Nr. 1 - 2010 (Last ned) - Statkraft

Inneholder
500
KREMMERE
Anne tar
SOSIALT
ANSVAR
Og nå kvitrer hun som
aldri før – på jobben.
HAR stor
tro PÅ CO2
Stef Peters jakter kvoter
fra Amsterdam.
FREMTIDEN
ER SOLGT!
Vi har snakket med både
kjøpere og selgere.
Tema side 20-27
Et magasin for deg i statkraft I Nr. 1 2010

leder
Nummer 1.2010
Innhold
Foto Dag Spant
Se
Tyrkia
flere bilder fra
side 12-17
Smart vekst
Den siste tiden har hele organisasjonen levd
opp til målsettingen vi satte oss sommeren 2008:
Statkraft i vekst. Vi har utvidet virksomheten fra
stort sett å produsere vannkraft i Norge til å satse
på en rekke fornybare energikilder i 23 ulike land.
Vi har en installert kapasitet som er nær 50 prosent
høyere enn den var for fem år siden, og det
siste året har de ulike delene av konsernet levert
over 40 gode investeringsprosjekter. Vi kan være
stolte av denne veksten, og av det selskapet vi
nå er del av. Verden trenger ren energi, og vi står
bedre rustet enn noen gang til å levere den.
Samtidig har vi vært gjennom en periode med
finanskrise og fallende kraftpriser, og vi har vært
i diskusjon med vår eier om hvor stor del av verdiskapingen
vår vi skal få beholde til å investere
videre i fornybar energi.
I tiden som kommer, blir det viktig å forstå den
krevende markedsmessige og finansielle situasjonen
vi har, og å styrke fokus på effektiv og profesjonell
gjennomføring av prosjekter. Gjennom
forbedringsprogrammet du kan lese om i denne
utgaven av People&Power, ønsker vi å etablere en
robust og effektiv plattform for gjennomføring av
prosjekter og planlagt videre vekst.
Solparken i Casale i Italia og SN Powers første
vindpark, Totoral i Chile, er gode eksempler på
nye prosjekter som leveres på tid og budsjett.
Samtidig ser vi at det har vært gjort utmerket
arbeid innen produksjon, og at vi aldri har produsert
så mye strøm gjennom ett år som vi gjorde
i 2009. Med de ressursene vi har i konsernet i
dag og sterk fokus på
presisjon og kvalitet
skal vi sikre at Statkraft
fortsetter å utvide virksomheten
– gjennom
smart vekst.
Bård Mikkelsen
konsernsjef
04 Tar sosialt ansvar
Sosiale medier er kommet for å
bli – i Statkraft.
08 Det umulige ble mulig
Kraft i 50 år gammel oppfinnelse.
10 Nobelprisvinner
tok lærdom
USAs energiminister ble inspirert
av Ulla-Førre.
12 Brekende velkomst
Sau og vann – hand i hand.
20 Fremtiden er solgt!
Det går an å leve fett på det som
ikke er skjedd.
30 Sarkastisk lunsj
Men lokalpatriotismen tar de
alvorlig i Wales.
32 Stef har tro – på CO2
Og det må han, skal han få gå skøyteløpet
han drømmer om.
36 Mer krutt – med
kostnadskutt
Statkraft skal redusere kostnadene med
400 millioner kroner på to år.
38 Slik blir du en i gjengen
Ha med deg verneutstyr når det
trengs – alltid.
Ansvarlig redaktør: Ragnvald Nærø
Redaktør: Christer Gilje
christer.gilje@statkraft.com
I redaksjonen: Birger Baug, Irene
MacCallum, Hanne Aaberg,
Lars Magnus Günther, Anne Joeken, Linn
Bakke, Helena Aina Zissis, Gunilla Lundén
Design og produksjon:
Dinamo Red. / Christen Pedersen
Forside: Anne Worsøe, leder av New Business
i Statkraft
Forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Trykk: RK Grafisk AS
Opplag: 5000
Kom gjerne med innspill til:
pp@statkraft.com
2 statkraft
people & power 3

aktuelt
Sosiale medier
PÅ TWITTER: Anne
Worsøe, leder av New
Business i Statkraft,
bruker Twitter til å skaffe
seg oversikt over nye
forretningsmuligheter
og ny teknologi.
På Twitter får jeg
tak i den uformelle
informasjonen
Anne Worsøe
Kvitrende
twitrer
De fleste av oss er vant til at sosiale medier er noe som brukes i fritiden. Men
det finnes noen som har stort faglig utbytte av dem, også i Statkraft.
Av Bente bakken foto Hans Fredrik Asbjørnsen
E
n vanlig dag på vei til jobben:
Anne Worsøe rusler fra Lysaker
stasjon til Statkrafts kontorer.
Mens hun går, henter hun frem
mobiltelefonen for å sjekke
Twitter. Som leder for New Business,
bruker hun det sosiale
mediet til å overvåke markedet
for nye teknologier og forretningsmuligheter.
– Jeg følger faglige kilder av typen Green Energy,
Green Bubble, the Guardian, New York Times og
BBC. Vi har mange formelle nettverk og møte–
plasser som inkluderer forskningsmiljøer, investorer
og bedrifter, men på Twitter får jeg tak i den
uformelle informasjonen, sier hun og forklarer:
– Ofte linker faginstansene til en blogger for eksempel
i USA, som vet mye om et gitt tema, men som
ikke er en formell kilde. Jeg har stor nytte av det.
Store endringer. I 2009 skjedde en eksplosiv
økning i bruken av sosiale medier. Facebook er
størst med mer enn 360 millioner brukere, mens
man antar at 25 millioner er på Twitter. I tillegg
kommer nettverk som MySpace, YouTube og
LinkedIn. Det finnes også norske nettsamfunn
Hva kan sosiale medier
bidra med jobbmessig?
Tilgang på informasjon direkte fra kilder
i inn- og utland.
Faglig input og oppdatering.
Effektiv markedsføring.
Innspill til innovasjon av produkter og tjenester.
Raske og konkrete tilbakemeldinger fra brukere.
Kostnadsfri bygging av effektive nettverk.
Kilde: Petter Bae Brandtzæg, SINTEF.
Bedrifter og sosiale medier
Kun 1 av 20 norske bedrifter bruker sosiale
medier som markedskanal per i dag.
Tre av fire norske virksomheter har diskutert
bruk av og tilstedeværelse i sosiale medier.
Seks av ti har besluttet å satse aktivt på sosiale
medier. To av ti vil gjøre videre utredninger før
de begir seg ut i de sosiale mediene.
Kilde: www.kampanje.com og Teknisk Ukeblad.
som Origo og Nettby med henholdsvis
100 000 og 600 000 brukere.
– Mye har endret seg på kort tid, spesielt hvis
vi ser på teknologien, brukerne, innholdet og
normene som styrer hva som skjer på internett,
sier Petter Bae Brandtzæg. Han er doktorgradsstipendiat
ved SINTEF, og forsker på bruken av
sosiale medier i privat og offentlig sammenheng.
– Vi har gått fra tekstbasert teknologi til bilder
og filmsnutter. Brukerne av sosiale medier er
ikke lenger utelukkende tenåringer – både
statsministeren og besteforeldregenerasjonen
er på Facebook, og de står frem med fullt navn.
Det påvirker innholdet. Før var sosiale medier en
vennegreie blant tenåringer, som brukte dem til
å holde kontakt og oppdatere hverandre. I dag
fungerer mediene også som politiske og nyttige
kommunikasjonsverktøy, tatt i bruk av blant
andre USAs president Barack Obama.
Norsk næringsliv bakpå. Også internasjonalt
næringsliv har kastet seg ut på nettet.
– Store selskaper som Dell og Starbucks benytter
de nye mediene som kilder til innovasjon. Det
gjøres ved å involvere brukerne gjennom idéer
4
statkraft people & power 5

