Abstrakter - NORSK FORENING FOR ULTRALYD-DIAGNOSTIKK

! 

"#$%&#'()'*+,)-.*! 

! 

/010! 

! 

! 

! 

! 

! 

Lillehammer 

21.- 23. april 

! 

Norsk Forening for Ultralyd-Diagnostikk 

Norwegian Society for Diagnostic Ultrasound in Medicine

Velkommen! 

Vi i styret for NFUD har arbeidet gjennom hele det siste året med å sette 

sammen et program for symposiet som vi håper dere vil sette pris på. Styret 

består av personer fra en rekke spesialiteter innen medisin, jordmødre og 

personer fra NTNU med basal ultralydkunnskap. Dermed har vi samlet sett et 

personlig kjennskap til mange dyktige forelesere som vi har kunnet 

forespørre, og vi har vært heldige ved at mange har ønsket å bidra på årets 

symposium. 

Det vil alltid være en avveining mellom de forskjellige fagfeltene i hvor stor 

grad det skal fokuseres på teoretisk kunnskap eller på praktisk ”hands-on” 

undervisning. I år skiller muskel-skjelett-fagfeltet seg ut ved å ha to dager 

med mye praktiske øvelser. Dette er fordi det er stort behov for å øke de 

praktiske ferdighetene innen dette fagområdet, og vi håper at mange med 

forskjellig fagbakgrunn ønsker å delta. For øvrig er det lagt opp til at sesjoner 

fokusert på forskjellige fagfelt går parallelt, og vi håper at alle finner noe som 

de synes er av spesiell interesse. 

Vi har inviterte gode forelesere fra utlandet og mange av våre norske trofaste 

ultralydspesialister stiller opp i år også. 

De frie foredragene har som alltid en sentral plass ved symposiet, og jeg vil 

oppfordre alle til å få med seg disse sesjonene. Her vil vi kunne få innblikk i 

mye av forskningen på grunnplanet, og all forskning innen ultralyd er svært 

viktig for å videreutvikle fagfeltet. 

Herved vil jeg ønske alle velkommen til vårt NFUD symposium på 

Lillehammer i 2010. 

Med vennlig hilsen 

Hilde Berner Hammer 

leder

! 

Program 

Program 21. april 

Fellessesjon 

12.30 - 12.40 Velkommen Hilde Berner Hammer 

12.40 - 13.40 Ultralydfysikk og teknikk 

Møteleder: Hilde Berner Hammer 

12.40 - 13.10 Knottologi Jörg Geisler 

13.10 - 13.40 Hva er fysikken bak knottene? Bjørn Angelsen 

13.40 - 14.10 Pause m/rundstykker 

14.10 - 15.00 Møteleder: Svein-Erik Måsøy 

14.10 - 14.30 Ultralydmaskinenes tekniske begrensninger Rune Hansen 

Frie foredrag 

14.30 - 14.40 Allantoidcyste i navlesnoren diagnostisert med B-flow 

Philip von Brandis, *Hege Dirdal, Torbjørn Moe Eggebø 

Fødepoliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus 

*Patologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus 

14.40 - 14.50 Ultralyd under fødsel 

Torkildsen EA 1 , Salvesen KÅ 3 og Eggebø TM 2 

1,2 Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus 

3 Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital. Institutt for 

laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, 

NTNU, Trondheim 

14.50 - 15.00 Sekretinstimulert transabdominal ultralyd. Volumbetrakninger ved testing av 

eksokrin pankreasfunksjon hos pasienter med mistenkt eksokrin pankreassvikt 

1 Erchinger F, 1 Engjom T, 1,2,3 Hausken T, 1,2,3 Gilja O.H, 1 Dimcevski G, 

Medisinsk avdeling, Nasjonalt senter for gastrointestinal ultrasonografi, 

Haukeland Universitetssykehus, Bergen 

Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen 

15.00 - 15.30 Pause 

15.30 - 16.45 Kontrastforsterket ultralyd 

Møteleder: Jörg Geisler 

15.30 - 15.55 Kontrastboblenes funksjon Rune Hansen 

15.55 - 16.25 Kontrastforsterket ultrasonografi for 

differensiering av leverlesjoner 

Odd Helge Gilja

16.25 - 16.45 Kontrastforsterket ultralyd av miltskader 

etter embolisering – sammenligning med CT-funn 

Johann Baptist Dormagen 

16.45 - 17.00 Pause 

Parallelle sesjoner 

17.00 - 18.00 Obstetrikk/gynekologi/teknologi 

Møteledere: Claudia Heien og Kjell Å. Salvesen 

17.00 - 17.30 B-flow. En ny doppler-uavhengig teknikk for 

avbildning av blodstrøm og kardiovaskulær 

patologi ved fosterundersøkelser 

Philip von Brandis 

17.30 - 18.00 Ultralyd under fødselen Torbjørn Moe Eggebø 

17.00 - 18.00 Gastroenterologi/radiologi 

Møteleder: Jörg Geisler 

Live-demonstrasjon ved Lillehammer sykehus. 

Demonstrasjon av kontrastforsterket UL på 

leverlesjoner 

Jan Edenberg 

Middag


Fellessesjon 

09.00 - 11.00 Doppler og 3D ultralyd 

Møteledere: Hilde Berner Hammer og Odd Helge Gilja 

09.00 - 09.30 Blodstrøm (RI, Doppler, B-flow, pixel-flow) Søren Torp-Pedersen 

09.30 - 10.00 Nye teknikker innen Doppleravbildning Lasse Løvstakken 

10.00 - 10.30 Contrast enhanced Ultrasonography in pancreatic 

diseases 

Dieter Nürnberg 

10.30 - 11.00 3D-ultralyd av uterus Torbjørn Moe Eggebø 

11.00 - 11.30 Pause 


11.30 - 13.00 Revmatologi: Teori om normalanatomi og inflammasjon 


11.30 - 12.00 Skulder, hofte og albue, med live-demonstrasjon Søren Torp-Pedersen 

12.00 - 12.30 Hånd/fingre og ankel/fot Hilde Berner Hammer 

12.30 - 13.00 Arteritis temporalis – diagnostikk med 

ultralyddoppler 

Jan Edenberg 

11.30 - 13.00 Obstetrikk: Prenatal oppdagelse av utviklingsavvik 

Møteledere: Eva Tegnander og Sturla H. Eik-Nes 

11.30 - 12.00 Kvalitetssikring av prenatale funn Anne Kaasen 

12.00 - 12.30 Å velge bort et ønsket barn Eva Sommerseth 

Frie foredrag 

12.30 - 12.40 Forekomsten av nevralrørsdefekter i en uselektert 

fosterpopulasjon i perioden 1989 – 2008 - endring over tid 

Kari How 

Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim 

12.40 - 12.50 Prenatal diagnostikk av høyresidig aortabue 

Claudia Heien, Karin Stangeland, Sigrid Klyve, Torbjørn Moe Eggebø 

Fødepoliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehuset 

12.50 - 13.00 Fetal Tumours: Management Dilemmas 

Ganesh Acharya 

Women’s Health and Perinatology Research Group, Institute of Clinical 

Medicine, Faculty of Health Sciences, University of Tromsø and University 

Hospital of Northern Norway 

11.30 - 13.00 Gastroenterologi/radiologi 

Møteleder: Roald Flesland Havre 

13.00 - 14.00 Lunch 

Praktisk abdominal ultrasonografi 

Roald Flesland Havre 

Odd Helge Gilja

Fellessesjon 

14.00 - 15.30 Ultrasonografi ved peritoneale- og urinveissykdommer 

Møteledere: Roald Flesland Havre og Svein Ødegaard 

14.00 - 14.30 Ultrasonographic findings in peritoneal disease Dieter Nürnberg 

14.30 - 15.00 Prenatal oppdagelse av urinveispatologi Harm-Gerd Blaas 

15.00 - 15.30 Pre- and postnatal urinary tract examination Michael Riccabona 

Egen sesjon 

14.00 - 15.30 Revmatologi 


14.00 - 14.30 Entesitter Hilde Berner Hammer 

14.30 - 15.30 Praktisk sesjon 

Øving på friske (hverandre), standardprojeksjoner 

ledd, sener, enteser og ligamenter (avhengig av 

tidligere erfaring): 

