TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 

1.1 Løpende tilsyn 

1.2 Systematisk tilsyn 

1.3 Avviksregistrering og -behandling 

1.4 Sikring av skadested/arbeidssted 

1.5 Opprydding 

1.6 Refusjon av utgifter etter skader 

12 

12 

13 

13 

14 

15 

44





2 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 

2.1 Asfaltdekker 

2.1.1 Drift av asfaltdekker 

2.1.2 Vedlikehold av asfaltdekker 

2.2 Grusdekker 

2.2.1 Grusdekker – drift 

2.2.2 Grusdekker – vedlikehold 

2.3 Heller og brostein 

2.3.1 Heller og brostein – drift 

2.3.2 Heller og brostein – vedlikehold 

2.4 Kantstein 

2.4.1 Drift av kantstein 

2.4.2 Vedlikehold av kantstein 

2.5 Vegmerking, optisk ledning og ledelinjer 

2.5.1 vegmerking, optisk leding og ledelinjer – drift 

2.5.2 vegmerking, optisk leding og ledelinjer - vedlikehold 

16 

17 

19 

21 

21 

21 

22 

22 

23 

23 

23 

23 

24 

24 

24 

45





3 VEGUTSTYR 

3.1 Vegrekkverk og støtputer 

3.1.1 Vegrekkverk og støtputer - drift 

3.1.2 Vegrekkverk og støtputer – vedlikehold 

3.2 Gjerder 

3.2.1 Gjerder – drift 

3.2.2 Gjerder – vedlikehold 

3.3 Signalanlegg 

3.3.1 Signalanlegg - drift 

3.3.2 Signalanlegg – vedlikehold 

3.4 Belysningsanlegg 

3.4.1 Belysningsanlegg - drift 

3.4.2 Belysningsanlegg - vedlikehold 

3.5 Skilt 

3.5.1 Skilt - Drift 

3.5.2 Skilt - Vedlikehold 

3.6 Lehus 

3.6.1 Lehus - drift 

3.6.2 Lehus – vedlikehold 

3.7 Ferist 

3.7.1 Ferist - drift 

3.7.2 Ferist - vedlikehold 

25 

25 

25 

25 

25 

25 

26 

26 

26 

27 

27 

27 

28 

28 

28 

29 

29 

29 

29 

29 

29 

46





4 KONSTRUKSJONER 

4.1 Bruer 

4.1.1 Driftstiltak på bruer 

4.1.2 Vedlikeholdstiltak på bruer 

4.2 Murer 

4.2.1 Murer – drift 

4.2.2 Murer – vedlikehold 

4.3 Støyskjermer 

4.3.1 Støyskjermer – drift 

4.3.2 Støyskjermer – vedlikehold 

4.4 Stabilitessikring 

4.4.1 Stabilitetssikring – drift 

4.4.2 Stabilitetssikring - vedlikehold 

4.5 Underganger 

4.5.1 Underganger – drift 

4.5.2 Underganger – vedlikehold 

4.6 Kaier 

4.6.1 Kaier – drift 

4.6.2 Kaier - vedlikehold 

30 

30 

31 

32 

33 

33 

33 

33 

33 

33 

33 

33 

34 

34 

34 

34 

34 

34 

47





5 VEGETASJON OG GRØNTAREALER 

6 RENHOLD 

7 VINTERDRIFT 

8 DRENERING 

5.1 Gress 

5.2 Busker og trær 

6.1 Renhold av vegbane og vegområde 37 

7.1 Strategi vinterveg 

7.1.1 Snøbrøyting 

7.1.2 Snø- og isrydding 

7.1.3 Strøing 

7.2 Strategi bar veg 

7.2.1 Snøbrøyting 

7.2.2 Snø- og isrydding 

7.2.3 Salting 

7.3 Vinterdrift gang- og sykkelveger og fortau 

36 

36 

38 

38 

40 

40 

41 

41 

41 

42 

42 

8.1 Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) 

8.1.1 Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) - drift 

8.1.2 Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) - vedlikehold 

8.2 Lukkede grøfter 

8.2.1 Lukkede grøfter – drift 

8.2.2 Lukkede grøfter - vedlikehold 

8.3 Sluk, sandfang og kummer 

8.3.1 Sluk, sandfang og kummer - drift 

8.4 Stikkrenner og bekkeinnslag. 

8.4.1 Stikkrenner og bekkeinnslag - drift 

8.4.2 Stikkrenner og bekkeinnslag – vedlikehold 

43 

43 

44 

44 

44 

44 

44 

44 

44 

45 

45 

45 48

DRIFT OG VEDLIKEHOLD – føring i KOSTRA 

Fra regnskapsåret 2010 er det besluttet at kostnader til drift og vedlikehold av veger skal fordeles på 

funksjonene 333 og 334 i henhold til tabellen nedenfor. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver som påvirker målet 

om universell utforming er angitt i egen kolonne. 