aktuelt
Sosiale medier
Statkraft twitret jevnlig
fra klimatoppmøtet i
København.
Vurderer du å bruke
sosiale medier i jobben?
Gunn Lisbeth Hansen (49)
Internt kan
sosiale
medier bidra til
effektiv deling av
informasjon og
kunnskap.
Kommunikasjonssjef Hanne Aaberg.
TRENDER I 2010
Sosiale medier blir mer eksklusive – man begrenser
tilgang til lister og grupper for å få mer verdi ut av
nettverkene.
Selskaper vil forsøke å holde kontakt med kunder i
stor skala gjennom sosial teknologi.
Flere selskaper satser på sosial forretningsdrift med
spillelementer.
Utvikling av strategier for sosiale medier.
Mobilen blir en linje inn til de sosiale mediene. Røykepauser
kan bli «sosiale medier-pauser».
Flere nettsider får funksjoner som gjør at du kan dele
innhold med andre via Facebook og Twitter.
Kilde: Ukeavisen Ledelse, Harvard Business Publishing.
Kvalitet- og HMS-koordinator
i Trondheim Energi.
– Ja, det tror jeg absolutt er bra. Både for å
kommunisere bedre med kollegaer og for å
innhente informasjon og faglig input. Samtidig
må jeg innrømme at jeg ikke bruker verken
Facebook eller Twitter. Men jeg har planer om
å sette i gang! Spesielt fordi jeg er leder av
kvinnenettverket Kraft-Trondheim. Vi skal ha
vår årlige konferanse i mars. Temaet denne
gangen er nettopp de sosiale mediene.
UTARBEIDER STRATEGI: – Det er viktig å gripe de forretningsmessige
mulighetene som de nye sosiale mediene
gir, sier kommunikasjonssjef Hanne Aaberg.
og innspill til hvilke tjenester og produkter som
bør leveres. Forbrukerne er ikke lenger passive –
de ønsker å påvirke aktivt gjennom å være med
på å skape nye produkter og tjenester, og de
lyttes til i økende grad, sier Brandtzæg.
Nylig skrev han rapporten «eBorger 2.0» for Fornyingsdepartementet
om hvordan det offentlige
kan ta i bruk sosiale medier. Så langt har verken
den norske stat, kommunene eller det private
næringsliv grepet fatt i de nye mulighetene på
internett i særlig stor grad.
– Jeg synes ikke at norsk næringsliv har gjort
en god jobb her, spesielt ikke når vi vet at
nordmenn ligger på verdenstoppen i bruk av
internett og sosiale medier. 66 prosent av alle
norske nettbrukere mellom 15 og 75 år er aktive
i sosiale medier, sier Brandtzæg.
– Ikke noe valg. Kommunikasjonssjef Hanne Aaberg
er ikke i tvil om at sosiale medier er kommet
for å bli, og at Statkraft skal ta dem i bruk.
– Vi har ikke noe valg. Hvem som helst kan når
som helst omtale Statkraft på Twitter, og det
må vi følge med på for å korrigere og nyansere
negativ omtale, og for å få innsikt i hvilke debatter
som går. Dessuten er det viktig å gripe de
forretningsmessige mulighetene som de sosiale
mediene gir, sier hun.
Av den grunn har Statkraft satt ned en tverrfaglig
arbeidsgruppe som skal utarbeide en strategi
for bruk av sosiale medier, inkludert hva slags
kjøreregler som skal gjelde for ansatte som
representerer bedriften på nettet.
– Jeg synes at det er fornuftig å la ansatte
i Statkraft twitre og diskutere innenfor sine
fagområder. Det er ikke komplisert å oppføre seg
korrekt – man skal være profesjonell, vennlig
og faktaorientert. Vi stoler på våre ansatte, sier
Aaberg, som setter likhetstegn mellom bruk av
sosiale medier i arbeidstiden og det å lese aviser
for å holde seg oppdatert.
Lære av regjeringen? Statkraft har allerede
testet ut de nye arenaene. Det ble opprettet en
Facebook-gruppe for å telle ned til åpningen av
saltkraftverket, og redaktør Christer Gilje twitret
jevnlig fra COP15 i København. Konsernet legger
også ut bilder på Flickr og bruker Youtube
til å distribuere egne reklamefilmer. Internt har
kommunikasjonsavdelingen testet ut Yammer
sammen med kolleger fra IT og HR.
– Internt kan sosiale medier bidra til effektiv
deling av informasjon og kunnskap, sier Aaberg.
Med-twitrer Anne Worsøe ser store muligheter
for Statkraft til både å innhente nyttig informasjon
og profilere eget arbeid, da spesielt på
Twitter. En kort stund etter avsluttet intervju,
ringer hun tilbake med et rykende ferskt
eksempel:
– Det er ganske morsomt: Jeg fikk nettopp en
melding som er lagt ut av Regjeringen.
Den forteller at SN Power har åpnet sin første
vindpark i Chile. Dette er en ting som vi kunne
ha twitret om selv.
Gode råd fra Forbes ved
bruk av sosiale medier
For ledere:
1. Sett et godt eksempel selv. Ikke deleger
sosiale medier til en praktikant eller vikar som ikke
representerer bedriften.
2. La ansatte sjekke Facebook på jobben.
De sjekker trolig jobbmailen på kveldstid også.
3. Gi opplæring i bruk av sosiale medier.
For ansatte:
1. Lytt før du snakker. Les litt på Twitter eller
blogger før du selv publiserer noe.
2. Ikke si noe som du ikke ville ha sagt ansikt til
ansikt. Skriv som om alle leser.
3. Vis personlighet, men fortell også hvilken
bedrift du representerer.
4. Oppgi kilder hvis du legger ut faktaopplysninger.
Kilde: Teknisk Ukeblad.
Vurderer du å bruke sosiale medier i jobben?
Judith Tranninger (34)
Kommunikasjonsrådgiver ved Statkraft
Markets i Düsseldorf.
– Sosiale medier kan
være interessante
som ekstern kommunikasjonskanal.
De
kan gjøre det lettere
å få kontakt med selskapets
målgrupper.
Internt kan sosiale
medier forenkle uformell
utveksling av
prosjektgrupper og
informasjon. Jeg er
medlem av Facebook, forretningsnettverket XING
og Yammer. Facebook bruker jeg til å holde kontakt
med venner, mens XING ble et interessant verktøy
da jeg i fjor søkte etter ny jobb.
Kristin Strømseng (42)
Jobber med risikostyring i konsernstaben
(FIAR).
– Ja, de kan helt sikkert
være nyttige. Men
det forutsetter at du
finner sosiale medier
som har relevante
bruksområder og
mange nok deltakere
til at du får utbytte
i jobbsammenheng.
Jeg bruker LinkedIn til
å bygge et jobbrelatert
nettverk og holde
kontakten med tidligere og nåværende kollegaer,
mens Facebook er rent privat og sosialt. Jeg har
registrert meg på Yammer også, men foreløpig har
jeg ikke vært særlig aktiv der.
6 statkraft people & power 7

aktuelt
saltkraft
Han gjorde det klart allerede i første møte at han satte pris
på det arbeidet Statkraft gjør i forbindelse med saltkraft.
Saltkraftsjef Stein Erik Skilhagen
Oppfylte gammel drøm
– Mannen min ville ikke helt tro at dette var mulig, smiler Mickey Loeb. 50 år etter at
Sidney Loeb oppfant teknologien bak, fikk enken se verdens første saltkraftverk åpne.
tekst Christer Gilje Foto erik thallaug og Damian Heinisch
Vi er på vei i hurtigbåt
fra Lysaker brygge
i retning Tofte. Om
noen timer skal
kronprinsesse Mette-
Marit høytidelig åpne
verdens første saltkraftverk.
På en av de bakerste seteradene
sitter en eldre kvinne. De aller færreste
av passasjerene vet at hun
har sett frem til denne dagen i lang
tid. Hun er enken etter Sidney Loeb,
mannen som fant opp membranteknologien
det hele bygger på.
Det kan lykkes. – Jeg sa alltid
til Sidney: Bare vent, det kommer
en dag hvor noen satser på å
produsere kraft på denne måten.
Men han trodde aldri det ville bli
lønnsomt nok, sier Mickey Loeb.
Membranteknologien Sidney Loeb
fant opp i 1959 har vært enormt
viktig, ettersom den blir brukt til å
avsalte sjøvann der det er mangel
på drikkevann. Men gjennom flere
tiår har forskerne jobbet med å
bruke de samme membranene til å
produsere kraft.
– Jeg så hva de skrev om oljepris
og energisituasjonen i fremtiden.
Derfor mente jeg saltkraftverk
kunne bli en realitet. Men Sidney
var så opptatt av arbeidet sitt, og
hadde gjerne ikke tid til å følge
med på nyheter.
Likte Statkrafts engasjement.
Saltkraftsjef Stein Erik Skilhagen
møtte oppfinneren og kona for første
gang på en konferanse i 2005,
da Loeb var nær 90 år.
– Han gjorde det klart allerede i
første møte at han satte pris på det
arbeidet Statkraft gjør i forbindelse
med saltkraft, forteller Skilhagen.
– Jeg fikk dessverre ikke møtt ham
ansikt til ansikt så mange ganger,
men vi holdt kontakten via brev,
e-post og telefon.
Etter hvert ble de så godt kjent at
de sendte julekort og oppdaterte
hverandre om familiens ve og vel.
Men det viktigste var alltid det faglige.
– Det var noen veldig interessante
samtaler vi hadde, sier Skilhagen.
– Men det var stort sett teknisk,
og spørsmålene rundt lønnsomhet
og slikt overlot han helt og
holdent til oss.
Ikke opptatt av ære. Vitenskapsmannen
Loeb var heller ikke
opptatt av å høste mest mulig ære
– Mange av naboene våre visste
ingenting om hva Sidney hadde fått til,
forteller en stolt Mickey Loeb.
for oppfinnelsen sin.
– Sidney var utelukkende vitenskapsmann,
og ikke opptatt av å
fremme seg selv på noe vis. Mange
av naboene gjennom mange år
visste ingenting om hva han faktisk
hadde fått til, forteller Mickey Loeb.
Hun er tydelig stolt av det ektemannen
hadde oppnådd, men også
litt vemodig denne dagen:
– Jeg skulle ønske Sid hadde vært
her i dag. Vi snakket om å reise til
FAKTA:
Sidney Loeb ble født i Kansas City,
USA, i 1917.
I 1959 oppfant han og kollegaen
Srinivasa Sourirajan membranteknologien
som brukes i praktisk
omvendt osmose.
Loeb jobbet store deler av livet
med å bruke teknologien til å
avsalte sjøvann og gjøre det til
drikkevann. De siste årene av sitt
liv forsket han på muligheten for
å bruke en lignende prosess til å
produsere kraft.
Loebs membranteknologi brukes nå
i prototypen på Tofte. Statkraft vil
beholde posisjonen som verdensledende
på denne teknologien.
Norge igjen for å se hvordan det gikk
med prosjektet. Det rakk vi ikke før
han døde for et år siden, sier hun.
Akkurat da ser vi Tofte rett
foran oss. En drøy time senere er
anlegget åpnet og kronprinsesse
Mette-Marit får omvisning. Mickey
Loeb også. Etterpå smiler hun lurt
til oss. Hun har sett at prototypen
kan drive en kaffetrakter, men er
sikker på at saltkraft i fremtiden vil
drive mye mer enn det.
Etiske «bibler» klare
TEKST: BENTE BAKKEN
Statkraft introduserer denne
våren en rekke virkemidler som skal bidra
til god forretningsetikk blant egne ansatte
og samarbeidspartnere. Først ute er
Statkrafts nye leveregler (Code of Conduct).
De blir nå distribuert til alle ansatte
og formulerer overordnede forventninger
til etisk atferd og hva du som ansatt
skal gjøre hvis det oppstår problemer.
– Sammen med levereglene ble det
også lansert en ny måleindikator for
etikk i konsernmålekortet. Indikatoren
gjør det mulig for toppledelsen og styret
å følge med på implementering og etterlevelse
av de nye levereglene, sier Olav
Hypher, leder for Samfunnsansvar.
I april presenteres en verktøykasse
for anti-korrupsjon, bestående av en
utførlig håndbok og et e-læringsprogram
med øvingsoppgaver.
– Vi har utviklet disse verktøyene
for å hjelpe hver enkelt med å ta bedre
beslutninger. Som medarbeidere i Statkraft
står vi alle overfor større og mindre
etiske utfordringer i hverdagen,
sier Hypher og utdyper:
– Statkraft utvikler seg raskt
til å bli et internasjonalt selskap
hvor vi jobber på kryss og
tvers av mange landegrenser
og kulturer.
Samtidig er forventningene
til å opptre på en
etisk forsvarlig måte
høyere enn noen
gang, og konsekvensene
kan være store både for
den enkelte og for Statkraft hvis
vi opptrer uetisk eller bryter loven.
Dette betyr at vi alle må holde oss
oppdatert og lære kjørereglene
skikkelig.
Det er lagt vekt på
ansattes egne erfaringer,
samt internasjonal fagekspertise,
i utviklingen av
reglene, håndboken og
treningsprogrammene.
8 statkraft
people & power 9