Ledd: Hender/håndledd, albue, skulder, knær, ankler, føtter 

Sener: Håndledd, skulder, ankel 

Enteser: Albue, knær, fot 

Ligamenter: Skulder, albue, kne, ankel og fot 

15.30 - 16.00 Pause 



Praktisk sesjon fortsetter (se over) 

16.00 - 17.30 Obstetrikk: Fosterhjertet 

Møteleder: Philip von Brandis 

16.00 - 16.30 Ultralydfysikk ved Doppler ultralyd og 

fosterhjerteundersøkelsen 

Sturla H. Eik-Nes 

16.30 - 17.00 Ultralydundersøkelse av fosterhjertet Eva Tegnander 

17.00 - 17.30 Resultater fra hjertestudien i Stavanger Claudia Heien 

16.00 - 17.30 Gastroenterologi/radiologi/teknologi 

Møteledere: Roald Flesland Havre og Rune Hansen 

16.00 - 16.30 Ultralyd ved IBD (inflammatory bowel disease) Odd Helge Gilja 

16.30 - 17.00 Myten om CT og ultralyd, noen eksempler fra 

abdomen 

Jan Edenberg 

17.00 - 17.30 Illustravis: Coinauds leversegmenter visualisert 

på en ny måte 

Ivan Viola 

Fellessesjon 

17.30 - 18.30 Generalforsamling 

19.30 Festmiddag


Fellessesjon 

09.00 – 10.40 Møteleder: Thomas Reiher 

09.00 - 09.30 Artefakter Søren Torp-Pedersen 

09.30 - 10.00 SURF – kliniske eksempler Svein-Erik Måsøy 

Frie foredrag 

10.00 - 10.10 Undertrykkelse av reverberasjoner med SURF-imaging 

Jochen Deibele 1 , Thor Andreas Tangen 2 , Svein-Erik Måsøy 1 , Rune Hansen 1,3 , 

Tonni F. Johansen 1 , Bjørn Angelsen 1 

1 Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU, Trondheim 

2 Institutt for Teknisk Kybernetikk, NTNU, Trondheim 

3 SINTEF Teknologi og Samfunn, Trondheim 

10.10 - 10.20 Measurements of Attenuation and Hepatorenal Index in Non-Alcoholic Fatty 

Liver Disease 

Hilde Løland von Volkmann, John Willy Haukeland 2 , Roald Flesland Havre 3 , 

Trygve Hausken 3,4 , Odd Helge Gilja 3,4 

Department of Medicine, Haukeland University Hospital 

2 Aker University Hospital, University of Oslo 

3 Institute of Medicine, University of Bergen 

4 National Centre for Ultrasound in Gastroenterology, Department of Medicine, 

Haukeland University Hospital, Bergen 

10.20 - 10.30 Kompliserte nyrecyster. Ultralyds rolle: kasuistikker 

Torunn Gabrielsen 

Radiologisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF Lillehammer 

10.30 - 10.40 Eldre mann med sepsis. En kasuistikk. 

Osman Herzi Abdi 

Radiologisk avd., Sykehuset Innlandet HF Lillehammer 

10.40 - 11.00 Pause 




11.00 - 11.30 Tendinitter/tenosynovitter Søren Torp-Pedersen 

11.30 - 12.00 Inflammerte ledd, injeksjonsteknikk Hilde Berner Hammer 

12.00 - 12.30 Carpal tunnel og annet nervepatologi Torp-Pedersen/Hammer 

11.00 - 12.30 Obstetrikk: Preeklampsi og Doppler ultralyd 

Møteleder: Claudia Heien og Philip von Brandis 

11.00 - 11.30 Preeklampsi – ultralydundersøkelser i 

svangerskapet 

Kjell Å. Salvesen 

11.30 - 12.00 Klinisk utførelse av Doppler ultralyd Bente Simensen 

12.00 - 12.30 Arteria uterina applisert på høyrisikogravide Kjell Å. Salvesen

11.00 - 12.30 Gastroenterologi/radiologi: Utvalgte emner 

Møteledere: Jörg Geisler og Roald Flesland Havre 

11.00 – 11.30 Vesicoureteral reflux imaging by ultrasonography Michael Riccabona 

11.30 – 12.00 Ultralydveiledet behandling av invaginasjon 

hos barn 

Thomas Reiher 

12.00 – 12.30 Interventions in pancreatic diseases Dieter Nürnberg 

12.30 – 13.30 Lunch 




Praktiske demonstrasjoner med pasienter: 

Alle ledd,sener, enteser, ligamenter i henhold 

til funn av patologi 

Søren Torp-Pedersen 


13.30 - 15.00 Obstetrikk: 11/0 – 13/6 ukers ultralydundersøkelsen 

Møteledere: Eva Tegnander og Torbjørn Moe Eggebø 

13.30 - 14.00 Målemetoder og fosteranatomi Harm-Gerd K. Blaas 

14.00 - 14.30 Tidlig ultralyd og sikkerhetsaspekter Kjell Å. Salvesen 

14.30 - 15.00 Bioteknologilova – lov og ulov Sturla H. Eik-Nes 

13.30 - 15.00 Gastroenterologi/radiologi/teknologi: Elastografi 

Møteleder: Svein Ødegaard 

13.30 - 13.50 Metoder for elastisitetsavbildning Thor Andreas Tangen 

13.50 - 14.20 Kliniske eksempler på elastografi fra øvre 

GI-traktus 


14.20 - 14.50 Kliniske eksempler på elastografi av 

rektumsvulster 

Jo Waage 

14.50 - 15.00 Diskusjon 

Fellessesjon 

15.00 - 15.30 Avslutning Hilde Berner Hammer 

Overrekkelse av pris for beste frie foredrag

Abstrakt 

Ultralyd ”knottologi” 

”The maskine that goes - ping” Monthy Python, the meaning of life 

Jørg Geisler, overlege, barneradiologisk seksjon, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 

Moderne ultralydapparater har stadig flere ”knotter”, utenom de vanlige knapper som av/på 

knappen, ”pasienten-valg”-knappen, programknappen, probeknappen, printknappen og end 

exam-knappen. 

Bildeforbedringene kan brukes både på gråtone bilder og doppler undersøkelser. For å 

påvirke gråtone bilder er en av de viktigste knappene programknappen. Basisprogrammene 

fra produsenter tilbyr en rekke med gode grunninnstillinger for alle prober. Probene fra 1-6 

MHz har som regel 2 gynekologiske/obstretiske programmer, 1 vaskulært program, ofte 

flere abdomen programmer og gjerne 1-2 urologiske programmer. Mange av disse 

programmene bruker de vanlige bildeforbedrings algoritmer som også kan velges manuelt i 

etterkant, hvis ikke disse allerede er valgt. Noen programmer bruker også egne algoritmer 

som ikke kan brukes i andre programmer eller kan kopieres til egne programmer. Ellers 

burde man tilpasse og lagre seg egne programmer etter hvert når man blir bedre kjent med 

sitt apparat. 

I en pasientundersøkelse burde man regelmessig vurdere å bytte programmet for å utnytte 

disse forskjellene. I tillegg burde man vurdere å bytte proben i løpet av en 

pasientundersøkelse. Dagens høyfrekvente prober har ofte en bedre dypde penetrasjon enn 

man tror og kan derfor ofte bidra til å få en mer detaljert oversikt over enkelte organer. 

Pga mangelen på fellesbetegnelser på de forskjellige bildeforbedringsalgoritmer bruker jeg 

tildels det fysikalske begrepet, tildels prøver jeg å bruke Philips sine betegnelser(siden det 

er det apparatet jeg bruker til daglig) og i noen tilfelle betegnelser fra flere produsenter. 