OPPGAVE/PROSESS 

1. TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 

1.1 Løpende tilsyn 333 

1.2 Systematisk tilsyn 333 

1.3 Avviksregistrering og avviksbehandling 333 

FUNKSJON 

333/334 

1.4 Sikring av skadested/arbeidssted 334 

1.5 Opprydding. 334 

1.6 Refusjon av utgifter etter skader 333 

2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 

2.1 Asfaltdekker 333 UU 

2.2 Grusdekker 333 

2.3 Heller og brostein 333 UU 

2.4 Kantstein 333 UU 

2.5 Vegmerking, optisk ledning og ledelinjer 334 UU 

3. VEGUTSTYR 

3.1 Vegrekkverk og støtputer 334 

3.2 Gjerder 334 UU 

3.3 Signalanlegg 334 

3.4 Belysningsanlegg 334 UU 

3.5 Skilt 334 UU 

UU 

49

DRIFT OG VEDLIKEHOLD – føring i KOSTRA forts. 






3. VEGUTSTYR forts. 

FUNKSJON 

333/334 

UU 

3.6 Lehus 334 UU 

3.7 Ferist 334 

3.8 Gatemøbler 334 UU 

4. KONSTRUSJONER 

4.1 Bruer 333 

4.2 Murer 333 

4.3 Støyskjermer 334 

4.4 Stabilitetssikring og fjellrensking 333 

4.5 Underganger 334 

4.6 Kaier 333 

5. VEGETASJON OG GRØNTAREALER 

5.1 Gress 334 

5.2 Busker og trær 334 

6. RENHOLD 

6.1 Renhold av vegbane og vegområde 334 UU 

50

DRIFT OG VEDLIKEHOLD – føring i KOSTRA forts. 






7. VINTERDRIFT 

FUNKSJON 

333/334 

UU 

7.1 Strategi vinterveg 334 UU 

7.2 Strategi bar veg 334 UU 

7.3 Vinterdrift gang- og sykkelveger og fortau 334 UU 

8. DRENERING 

8.1 Åpne grøfter 333 

8.2 Lukkede grøfter 333 

8.3 Sluk, sandfang og kummer 333 

8.4 Stikkrenner og bekkeinnslag 333 

51

VEG OG GATEBELYSNING 


Veilederen bygger på eksisterende avtaletekster mellom Sandnes kommune og Lyse Infra AS, råd som er gitt i veilederen 

som ble utarbeidet for VBT av Petter Kristiansen i Veglyskompetanse as samt annen faglitteratur innenfor vegbelysning. 

Ut fra det som er vanlig praksis i avtaler mellom kommune og leverandør av tjenester tilknyttet veglysanlegg beskrives 

kvalitetskrav på følgende områder: 

• FORVALTNINGSOPPGAVER 

• PLANLEGGING 

• REHABILITERING OG BYGGING 

• DRIFT OG VEDLIKEHOLD 

Denne veilederen skal kunne brukes som vedlegg til avtale med leverandør. 

52


FORVALTNINGSOPPGAVER 

Grunnleggende forutsetninger 

Kommunen er formell eier av veglysanleggene innenfor kommunens grenser. For veglysanlegg langs riksveger og riksveger 

som ble omklassifisert til fylkesveger fra 1. januar 2010 mottar kommunen refusjon fra Statens vegvesen og 

fylkeskommunen. 

Leverandør skal sørge for at forsvarlig forvaltning, planlegging, bygging, rehabilitering, vedlikehold og drift i henhold til 

gjeldende regelverk og kommunens krav. 

Kompetanse 

Leverandør skal ha et godt fagmiljø, med høy faglig kompetanse for å kunne være kommunens rådgiver innen fagområdet. 

Dette innebærer tilstrekkelig kunnskap om de arbeidsoppgaver som skal utføres, metodene og fremgangsmåtene som skal 

anvendes samt oppdatert kunnskap om aktuelt regelverk innenfor fagområdet. 

Kvalitet 

Leverandør skal dokumentere at løsninger anbefales ut fra energiøkonomiske, kvalitetsmessige og kostnadseffektive hensyn. 

For å sikre kapasitet og lønnsomhet forplikter leverandør å konkurranseutsette prosjekterings-, bygging, drifts- og 

vedlikeholdsoppgaver til kvalifiserte aktører. Leverandør skal søke å inngå gunstige leverandøravtaler for utstyr benyttet til 

de kommunale anleggene. Omfanget og betingelser i rammeavtaler skal godkjennes av kommunen for å sikre ønsket 

fleksibilitet i leveransene og muligheter for å velge andre leverandører der rammeavtalene ikke dekker kommunenes egne 

valg eller behov. 

Register og kartverk 

Leverandør skal sørge for å registrere og holde kartverk, nødvendige registre og databaser à jour. Ved forespørsel skal data 

leveres til kommunen. Uavhengig av dette skal det utarbeides en årlig rapport med oversikt over kommunens 

belysningsanlegg. 

53


FORVALTNINGSOPPGAVER forts 

Publikumshenvendelser 

Generelt skal vegbelysning bygges ut langs alle kommunale veger som er åpne for offentlig trafikk/ ferdsel. Offentlig 

vegbelysning i kommunen er definert som belysning av veger, gater, torg, gang- og sykkelveger samt turgangveger som er 

åpne for alminnelig ferdsel 

Forespørsler om nye veglysanlegg og supplerende lyspunkt i eksisterende anlegg skal behandles av kommunen. 

Leverandør skal betjene system for publikumshenvendelser. Publikumshenvendelser, mørke lamper og andre feilmeldinger 

skal registreres, sammen med responstid for utbedring. Det skal utarbeides rapporter som jevnlig blir oversendt til 

kommunen. 