aktuelt
Statsbesøk
For en times tid var Norges energiminister,
Terje Riis-Johansen,
degradert til annenfiolin da Steven
Chu gjestet Kvilldal og kraftverksjef
Bjørn Sandvik.
MILJØKRAFTen:
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
I hvert nummer fremover vil ulike miljøkrefter i Norge og
Europa presentere sitt syn på fremtidens energiløsninger.
Fornybar fremtid
Kraftfullt
håndtrykk
Energi er helt nødvendig hvis verdens fattige skal
få et bedre liv. Samtidig kan vi ikke fortsette å slippe
ut klimagasser som i dag. Vi må bruke energi mer
effektivt og ta i bruk mer fornybar energi.
Klimaforhandlingsmøtet i København ga oss en mangelfull
avtale. Mange er skuffet over det. Jeg velger å se
på mulighetene og vil advare mot handlingslammelse.
Vi vet at fossilt drivstoff vil ta slutt. Ser vi på gjenværende
reserver i forhold til forbruket er det oljen som
først vil ta slutt, gass vil vare litt lenger, mens kullreservene
fortsatt er relativt store. Utslipp av CO2 fra fossilt
drivstoff gir skadelige klimaendringer som ødelegger
Imponerte verdens mektigste
USAs energiminister, Steven Chu, visste ennå ikke hva han gikk til da han ristet hånden til
Ulla-Førre-sjef Bjørn Sandvik. Men en time senere var verdens mektigste mektig imponert.
Tekst Hanna Maria van Zijp Nilsen Foto Hanna Maria van Zijp Nilsen og Scanpix
Det er vanskelig å komme
lengre unna «hvem
som helst» når det
er snakk om Steven
Chu. I tillegg til å være
energiminister i verdens mektigste
land, har han vunnet nobelprisen
i fysikk, og har dermed usedvanlig
god greie på det han vurderer innen
fagfeltet sitt.
Når så denne mannen velger å
dra på kraftverksturné til Vestlandet
med ambisjon om å lære
enda mer om fornybar energi og
energilagring, er det grunn til å føle
en viss stolthet.
SJELDEN GJEST. Kraftverksjef
Bjørn Sandvik, regionsjef Jan Alne
og konserndirektør Ragnvald Nærø
sto for omvisningen. – Vi prøvde
å legge til rette for at Chu skulle
forstå hva vi driver med. Det var en
god dialog. Som nobelprisvinner i
fysikk vet han hva han snakker om,
sier Ragnvald Nærø.
Han forteller at Chu hadde et
klart ønske om å lære mer om Statkrafts
anlegg og ambisjoner, som
følge av sin egen visjon om å doble
vannkraftproduksjonen i USA. Og
rundturen ble flott rammet inn.
Vestlandssola strålte allerede fra
Bjørn Sandvik ønsket helikopterkortesjen
velkommen.
INN I MØRKET. I tillegg til Nærø og
Alne, ble Chu på rundreisen fulgt av
USAs ambassadør til Norge, Barry
White, og olje- og energiminister
Terje Riis-Johansen. Vel fremme fikk
Statkraft-direktørene på seg hver sin
gule uniform, klare til å presentere
Europas største batteri hva gjelder
energilagring og konsernets muligheter
og ambisjoner for vannkraft.
Flere hundre, mørke meter inn i
fjellet ønsket Chu å vite mer, smått
som stort, om kraftstasjonene.
Alne svarte etter en regiondirektørs
beste evne, at anleggets byggeperiode
var 14 år og at fjellmassen ble
fjernet ved dynamitt, ikke skåret
bort, slik Chu spurte om. I Kvilldal
kraftstasjon kunne Alne vise Kong
Olav Vs signatur fra åpningen av anlegget
i 1988, før han åpnet døren
til magnetiseringsutrustningen for
en generator.
– De vil vel ikke eksplodere, spurte
Chu, før han spøkefullt ba Alne om
å lukke døra.
LÆRERIK TURNÉ. – Fremtiden
ser bra ut. Statkraft ser alltid mot
Dette
har
vært veldig
lærerikt.
Steven Chu etter besøket
i Kvilldal
løsninger, proklamerte Nærø i sin
presentasjon. Utvikling innen vannkraft
ved Ulla-Førre lå ifølge Nærø i
de beste hender:
– Her arbeider man konstant med
hvordan Statkraft kan få mest
mulig ut av vannet.
– Jeg er imponert over Norge.
Dette har vært veldig lærerikt, fortalte
Chu, som er opptatt av å finne
en rekke energialternativer.
– Strategisk energipolitikk i USA
handler om mer enn vind, vi trenger
også kjernekraftverk. Og energien
må lagres, da er vannenergi den
beste måten.
Riis-Johansen, Chu og
regiondirektør Jan Alne i
hyggelig passiar.
Skinte som gull
– Det er klart det er flott når en slik mektig mann
med den bakgrunnen han har, fatter interesse for Statkraft
og ikke minst Ulla-Førre, sier vedlikeholdsplanlegger
ved kraftverksgruppa Ulla-Førre, Neri Fisketjøn.
Han forteller om noen ekstra forberedelser, men
også om et positivt avbrudd i hverdagen.
– Å få vist frem anleggene våre som er så unike og
flotte, føles kjekt, sier han.
Noen dager etter beskjeden om Steven Chu-besøket,
skinte Ulla-Førre-hallene derfor litt ekstra inne i
fjellet. Det ble ryddet, vasket og bonet, forteller
renholdsarbeider Kjellaug Bakka, som også var en av
vertinnene under besøket. Ministeren fikk blant annet
lokale spesialiteter som skinke fra Bråtveit i Suldal.
– Det er annerledes når vi kan dekke til fint bord, selv
om vi ikke så så mye til ministeren selv, forteller Bakka.
Kraftverksjef Bjørn Sandvik var stolt av å kunne vise
frem et godt vedlikeholdt og bærekraftig anlegg til
den amerikanske energiministeren, mens regiondirektør
Jan Alne sa det slik:
– Det er ikke hver dag vi får slikt besøk. Jeg tror ministeren
fikk inntrykk av at ting er på stell!
En kilowattime spart, kan i praksis
redusere CO2-utslipp fra for
eksempel kullkraftverk i Danmark.
livsgrunnlaget for mange mennesker. Verden tåler ikke
at all fossil energi som finnes blir brukt i det tempoet vi
ser i dag. Vi kan derfor like gjerne først som sist satse
på klimavennlige alternativer, samtidig som vi sparer
på den energien vi har.
Norge har ren vannkraft som hovedkilde for strøm.
Likevel må vi gjøre hva vi kan for å effektivisere energibruken
vår. En kilowattime spart, kan i praksis redusere
CO2-utslipp fra for eksempel kullkraftverk i Danmark.
En investering i varmepumpe, isoleringsvinduer eller
strømstyringssystemer kan fort betale seg gjennom
lavere strømregning. Vi må finne ut hvilke barrierer som
hindrer flere i å gjøre slike investeringer.
Norge er et foregangsland på solceller, vi har vindkraftverk,
vi utvikler havvindmøller og Statkraft åpnet
nylig verdens første saltkraftverk. Alt dette og mer til
trengs for å sikre verden ren energi i fremtiden. Jeg
ønsker å satse på tiltak for ren energi i utviklingsland
som en hovedsak i norsk bistand.
Politikerne kan ikke vedta hvilken teknologi eller energikilde
som har livets rett. Men vi kan heller ikke overlate
det til markedet alene. Vi trenger smarte forskere og
fremsynte næringslivsledere, samtidig som myndighetene
må gjøre det mulig å satse på miljøteknologi.
Jeg vil gjøre hva jeg kan for å bidra til en fornybar
og energieffektiv fremtid.
10 statkraft people & power 11

fotoreportasjen
Statkraft i tyrkia
Vannkraftanlegget i Cakit
får en installert kapasitet på
20 MW, som betyr en årlig
produksjon på rundt 100
GWh. Det åpner i april.
Flokker
seg rundt
ren energi
kraft på Tyrkisk
Søvnige landsbyer og store saueflokker omkranser vannkraftanlegget
i Cakit. Kontrastene er store, men arbeiderne
er dyktige og behovet for kraft enormt.
Tekst Bente Bakken Foto Dag Spant
12
statkraft
people & power 13

Statkraft i tyrkia
Vignett
Anleggskokken Mustafa Kemal
Kirkafa har tradisjonell tyrkisk
mat på menyen. Her sammen
med assistent Ali Arikan og
kelner Ali Cetin.
En av de to trommene som skal
på plass i anlegget i Cakit.
« Yemek hazir!»
Maten er servert i kantinen
på Cakit-anlegget, som
ligger i Karaisali – et lite
distrikt med drøyt 7000
innbyggere helt sør i landet.
Kokken Ahmet Aydin varter
opp med tradisjonelle grillspyd, brød,
salater og dressinger til Statkraft-teamet
som er på besøk. Tima Iyer, leder for
Sørøst-Europa-satsingen, har med seg kolleger
fra kontorene i Oslo og Istanbul for å
følge opp byggingen av vannkraftverket.
Det er ingenting å si på omgivelsene: Et
grønt slettelandskap innrammes av mektige,
snøkledde fjell. Cakit ligger ved foten
av en bratt åsside, hvor vannet føres fra en
dam på andre siden av åsryggen, via tunneler
og kanaler, før en åpen trykksjakt frakter
vannet inn gjennom de to turbinene.
Da Statkraft i fjor overtok 95 prosent av
aksjene i tyrkiske Yesil Enerji, inkluderte
det en portefølje på syv mulige vannkraftprosjekter.
To store prosjekter og to mindre
skal realiseres i løpet av de nærmeste
årene, og vil gi en total produksjon på 1,8
TWh i året. Satsingen innebærer Statkraftinvesteringer
på nær 600 millioner euro,
det vil si 4-5 milliarder norske kroner.
Cakit er det minste av vannkraftanleggene.
Det får en installert kapasitet på 20
MW, som vil bety en årlig produksjon på
rundt 100 GWh. På det meste er hundre
mann i sving for å ferdigstille anlegget. Fem
av dem er ansatt hos Statkraft, mens resten
tilhører den lokale entreprenøren Merin.
– Byggingen går fint og vi blir ferdige til
avtalt tid, sier Seyhmus Ickale, Statkrafts
tyrkiske prosjektleder, mens hans norske
kollega, Snorre Mossing, forteller at
Cakit på enkelte områder skiller seg fra
lignende anlegg i Norge.
– For det første bygger vi her kanaler i tillegg
til tunneler for å føre vannet fra dam
til stasjon. Dessuten ligger trykksjakten
synlig, noe som ikke er så vanlig i Norge
lenger. Cakit er et typisk elvekraftverk
uten magasin, hvor vi tar det vannet vi får.
Derfor regner vi med at perioden fra juli
til september, som er ganske tørr, vil bli
brukt til vedlikehold.
Gigawattimene kommer uansett godt med.
Tyrkia har over 72 millioner innbyggere og en
befolkningsvekst på 1,45 prosent per år.
Tyrkia har over 72
millioner innbyggere
og en befolkningsvekst på
1,45 prosent per år.
14 statkraft people & power 15