Det finnes dessverre ingen akronym bok som sammenligner de forskjellige betegnelser for 

de ulike produsenter. 

Optimalisering gråtone bilde: 

Generell bildeforbedrings knapp: (iSCAN - Philips, ”Auto in B-mode” - GE og TEQ – 

Acuson, Siemens) eller bare ”Magic button”. De fysikalske prinsippene bak er litt 

forskjellige fra produsent til produsent, men resultatene er relativt like. Med ”Magic 

button” blir sort/hvit kontrastene jevnere men også tydeligere. Skalaen tilpasses slik at det 

lyseste punktet og det mørkeste punktet i bildet settes som yter punkter i gråtone skalaen. 

Enkelte produsenter tilbyr også muligheten til å tilpasse gain nivået i bildet etter man har 

brukt den ”Magic button” og lagre denne innstillingen, dvs hvis den ”Magic button” gjør 

bildet alltid for mørkt eller lyst kan man justere nivået opp eller ned etter personlig ønske. 

Philips iSCAN tilbyr også mulighet å forbedre spektralkurven ved spektraldoppler ved å 

tilpasse skalaen til de målte hastigheter og virker til å regulere spektraldoppler gain som 

gjør at kurven kan virke mer jevn/glattere. 

”Cross beam” teknikken: (Cross beam – GE, Sono-CT – Philips, Realtime-Compound – 

Siemens, ApiPure Pluss - Toshiba). Teknikken baserer seg på å generere bildet med flere,

wifte formede anordnede ultralydstråler som gir mer detaljer fra objektene siden disse 

”avbildes” fra flere hold samtidig. Bildet er preget av større detaljrikdom, spesielt i 

områder med sterke kontraster. Bildeoppbygning (Framerate=FR) blir raskere med en 

cross beam teknikk enn uten. 

Tissue harmonic imaging: Gjennom ultralydbølgene blir vevet som passeres av bølgene 

deformert. Vevet sender egne bølger tilbake som har x- doblet frekvens sammenlignet med 

sende bølgen. Dagens apparater ”lytter” ofte etter den andre harmoniske frekvens, mens 

enkelte, nyere apparater lytter etter et bredere spektrum av frekvenser. Teknikken gir flere 

detaljer i dypereliggende struktur. Man mister dog noe av maksimale bildedybden og ved 

eldre apparater går FR noe ned. Fordelen er mindre i nærfeltet og ved høyfrekvente prober. 

Artefakt reduksjon: (SRI - GE, XRES - Philips og SieClear - Siemens) Bildene blir mindre 

preget av støy og artefakter. Man får et ”glattere” bilde. Enkelte produsenter tilbyr å 

regulere hvor mye støy og artefakter man ønsker å fjerne. Jo mer man fjerner jo mer 

utvisker man forskjeller mellom forskjellige strukturer og man går noe ned i FR. 

Doppler: Viktig å tilpasse frekvensen man bruker til det området man undersøker. Høye 

hastigheter og strukturer i dybden samples best med lave frekvenser. Doppler vindu må 

tilpasses til det området man er interessert i, spesielt siden et for bredt vindu gir en 

merkbart redusert FR. Ved de nyeste apparatene er powerdoppler og fargedoppler ofte like 

følsomme, ved eldre apparater er vanligvis powerdoppler, som ikke er vinkelavhengig, mer 

følsomt. To spesielle knapper hjelper å tolke dopplerfunnene lettere: ”Color compare” 

(Philips) og ”Variance”(Philips).”Color compare” deler skjermen til ultralydapparatet i to. 

På den ene skjermen ser man bare gråtone bildet mens det andre bildet viser både gråtone 

og fargebildet. Ved hjelp av denne knappen er det letter å identifisere strukturene som 

generere doppler signalene som f eks ved undersøkelsen av nyrehilus for å differensiere 

nyrenbekken fra hiluskar. ”Variance” knappen legger grønt inn i farge spektrum. På bildet 

blir alle områder med bredt fargespektrum eller aliasing fremstilt grønt i tillegg til blått 

eller rødt. Dette gjør det visuelt lettere å identifisere områder med høy hastighet ved f eks 

stenoser. 

Dokumentasjon: Viktig å dokumentere både normale og patologiske funn. Ideelt burde 

dette skje digitalt for å ha lett tilgang til bildene til senere sammenlikning og for lettere 

mulighet til evt. bildemanipulasjon(øke størrelsen/endre gråtone skala/osv.). For å 

dokumentere relasjon av funn til andre strukturer er det mulig å lage korte filmsnuter hvor 

man lagre et opptak mens man fører proben over det patologiske området og 

nabostrukturene. En annen mulighet er et panoramaopptak som også kan brukes til for å 

vise store strukturer som f eks en forstørret milt. For å kunne dokumentere dynamiske funn 

eller mangle på dynamikken kan man bruke enten små filmsnutter eller M-mode. M-mode 

fremstiller en linje 1 dimensjonalt over tiden. Det vil si at man kan fremstille forandring i 

posisjonen av et punkt på en gitt linje(ultarlyd stråle) over tid. Dette kan brukes mye i 

kardiologien for å vise hjerteaksjonen, i radiologien for å se etter diafragmabevegelser og 

ureterperistaltikk.

Technical limitations of the ultrasound scanner 

R. Hansen 1,2 

1) Dept of Medical Technology, SINTEF Technology and Society, 2) Dept of Circulation 

and Medical Imaging NTNU 

INTRODUCTION 

Ultrasound images are based on echoes resulting from variations in the material parameters 

mass density and bulk compressibility of the object being imaged. With large variations in 

these material parameters, as found at interfaces between soft tissue and bone or soft tissue 

and gas, most of the transmitted ultrasound wave is reflected at the interface making it 

difficult to see beyond such interfaces. 

Two parameters are especially important for the quality of an ultrasound image 1) Spatial 

resolution: The ability to separate and image small objects and 2) Contrast resolution: The 

ability to separate and image strong and weak objects. 

Reconstruction of medical images from back-scattered ultrasound echoes are typically 

based on two important acoustical assumptions that often are not fulfilled. In many 

practical imaging situations, image quality suffers due to these two assumptions. 

The first assumption is that the ultrasound waves are propagating with a constant speed 

of sound which typically is set equal to 1540 m/s. Many organs show small variations in 

material parameters and hence in the speed of sound and the indicated assumption is then 

good within the organs. However, the body wall shows larger variations in material 

parameters resulting in aberrations of the acoustic wave-fronts. A variable sound speed 

along the propagating wave-front destroys the transmit and receive beams resulting in 

reduced focusing of beam main-lobe and increase in beam side-lobes. The reduced 

focusing of the beam main-lobe reduces the lateral spatial resolution in the ultrasound 

image. The increase in beam side-lobes introduces additive noise in the image, reducing 

the contrast resolution in the image. 

The second assumption is that multiple scattering is neglected. For many organs, this 

approximation is good. For the body wall, where larger variations in material parameters 

are found, this second assumption is often inadequate. Interfaces between soft tissue 

components with significant differences in material parameters, such as muscle and fat in 

the body wall, give so strong echoes from the transmitted acoustic pulses that multiple 

scattering get large amplitudes. Such multiple scatterings are termed pulse reverberations. 

These pulse reverberations reduce the contrast resolution in the ultrasound image. 

Reduced contrast resolution is in particular a problem when imaging hypo-echoic 

structures such as the heart chambers, the lumen of large blood vessels, some 

atherosclerotic lesions, cysts, some tumors, as well as in fetal diagnosis. Even without 

reduced contrast resolution due to multiple scattering and wave-front aberrations, there is 

in some situations limited image contrast between healthy and pathological tissue and 

between benign and malignant pathological changes. Image contrast may then be increased 

by adding ultrasound contrast agents to the blood for assessment of the micro-circulation 

within the object of interest.