Leverandør skal i arbeidstiden være operativ til å ta imot meldinger om feil og slukte lamper. Ved større feil og utfall, 

skadeverk etc. utenfor ordinær arbeidstid, skal det utarbeides rutiner med vaktberedskap som rykker ut og utbedrer 

skade/feil. Denne må da være av slikt omfang/ karakter at det er fare for trafikksikkerheten eller fare for skade på 

tredjemann. Forøvrig gjelder utløsende standard i for drift og vedlikehold av veglysanleggene i kommunen. 

Leverandør søker å få skader påført veglysanlegg dekket av skadevolder eller av forsikring. 

Samarbeidsmøter 

Det holdes rutinemessige samarbeidsmøter mellom leverandør og kommunen minimum hvert kvartal. 

54


PLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG 

Offentlig vegbelysning i kommunen er definert som belysning av veger, gater, torg, plasser gang- og sykkelveger samt turgangveger 

som er åpne for alminnelig ferdsel. 

Vegbelysningen på veger med mye biltrafikk er i første rekke motivert ut fra hensynet til trafikksikkerhet, trafikkavvikling og 

trivsel. Miljøhensyn og estetisk tilpassing til omgivelsene skal også vektlegges. 

Belysningen skal medvirke til at trafikantene får tilstrekkelig synsinformasjon i mørke, om fotgjengere, farlige hindringer, 

andre kjøretøys plassering, fart på vegen, gangfelt, vegkryss, vegens linjeføring samt skilting og oppmerking. 

Statens vegvesens håndbok 264 Teknisk planlegging for veg- og gatebelysning legges til grunn for planleggingen i slike 

tilfeller 

Sentrumsgater, gågater, parker og plasser er ikke biltrafikken dimensjonerende av lysanleggene. Følgende forhold er viktig å 

vektlegge på denne typen anlegg: 

• HISTORE/ARKITEKTUR 

• IDENTITET OG BYFORSKJØNNELSE 

• TRYGGHET, SIKKERHET OG ORIENTERING 

• STEMNING OG SOSIAL AKTIVITET 

• KVALITET OG MILJØ 

• ØKONOMI 

Lysmaster/ stolper 

Disse bør plasseres ca. 0,5 – 1.0m fra asfaltkant, montert på fundament med fotplate. 

Ved plassering av master i boligfelt (gangveger) bør det tas hensyn til at det skal utføres vintervedlikehold, slik at 

brøyteskader kan unngås. Likeså skal det tas hensyn til at feiemaskin skal unngå slitasjeskader på master. 

Ved plassering av master når det er langsgående fortau til vegen, skal disse som hovedregel plasseres i bakkant fortau. 

Unntak fra hovedregel skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle av vegholder. 

55


PLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG forts 

Arkitektonisk helhet/ estetikk 

Utendørsbelysningens utforming og karakter kan være med på å gi tettstedene identitet. 

Lysanlegget må i størst mulig grad harmonere med vegens utforming og tilhørende omgivelser. Lysmaster som settes i 

tilknytning til bygninger skal ikke være høyere enn gesimshøyden. I sentrumsområder kan armaturene plasseres direkte på 

husvegg. 

I kommunen skal miljøtilpassing av belysning i henhold til formål og omgivelser gis prioritet ved utforming av anlegg. 

I nye veglysanlegg benyttes pulverlakkerte master (kommunens farge) som standard. Farge på master i sentrumssone, kan 

ha en egen farge. 

Det kan gis dispensasjon fra normen ved bygging av plasser, torg og lignende som krever spesiell belysning eller valg av 

annen farge. 

Belysningsplanen skal fremlegges for godkjenning hos kommunen. 

Lystekniske krav 

På gang- og sykkelveger benyttes 5 m lampehøyde hvis ikke spesielle forhold tilsier en annen høyde. 

På tur- og gangveger benyttes 4- 5m lampehøyde. 

I parkområder benyttes i hovedsak rundtstrålende parkarmaturer med hvitt lys. 

I boliggater (adkomstveger) søker en å tilpasse belysningen etter de stedlige forhold. Det skal tas hensyn til bebyggelse, 

gatebredde, trafikkforhold og miljø. Minste lampehøyde er 5m. 

Til belysning av veger og tilhørende gang- sykkelveger benyttes armatur med veglysopptikk, montert på mast eller stolpe 

(tre). 

56


PLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG forts 


Disse bør plasseres ca. 0,5 – 1.0m fra asfaltkant, montert på fundament med fotplate. 

Ved plassering av master i boligfelt (gangveger) bør det tas hensyn til at det skal utføres vintervedlikehold, slik at 

brøyteskader kan unngås. Likeså skal det tas hensyn til at feiemaskin skal unngå slitasjeskader på master. 

Ved plassering av master når det er langsgående fortau til vegen, skal disse som hovedregel plasseres i bakkant fortau. 

Unntak fra hovedregel skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle av vegholder. 

Flytting og endring av veglysanlegg 

Lovlig oppsatte veglysanlegg, eller enkeltmaster i etablerte boligområder, tett eller sprett bebyggelse skal ikke uten skjellig 

grunn flyttes. 

Dersom det gjennom godkjente planer, utbyggingsavtaler, feltutbyggingsregler og lignende, foreligger avtale om flytting skal 

flytting av master eller stolper, skal dette normalt bekostes av tiltakshaver for utbyggingen. 