Fotoreportasjen
Statkraft i tyrkia
Statkraft har knyttet
til seg det lokale
entreprenørselskapet
Merin i arbeidet med
Cakit-anlegget.
Seyhmus Ickale,
Statkrafts tyrkiske
prosjektleder, er
strålende fornøyd
med fremdriften på
Cakit. – Byggingen
går fint, sier han.
På det meste er
hundre mann i sving
for å ferdigstille anlegget.
Full konsentrasjon
gjør at tidsplanen
holdes i Cakit.
Mehmet Kuşcu og
Yakup Bahar
16 statkraft
people & power 17

aktuelt
xxxxxxxx
Fra nå av kan
laksen stole på
gytegropene sine.
Stellastjerner
til
Statkraft
Arvid Grundekjøn
og Trond Giske.
foto Magnus Arrevad
Stella-prisen for effektiv reklame og
design fyller ti år og vokser seg stadig større.
Innenfor kategorien «Holdningsskapende
reklame og merkevarebygging» markerte Statkraft
seg med to stjerner under årets prisutdeling.
Utmerkelsen ble tildelt for konseptet «Det
er mulig å se lyst på fremtiden». Kampanjen
har blant annet bidratt til å løfte Statkrafts
omdømme med 17 prosentpoeng, noe som
betyr at ytterligere 640 000 nordmenn har
fått en mer positiv holdning til selskapet.
– For oss er det resultater i omdømmebyggingen
som er viktigst, og det er selvfølgelig
veldig hyggelig at det arbeidet vi gjør sammen
med byråene også blir anerkjent i bransjen,
sier leder for markedsavdelingen i Statkraft,
Grete Ingeborg Nykkelmo.
Laksejubel ved nasjonalfossen
Statkraft endrer vannføringen i
Vøringsfossen for å bedre oppvekstvilkårene
for laksen i vassdraget. Det skjer
ved å slippe en halv kubikkmeter vann
gjennom hele vinteren, og redusere med
en halv kubikkmeter om sommeren.
– Det gjør vi for å få ned tallet på gytegroper
som blir tørrlagt, sier miljørådgiver
Rolf Y. Jenssen.
Tidligere år har så mye som 30-40
prosent av de livgivende gropene blitt
tørrlagt. Er de tørre mer enn en time eller
to, betyr det slutten for eggene. Med
vannføring også om vinteren kommer tallet
ned mot ti prosent. Laksebestanden i
vassdraget er fra før svak, noe som skyldes
alt fra lakselus og overfiske til rømt
oppdrettslaks og, altså, tørre gytegroper.
– Hvis også de andre aktørene gjør jobben
sin, kan vi forhåpentligvis melde om en
fullt levedyktig laksestamme når konsesjonen
skal revideres i 2023, sier Jenssen.
Endringen har dessuten en annen positiv
effekt. Det lille, kommunale kraftverket
i samme vassdrag kan nå produsere
også om vinteren. – Dermed øker vi
totalproduksjonen av miljøvennlig energi i
Norge, konstaterer Jenssen fornøyd.
Og effekten for turistene? Neppe noen:
– Den som klarer å se forskjell på 11,5
og 12 m 3 i sekundet, får heller ringe
meg, gliser Jenssen.
Merkevaresjef Torbjørn Valfridsson
og markedssjef Grete Ingeborg
Nykkelmo i Statkraft.
i Storbritannia
Næringsminister Trond Giske
og styreleder Arvid Grundekjøn var til
stede da Statkraft i januar presenterte
sin satsing i Storbritannia for britisk
næringsliv i Millbank Tower i London.
– Mange norske selskaper har kompetanse
som kan være med på å realisere
britenes nye lavutslippsøkonomi, sa Giske
under seminaret. Statkrafts styreleder
Arvid Grundekjøn pekte på muligheten
for å bruke norsk vannkraft til å supplere
britisk vindkraft i perioder med lite vind.
– Det er planlagt en rekke kabler
mellom Norge, Storbritannia og
resten av Europa, noe Statkraft hilser
velkommen, sa Grundekjøn.
Maria McCaffery fra British Wind
Energy Association holdt også innlegg
på seminaret, og takket Statkraft for
satsingen i Storbritannia.
– Statkraft er en svært velkommen
aktør som også viser vei for andre internasjonale
selskaper. Vi er avhengige av
eksterne investorer for å klare omleggingen
til en mer miljøvennlig energiproduksjon,
sa McCaffery.
Også en rekke journalister fattet
interesse for Statkrafts satsing på de
britiske øyer – blant annet Financial
Times og The Economist.
foto Magnus Arrevad
Mange bekker små…
Småkraft AS satte åtte nye kraftverk i drift
i 2009. I år forventes det en økning på ti nye
kraftverk i porteføljen.
– Økningen kunne vært enda større, men
begrenset nettkapasitet og lang behandlingstid
hos NVE bremser takten, sier leder Rein
Husebø. Selskapet vokser likevel jevnt og trutt
og har nå 197 fallrettsavtaler, fordelt på 83
kommuner og 14 fylker. Samlet produksjon for
avtalene er 2,3 TWh. I dag er 19 kraftverk i drift
og 11 under bygging (til sammen 350 GWh).
315 50 %
Havvindparken Sheringham
Shoal blir på 315 MW og 88 turbiner.
Vær deg selv – mer
I januar var nær 200 ledere fra hele organisasjonen samlet til to dagers seminar på
Gardermoen. På dag to av samlingen holdt Gareth Jones, en av Europas mest populære
foredragsholdere innen ledelse, en presentasjon som var både inspirerende og tankevekkende.
Jones er forfatter av boken «Why should anyone be lead by you». – Som leder
er kommunikasjon ditt viktigste virkemiddel. Velg den kanalen som fungerer best for deg,
og vær konsekvent – gjør det du prediker, slo Jones fast og avsluttet med sitt mantra til
lederne: Be yourself more – with skill.
HR-direktør Beate Hamre Deck fulgte opp med å snakke om hva organisasjonen skal gjøre
for å sette lederskap på agendaen. – Vi er avhengig av dine kvaliteter som leder for å nå våre
mål – og de er ambisiøse. Å lede med hjernen er noe vi i Statkraft er flinke til, men vi må også
lede med hjertet, sa Hamre Deck.
Nesten 50 prosent av Europas magasinkapasitet
for vannkraft ligger i Norge.
18 statkraft people & power 19

tema
Traderne
Statkrafts
fremste kremmere
Du har sikkert skjønt at traderne i Statkraft holder på med noe som er viktig for resultatet. Men hva i all verden gjør de egentlig?
Tekst Cato Gjertsen foto Hans fredrik asbjørnsen, Ellen Jarli og erik thallaug
8
sider kjøp
og salg
20 statkraft people & power 21

tema
Traderne
22
Proff på profitt
– I likhet med resten av Statkraft, er det
hos oss meget dyktige medarbeidere som skaper
resultatene. Hovedgrunnen til vår suksess er at
vi har klart å skape sterke kommersielle miljøer
med hundre prosent fokus på markedet og topp
personell i alle våre handelsteam, sier Ulf Eriksen,
som leder Nordic Trading and Origination.
Opptatt av energimarkeder
For å forklare tittelen på avdelingen, omfatter den
første delen tradere som handler kraftrelaterte
produkter som CO2-kvoter og en lang liste med
ulike energiprodukter. De viktigste produktene har
tradisjonelt vært nordisk kraft med leveringstid
opp til fem år, men nå handler man også CO2, tysk
kraft og andre energiprodukter. Handlene gjøres
på tre børser i Norden, Tyskland og England.
Origination er navnet på avdelingen som syr
sammen ulike pakker til bedriftskunder innenfor
energi og industri. Disse kundene ønsker å kjøpe
løsninger som ikke tilbys som standardprodukter
på kraftbørsene, og henvender seg til Statkrafts
origination-medarbeidere for å kjøpe løs ninger
som er skreddersydd for dem.
Eriksen sier at den tradisjonelt viktigste
statkraft
kompetansen til traderne ved Norden-kontoret
(medarbeidere i Oslo, Trondheim, Stockholm og
London), er deres kunnskap om hydrologi.
– Historisk var det den som kunne mest om
vannressursene i området der vi handlet kraft, som
Lekkasjer
forbudt!
Avkastningen for Trading og Continental Operations har vært god og
stabil i de siste årene. Lederen for Norden-kontoret, Ulf Eriksen, tilskriver
det gode resultatet medarbeidernes finslepne kremmerånd.
– Vi har klart å
skape sterke
kommersielle
miljøer, sier Ulf
Eriksen.
også var best skikket til å kjøpe og selge på riktig
tidspunkt. Hvordan blir tilsiget av vann, hvor mye
snø er det i fjellene og hvordan kommer vannstanden
i magasinene til å endre seg? I de siste årene
har imidlertid andre energimarkeder blitt vel så viktige
for oss: CO2, kull og olje har vært viktige drivere
for å bestemme prisen i Norden og betydningen av
hydrologi er periodevis blitt mindre, sier Eriksen.
Alarmen går
Enkelte av spørsmålene får traderne svar på fra
markedet og fra kolleger i andre avdelinger. Men
iblant er det forbudt å spørre kollegene. Hvis
for eksempel et Statkraft-kraftverk plutselig må
stenge produksjonen på grunn av teknisk svikt,
må TCs medarbeidere som alle andre vente på
beskjed via en børsmelding. For å sikre at lekkasjer
ikke skjer mellom kolleger, er det en vegg
mellom kraftsentralen og handelsrommet, og
døren mellom dem låses øyeblikkelig ved et utfall.
Det er da ikke mulig å ha fysisk kontakt mellom
de to avdelingene inntil børsmeldingen er sendt.
– Sånn må det være for at spillereglene skal være
like for alle, og sikkerhetsrutinene våre er kjent og
akseptert av børsen og markedet, sier Eriksen.
Grønne fingre
Stadig flere selskaper kjøper Grønne
sertifikater av Statkraft for å vise medarbeidere
og kunder at de tar miljøansvar.
Grønne Sertifikater (GS) er elektroniske
bekreftelser på at kraftkilden er hundre prosent
miljøvennlig. GS handles av Statkrafts Renewable
Trading Team i Amsterdam, og av Originationavdelingene
i Oslo og Düsseldorf.
– Da vi begynte med GS, solgte vi for et lite
antall terrawatt-timer. Etter premieren på Al
Gores «En ubehagelig sannhet» skjøt salget fart,
og i begynnelsen av februar i år hadde vi utstedt
sertifikater tilsvarende nesten hele Statkrafts
kraft produksjon i 2010, sier Willemien van den
Hoogen, som er Head of Renewable Trading.
Hun sier at den typiske kunden er et stort
selskap med en solid merkevare og bred
kontaktflate mot sluttbrukerne.
I dag kjøper kundene GS av forsyningsselskaper
som Fjordkraft i Norge, og elektris
i tetstilførselen inkluderer sertifikater fra
Statkrafts produksjon.
– Vi klarer i økende omfang å ekskludere mellomleddene.
I stedet henvender vi oss direkte til
de store kundene. Foruten forsyningsselskaper,
henvender vi oss blant annet mot jernbaneselskaper,
banker og supermarkedkjeder. Det
lønner seg økonomisk, og ingen er bedre til å forklare
salgsargumentene enn våre medarbeidere.
I tillegg til å utstede GS, begynte vi nylig også å
selge Pure Energy Plus-sertifikater. De er dyrere,
men vi garanterer at en viss del av kjøpesummen
går til fornybare elektrisitetsprosjektet som er
blitt iverksatt i samsvar med Kyoto-avtalen, sier
van den Hoogen.
Vi klarer i økende omfang å ekskludere
mellomleddene. I stedet henvender vi
oss direkte til de store kundene.
Willemien van den Hoogen, Leder, Renewable Trading
Salget av Grønne Sertifikater har
mangedoblet seg siden 2001. – Per
februar 2010 hadde vi utstedt sertifikater
tilsvarende nesten hele Statkrafts
kraftproduksjon i 2010, sier Willemien
van den Hoogen.
people & power 23