Ultrasound contrast agents 

R. Hansen 1,2 

1) Dept of Medical Technology, SINTEF Technology and Society, 2) Dept of Circulation 

and Medical Imaging, NTNU 

INTRODUCTION 

For assessment of the micro-circulation, the blood velocities are so low that they cannot 

be detected with ordinary Doppler techniques. To obtain information about this microvasculature, 

ultrasound contrast agents must be applied. 

Ultrasound contrast agents are made as solutions of gas micro-bubbles in a fluid that can 

be intravenously injected to increase the scattering from blood which is weak compared to 

the scattering from soft tissues. Scattering from the micro-bubble is resonant through an 

interaction between the fluid mass around the bubble (blood) and the bubble 

compression elasticity with typical resonance frequencies of 2 - 4 MHz. 

This bubble resonance frequency is utilized in the detection schemes used for ultrasound 

imaging of contrast bubbles. For imaging frequencies in the vicinity of the bubble 

resonance frequency, conventional contrast agent imaging techniques can be used with 

success in several clinical situations. However, for imaging frequencies above the bubble 

resonance frequency, it becomes difficult to differentiate the contrast bubbles from the soft 

tissue. 

The contrast bubbles are typically of the same size as the red blood cells (2 - 5 micron in 

diameter) but large enough not to penetrate through the endothelial cells lining the inside 

of all blood vessels. Ultrasound contrast agents will thus not diffuse into the interstitial 

fluid and are hence different from typical MR and CT contrast agents. Ultrasound contrast 

bubbles are blood pool agents. 

Especially interesting applications for contrast agents are visualization of myocardial 

blood perfusion and neo-angiogenesis in tumors or atherosclerotic plaques. In the near 

future, targeted ultrasound contrast agents that will attach to specific molecular signatures 

(pathology-specific micro-bubble adherence) will perhaps be available opening for 

molecular ultrasound imaging. These target-specific contrast bubbles may also be loaded 

with various drugs or RNAs for local minimal invasive therapy.

Contrast-enhanced ultrasound of the Liver 

Odd Helge Gilja, National Centre for Ultrasound in Gastroenterology, Department of Medicine, 

Haukeland University Hospital, and Institute of Medicine, University of Bergen, Bergen, Norway 

The role of US in the characterisation of focal liver lesions has been transformed with the 

introduction of specific contrast media and the development of specialized imaging techniques. 

Ultrasound now can fully characterise the enhancement pattern of hepatic lesions, similar to that 

achieved with contrast enhanced multiphasic computed tomography (CT) and magnetic resonance 

imaging (MRI). US contrast agents are safe, well-tolerated and have very few contraindications. 

Furthermore, real-time evaluation of the vascularity of focal liver lesions has become possible with 

the use of the newer microbubble contrast agents and advanced post-processing tools for detailed 

perfusion analysis. With the publication of guidelines for the use of contrast agents in liver US by 

the European Federation of Societies for Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB), 

contrast-enhanced US is now routinely used in clinical practice. 

Patterns seen with common hepatic lesions include the following: 

Hemangiomas have a peripheral globular contrast pooling in the early phase (a cotton wool 

appearance), with the globules becoming larger and more numerous (centripetal fill-in). By typical 

contrast-enhancement patterns, 19 of 22 hemangiomas could be correctly identified in the late 

phase (86.4%) and 18 in the vascular phase (81.8%). Sensitivity of 96.3% and specificity of 97.5% 

when centripetal fill-in enhancement was regarded as a positive finding of hemangioma has been 

shown. 

Focal nodular hyperplasia has a centrifugal stellate branching in early arterial phase 

followed by an intense homogenous uptake (spoke wheel pattern). Rapid washout occurs thereafter 

and an iso- or hyperechoic lesion is seen in portal venous phase. When these characteristic features 

are regarded as positive findings of FNH, the sensitivity and specificity of contrast-enhanced low 

MI real-time US are 87.6% and 94.5%, respectively. 

Liver cell adenoma (LCA) is a rare primary benign neoplasm found mainly in young 

women with a history of oral contraceptive use, androgen steroid therapy or in patients with 

glycogen-storage disease. On grey scale US, LCA can be hypo, iso or hyperechoic or it can show a 

mixed-echoic pattern. The hypervascularity of adenomas can be demonstrated on Doppler US. 

Color Doppler US modalities are useful tools in the differential diagnosis of LCA and FNH 

because they can identify peripheral peritumoral vessels in LCA, whereas intratumoral vessels 

radiating from the center to the periphery of the lesion are usually depicted in FNH. By using a 

continuous low-MI imaging, CEUS with SonoVue allows the identification of the early and 

homogeneous hyperechoic enhancement in the periphery of the tumor, reflecting the presence of 

the subcapsular feeding arteries. The enhancement of LCA in the portal and late phases is nearly 

comparable with that of liver parenchyma, but LCA can remain slightly hypoechoic in relation to 

the adjacent liver. 

Hepatic cysts are the most common focal lesion of the liver, but are usually easily 

recognised on ultrasound due to the thin wall, anechoic content and posterior enhancement. 

However, in a patient with liver metastasis, small cysts can sometimes be difficult to distinguish 

from small metastasis. Then CEUS scanning both in arterial phase and in late phase (also using 

burst technique) may disclose the true nature of the lesion. 

Focal fatty lesions often appear as suspect hyperechoic lesions on B-mode images and 

focal fatty sparing may resemble metastasis. In these cases, the use of CEUS will help to 

differentiate benign from malignant lesions. Particularly, the normal enhancement pattern in the 

late phase (isoechoic to surrounding liver tissue) strongly indicates a benign lesion. 

The most common malignancy of the liver is metastases. On grey scale US, metastases 

may appear as hypo-, iso- or hyperechoic lesions, and some of them has a halo. Unenhanced US 

achieves a sensitivity between 45 and 80 % in detecting liver metastases. As could be expected, this

compares unfavorably with the results of studies on contrast-enhanced CT and MR. However, the 

application of an iv. US contrast agent during transcutaneous US of the liver improves detection of 

metastases significantly.Metastases show characteristic features in all three phases after contrast 

agent injection. Differentiation of hyper- from hypovascular metastases is achieved perfectly by 

real-time imaging during the arterial phase: hypervascular metastases (e.g., from malignant 

melanoma, thyroid carcinoma, neuroendocrine carcinoma) appear as hyperenhancing usually with a 

typical rim enhancement of varying size. On the contrary, hypovascular metastases lesions (e.g., 

from colorectal carcinoma (great variability) and bronchogenic carcinoma) may appear as 

hypoenhancing lesions in the arterial phase. Large metastases may have inhomogeneous 

enhancement because of necrosis, especially after chemotherapy. At the beginning of the portal 

phase, the enhancement fades and the entire lesion becomes increasingly hypoechoic. In the late 

phase, both hypo- and hypervascular metastases invariably appear as dark defects, whereas the 

enhancement persists in the normal liver parenchyma. During this phase the lesions are usually 

particularly well defined, often with sharp punched-out borders. Both portal venous and late-phase 

imaging markedly increase the contrast between the enhancing normal liver and the nonenhancing 

metastases and thus improve detection, particularly of small lesions (< 1 cm in diameter). 

