Her kan du se utdrag fra Den norske

KAPITTEL I
Fig 2. Farlige områder
sjon om framtredende bølgeretninger og om det var spesielle vindretninger
som ga grov sjø.
Det kom inn svar fra personer bosatt langs hele kysten, og det ble henvist
til ca 20 farlige områder. Enkelte steder ble imidlertid framhevet av
flere, og områder som Hustadvika og Stadhavet gikk ofte igjen.
I de fleste områder som ble beskrevet ble det observert styrtbrenninger,
ofte i forbindelse med strøm. Likeledes gikk det tydelig fram at forholdene
var ekstreme ved vind fra bestemte retninger.
De områdene som det ble henvist til, er avmerket på figuren.
På det samme kartet er det også avmerket de omtrentlige posisjoner til
de skipene som forliste i hardt vær i perioden 1970–1979. Som man kan
se, er det i mange tilfeller samsvar mellom «farlige» områder og forlis.
Områdene som er beskrevet under, er et utdrag fra «Den norske los»,
bind 1, hvor hele kysten er dekket.
Farlige områder
Område 6 (69°30’N 16°30’E – 70°00’N, 18°00’E)
Dette området N og NW av Senja og Kvaløya består av store, grunne
banker. Mellom bankene er dypet større enn 400 m og utenfor bankene er
skråningen svært bratt.
Strømmen er dominert av den NE-gående Kyststrømmen samt vanlig
tidevannsstrøm, som går NE-over med stigende vann.
Med bølger fra NE til SW oppstår flere refraksjonssentra i området.
Vekselvirkning mellom bølger fra NE til NW og NE-gående strøm kan
føre til brytende bølger.
Område 7 (67°45’N 11°30’E)
Dette området gjelder farvannet W og SW av Lofoten. Kontinentalhyllen i
området har stort sett dyp mindre enn 200 m med en del grunner nær land.
Skråningen i vest er svært bratt.
Den N- til NE-gående Kyststrømmen dominerer strømforholdene.
Denne forsterkes av tidevannsstrøm ved stigende vann og svekkes ved fallende.
Med bølger fra NE til NW vil vekselvirkningen strøm/bølger skape
krappe bølger. Ved bølger fra SW kan det oppstå refraksjonssenter SW av
Røst. Nær Lofoten kan bølgene også bli reflektert (snudd tilbake) på grunn
av den steile kontinentalskråningen.
24