tema
Traderne
Traderne på
Lilleaker diskuterer
dagens marked
5
forhold som
påvirker strømprisen
Hvorfor er det slik at når forbruket av aluminium går ned,
så blir strømmen billigere? Svaret på det og en rekke andre
spørsmål om grafene på avisenes børssider, får du her:
Unnskyld …?
«Traderen så på intra-day-markedet at han burde gå short.» Hvis
du ikke tilhører «stammen», skjønner du neppe hva som foregår
her. People&Power gjør det litt lettere for deg, og presenterer din
guide til noen av de mest brukte begrepene i tradingens verden.
Day-ahead Market: Del av spot-markedet
hvor en vare kan handles én dag før levering.
Emissions trading: Et administrativt verktøy
for å kontrollere forurensning. Dette gjøres ved
å tilby økonomiske insentiver til aktører som
reduserer utslippsmengden av forurensning.
Salg av utslippstillatelser til en lavere pris enn
hva utslippskutt ville koste, oppmuntrer selskaper
til å delta i utslippshandel (et såkalt
«cap and trade»-system).
Intra-day Market: En del av spot-markedet
hvor de handlende parter kan omsette en
råvare inntil en time før leveransen begynner.
Long: Hvis du er «long», har du kjøpt et produkt
med forventning om at det skal stige i pris,
slik at du kan selge det med profitt.
Originator: En som tilbyr spesialtilpassede
løsninger og produkter for kunder. Kundene er
som regel bedrifter innenfor energibransjen og
industrien.
OTC: Forkortelse for «over the counter». En
OTC-kontrakt er en bilateral kontrakt, i motsetning
til børshandel, hvor to parter blir enige
om hvordan en spesifikk ordre eller avtale skal
gjøres opp i fremtiden.
Settlement: Oppgjøret er den finansielle og
fysiske fullføringen av en transaksjon.
Short: Hvis du er «short» har du forhåndssolgt
et produkt til en bestemt dato i framtiden. Det
betyr at du tror prisen på dette produktet vil falle
og at du da senere kan kjøpe det tilbake til en
lavere pris.
Spot market: Marked hvor transaksjoner
som involverer produkter fullføres og/eller
registreres og gjøres opp innen to oppgjørsdager.
Oppgjør kan finne sted umiddelbart (samme
dag), neste dag eller to dager frem i tid.
Spotpris: Prisen på en vare på korteste
leveringsperiode. I det nordiske og kontinentale
Tradernes
ABC
kraftmarkedet er dette prisen for neste dag.
Spread: Brukes om den innbyrdes prisforskjellen
mellom to ulike produkter, for eksempel olje/
kraft eller Norden/Tyskland. Spreaden sier noe om
det relative forholdet mellom de to prisene, og man
kan ta posisjoner på at dette relative forholdet skal
endre seg i framtida (for eksempel at oljeprisen er
lav relativt sett til kraftprisen i en gitt tidsperiode).
Trade: Utført del av en ordre som oppstår
som følge av sammenfallende kjøps- og
salgsordre.
Trader: En som handler standardprodukter
som omsettes på regulerte markedsplasser.
1
Vannivå i magasiner:
I Norge har vi nesten bare vannkraft,
og Sverige har også en stor andel.
I år med lite nedbør må Norge derfor
importere strøm fra andre land, mens vi
kan eksportere i år med mye nedbør. Siden
produksjonskostnadene i vannkraftverk
er lavere enn i for eksempel kull- og gasskraftverk,
vil vannivået i magasinene spille
en viktig rolle for strømprisene i Norden.
Det er derfor aviser bringer oversikter over
fyllingsgraden i vannmagasinene.
2 Kraftutveksling:
Lavere vannstand i magasinene enn
normalt gir behov for å importere,
mens mye vann gjør at vi kan eksportere
overskuddet. I tillegg styres kraftutvekslingen
av at prisene i andre land er lavere
om natten enn om dagen. Norge importerer
derfor strøm om natten og eksporterer
om dagen, fordi vannkraftverkene enkelt
kan justere produksjonen opp og ned.
Børssidene i avisene viser som regel
ukesgjennomsnittet av utvekslingen, som
styres av både nivået på vannmagasinene
og prisvariasjoner mellom natt og dag.
3 Oljeprisen:
Selv om det er få oljefyrte kraftverk
igjen i Europa, er oljeprisen svært
viktig i kraftbransjen. En del energikonsumenter
bruker gass eller strøm når olje er
dyrt, og derfor gir høy oljepris høyere etterspørsel
etter andre energiprodukter. I flere
land er det vanlig for gasskraftprodusenter
å avtale at oljeprisen skal sette gassprisen,
slik at høyere oljepris gir høyere produksjonskostnader
for gasskraftverk. Dessuten
er oljeprisen en viktig temperaturmåler for
verdensøkonomien, og høy oljepris henger
sammen med høy etterspørsel etter produkter
som produseres ved hjelp av elektrisitet,
som aluminium og stål. Økning i oljeprisen
er derfor et signal om høyere forbruk av
elektrisitet og dermed høyere strømpriser.
4
Kull- og gassprisen:
I Norden må kull- og gasskraft dekke
den delen av kraftforbruket som ikke
kan dekkes av vannkraft og kjernekraft. Kull
er fremdeles viktigere enn gass i Norden, og
produksjonskostnadene i kullkraftverk vil
derfor ofte være en øvre grense for strømprisen
i Norge. I land der gasskraft spiller
en større rolle, for eksempel på kontinentet,
spiller også gassprisen en viktigere rolle.
5 Aluminiumprisen:
30 prosent av det norske kraftforbruket
går til kraftkrevende industri, der
aluminium er det viktigste produktet. Når
prisen på aluminium er lav, vil lønnsomheten
til aluminiumsindustrien gå ned, gitt lik
strømpris. Dette kan tvinge industrien til å
redusere produksjonen, noe som vil føre til
redusert forbruk av elektrisitet. Lavere kraftetterspørsel
gir mindre behov for å bruke
gass- og kullkraft, og derfor går prisen ned.
Motsatt vil høye aluminiumspriser føre til
større produksjon, og resultatet er større
forbruk av elektrisitet og høyere priser.
24 statkraft people & power 25

tema
Traderne
I jobben som som junior originator ved
hovedkontoret på Lilleaker, inngår Tomas
Tuominen i teamet som skreddersyr
investeringsløsninger for Trading og
Continental Operations kunder.
Det handler om
kunnskap
Norge var det første landet i verden som deregulerte kraftmarkedet, så tidlig som
i 1991. For Statkraft betød det en ny oppgave: Å forhandle frem kommersielle kraftkontrakter
for å fremme mer rasjonell drift og fleksibel kraftutnyttelse.
Salg og kjøp av kraft i
Statkraft begynte med
etableringen av den
nordiske kraftbørsen
Nord Pool. Krafthandel
er svært komplekst, men kan også
være en svært lønnsom virksomhet.
Avkastningen er høy, mens ressursene
man trenger for å lykkes er få:
Kunnskap og gode IT-systemer.
Må tenke på alt
Forretningsmodellen for krafthandel
er basert på å danne seg en mening
om råvarer (kraft, gass, kull o.s.v.)
og forholdet mellom dem, markeder,
vær, evne til å lage prognoser, prisutvikling
og en rekke andre forhold.
– Det er hvordan man analyserer
disse parametrene som utgjør
forskjellen mellom konkurrentene
i denne bransjen. Avhengig av konklusjonene,
bestemmer traderen
seg for å selge eller kjøpe råvarer,
sertifikater og CO2 når fortjenesten
er høyest, sier Torsten Amelung,
leder for Trading and Origination.
Det er selvfølgelig en risiko her.
Statkraft har derfor svært strenge
parametre for å begrense tapene så
mye som mulig, og alle transaksjoner
sjekkes mot disse parametrene. I
tillegg bidrar meglernes kunnskap og
500 medarbeidere over hele europa
Trading og Continental Operations har omtrent 500 medarbeidere,
fordelt på ni ulike kontorer. Slik fordeler de oppgavene:
Oslo: Trading Norden,
Tyskland, CO2 og etter
hvert brensler (olje, kull)
London:
Origination
UK
Trondheim: Trading
Norden, Tyskland,
CO2 og olje
Amsterdam:
Global Carbon,
Green team
Beograd:
Trading and
originition,
sørøst
Europa
Stockholm: Områdepriser
i Norden, elcert (det svenske
obligatoriske markedet for
elsertifikater, som skal fremme
utbygging av fornybar energi)
Düsseldorf:
Trading og origination
kontinentet
Sofia:
Trading and
originition,
sørøst Europa
Bucuresti:
Trading and
originition,
sørøst Europa
analyser til å optimalisere driften av
kraftverkene, slik at man kjører dem
når kraften gir størst fortjeneste.
Stadig nye produkter
Hittil har tradingavdelingene handlet
i ganske begrensede områder, både
hva geografi og varer angår. Handel
over landegrensene er bare noen år
gammelt, men det er en stadig tydeligere
trend mot handel med CO2 og
flere varer samtidig. Dette resulterer
igjen i nye handelsprodukter.
– Jeg tror at om fem år vil det ikke
lenger være mulig for en megleravdeling
å handle kun med kraft i
et geografisk begrenset område.
Handel med flere varer er nøkkelen
til suksess. Hvis vi ikke forstår
forholdet mellom de forskjellige
handelsvarene, så forstår vi heller
ikke vår kjernevirksomhet, sier
Torsten Amelung.
Torsten Amelung, leder for
Trading and Origination
Handel med flere varer er
nøkkelen til suksess.
Torsten Amelung, leder for Trading and Origination
26 statkraft
people & power 27