Hepatocellular carcinoma (HCC) is the second common malignant liver tumor and the 

most common primary liver cancer, usually occurring as a complication of chronic liver disease 

and most often arising in a cirrhotic liver. The accurate and early diagnosis of HCC is essential for 

treatment of the affected patients. Surgical resection, liver transplantation, percutaneous alcohol 

ablation and radiofrequency ablation are potentially curative therapies for some patients. On grey 

scale sonography, HCCs may be hypo (26%), hyperechoic (13%) or have mixed (61%) 

echogenicity depending on the size of the tumor, the fat content, degree of differentiation and 

scarring of necrosis.Hepatocellular carcinomas with well-demarcated margins, perilesional halos or 

a hypoechoic pattern have a greater rate of detection by US. Controversially, infiltrative or isohyperechoic 

HCCs without peripheral halos, as well as HCCs with internal septa or posterior echo 

enhancement, are harder to detect, with lower reported sensitivities. The use of Doppler in HCC 

can sometimes reveal a basket pattern around the tumor depicting the anatomy of the arterial tumor 

supply. When CEUS is applied, HCCs are typically characterized by hypervascularity in the 

arterial phase. Using real-time evaluation with low MI, early and usually intense arterial 

enhancement is identified and in most cases a feeding artery is clearly visible. Tumor vessels, often 

appearing with the basket-like pattern, tend to enhance in a sentripetal fashion extending from the 

periphery to the center of the tumor. Arterial enhancement may be inhomogeneous, because the 

tumor contains septa, regions of different tissue differentiation and shunting among the neo-formed 

vessels, and sometimes necrosis. Because of high circulation velocity within HCC, there is 

relatively rapid nodular washout, often starting in the portal phase. Typically, HCC is hypovascular 

(hypoechoic) during the late phase of perfusion. At the same time, normal liver parenchyma 

increases the echogenicity and homogeneity because of portal venous enhancement. 

Surveillance of patients at risk of developing HCC is based on ultrasound examinations performed 

at either 6 or 12 month intervals. Early detection of HCC in patients with cirrhosis is a clinical 

challenge since the different entities that are involved in the multi-step process of 

hepatocarcinogenesis, such as low-grade and high-grade dysplastic nodule, share common US 

features. However, CEUS allows reliable detection of arterial neoangiogenesis associated with a 

malignant transformation. Several reports have shown that the ability of contrast-enhanced US to 

diagnose HCC currently approaches that of optimized multidetector computed tomography or 

dynamic magnetic resonance imaging protocols

Kontrastforsterket ultralyd av miltskader etter embolisering. 

Sammenligning med CT funn. 

Johann B. Dormagen 1 , Oliver Meyerdierks 1 , Christine Gaarder 2 , Leiv Sandvik 3 , Pål A. 

Næss 2 , Nils E. Kløw 1 

1 Bilde- og intervensjonsklinikk, 2 Traumeenhet, 3 Senter for klinisk forskning, 

Oslo universitetssykehus – Ullevål 

Bakgrunn: Miltskader behandles i de fleste tilfeller ikke-operativt. Mindre skader blir bare 

observert, mens alvorligere skader blir behandlet med transkateter embolisering (TE) av 

miltarterien i tillegg. Det er viktig å følge opp pasienter med embolisert milt for å se etter 

mulige komplikasjoner etter behandlingen. Dette gjøres i de fleste tilfeller med CT. 

Kontrast forsterket ultralyd (KFU) har vist seg overlegen i forhold til gråskala ultralyd 

(US) ved påvisning av intraabdominal skader. Sammenlignet med CT bruker KFU ikke 

ioniserende stråler, kan gjentas flere ganger, er ikke nyretoksisk og fremstiller flere 

parenkymfaser med én dynamisk undersøkelse. 

Mål: Bestemme den diagnostiske treffsikkerheten til KFU i forhold til CT ved påvising av 

posttraumatiske skader etter miltembolisering. 

Material og metode: Vi undersøkte milten med US og KFU hos 22 pasienter (17 menn og 

5 kvinner) etter embolisering. Gjennomsnittsalderen var 32 år (15-57). Nitten pasienter ble 

embolisert proksimalt, en pasient ble embolisert distalt og to pasienter ble embolisert 

proksimalt og distalt. Pasientene ble undersøkt med både ultralyd og CT enten en uke etter 

embolisering, sent 2-4 måneder etter embolisering eller på begge tidspunkt. Vi så etter 

perisplenisk væske, hematomer, laserasjoner, infarkt og arrdannelse med US, KFU og 

beregnet sensitivitet og spesifisitet i forhold til CT. Skadene ble gradert etter internasjonal 

standard. 

Resultater: Sensitivitet og spesifisitet til KFU ved tidlig oppfølgning var henholdsvis 0.80 

og 0.70 for perisplenisk væske, 0.80 og 0.94 for subkapsulære hematomer, 1.0 og 0.73 for 

laserasjoner og 1.0 og 0.87 for infarkt. Ved sen oppfølging var sensitiviteten og 

spesifisiteten 0.60 og 1.0 for subkapsulære hematomer, 0.91 og 0.67 for intraspleniske 

hematomer, 1.0 og 0.93 for laserasjoner og 0.89 og 1.0 for arr. Sensitivitet og spesifisitet til 

KFU for alle lesjoner var o.87 og 0.88 ved tidlig samt 0.85 og 0.96 ved sen oppfølging. I 

de fleste tilfeller skyldte den reduserte deteksjonsraten feiltolkning av lesjonene. I bare fire 

av totalt 80 tilfeller ble små lesjoner oversett. En pasient utviklet pseudoaneurysme som 

ble korrekt diagnostisert med KFU. Miltskadene ble korrekt gradert med KFU i 96 % ved 

tidlig og i 77 % ved sen oppfølging. 

Konklusjon: Deteksjonsraten for de fleste posttraumatiske parenkymskader ved KFU er 

akseptabel, sammenlignet med CT. Det er god overensstemmelse av skadegradering 

mellom KFU og CT. Studien gir holdepunkter for at KFU kan erstatte CT ved oppfølging 

av pasienter etter miltembolisering.

!"#$%&'()*(*+(,%--$./"0123.*454(6.7*577(#%/(1285$,*5*4(12(8$%,96/:;(%4( 

71/,5%21970$

Ultralyd under fødselen 

Torbjørn Moe Eggebø 

Fødepoliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehuset (SUS). 

”Det viktigste i obstetrikken er å forebygge problemer, ikke å løse dem” (Munro Kerr). En 

fødsel er en komplisert prosess der fosteret må rotere gjennom fødselskanalen med fire 

kardinalbevegelser – fleksjon i bekkeninngangen, rotasjon gjennom kanalen, ekstensjon før 

hodet skjærer gjennom utgangen og rotasjon i det skuldrene passerer. 

Fødselsforløpet avhenger av størrelsen på fødselskanalen, størrelsen og innstilling av 

fosteret og av styrken på riene. Tradisjonelt bruker fødselshjelperne hendene til å følge 

framgangen i en fødsel, men undersøkelser har vist stor individuell variasjon i 

vurderingene. Ultralyd er en objektiv undersøkelsesmetode som kan være til hjelp for å 

vurdere fødselsforløpet. Metoden er foreløpig lite brukt, og det er stort behov for 

vitenskapelige studier. 

Ved transabdominal undersøkelse kan man vurdere fosterets posisjon. Occiput posterior 

posisjon (stilling) under fødselen er forbundet med økt risiko for operativ forløsning og for 

sfinkter ruptur. Men de fleste foster med occiput posterior stilling før fødsel eller tidlig i 

fødselsforløpet roterer spontant. Det er likevel viktig for fødselshjelperen å være klar over 

fosterets stilling ved langsom framgang av fødselsforløpet og før operativ forløsning. 

Ved transperineal undersøkelse er det mulig å undersøke fosterets nivå i fødselskanalen. 

Barbera har publisert en metode der han måler vinkelen mellom symfysens lengdeakse og 

en linje tangentielt fra symfysens bakre kant til fosterhodet (Fig 1). Denne metoden har 

vist nytte før operative vaginale forløsninger. Metoden er vanskelig å gjennomføre for 

utrente ultralydbrukere. I Stavanger har vi foreslått å måle den korteste avstanden fra 

fosterhodet til perineum (Fig 2). Dette er en svært enkel metode. Den har vist nytteverdi 

før fødselsinduksjon og hos kvinner der fødselen starter med vannavgang. Metoden må 

evalueres ved langsom framgang i første stadium av fødselen og før operativ vaginal 

fødsel. 