Flytting av master kan unntaksvis dekkes av kommunen når søknad er innvilget og plan for endringen er forelagt og godkjent 

plan av kommunen. 

Ved endring eller omlegging av veg hvor kommunen er tiltakshaver, dekkes kostnadene av kommunen. 

57


REHABILITERING OG BYGGING AV VEGLYSANLEGG 

Ved utbygging av ny belysning skal kostnadene tillegges prosjektet, slik som bygging av veger, boligfelt og andre offentlige 

arealer, på lik linje som annen pålagt infrastruktur. Belysningsplaner skal godkjennes av kommunen før bygging og tilkobling 

til veglysnettet. 

Kabler og ledninger 

Alle anlegg skal innmåles, dokumenteres og ajourføres av leverandør. 

Det skal benyttes kabel type PFSP 4x25 AL som standard for alle veglysanlegg. Anleggene skal til enhver tid bygges i henhold 

til gjeldende EL-Forskrifter. 


Alle master skal være dimensjonert i henhold til NS- 3491. 

Fundament for belysningsanlegg 

Det skal som hovedregel benyttes platefundament på alle nyanlegg. Fundamentet tilpasses hver mast. Det skal som 

hovedregel ikke benyttes fundamenter mindre enn L= 1000mm. Alle fundamenter av stål skal være galvanisert og 

pulverlakkert. 

Armaturer 

På kjøreveger benyttes armaturer med veglysoptikk (asymmetrisk). Armaturer skal ha en tetthetsgrad på minimum IP44 

(elektrodel). 

Elektrotekniske krav ved utbygging og kvalitetssikring 

Anleggene skal til enhver tid bygges og kvalitetssikres i henhold til gjeldende EL- forskrifter. 

Rehabilitering 

Leverandør skal utarbeide planer og forslag til prioriteringslister for rehabilitering av vegbelysning som skal godkjennes av 

kommunen. I forbindelse med nødvendig ombygging og kabling av fordelingsnettet, hvor vegbelysningen er med som 

fellesføring, kan det bli nødvendig å foreta tiltak med vegbelysningen. Bestilling av disse arbeidene skal foretas av 

kommunen og prioriteres innenfor budsjettets rammer. Det er derfor av betydning at planer om slike tiltak fremlegges i god 

tid. 

Nyanlegg bygges iht vegnormalenes og veglederen for bygging av veglysanlegg i kommunen. 

58


DRIFT OG VEDLIKEHOLD forts. 

Leverandør skal organisere drifts og vedlikehold av veglysanleggene. Leverandør skal ha tilstrekkelig kunnskap om de 

arbeidsoppgaver som skal utføres, metodene og fremgangsmåtene som skal anvendes. 

Kommunen angir den normale utløsende standard for tiltak. Ved redusert standard skal dette avviket fra gjeldende standard 

fremkomme i rapporteringen til kommunen. 

Hensikten med drifts- og vedlikeholdsrutiner er å ivareta belysningsanleggene over tid samt sørge for at disse er i 

forskriftsmessig stand. 

Driftstid 

Veglysanleggene skal knyttes opp til et styrbart tennsystem. Innkoplingstiden for belysning er begrenset til 4100 timer i 

budsjettåret, men kan endres av kommunen. Kostnader for tiltak ved endring av innkoblingstid dekkes av kommunen, så 

som lysanlegg som ikke følger naturlig innkoblingstid. Innkoplingstiden vil danne erfaringsgrunnlag for videre avtaler og 

styring av vegbelysning etter at nytt tennsystem er etablert. 

Utbedring av slukte lamper 

Alle feilmeldinger registreres i feilmeldingssystemet. Prioriteringsliste for utbedring av slukte lamper etter melding fra 

publikum er vist som utløsende standard på neste side. For å holde de økonomiske rammene uten at syns- og 

sikkerhetsforhold reduseres for mye, er det nødvendig å sette utløsende standard i forhold viktigheten av vegen eller 

området . 

Kontrollkjøring og feil på anlegg 

Det gjennomføres 2 kontrollkjøringer årlig av alle hovedveger. Kontrollkjøring foretas i tidsrommene 

15. august – 15. september 

og 

15. januar – 15. februar 

59



Utbedring av skader 

Ved skader på anleggsdeler herunder enkle master og skap, iverksettes tiltak for utbedring så snart som mulig. 

Utløsende standard: 

Lampeskift 

Lampeskift 

Vegtype (i perioden 15.09 - 15.02) (i perioden 15.02 - 15.09) 

Hovedveg 

Her definert som RV og FV Innen 2 uker (kontroll eller henvendelse) Innen 4 uker (kontroll eller henvendelse) 

Hovedsamleveg 

Her definert som øvrige komm. 

hovedveg og bussgater Innen 2 uker (kontroll eller henvendelse) Innen 4 uker (kontroll eller henvendelse) 

Adkomstveg Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser) 

Gang- og sykkelveg Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser) 

Plasser og torg 

Inkl. parker i sentrum 

Innen 1. virkedag (kun ved henvendelser) Innen 1. virkedag (kun ved henvendelser) 

Parkområder og turveger Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser) 

Ved større feil på det elektriske forsyningsanlegget eller tennsystemet, søkes dette reparert umiddelbart eller senest 

neste virkedag. 

Øvrige feil på gatelysanlegget iverksettes tiltak for utbedring eller reparasjon så snart som mulig. 