teknologi & miljø
Britene mener Doggerbank kan
dekke 10 prosent av energiforbruket
i Storbritannia.
Både nordmenn og
chilenere var solid
representert under
åpningen.
Kraftfull
horisont
Foto Istock
Statkraft-vind
over Britene
Statkraft har siden nyttår mottatt to nye konsesjoner
for bygging av vindkraft i Storbritannia – i tillegg
til retten til å utvikle havvindsonen Doggerbank.
Det ene er vindkraftprosjektet Barmoor i England
(opptil 18 MW), som Statkraft skal utvikle sammen
med partneren Duke Energy Corporation. Bare dager
i forveien fikk Statkraft konsesjon for Baillie vindpark
nord i Skottland (opptil 53 MW), som eies sammen med
lokale partnere. Statkraft har nå totalt fem konsesjoner
for landbasert vindkraft i Storbritannia.
Tidlig i januar ble det også klart at Statkraft sammen
med Statoil, RWE npower og Scottish and Southern
Energy får utvikle Europas største havvindsone –
Doggerbank utenfor England. Avtalen med britiske
myndigheter er å utvikle 9000 MW, men potensialet
er beregnet til rundt 13 000 MW, noe som kan dekke
rundt 10 prosent av det totale strømbehovet i Storbritannia.
Statkraft og Statoil er allerede i gang med
å bygge ut havvindparken Sheringham Shoal utenfor
kysten av Norfolk.
Presidenten æret vindpark
Chiles president Michelle Bachelet 15 000 biler fra veiene. Det er investert
åpnet i januar SN Powers første vindpark, 140 millioner dollar i Totoral, og det er det
Totoral. Parken ligger ved byen Canela, første prosjektet som finansieres under
omlag 300 kilometer nord for den chilenske
hovedstaden Santiago, og består av prosent av strømmen fra chilenske leveran-
en ny chilensk lov som krever at minst fem
23 vindmøller. Hver er 125 meter høy dører må komme fra fornybare energikilder.
og veier 225 tonn. Totalt vil vindparken Statssekretær Sigrid Hjørnegard i
produsere rundt 110 GWh elektrisitet Olje- og energidepartementet var til
årlig, nok til å dekke behovet til 50 000 stede under åpningen sammen med
chilenske husstander.
den chilenske presidenten. I tillegg var
De 23 vindmøllene vil bidra til å redusere
utslippene med ca 65 000 tonn CO2 og Nils Huseby, daglig leder i SN Power
Øistein Andresen, konsernsjef i SN Power,
i året, noe som tilsvarer å fjerne mer enn Sør-Amerika, og 250 gjester på plass.
15 000
Energien i den årlige solinnstrålingen på jorda
tilsvarer 15 000 ganger verdens kraftforbruk.
Skottene forsker for Statkraft
Statkraft og Universitetet i Edinburgh har i dag undertegnet en intensjonsavtale
som inkluderer skotske universiteter i Havenergiprogrammet. Avtalen løper i tre
år, og målet er å opprette et professorat og fire doktorgradsstipender med fokus på forskning
rundt konkrete problemstillinger knyttet til utviklingen av store tidevannsparker.
– Vår etter hvert sterke tilstedeværelse i Storbritannia gjør det naturlig også å innlemme
britiske forskningsmiljøer i det videre arbeidet med Havenergiprogrammet. Målet er å
etablere Europas ledende kompetanse- og utdanningsnettverk for havbasert vindkraft,
bølge- og tidevannskraft, sier Jørgen Krokstad, koordinator for Havenergiprogrammet.
Havenergiprogrammet er et internasjonalt forskningssamarbeid mellom Statkraft,
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Universitetet i Uppsala og
Danmarks tekniske universitet (DTU).
1400
Temperaturen i brennkammeret i en
gassturbin er omkring 1400 grader.
Lab på 1000 kvadratmeter
Visste du at Det Tekniske Universitet i Munchen har et anerkjent
vassdragsforskningsmiljø og et vassdragslaboratorium på 1000 kvadratmeter?
TU München er også blant de 15 beste universitetene i Europa.
Det er et av mange interessante funn i kartleggingen Innovasjon og
vekst har gjort over forskningsmiljøer innen vannkraft i Europa. Mulige
FoU-partnere er samlet på en liste, og blir gjort tilgjengelig for alle i
Statkraft.
Prosjektleder Harald Rikheim forteller at det ennå ikke har vært noen
dialog mellom Statkraft og fagmiljøene på listen. – Men jeg regner med
at de er oppdragsorienterte og at de er interessert i et mulig samarbeid,
sier han.
900 000 tonn CO2 er spart
Fjernvarmevirksomheten i Trondheim har spart byen for 900 000 tonn CO2
siden oppstarten i 1985. Det viser en analyse som Institutt for vann og miljøteknikk ved
NTNU har gjennomført på oppdrag fra Trondheim Energi Fjernvarme.
Fjernvarmeutbyggingen i Trondheim startet allerede i 1985 og
har siden den gang vært en stadig større bidragsyter til reduksjoner
i klimagassutslippene i byen. Men hvor mye er egentlig
900 000 tonn CO2? Et eksempel kan være biltrafikken. Gitt at
en personbil bruker 95 oktan blyfri bensin og kjører
15 000 km i snitt pr år, vil den CO2-besparelsen
vi hadde i 2008 gjennom fjernvarmen tilsvare
utslipp fra 26 000 biler i et år.
28 statkraft people & power 29

esøk
Rheidol i wales
Gareth Barry (til venstre),
Leanne Knibb, Steve
Davies og Barbara Hogger
gir alt de har av vind kraft
for å få propellen til å
spinne.
Vi spiser
lunsj med:
Medarbeidere ved
Statkrafts vannkraftverk
i Rheidol i Wales
Trente lattermuskler: Det går ikke mange
øyeblikkene mellom hver komiske replikk
rundt lunsjbordet i Wales. Denne gangen
er det Leanne Knibb (til høyre) som har fått
Steve Davies, Barbara Hogger og Gareth
Barry til å slå opp latterdøra.
Vannkraftverket og besøkssenteret
i Rheidol har 15
heltidsansatte og deltidsansatte.
staben inkluderer alt
fra teknikere og elektriske og
mekaniske håndverkere, til
operatører og administrative
medarbeidere. I sommersesongen
jobber det opptil åtte turguider
for kraftverket.
Et latterlig møte
Du bør stålsette deg for britisk sarkasme før du setter deg ved
lunsjbordet på vannkraftverket i Rheidol. Hvis du vil bli godtatt,
bør du også kunne lire av deg noen kommentarer i retur.
Tekst Cato Gjertsen foto Hans Fredrik asbjørnsen
Britisk humor er et fenomen
man enten elsker
eller hater. En slags
definisjon av humoren
er vanskelig, men det
er trygt å si at den er bygget på
sarkasme, ironi og satire. Denne
vennskapelige formen for erting er
også i høyeste grad til stede rundt
lunsjbordet til Statkrafts walisiske
medarbeidere. Korreksjon: Britiske
medarbeidere. Barbara Hogger er
nemlig engelsk innflytter, noe som
selvsagt ikke går upåaktet hen.
– I Wales betyr rugby alt. Og når
vi slår England, er det som julaften
og bursdag på samme dag, sier
Gareth Barry.
– Vi har to engelskmenn i våre
rekker. De får virkelig kjørt seg
da, istemmer Leanne Knibb, før
hun snur seg demonstrativt mot
Barbara, og spør med dårlig skjult
skadefryd om hun husker resultatet
fra den siste kampen mellom de
to landene.
– Ja, jeg gjør det. Men det er jo
cricket som er Storbritannias flotteste
idrett. Så mens vi er inne på
temaet resultater, hvordan går det
med det walisiske landslaget?
– Touché! 1-1 i sportsvitser, ler
Steve Davies.
Motorsykler og teater
Sånn bølger samtalen frem og tilbake
mellom medarbeiderne. Det er
tydelig at de trives i hverandres selskap,
og at de prøver å klemme så
mange artige historier som mulig inn
i tiden de har sammen. Det er nemlig
ikke hver dag at de inntar lunsjen
samlet. Kraftstasjonen består av tre
hovedreservoarer, selve kraftstasjonen
og et besøkssenter, og er spredt
utover et stort område. Det betyr at
noen ofte må spise lunsj med kun
Steve Davies
én kollega, eller alene. Derfor er det
litt av hvert som skal debatteres når
forsamlingen blir større. Blant disse
fire er det to soleklare favorittemaer
som peker seg ut som lunsjprat:
Motorsykler og teater.
– Veiene i området er snirklete
og naturen her er flott. Det er med
andre ord et eldorado for motorsyklister.
Mange av dem som jobber
her, kjører da også motorsykkel
i fritiden. En kollega har hele ni
sykler. Du får ingen premie for å
gjette emnet når han sitter ved
bordet, sier Gareth.
– Når Leanne og jeg lunsjer
sammen, er det gjerne teater det
går i. Vi tilhører hver vår teatertrupp,
Jeg er stolt av at vi produserer ren energi,
og av at vi alle har en god arbeidsmoral.
så det er mye å sammenligne.
Hvor teite regissørene er, hvor
lite penger vi har og hvor tåpelige
kostymene ser ut, sier Barbara og
blunker, for å forsikre den norske
reporteren om at det siste var spøk.
Flottest i verden
All moro og spøking til tross, det
er ett tema som aldri får ordentlig
… er People & Powers uhøytidelige lunsjkonkurranse, der spørsmålet er
hvilke enheter som har den største lungekapasiteten i Statkraft-systemet.
Beste deltaker hvert år vil få en liten overraskelse i posten.
Plassering:
1 )Medarbeidere ved Statkrafts vannkraftverk i Rheidol i Wales 110 mA
Vinner 2009:
Produksjons avdelingen på Dalen i Telemark: 170 mA
Vi gratulerer! Overraskelse på vei.
tyn av medarbeiderne. Det er selve
kraftstasjonen og dalen den ligger
i. Alle fire retter seg merkbart opp i
ryggen når spørsmålet kommer om
hvordan de stiller seg til arbeidsplassen
og nærmiljøet.
– Jeg har jobbet her i 25 år og bor
rett i nærheten, noe de tre andre
også gjør. Jeg er
stolt av at vi produserer
ren energi,
av at vi alle har en
god arbeidsmoral
og jeg er stolt av
dalen vi bor og jobber i. Det finnes
ikke et flottere sted i hele verden,
sier Steve.
– Ja, jeg tror ikke at det er mange
selskaper som kan skryte av å ha
medarbeidere som er mer glad i
arbeidsplassen enn det vi er, sier
Leanne, og blir for første gang i
lunsjen møtt av stille nikk, og ikke
en eneste artig kommentar.
Kraft prøven …
110mA
For ordens skyld: Resultatet er
oppgitt i milliampere, og det er høyeste
avlesbare notering som teller.
30
statkraft
people & power 31

stillingen
stef peters
Stef Peters
Født og oppvokst i Uithoorn,
20 kilometer utenfor Amsterdam
Stilling: Leder for Global
Carbon-teamet
Utdanning: Master of Science,
Universitetet i Delft i 1988.
Bosatt i Amsterdam
Sivilstand: Samboer, en datter
på 15 og en sønn på 13
Utenom jobb: Jeg har alltid likt å
trene. Tidligere deltok jeg i maraton
og halv-triatlon, men det har blitt
færre konkurranser de siste årene.
Mine favoritt-aktiviteter er tennis,
sykling og å gå skøyter på islagte
kanaler. Det er en helt ubeskrivelig
følelse å gli bortover isen på
den måten.
Kvotekongen
Hvis Stef Peters gjør jobben sin, kan det bidra til at han får
gå det verdenskjente nederlandske kanalløpet på skøyter.
Tekst Cato Gjertsen Foto Ellen Jarli og Niklas Bernstone
32 statkraft people & power 33