Figur 1. Barberas vinkel metode 

Figur 2. Korteste avstand hodet-perineum 

Konklusjon: 

Ultralydundersøkelse før fødselen kan gi nyttig informasjon. Ultralyd kan ikke erstatte 

vanlig klinisk undersøkelse, men kan være et supplement. Det er ikke spørsmål om enten 

eller, men både og.

Nye Dopplerteknikker 

Lasse Løvstakken, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, 

NTNU, Trondheim 

Siden introduksjonen av farge-Doppleravbildning i midten av åttiårene, har det pågått en 

kontinuerlig forskningsinnsats for å forbedre teknikken og for å finne nye kliniske 

applikasjoner. Den tekniske utviklingen har forbedret de tradisjonelle metodene med 

hensyn til økt følsomhet, nøyaktighet og billedrate. Men bruken av farge-Doppler er 

fortsatt hovedsakelig kvalitativ, og brukes mest til å lokalisere unormale 

blodstrømsmønstre. Grunnene til dette er koblet til begrensninger knyttet for eksempel til 

vinkelavhengighet, hastighetsnedfoldning (aliasing), og en begrenset nøyaktighet. I dette 

foredraget vil jeg gå igjennom dagens Dopplerbaserte metoder for blodstrømsavbildning 

og deres begrensninger. Jeg vil videre gi et innblikk i hvor dagens tekniske forskning er 

fokusert i forhold til å overkomme disse begrensningene. Dette inkluderer for eksempel 

nye metoder for å måle lav blodstrøm, og nye metoder for å måle hastighet uten 

vinkelavhengighet og med større hastighetsskala. I de siste årene har vi fått en ny 

generasjon av ultralydteknologi, utviklet (først og fremst) med tanke på sanntids 3-D 

avbildning av hjertet. Denne teknologien gir oss en betraktelig høyere dataopptaksrate som 

også kan utnyttes til å forbedre 2-D avbildning, og spesielt blodstrømsavbildning. 

Eksempler på dette vil bli vist både fra vaskulæravbildning og hjerteavbildning.

3D-ultralyd av uterus 

Torbjørn Moe Eggebø 

Fødepoliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehuset (SUS). 

De vanlig brukte 3-D prober inneholder en bevegelig sektor. Ved et 3-D opptak sveiper 

sektoren gjennom en struktur og lagrer data fra et volum. A-planet får en kvalitet som 2-D 

bildet. B- og C-planene blir rekonstruert ut fra 3-D sveipen og får dårligere kvalitet. 

Ved 2-D undersøkelse av uterus er det bare mulig å lage bilde av sagittalplanet og 

transversalplanet. Ved 3-D undersøkelse av uterus blir det mulig også å framstille 

frontalplanet. 

Sectional planes: Framstilling av A, B og C planet. 

Tomographic Ultrasound Imaging (TUI): Snitt gjennom volumet på tilsvarende måte 

som det gjøres ved MR eller CT undersøkelser. 

Volum Contrast Imaging (VCI): Tykkere snitt, kontrastforsterkning og pixel suppresjon 

gir klarere skille mellom strukturer. 

Render mode brukes for å framstille overflater. Dette er normalt ikke mulig ved 

undersøkelse av uterus fordi tarmene ligger rundt indre genitalia. 

Uterusanomalier: 

Uterus og tuber utvikles fra de Müllerske ganger. Varierende sammensmelting gir ulike 

former for anomalier av uterus. Uterus didelfus betyr to adskilte deler av uterus, bicorn 

uterus betyr en delvis oppdeling og uterus septata betyr én uterus, men med septum. 

Framstilling av frontalplanet med 3-D ultralyd er til stor hjelp for å differensiere mellom 

ulike utviklingsanomalier, og dette er igjen viktig før evt. hysteroskopisk reseksjon av 

septum (ved gjentatte spontanaborter). 

Figur 1. Normal uterus. 

Figur 2. Bicorn uterus 

Ved å kombinere 3-D opptak med vannscanning kan man få god framstilling av selve 

uterinkaviteten, og se etter polypper, intracavitære myomer eller defekter i sectioarr. 

3-D er ikke bedre enn 2-D til å påvise malignitet i endometriet. 

3-D undersøkelse av uterus er også nyttig for nøyaktig lokalisering av myomer, for 

lokalisering av spiraler og for å diagnostisere interstitielle, cervicale eller arr (scar) 

graviditeter.


Hånd/fingre og ankel/fot 

Ved inflammatoriske, revmatiske sykdommer er hender og føtter svært hyppig affisert. 

Artritter ses som intra-artikulær synovitt (med eller uten væske) der graden av power 

Doppler (PD) aktivitet er viktig for å vurdere hissigheten av inflammasjonen. Det er ingen 

form for synovitt ved ultralyd (UL) som er typisk for en spesiell artrittdiagnose, da alle de 

forskjellige artrittsykdommene gir likeartede funn ved UL. Diagnostikken dreier seg derfor 

om påvisning av artritt. En rekke studier har vist at UL har betydelig høyere sensitivitet for 

påvisning av artritt enn den kliniske undersøkelsen. Viktig er det også at mange studier har 

vist at PD aktivitet synes å predikere radiologisk erosive forandringer. 

Ved artritt-sykdommer er senene hyppig inflammert. Klinisk er det ofte svært vanskelig å 

differensiere mellom tenosynovitt og artritt i håndledd og ankelledd. UL er da uvurderlig i 

den kliniske diagnostikken. Det er som regel mest effektiv å kartlegge eventuell 

tenosynovitt ved å undersøke senene transverselt, og hvis patologi, evt. gjøre en 

longitudinell undersøkelse av tenosynovitten (da for å få bedre oversikt over synovitt, 

væske og PD aktivitet). 

Ved UL av hender og føtter er det viktig å ha en systematisk gjennomgang av ledd og 

sener. Benytt standardprojeksjonene for leddene, og undersøk dernest senene transverselt i 

hender fra compartment 1 over til compartment 6 (extensor carpi ulnaris), og i føtter 

medialt for mediale malleol (mediale senegruppen inkludert tibialis posterior), foran 

ankelen (de anteriore senene) og bak laterale malleol (peroneus-senene). Ved å 

rutinemessig benytte standardisert undersøkelse når en kartlegger, vil en unngå å overse 

patologi og relativt raskt kunne avdekke patologi i aktuelle ledd og/eller sener.

Arteritis temporalis – diagnostikk med ultralyddoppler 

Jan Edenberg 

Radiol. avd. 

Sykehuset Innlandet Lillehammer 

Bakgrunn 

Arteritis temporalis er en form av vaskulitt med nær relasjon til polymyalgia rheumatica. 

Sykdommen er vanligst hos kvinner, og forekommer nesten bare i aldersgrupper over 50 

år. Det kliniske bildet består ofte av nyoppstått tinninghodepine, ofte kombinert med 

muskelsmerter, tretthet og feber. SR og CRP er vanligvis forhøyet. Ved klinisk 

undersøkelse kan man iblant finne lokalisert ømhet, fortykkelse eller opphevet puls i 

tinningarterier. Tidlig diagnose og behandlingsstart er viktig, for å unngå komplikasjoner 

som varig synstap. 

Mange tilfeller av arteritis temporalis har ikke det typiske sykdomsbildet, og noen 

pasienter blir utredet for malignitet eller infeksjon, med forsinkelse av diagnosen. 

Kirurgisk diagnostikk 

Tradisjonelt har en kirurgisk biopsi av tinningarterien vært brukt for å bekrefte/avkrefte 

diagnosen. Ulemper har vært nødvendighet med et operativt inngrep, kostnader, forsinket 

resultat og i noen tilfeller også beskrevet komplikasjoner. Mange pasienter uten arteritt må 

gjennomgå kirurgi. Den viktigste begrensningen har vært falsk-negative biopsier, der pas. 

har en arteritt tross negativ biopsi. I noen studier er andelen falsk-negative biopsier angitt 

til 19 %. Bakgrunn for dette antas å være sykdommens segmentale natur, der segmenter av 

arterien med betennelse alternerer med friske segmenter. 