60


DRIFT OG VEDLIKEHOLD forts 

Skift i gruppesoner 

Kommunen kan etter avtale inndeles i fire tilnærmet like store soner, hvorav en sone gruppeskiftes hvert år. Gruppeskift 

innebærer at alle lamper i sonen skiftes. Generelt forutsettes gruppeskift av lamper utført hvert 4. år etter oppsatt plan. 

Arbeidet kombineres med rengjøring av armaturer samt besiktelse og kontroll av anleggsdeler. 

Rutinekontroll av anleggsdeler, hvert 4. år 

Styringssystem 

Funksjonsprøving av brytere, kontaktorer, fotoceller, kontakter, ledninger, jording og lignende. 

Luftledninger 

Kontrollere fester og koblinger (isolatorer m.m.) 

Kontrollere nærføring og høyder i henhold til gjeldende forskrifter. 

Fjerne kvister og trær som er eller kan komme i berøring med anlegg, samt være til hinder for lysets virke. 

Gatelysanlegg (som er en del av park-, tur-, og gangveg) kvistes og beskjæres av kommunen. 

Kabler 

Kontrollere synlig isolasjon og tilkobling på eller i stolper 

Stolper/ master 

Vurdere generell tilstand med tanke på skader og råte eller rust. 

Armaturer 

Kontrollere ledninger og koblinger 

Kontrollere armaturstilling og eventuelt vridning på mast eller stolpe. 

Kontrollere avskjerming 

Rengjøring skjerm og reflektor. 

61


VEGBREDDER KOMMUNALE GATER 

GENERELT 

Generelle bestemmelser 

Kommunale veger er i hovedsak definert som samleveger eller adkomstveger. Kommunale veger skal i reguleringsplan 

reguleres med minimum 5 meters bredde . 

Reguleringsplaner skal angi byggegrense langs veg og vegkryss. Garasje, uthus og lignende legges minimum 1 meter 

(nærmeste bygningsdal) fra regulert trafikkareal. 

Unntaksvis kan kommunale veger reguleres i 4 meter bredde , og ved kjøring inn til hver eiendom skal det for et 0,5 meter 

bredt område langs begge sider av vegen gis bestemmelser som sikrer sikt og rom til manøvrering for større kjøretøy. Ved 

behov skal trafikkarealet utvides for å sikre møteplasser og kurveutvidelser. 

Forklaring 

Den regulerte vegbredden er i de fleste tilfeller nødvendig for å sikre en arealfordeling som gir tilgjengelige og trygge 

trafikkarealer tilpasset en blandet trafikk. Byggegrensene sikrer siktforhold og rom for manøvrering av større kjøretøy (for 

eksempel brannbiler). 

I tillegg sikrer det regulerte trafikkarealet plass og tilgjengelighet til vedlikehold av ulike infrastruktur som legges ned i 

vegene. Dette kan være forskjellige ledninger og rør. Avløpsledninger ligger dypest i vegkonstruksjonen. Ved reparasjoner 

på denne typen ledninger må grøfteskråningene ha en trygg vinkel slik at den ikke kan rase ut over de som arbeider i 

grøfta og reparerer ledningsnettet. 

62



SAMLEVEGER 

Håndbok 017 har følgende alternative utforminger: 

Sa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/t (side 103) 

Samleveger i boligområder bør ikke være lengre enn 2 km, og ikke ha en trafikkbelastning på mer enn ÅDT 1 500. 

Samleveger med ÅDT > 1 500 utformes til standard vist i dimensjoneringsklasse Sa2. 

Alt 1: 5 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 6 m 

Alt 2: 5,5 m kjørebaner + min 2,5 m fortau, totalt min 10,5 m 

Sa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/t (side 106) 

Samleveger Sa2 utformes for en fartsgrense på 50 km/t. Disse er interne vegforbindelser i byer eller vegforbindelser 

mellom bygder hvor vegen går gjennom bebygde omrader. Denne dimensjoneringsklassen brukes når ÅDT > 1 500. 

Alt 1: 5,5 m kjørebaner + 0,5 m skulder + rabatt min 1,5 m + g/s-veg min 3 m, totalt min 10,5 m 

Alt 2: 6 m kjørebaner + min 2,5 m fortau på begge sider, totalt min 11 m 


Dette er veger i spredtbygde områder som knytter bygder og byer sammen. Disse vegene har en øvre grense for 

trafikkbelastning på ÅDT 1 500. Veger med høyere trafikkgrunnlag utformes som hovedveg. 

Alt 1: 3 m kjørebaner møteplass hver 250 m + 0,5 m skulder, totalt 4 m 

Alt 2: 5,5 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 6,5 m 

63



ATKOMSTVEGER 

A1 Atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/t 

Dette er veger som gir atkomst til boliger. I boligområder bør atkomstvegene utformes som blindveger eller sløyfer. 

Blindveger bør ikke være lengre enn 250 m, mens sløyfer kan ha lengde inntil 600 m. Atkomstveger i boligområder 

utformes på de myke trafikanters premisser. 

Alt 1: 3,5 m blandet trafikk for mindre enn 50 boenheter eller 80 boenheter i sløyfe, totalt 3,5 m. 

Dette alternativet vil normalt måtte reguleres som privat fellesveg for boligområdet. 