stillingen
stef peters
Det kan ofte være mye billigere å kutte ett tonn
CO2-utslipp på et relativt ineffektivt anlegg på
andre siden av verden, enn å kutte det samme ved et
langt mer avansert anlegg i Norge eller Nederland.
Ute på tur: I januar tok representanter fra Global
Carbon-teamets nederlandske og norske avdeling
toget til Lillehammer for å bli bedre kjent og for i
felleskap å stake ut den videre kursen.
– Vi har begynt på
en helt ny reise,
sier Stef Peters.
D
et var bare på hekta at det
ble noe av intervjuet med Stef
Peters. Han hadde riktignok
ryddet plass i en hektisk møtekalender
og medarbeiderne
ved kontoret i Amsterdam var
varslet. Men så var det dette
med Elfstedentocht, da: Et
200 kilometer langt skøyteløp på elver og kanaler
i provinsen Friesland. Det er 13 år siden sist isen
var tykk nok til å bære de over 16 000 deltakerne,
og skøytefanatikeren Peters gidder ikke en gang å
late som – det er ingen tvil om hva utfallet ville blitt
hvis løpet hadde kollidert med intervjuavtalen.
– La meg si det sånn: Hvis ismålerne har
bestemt at løpet går, så bryr jeg meg ikke om
dronningen er på vei til mitt barns bursdag. Jeg
kommer til å stå på den startstreken.
Uheldigvis for Peters ble det mildvær i år. Men
hvis verden har rett i at handel med CO2-kvoter er
veien å gå for å redde klimaet, kan det bety at sjansen
for å lykkes med fremtidige kanalløp i hvert
fall ikke blir mindre. I så fall kan han bidra selv –
gjennom å få markedet til å fungere optimalt.
Historien i et nøtteskall
Den 48-årige nederlenderen tilhører uansett den
prisverdige delen av befolkningen som har et
uforskammet stort pågangsmot og et sprudlende
vesen. Stef Peters mener for eksempel at han og
kollegene i Global Carbon-teamet har en privilegert
posisjon. – Kjøp og salg av CO2 er i fremvekst
over hele verden, uten noen faste regler eller
retningslinjer, og vi er i sentrum av der det skjer.
Han hiver seg også over vårt første spørsmål
om handel av CO2-kvoter, eller «cap and trade»,
som det heter i bransjen:
– «Cap» refererer til det regulerte aspektet ved
bransjen, ettersom industrien må sørge for at
utslippene holder seg under en satt grense, eller
«cap». «Trade» referer til aktørenes mulighet til å
handle med utslippstillatelser, noe som sikrer at
utslippsreduksjonene kan oppnås til lavest mulig
kostnad. Dette gir systemet store fordeler fremfor
tradisjonelle virkemidler som skatter eller subsidier,
sier han og forklarer med et forenklet eksempel:
– La oss si at to europeiske industriselskaper
hver slipper ut 12 000 tonn CO2 i året. Myndighetenes
restriksjoner tilser imidlertid at hvert av
dem kun får lov til å slippe ut 9000 tonn. Begge
selskapene iverksetter tiltak for å nå målet, men
ett av dem klarer av ulike grunner kun å redusere
til 10 000 tonn. For å klare de 1000 gjenværende
CO2 er CO2
uansett hvor
det slippes ut.
tonnene, kan de kjøpe tillatelser av et annet selskap
– for eksempel fra det andre selskapet som
klarte å kutte sine utslipp på en enklere og billigere
måte. Det er en del av vår jobb å legge til rette for
en slik handel med sertifikater, sier Peters.
Gjennom European Emissions Trading Scheme
har Statkraft vært involvert i arbeidet med tillatelsene
fra begynnelsen av. Den europeiske ordningen
tillater også en viss bruk av såkalte Certified
Emissions Reductions (CER). Dette er utslippsreduksjoner
gjennom prosjekter som omfattes av
Kyoto-avtalens Clean Development Mechanism
(CDM), hovedsakelig realisert i utviklingsland.
Kjøp og salg i hele verden
Peters forklarer bruken av CER slik: La oss si
at det tidligere nevnte selskapet kun klarte å
redusere utslippene til 10 500 tonn CO2. For å
klare de siste 500 tonnene, kan selskapet kjøpe
CO2-kvoter fra andre steder i verden. Det er også
en del av jobben til Global Carbon-teamet å
kjøpe og selge sertifikater for disse kvotene, og å
tilrettelegge for produksjonen av nye sertifikater.
– Det kan ofte være mye billigere å kutte ett
tonn CO2-utslipp på et relativt ineffektivt anlegg
på andre siden av verden, enn å kutte det
samme ved et langt mer avansert anlegg i Norge
eller Nederland. Og CO2 er CO2 uansett hvor det
slippes ut. Vår første CDM-avtale var en langsiktig
CER-kjøpsavtale i 1) et prosjekt for å bytte
brensel fra kull til gass, 2) en mursteinsfabrikk,
3) i Sør-Afrika! Sammenlignet med den tunge jobben
vi hadde internt for å overbevise folk, gikk
inngåelsen av den eksterne avtalen knirkefritt!
Tidligere hadde selskapet brukt kullkraft i
produksjonen, utdyper Peters. Hvis ledelsen
imidlertid byttet til gasskraft, ville den være i
stand til å utstede CER-sertifikater. Men en slik
omlegging er kostbar.
– Vi sa oss villige til å ta en del av regningen,
mot å få kjøpe selskapets CER-sertifikater. Vi tok
altså en del av risikoen, mot at vi var garantert
å få kjøpe sertifikatene når gasskraften var på
plass. På den måten forpliktet begge parter seg til
samarbeidet, og til å lykkes med å innføre en mer
miljøvennlig produksjon av murstein, sier Peters.
Samle styrke
Mange steg er tatt siden det første prosjektet
i Sør-Afrika, og ved nyttår ble Global Carbonteamet
opprettet ved sammenslåingene av
avdelingene i Oslo og Amsterdam.
– Dette er ikke så mye et resultat av arbeidet
som er gjort de siste par årene, som en markering
av at vi begynner på en helt ny reise, sier
Peters. Han oser entusiasme og stahet, sannsynligvis
det samme inntrykket han gir når han
suser av gårde på islagte kanaler.
– Begge avdelingene hadde svært gode resultater,
men et samlet team vil gi oss muligheten til
å tilby våre kontraktspartnere optimale tjenester
i stedet for at vi konkurrerer om dem. Samtidig
får vi nå muligheten til å bli bredere involvert i
prosjekter på et tidligere stadium, bygge nærvær
utenfor Europa og styrke forbindelsene til SN
Power, sier Peters, og fortsetter:
– Alt dette har det samme målet: å skape lønnsom
og bærekraftig virksomhet for Statkraft.
Om vinteren snører Stef Peters på seg skøytene
så ofte han kan for å bygge overskudd
og å koble av. – Aller best er det når kanalene
er isdekket. Hvis ikke er Jaap Eden-stadion
et godt alternativ. Mens Eden hadde mange
tøffe oppgjør mot norske skøyteløpere her
på 1920-tallet, er jeg glad for å ha de beste
nordmennene på mitt lag, smiler Peters.
34 statkraft people & power 35

personal
Forbedringsprogrammet
Lønnsom
forbedring
Bedre innkjøpsrutiner, smartere IT-løsninger og mer effektivt
samarbeid. Det er blant stikkordene i Statkrafts forbedringsprogram.
Tekst Christer Gilje foto Hans Fredrik asbjørnsen
Kraftprisene er
blant de tingene
vi ikke kan styre, men
hvor dyktige vi er til å
drive effektivt, det kan
vi gjøre noe med.
konserndirektør Stein Dale
Kan vi reforhandle avtaler med
leveran dører slik at vi får ned
prisen? Må vi reise for å delta i
møter, eller kan vi gjennomføre
diskusjonene via videokonferanse?
Kan fast ansatte løse en del
av oppgavene som konsulenter tar seg av i dag?
Dette er noen av spørsmålene som blir stilt,
når Statkraft denne våren setter i gang et forbedringsprogram.
Målet er at vi innen to år har kuttet
årlige kostnader med mellom 350 millioner
og 400 millioner kroner.
Nødvendig uansett. Noe av bakgrunnen for
programmet ligger i den finansielle situasjonen
i verden, der finanskrise blant annet førte til
fallende kraftpriser, og det faktum at det har tatt
tid å få svar fra vår eier om hvor mye av overskuddet
vi får beholde til nye investeringer. Men
tiltak av den typen vi ser i forbedringsprogrammet,
er nødvendige i en bedrift uansett.
– Vi må hele tiden ha fokus på produktivitetsforbedring,
kostnadseffektivitet og kapitaldisiplin.
Dette er naturlige, kontinuerlige prosesser i
enhver organisasjon, understreker konserndirektør
Stein Dale.
– Betyr det at disse tiltakene vil være nødvendige
selv om den finansielle situasjonen endrer seg?
– Kraftprisene er blant de tingene vi ikke kan styre,
men hvor dyktige vi er til å drive effektivt, det kan
vi gjøre noe med. Dette er jo heller ikke noe som
er spesielt for oss, vi ser at selskaper vi konkurrerer
med, som Vattenfall, DONG Energy, RWE og
E.ON alle har gjennomført lignende tiltak.
Mange tiltak på innkjøp. – Har dere sett på
hvordan disse selskapene løser oppgavene når
dere har kommet frem til ulike tiltak?
– Vi har sett hva konkurrentene har presentert
av ulike tiltak, og vi har også vært i kontakt
med andre store, norske selskaper som Statoil,
Telenor og Posten for å lære mer om hvordan de
håndterer innkjøp.
– Innkjøp er blant hovedområdene i forbedringsprogrammet,
sammen med IT, stab og styringssystemer
og rapportering. Hvorfor akkurat disse
områdene?
– Når det gjelder innkjøp finnes det nesten alltid
flere muligheter, og den ene måten å gjøre det
på er gjerne rimeligere enn den andre. Vi gjør
investeringer i milliardklassen hvert år, da er det
viktig å stille de rette spørsmålene rundt måten
vi gjør det på. I forhold til IT er gode løsninger
avgjørende for effektiv drift, og kan dermed gi
besparelser i store deler av organisasjonen.
– Fordi vi hadde så sterkt fokus på E.ON-transaksjonen
ventet vi med å gjøre endringer for
stab og støttefunksjoner ved omorganiseringen i
2008. Når vi ser på det nå, er det nærmest som
Forbedringsprogrammet
Statkrafts forbedringsprogram ble etablert høsten
2009. I januar 2010 startet arbeidet med å utvikle
konkrete løsninger i samarbeid med organisasjonen.
Ambisjonen er at konkrete løsningsforslag er
utviklet og klare til beslutning i mai og juni.
Programmet eies av EMT. Stein Dale er ansvarlig
EMT-medlem og leder arbeidet med programmet.
Programmet består av fire prosjekter som alle
ledes av en dedikert prosjektleder: IT – Bjørn
Vold, Innkjøp – Kjetil Forfang, Stab og støttefunksjoner
– Hilde Bakken og Styrings- og
rapporteringsmodell – Mark Ivin.
I tillegg er det etablert et programkontor for å
støtte arbeidet, bestående av Morten Müller-Nilssen
og Morten Sando fra HR, Hanne Aaberg (Kommunikasjon)
og Jon Vatnaland (Strategi). Konserntillitsvalgt
Odd Vanvik deltar jevnlig på møter i
programledelsen for å sikre god involvering.
en forlengelse av den prosessen. Og vi har i dag
et komplisert og kostnadskrevende system for
rapportering, både forretningsmessig og juridisk,
derfor vil vi se hvordan vi kan forenkle styringsmodellen
og rapporteringsprosessene.
Overkapasitet? – I en slik forbedringsprosess
vil spørsmålet om nedbemanning alltid komme
opp. Har noen grunn til å frykte jobben?
– Den første fasen av programmet har vist at det
enkelte steder er overkapasitet. Hvis det viser
seg at dette stemmer når vi undersøker nærmere,
er det mange mulige tiltak vi kan se på, og
det vil selvsagt gjøres i tråd med måten vi har
løst slike situasjoner tidligere i Statkraft. Vi kan
stanse nyrekruttering til stab, se på muligheten
for større mobilitet i selskapet, og tilby fri villige
ordninger som tidligpensjon og sluttpakker.
– Hvordan vet dere i ledelsen at akkurat 350 - 400
millioner kroner i årlig besparelse er rett beløp?
– Dette bygger på estimater som er kommet frem
både fra bunnen og fra toppen av organisasjonen.
Det er også viktig at vi setter et mål som er
realistisk, men samtidig utfordrer oss til å gjennomføre
endringer.
Ny konsernsjef informert. – Om noen
måneder tar en ny konsernsjef over. Hvilken
betydning får det?
– Christian Rynning-Tønnesen er selvsagt informert
og innforstått med dette arbeidet, så dette
vil fortsette når han tar over ledelsen.
– Når ser vi effekten av endringene?
– De første resultatene vil vi se allerede før sommeren.
Så er det jo mange ulike tiltak som skal
besluttes og gjennomføres i tiden som kommer,
så effekten av dem vil også komme til ulik tid.
Men alt skal være på plass og gi den planlagte
innsparingen innen 2012.
36 statkraft
people & power 37