Klinisk diagnostikk 

”Classification criteria” for arteritis temporalis ble publisert i 1990 (ACR-kriterier), med 

bruk av 5 punkter, der også biopsi inngår som et punkt. På individuell basis kan det dog 

oppstå usikkerhet ved diagnostikken basert på dette (hodepine og forhøyet SR kan for 

eksempel forekomme ved en rekke andre tilstander). 

Ultralyd diagnostikk 

Undersøkelse av blodkar med ultralyd har lang tradisjon, både for arterier og vener, med 

diagnostikk av blant annet tromber, stenoser og aneurysmer. Gråtonebilde (B-bilde) kan 

avbilde karets kaliber, forløp, veggforandringer og stenoser. Med tillegg av dopplerteknikk 

kan blodstrømmen nærmere vurderes med tanke på gradering av en stenose, eller påvise en 

okklusjon. Blodstrømmen i karets lumen kan fremstilles med farge- eller power doppler. 

Fremskritt innen ultralydteknologien i de siste 10-15 årene har medført mulighet for høy 

bildeoppløselighet, særlig i nærområdet, der små strukturer kan avbildes med stor 

nøyaktighet. Tinningarterien (med diameter ca 2 mm) egner seg godt for undersøkelse med 

ultralyd grunnet sin overfladiske beliggenhet, kun noen få mm fra huden. Ultralydutstyr 

finnes i dag ofte lett tilgjengelig, og brukes innenfor flere fagområder. 

Litteratur

I 1997 ble det publisert en studie med bruk av ultralyddoppler for diagnostikk av arteritis 

temporalis (Schmidt WA, N Engl J Med), der det ble beskrevet en lavekkogen (mørk på 

ultralydbildet), cirkumferent brem (”halo”) rundt den blodførende lumen av arterien, som 

uttrykk for fortykkelse av karveggen grunnet ødem/infiltrat. Etter start av 

steroidbehandling forsvinner en ”halo” etter i gjennomsnitt 2 uker. 

En rekke studier om ultralyd i denne diagnostikken er senere publisert, også 2 metaanalyser. 

Det fremheves i flere studier høy spesifisitet ved påvist uni- og særlig bilateral 

”halo”, og det er foreslått flere situasjoner der biopsi kan utelates. Resultat av ultralyd må 

alltid sammenholdes med det kliniske bildet. 

Undersøkelsesteknikk 

Det brukes et linjært, høyfrekvent (10-18 MHz) lydhode, og på liggende pasient oppsøkes 

tinningarterien foran øret/over arcus zygomaticus. Arterien fremstilles i tverr- og 

lengdesnitt. Med farge- resp. power doppler visualiseres blodstrømmen i lumen, slik at evt. 

veggfortykkelse kan avgrenses. En fortykket vegg fremstår i regel tydelig som en mørk 

perifer ring (”halo”) rundt lumen. Dopplerinnstillinger er sentrale for å unngå over- eller 

underdiagnostikk. Hvis ønskelig kan også andre arterier undersøkes samtidig, for eksempel 

arteria facialis eller arteria subclavia/axillaris. Lærekurve foreligger som ved annen 

ultralyddiagnostikk. Ved erfaring kan undersøkelsestid for tinningarterier beregnes til 10- 

15 min. 

Konklusjon 

Ultralyd er en for pasienten skånsom, ikke-invasiv, rimelig og rel. rask metode for 

undersøkelse av tinningarterien. Metoden er godt dokumentert i litteraturen, og av flere 

forfattere beskrives den som en egnet førstelinjeundersøkelse ved mistanke om arteritis 

temporalis. Ved erfaring med metoden er det antatt at kirurgisk biopsi kan unngås hos 

mange pasienter.

Kvalitetssikring av prenatale funn 

Anne Kaasen, Seksjon for ultralyd og fostermedisin, Rikshospitalet, Oslo 

Kvalitetssikring er tiltak, handlinger og metoder for å oppnå høy kvalitet. Kvalitetssikring 

er en sammenlikning av ”det som er” og ”det som bør være”. Dette gjelder både resultat 

(produkt/tjeneste), struktur (organisering) og prosess (måten å fungere på). Lovgivningen 

setter rammevilkårene for ultralydundersøkelser. Hovedutgangspunktet er at undersøkelsen 

som et minimum skal være faglig forsvarlig, innbefattet resultat, struktur og prosess. Det 

som er alminnelig anerkjent som faglig forsvarlig virksomhet setter handlingsregler: 

”Normen for handling er at den skal være faglig forsvarlig”. Faglig forsvarlighet 

innbefatter en dynamisk prosess. Ny kunnskap, teknologisk utvikling, forskning m.m. 

stiller nye krav og gir erkjennelser som resulterer i at ”det som var ok i går ikke 

nødvendigvis er greit i dag”. 

Forelesningen vil vise eksempler på forskningsresultater som kan kvalitetssikre 

(videreutvikle kvaliteten) ultralydundersøkelsen og undersøkelser i forbindelse med 

svangerskapsavbrudd etter påvist avvik ved fosteret. 

Studie 1 omhandler 288 svangerskapsavbrudd etter avvik oppdaget på ultralyd, hvorav 274 

ble obdusert. Svangerskapslengden var i snitt 19 uker. Hensikten var å evaluere forskjeller 

mellom funn beskrevet ved prenatal ultralydundersøkelse og obduksjon. Konklusjonen var 

at ingen avbrudd ble foretatt på grunn av falske positive ultralydfunn. Det var imidlertid 

manglende samsvar mellom ultralyd- og obduksjonsbeskrivelse i 40 % av svangerskapene. 

Studien viste dermed at obduksjon er viktig ved svangerskapsavbrudd på grunn av 

fosteravvik oppdaget ved ultralyd. Hvor viktig obduksjonen er, har vi belyst i Studie 2. Her 

har vi brukt samme populasjon som i Studie 1, men konsentrert oss om fostre med avvik i 

sentralnervesystemet, n=72 og skjellettet, n=25. Hensikten var å evaluere hvilken 

undersøkelse av fosteret som ga best diagnostisk utbytte, og om man ut i fra denne 

diagnosen kunne estimere gjentakelsesrisiko. Alle fostre var undersøkt prenatalt med 

ultralyd. Nesten alle fostre ble obdusert og de fleste ble røntgenfotografert og 

kromosomundersøkt. Infeksjonsprøver ble tatt av de fleste mødrene. Studien viste at et 

panel av diagnostiske undersøkelser gir en mer presis diagnose - avhengig av organsystem 

- og at det derfor er mulig å gi et mer nøyaktig estimat av gjentakelsesrisiko enn ved 

prenatal ultralyd alene. Gjentakelsesrisiko ble endret i 22 (23 %) av tilfellene og ble økt i 8 

av disse. 

! "#$!! %&&'()!*+!,-.()/!0+!1(23(4/!*+!56788!1+!1&-/()!9:!;744(4()&8&4(4(T-2'28(!A74!/()(826! 

67-)'(4(/)&)6@!3&'(?!7)!'7)7/4&>U26!?(8(6827)!7A!'(427-'!6()84&

Å velge bort et ønsket barn 

Ultralydsymposium 21-23 april 2010 

Eva Sommerseth 

Hensikten med denne studien er å frembringe kunnskap om de erfaringer kvinner har gjort 

når den rutinemessige ultralydundersøkelsen viser noe unormalt med fosteret. Den visuelle 

fremstillingen av fosteret i mors liv har gitt oss tilgang til en type informasjon og kunnskap 

som vi ikke kjente til for bare få år siden. Men moderne ultralyddiagnostikk viser også at 

ny kunnskap skaper nye problemstillinger, praktisk og etisk. 