Dersom vegen i tilegg til å være adkomstveg (serviceveg) defineres som en viktig gang og/eller sykkelvegforbindelse 

gjennom området kan den reguleres som offentlig trafikkareal. I slike tilfeller skal vegens overbygning være dimensjonert 

tilsvarende en ordinær kjøreveg. 

Alternativet kan også benyttes ved blokkbebyggelse med flere boenheter der det er tilrettelagt for parkering utenfor 

området. Også i disse tilfellene er det kun de vegenes som har en gjennomgående gang og/eller sykkelfunksjon som 

reguleres som offentlig trafikkareal. 

Dersom vegen ønsker regulert som offentlig veg benyttes alt.2. 

Alt 2: 4 m kjørebaner + 0,5 m skulder, blandet trafikk mer enn 50 boenheter eller mer enn 80 i sløyfe, totalt 5 m 

Den totale vegbredden kan reduseres til 4 m i følgende tilfeller: 

• I utbygd område der utvidelse gir konflikt med steingjerde eller annet kulturminne, trær eller hager. 

• I utbygd område der utvidelsen gir vesentlige inngrep i form av skjæringer eller fyllinger. 

• På korte vegstrekninger i boligområder (50 m). 

A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t 

6 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 7 m 

A3 Atkomstveger i spredt bebyggelse, fartsgrense 50 km/t 

I spredt bebygde områder bør ikke atkomstvegene være lengre enn 3 km og ikke har ÅDT > 300. Dersom vegen er 

lengre, trafikkgrunnlaget høyere eller høyere fartsgrense ønskes, utformes vegen etter krav som gjelder for samleveger. 

4 m kjørebaner, ingen skulder, totalt 4 m. Møteplasser anlegges ved jevne mellomrom og i forhold til kurvatur. 64


MINIMUM VEGHØYDE OVER HAVET 

Veinivå 

Minimum 2 m 

Middel Vannivå høyvann 

Figur: Minimum veghøyde over havet 

Minste tillatte veghøyde (moh) er 2,0 m fra middel høyvann (kystkontor på kart). 

Middel høyvann = midlere høyde av alle observerte høyvann i en 19-års periode og oppdateres 

gjennom kartverket. 

Ved ombygging av eksisterende vegarealer gjelder følgende : Minste tillatte veghøyde kote 1,40 

For strandpromenade kan minste høyde godkjennes ned til kote 1,20, i spesielle tilfeller 

http://vannstand.statkart.no/tidNiv.php?var=side5 

65


BUSSLUSE NEDSENKET 

66


SNUHAMMER 

Snuhammer kan benyttes i 

adkomstveger. 

Arealet i snuplassene skal ikke 

brukes til oppsamlingsplass for 

private avfallsdunker. Der dette kan 

bli et problem må det settes av 

tilleggsareal til formålet. 

Figurene angir minimumsmål for 

offentlig snuplass. Snuplass for 

lastebil (L), se Statens vegvesen 

normal 017, figur C 61. 

Snuplass for kjøretøyer større enn 

lastebil bestemmes ved bruk av 

sporingskurver (kjøretøysjablonger). 

67


PRIVAT AVKJØRSEL FOR PERSONBIL 

Figuren viser avkjørsel – Type P (personbil). Alle mål er i meter. Når φ ligger mellom 90° og 110° skal stiplet utforming benyttes. 

Avkjørsel til 1-3 boliger, hytter, samt driftavkjørsel til jord-/skogbruk utformes normalt som type P. 

Øvrige avkjørsel utformes i henhold til Håndbok 017 Kapittel C.3.4 Avkjørsler (side 140). 

Det skal asfalteres ca. 3 m inn i avkjørselen målt fra skulderkant hovedveg, kantstein skal være nedsenket gjennom avkjørselen. 

Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal veg. 

68


SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR B 6 (side 50) 

Siktkrav mellom gående og syklende i gatekryss 

69

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 31 (side 122) 

Siktkrav i uregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 30 km/t og 40 km/t 


70


Siktkrav i uregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 50 km/t 


71


Siktkrav i forkjørsregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 30 + 40 km/t 


72


Siktkrav i forkjørsregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 50 km/t 


73


Siktkrav i uregulerte x-kryss, fartsgrense 30 km/t 


74




75




76


Siktkrav i avjørsler, fartsgrense primærveg 30 + 40 km/t 


77


Siktkrav i avjørsler, fartsgrense primærveg 50 km/t 


78


Sikt til gående og syklende i avkjørsler, fall på g/s veg mindre enn 3 % 

Stoppsikt 20 m 


79


Sikt til gående og syklende i avkjørsler, fall på g/s veg større enn 5 % 

Stoppsikt 40 m 


Ved fall på g/s veg mellom 3 % og 5 % interpoleres mellom 40 og 20 meter. F.eks med fall på 4 % blir stoppsikt 30 m. 

80


Siktkrav mellom to gang- og sykkelveger ved kulvert 


81


SIKT I UREGULERTE T-KRYSS KOMMUNALE VEGER 

82


TEGNINGSSTANDARD 

Tegningstype Forklaring 

A Forside, innholdsfortegnelse, tegningsliste, tegnforklaring 

Målestokk 

B Oversiktskart 1:5000 

C Vegplan, plan og profil 1:500 / 1:100 

E 

F 

Ved behov: Vegkryss, avkjørsler, serviceanlegg, rasteplasser, 

parkeringsanlegg, busslommer, møteplasser m.m 

Normalprofiler 

Normalt 1:200 

Tverrsnitt 1:50 

Overbygning1:10 

G VA-plan og detaljer. Slukplan med drensledning Som vegplan 

H 

Offentlige og private ledninger: Eksisterende ledninger, omlegginger 

og nyanlegg 

Som veiplan 

I 

Kabler og linjer (e-verk, televerk m.m): Eksisterende kabler og linjer, 

omlegginger og nyanlegg. 