hms
verneutstyr
Hvordan ser du på det å
begynne i Statkraft?
Tore Halvorsen
Fagarbeider elektro, Tokke
Jeg ønsket meg en arbeidsplass
med fokus på sikkerhet,
og det har jeg funnet
her i Statkraft. I tillegg var
det viktig å finne en jobb
med store faglige utfordringer, og det føler jeg
absolutt at jeg vil få her. Jeg hadde en viss kjennskap
til miljøet på Tokke før jeg selv ble ansatt,
og til nå har forventningene absolutt blitt innfridd.
Randi Randal
Administrasjonssjef Statkraft
Energi, region Nord, Narvik
Statkraft oppleves som en
profesjonell organisasjon
som det er lett å kjenne stolthet
over å jobbe i. Jeg føler
at jeg er omgitt av ansvarlige
medarbeidere som tar i et ekstra tak når det er
behov. Det er hyggelige kolleger og en uformell
tone som gjør det enklere for en nyansatt å ta
kontakt ved behov for hjelp.
Din sikkerhet – ditt ansvar
Visste du at det er ditt ansvar å ha riktig verneutstyr når du besøker
et anlegg? Hvis du ikke har det, risikerer du at besøket må avlyses.
Tekst og foto Ywonne dybwad
Verneutstyr er slett
ikke forbeholdt dem
som jobber ved
Statkrafts anlegg. Absolutt
alle har ansvar
for egen sikkerhet.
– Alle som arbeider eller er til stede
ved Statkrafts anlegg, har personlig
ansvar for å bruke verneutstyr og
korrekt arbeidstøy, forteller Claudia
Hauge, helse- og sikkerhetssjef i
konsernets HMS-enhet.
Hvis du skal besøke et anlegg må
du altså sjekke hvilke regler som
gjelder på anlegget, og om de har
verneutstyr å låne ut. Hvis ikke, er
det ditt ansvar å ta med korrekt
verneutstyr, både til deg selv og
eventuelle gjester.
– Dersom du har glemt utstyr kommer
du faktisk ikke inn, understreker
Claudia Hauge.
Kjøp eller lån utstyr. Hvis du
bare en sjelden gang er ute på anlegg,
er det mulig å låne verneutstyr på
Lilleaker. Det er anskaffet fullt verneutstyr
til 20 personer, nettopp med
tanke på utlån. Men dersom du ofte
er ute på anlegg, bør du ha eget verneutstyr
lett tilgjengelig. Alt nødvendig
utstyr kjøpes enkelt via portalen.
Ditt ansvar. Alle ansatte er ansvarlig
for egen sikkerhet og helse,
og har ansvar for å bidra til et godt
og sikkert arbeidsmiljø.
Hensynet til helse og sikkerhet
skal kjennetegne alt som gjøres i
Statkraft. I praksis betyr det at du
må kjenne hvilke krav som gjelder,
og planlegge og gjennomføre arbeidet
på en sikker og forsvarlig måte.
Dette gjelder blant annet ved anskaffelser,
avtaleinngåelser, møter
internt/eksternt og valg av partnere.
Ledere har et spesielt ansvar for
å sikre at kravene er forstått, og å
legge til rette for at de overholdes.
Det er også et lederansvar å følge
opp tiltak og resultater, og å sikre
tilstrekkelig kompetanse innen
helse og sikkerhet.
E-læringsmodul kommer. I
andre kvartal lanserer Statkraft en
e-læringsmodul innen HMS. Den
skal sikre at alle ansatte får grunnleggende
kunnskap om helse,
miljø og sikkerhet.
Korrekt verneutstyr
Alle ansatte, gjester og innleid
personell skal bruke følgende
verneutstyr når de arbeider eller
er tilstede ved Statkrafts anlegg:
H j e l m (sjekk anleggets regler for
hvilken type hjelm du må ha)
Vernesko/-støvler
Arbeidstøy – arbeidsjakke/heldekkende
overdel og arbeidsbukse
eller kjeledress med refleks,
i henhold til normer for antiflame,
synlighet og lysbue
Ved enkelte anlegg er det krav
om ytterligere verneutstyr, for
eksempel hansker, hørselvern og
vernebriller. Sjekk derfor alltid med
anlegget før du reiser ut på besøk.
Dersom du mangler verneutstyr, må
besøket avlyses.
Avdelingen for helse og sikkerhet har skaffet fullt verneutstyr til 20 personer, som kan lånes av ansatte som skal besøke
anlegg. Fra venstre: Aud Jorunn Skjørestad, Claudia Hauge, Petter Sørensen og Mads Magnussen.
Alle ansatte er ansvarlig for
egen sikkerhet og helse.
Risiko ved reise
Statkraft og SNPower har inngått avtale med det internasjonale selskapet
ControlRisks, som gir informasjon om risikoforhold ved reiser på sine websider.
I portalen (via My Work/Travel/Reise Statkraft)
kan du finne alt fra nyttig informasjon om politiske forhold
og kriminalitet til praktiske reisetips som bruk av
leiebil o.s.v. For de viktigste byene i hvert land finner du
også informasjon om flyplassen, bruk av taxi, hvordan
komme deg til hotell på sikrest mulig måte, m.m.
Informasjonen er i hovedsak myntet på forretningsreisende.
Tilbudet er ment å bedre din personlige
sikkerhet når du er på reise for Statkraft, og bør
benyttes aktivt når du planlegger reisen.
På Risikoweb/Riskweb via portalen kan du finne
samtlige land i verden. Dermed kan websiden også
være nyttig for deg når du skal reise privat til et sted
du ikke har vært før!
For informasjon om anbefalt vaksinasjonsopplegg
i ulike land, sjekk Folkehelseinstituttet (www.
fhi.no) (for norsk informasjon), eller Risikoweb/
Riskweb via portalen.
Martin Hansson
Vassdragsteknisk ansvarlig,
Laholm
Det føles både spennende
og lærerikt å få være en del
av gruppen som bidrar til
å forme Statkraft Sverige
i oppbygningsfasen. Et av
mine største håp er at erfaringsutvekslingen
mellom Sverige og Norge forblir
en sentral del av arbeidet. Statkrafts satsing på
fornybar energi og sikkerhet gjør også at mitt
daglige arbeid kjennes verdifullt.
Andre Spitzer
Regnskapsfører, Düsseldorf
Selv om jeg hadde hørt mye
positivt fra før, er jeg virkelig
imponert over den åpenhjertige
holdningen her. Etter en
grundig introduksjon, har jeg
fått føle den uformelle atmosfæren
blant kollegene. Jeg opplever Statkraft
som et bærekraftig energiselskap – respektfullt,
tolerant og tradisjonsrikt – og i Düsseldorf fortsatt
med ånden til et nystartet selskap.
Statkraft …
Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi.
Konsernet produserer og utvikler vannkraft,
vindkraft, gasskraft, solkraft og fjernvarme og er en
betydelig aktør på de europeiske energibørsene.
Statkraft utvikler også marin energi, saltkraft og
andre nye energiløsninger. Gjennom eierskap i
andre selskaper leveres strøm og varme til om lag
600 000 kunder i Norge. Konsernet hadde i 2009
en omsetning på 26 milliarder kroner. Statkraft har
3400 medarbeidere i mer enn 20 land.
38 statkraft people & power 39

historien
Astro nauter
i Glomfjord?
Vel blåst!
Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto
Av og til må rørgater rehabiliteres, og det
utløser både en større operasjon og behov
for god beskyttelse for dem som deltar.
− Dette bildet er fra sandblåsingen av
rørgaten i Glomfjord, og skriver seg nok fra
perioden 1987–89, forteller fagarbeider Jan
Inge Karlsen, og legger til:
− Det dreier seg ikke om løpende vedlikehold,
men om noe som foregår − forhåpentligvis
– med svært mange års mellomrom.
Den voldsomme påkledningen skyldes
blant annet frykten for å havne i sandstrålen
om man skulle falle eller ha et uoppmerksomt
øyeblikk. Sandblåsing virvler
dessuten opp mye støv og skitt, bant annet
malingsrester, og derfor er det også behov
for åndedrettsvern.
De to som er avbildet, tilhører firmaet
Sollid Vedlikehold fra Bergen.