J 

Byggetekniske detaljer, for eksempel kantstein, rekkverk, 

støyskjermer, bruer, underganger, tunnel, støttemurer m.m 

K Konstruksjoner, f.eks underganger 

L 

N 

O 

Skilt og oppmerkingsplaner. Signalanlegg. Godkjenning nødvendig. 

Belysningsplaner 

Beplantningsplaner og møblering 

U Tverrprofiler 1:100 

W 

X 

Spesielle tegninger vedrørende grunnerhverv 

Spesielle temategninger 

83


Kantsteinen skal ha fas 

på min 20 mm + 20 mm 

84


Kantsteinen skal ha fas 

på min 20 mm + 20 mm 

85


DIMENSJONERING AV OVERBYGNING 

Nedenforstående tabell skal benyttes ved dimensjonering av overbygning for veger med min. ÅDT = 100 for adkomstveger 

og min ÅDT = 800 for samleveger. 

MIN ÅDT: 

Adkomstveger: ÅDT = 100 

Samleveger: ÅDT = 800 

vegtype Slitelag** Bindela 

g 

G/S-veg 

Fortau 

Adkomst 

veg 

Samleveg 

Industri 

gate 

4 cm 

Agb 8* 

6 cm 

Agb 11* 

ÅDT 

5000 

4 cm 

Agb 11/Ab 11 

4 cm 

Ab 16 

Øvre 

bærelag 

- 20 cm 

Fk 

- 20 cm 

Fk 

3 cm 20 cm 

Agb Fk 

(11-16) 

3 cm 

Agb 

(11-16) 

6 cm Ag 

10 cm 

Fk 

Forsterkningslag*** 

Masse i undergrunn 

T1 T2 T2-T3 T4 

Steinfylling Grus, sand og Silt og leire. 

morene. 

Bæreevnegruppe 

Bæreevne- 

Bæreevne- 

3 gruppe 4/5 gruppe 

6 

Fjell og 

steinfylling. 


1 

Grus, sand, 

morene 


2 

0 cm 0 cm 20 cm 35 cm 

0 cm 10 cm 25 cm 40 cm 

0 cm 10 cm 35 cm 50 cm 

0 cm 10 cm 35 cm 50 cm 

Tabell 2.1: Dimensjonering av overbygning. * Steinstørrelse kan variere etter avtale med kommunen. ** Asfalttyper kan 

variere. *** Ved bæreevnegruppe dårligere enn 6 må overbygning beregnes etter ”018 vegbygging”. Behov for duk vurderes 

ved bæreevnegruppe 6 eller dårligere. 

Forsterkningslag dimensjoneres etter masse i undergrunnen etter tabell i Statens vegvesen normal ”018 

Vegbygging”. ”Fyllitt” regnes normalt som telefarlighetsklasse T3 eventuelt T2. 

Gjenbruksasfalt (25-30% asfalt i blandingen) kan benyttes til bærelag (0-16 knust asfalt +4 –32 Fk). 

86


DIMENSJONERING AV OVERVANNSLEDNINGER 

Dimensjonering og utførelse av overvannsledninger skal utføres i henhold til kommunenes egne normer for 

VA-anlegg der dette foreligger. 

Maks vegareal pr sluk: 400 m² 

Maks avstand mellom sluk: 50 m 

Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal veg. Vann fra kommunal veg skal 

heller ikke ledes inn på privat grunn. 

Stikkrenner dimensjoneres i henhold til håndbok 018. 

Vann skal kunne ledes til fordrøyning i grøntområder/terreng framfor sluk der det er mulig. 

87


UTVENDIG DRENSGRØFT I JORD 

88


UTVENDIG DRENSGRØFT I FJELL 

0,5 m ved G/S 

1,0 m ved vei 

Bærelag 

Forsterkningslag 

Dypsprengning 

min 0,2 m 

0,15 m 

min 0,75 m 

0,5 m 

89


DRENSGRØFT VED RABATT OG G/S-VEG 

G/S 

Matjord min. 0,15 m 

Åpen grøft 

må evt. vurderes 


Ev. fiberduk 

klasse 3 

min. 0,2 m 

0,5 m 

min 0,15 m 

min. 0,2 m 

0,5 m 

Drenerende masse 

4-16 mm singel 

min. 0,15 m 

90


SANDFANG 

Standard sandfangkum (Ø1000 SKI sandfangkum). *Gjelder alle kummer som monteres i kommunal veg. 

Dykker skal tangere lysåpning i mannhull. Rist skal være sykkelvennlig og settes inntil kantstein. 

Det skal brukes kjegle på alle kummer. Flatt lokk godkjennes i hvert enkelt tilfelle. 

91


HJELPESLUK 

400 mm BTG rør 

160 mm bend 

90° - PP/PVC 

Skal føres via sandfang 

Rist skal være sykkelvennlig 

92


SIDESLUK 

93


TILKOPLING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT 

min 20 m 

min 20 m 

Ø1000 mm 

Kum 

160 mm PP 

Ø1000 mm 

Overvannsledning 

Kum 

160 mm PP 

Sandfang skal tilkoples direkte til overvannskum der avstanden fra sandfang til kum er mindre enn 20 m. 

Ved større avstander tillates kopling med grenrør. 

Det skal benyttes sort PVC/PP-ledning fra sandfang til overvannskum/ledning. 

94


GJERDER, STØYSKJÆRMER OG TRÆR 

Ved plassering av gjerder, støyskjermer, stolper og lignende må det tas hensyn til sporingskurve/overheng for aktuelle kjøretøy 

GJERDER OG MURER 

Anbefalt avstand: 

Samleveg: > 0,75 m 

Andre veger: > 0,5 m 

Alle veger med kantstein: >0,75 m 

STØYSKJÆRMER 


Alle veger: > 0,5 m 

Skjerm m/klartreplanter: >1,0 m 

TRÆR 


Alle veger: > 0,75 m til trestammen. 

95


KANTSTEIN 

I tettbygde strøk og sentrumsområdene skal det normalt brukes 

granittkantstein. Hver enkelt kommune definerer områder hvor det skal 

brukes granitt og dette må derfor avklares i hvert enkelt tilfelle. 

Hver enkelt kommune definerer også områder der det skal benyttes 

platekantstein i granitt. 

96


RABATT MED KANTSTEIN 

Rabatt med kantstein mot kjøreveg og G/S-veg (G/S og kjøreveg på samme nivå) 

Rabatt med kantstein mot kjøreveg og G/S-veg (G/S og kjøreveg på forskjellig nivå) 

BELEGG I RABATTER 

Bredde [m] Type belegg 

1 Belegningstein 

1 – 2,5 Gress/busker 

> 2,5 Trær 

Rabatt med kantstein ved grøntareal utenfor veg 

97


RABATT UTEN KANTSTEIN 

98


NATURSTEINDEKKER OG KANTSTEIN 

Normen for Jæren krever at NS 3420 med referanselitteratur fra A-88 

legges til grunn for arbeidene. 

A-88 Undervisning 

1. Anlegg og vedlikehold. Hovedbok. (NS 3420) 

2. Legging av brostein (NS 3420) 

3. Legging og hogging av skifer og natursteinplater (NS 3420) 

4. Setting av granittkantstein i betong (NS 3420) 

5. Betongstein legging, normer og krav 

6. Geoteknikk for anleggsgartnere 

7. Økonomi for anleggsgartnere 

99


FORTANNING VED REPARASJON AV ASFALTDEKKER 

I kjørebanen skal det freses i 5 cm dybde, ved dekketykkelser > 8cm, og 

minimum 50 cm bredde inn på eksisterende dekke utenfor skjære-kanten 

slik at fortanning/ utkiling oppnås når ny asfalt legges. 

Fortanningen/utkilingen skal klebes. 

Dersom tilstøtende asfaltdekke er for tynt eller er så dårlig at fortanning 

synes unødvendig eller lite hensiktsmessig, kan fortanning sløyfes dersom 

vegholder godkjenner det. 

100


5.2 FRI HØYDE 

Overheng av greiner og kvister lavere enn 3 m over fortau og 4,7 

kjørebanene og fortau tillates ikke. 

101

DEFINISJONER 

TVERRPROFILET 

LC 

Kjørebane 

Skulder 

Rekkverkrom 

A 

Vegbredde 

Dekkebredde 

B 

C 

F 

E 

D 

G 

H 

I 

J 

K 

Rekkverk 

(Kantsein, belysning, gjerder, 

støytiltak, vegetasjon) 

L 

M 

N 

O 

A Skråning i fjell 

I Skjæring i jord 

B Skjæring i fjell 

JKLMN Grunnforsterkning 

C Avdekking fjelloverflate 

Traubunn 

D Traubunn 

Rensking 

E Fanggrøft 

Fylling (jord, stein m.m) 

F Dypsprengning 

Fyllingssåle 

H G Utkiling 

Sprengningsnivå O Skråning i jord 

102

Vegfundament 

Overbygning 

DEFINISJONER 

OVERBYGNING 

Slitelag 

Bindelag 

Øvre 

Bærelag 

Profillinje 

Vegdekke 

Nedre 


Evt. filterlag 

Evt. fiberduk 

Traubunn 

Underbygning 

103

LOKALE TILLEGG 

LOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GI FØRINGER 

I TILLEGG TIL NORMEN (trykk på angitt kommune for oversikt) 

Foreløpig kun for Stavanger kommune. 

Forsand 

kommune 

Gjesdal 


Hå 


Klepp 


Randaberg 


Sandnes 


Sola 


Stavanger 


Time 


104

STAVANGER KOMMUNE 

LOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GI 

FØRINGER I TILLEGG TIL NORMEN 

Gravereglement 

Estetiske retningslinjer for trehusbyen 

Møbler for utenrom i Stavanger sentrum 

Belysningsplan for stavanger sentrum 

Vann- og avløps normen 

Retningslinjer for salg og aktiviteter i byens torg og uterom i Stavanger. 

Uteservering 

GJELDER FOR STAVANGER KOMMUNE 

105

VEG OG GATEUTFORMING - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?