22 kvinner fra hele landet og med ulik bakgrunn og av ulik alder deltok. De ble intervjuet 

én gang, mellom 2 og 12 uker etter avsluttet svangerskap. 12 av kvinnene hadde måttet ta 

stilling til om de skulle avbryte svangerskapet. Kun én av dem fullførte svangerskapet, 

men barnet døde i forbindelse med fødselen. De 10 siste kvinnene fikk markører men ikke 

en alvorlig nok diagnose til å søke om svangerskapsavbrudd. To av disse 10 fødte friske 

barn og to fødte barn med misdannelser. De siste seks kvinnene fødte barn med dødelige 

misdannelser. En av kvinnene var gravid med tvillinger, en av dem ble terminert på grunn 

av diagnostiserte misdannelser, den andre ble født frisk. 

De funnene som er presentert, viser hvordan mine informanter, som bare er kvinner, 

opplever og uttrykker eksistensiell -sårbarhet i en situasjon hvor de møter uventet 

diagnostisk informasjon. En konsekvens av et tilbud de ikke var tilstrekkelig kjent med. De 

viser på ulike måter hvordan dette kommer til uttrykk som kaos i egne følelser, og føler seg 

«fanget» av situasjonen. Flere kvinner beskriver hvordan de setter svangerskapet på vent 

og pendler mellom håp og resignasjon, en erfaring med en vedvarende gjennomgripende 

kroppslig eksistensiell smerte. De beskriver hvordan distanse til egen kropp og fosteret 

forsterker en følelse av meningløshet og ambivalens. De 11 kvinnene som gikk gjennom et 

svangerskapsavbrudd, opplevde skyld og krenkelse når de selv måtte begrunne sitt 

handlingsvalg for en abortnemnd. Dette var et verdivalg de måtte ta under tidspress fordi 

det nærmet seg øvre grense for abort. De ga også uttrykk for at det var vanskelig å 

bearbeide sorgen, fordi dette temaet og følelsene rundt det ikke er noe det snakkes åpent 

om i samfunnet.


Entesitter 

Entesitter er hyppig hos pasienter med spondylartritter (SpA), og undersøkes ofte som ledd 

i den differensial-diagnostiske utredningen. Klinisk er det ofte vanskelig å være sikker på 

at det dreier seg om inflammasjon i entesen eller om det er smerter av annen årsak. 

Ultralyd (UL) er til stor nytte i utredningen, da entesitter kan ha UL forandringer som er 

typiske for tilstanden. En kan skille mellom forandringer som representerer inflammasjon 

og forandringer som gjenspeiler allerede inntrådte endringer/degenerative forandringer. 

Ved pågående inflammasjon ses oftest hypoekkoisk fortykkelse av senen, forårsaket av 

ødem og vaskularisering. I tillegg vil det da som regel være større eller mindre grad av 

vaskularisering som påvises ved power Doppler (PD). Forandringer som gjenspeiler 

inflammasjon som har stått i lengre tid vil være forkalkninger (ofte med slagskygge), 

erosjoner (ofte med vaskularisering inne i erosjonen som uttrykk for fortsatt 

inflammatorisk aktivitet), endring av senestrukturen (ikke lenger ha et fint fibrillært 

mønster, men en mer amorf struktur i senen/entesen) og osteofytter (for eksempel 

hælspore). I tillegg til entesitt kan pasienter med forskjellige former for SpA også ha 

patologi i senene nær entesen. Disse forandringene er ved UL ofte lik de patologiske 

forandringene som tidligere er beskrevet for entesene. 

De entesene som angis å være aktuelle å undersøke hos pasienter med SpA vil være: 

Akillessenen, plantarfascien, patellarsenens feste på patella (proksimalt) og på tuberositas 

tibia (distalt), quadriceps-senens feste på proksimale patella samt laterale epikondyl i 

albuen (noen vil heller mene at triceps-festet på olecranon er det riktige stedet, og andre vil 

også inkludere mediale epikondyl i albuen). 

Det er gjort flere studier der de ovenfor nevnte former for patologiske endringer er kartlagt 

ved UL og graden av patologi er skåret. Det arbeides nå med å oppnå konsensus om den 

best egnede UL skåren for entesitter. I den kliniske hverdagen kan de forskjellige formene 

for patologi som sees i sener og enteser kartlegges ved oppfølging av pasienter med SpA 

på medikamentell behandling (for eksempel anti-TNF medikasjon).

Ultralydundersøkelse av fosterhjertet 

Eva Tegnander, Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital og Det medisinske 

fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim 

Undersøkelse av fosterhjertet ved hjelp av ultralyd har vært i fokus i mange år med tanke 

på å bedre den prenatale oppdagelsesprosenten 1 . Til hjelp har blant andre Society of 

Ultrasound in Obstetrics and Gynecology utarbeidet retningslinjer for den ”basale” og den 

”utvidede basale” fosterhjerteundersøkelsen 2 . Retningslinjene tar utgangspunkt i fem 

tverrsnitt gjennom fosterkroppen beskrevet av Yagel et al. 3 . 

Den ”basale” fosterhjerteundersøkelsen inkluderer abdominalsnittet hvor lateraliseringsfeil 

kan oppdages ved å vurdere abdominale aorta og vena cava inferior, og firekammersnittet 

som viser hjertets rytme, størrelse, plassering i thorax og detaljer med kammer, klaffer og 

septae (figur 1) 4,5 . Viktigheten av å studere firekammersnittet i detalj, ikke kun telle antall 

kammer, understrekes. 

Den ”utvidede basale” fosterhjerteundersøkelsen inkluderer snittet som viser aorta 

ascendens og aortaklaffen, videre snittet som viser arteria pulmonalis og til slutt 

trekarsnittet som fremstiller arteria pulmonalis, aorta ascendens og vena cava superior 6,7 . 

Retningslinjene viser til at den ”basale” fosterhjerteundersøkelsen alltid bør utføres, mens 

den ”utvidede basale” undersøkelsen bør utføres der det er teknisk mulig. Studier viser 

imidlertid en bedring i den prenatale oppdagelsesprosenten av alvorlige hjertefeil når de 

store arterier fremstilles i tillegg til firekammersnittet, noe som tilsier at alle de fem 

snittene som er beskrevet bør fremstilles ved enhver fosterhjerteundersøkelse 8 . 

Detaljene i de fem snittene og eventuelle feiltolkninger vil bli presentert. 

Figur 1 Ultralydsnitt i retningslinjene fra Society of Ultrasound in Obstetrics and Gynecology 2 . 

Abdominalsnitt 4-kammersnitt Aorta ascendens Art. pulmonalis Trekarsnitt 

Referanser: 

1. Allan LD, Crawford DC, Chita SK, Tynan MJ. Prenatal screening for congenital heart disease. BMJ 

1986; 292: 1717–1719. 

2. ISUOG Guidelines. Cardiac screening examination of the fetus: guidelines for performing the ‘basic’ and 

‘extended basic’ cardiac scan. Ultrasound Obstet Gynecol 2006; 27: 107–113. 

3. Yagel S, Cohen SM, Achiron R. Examination of the fetal heart by five short-axis views: a proposed 

screening method for comprehensive cardiac evaluation. Ultrasound Obstet Gynecol 2001; 17: 367–369. 

4. Jeanty P, Chaoui R, Grochal F, Tihonenko I. A review of finding in fetal cardiac section drawings. Part 2: 

High abdominal views. J Ultrasound Med 2007; 26: 1743–1746. 

5. Jeanty P, Chaoui R, Tihonenko I, Grochal F. A review of finding in fetal cardiac section drawings. Part 1: 

The 4-chamber view. J Ultrasound Med 2007; 26: 1601–1610. 

6. Yoo S-J, Lee Y-H, Kim ES, Ryu HM, Kim MY, Choi H-K, Cho KS, Kim A. Three-vessel view of the 

fetal upper mediastinum: an easy means of detecting abnormalities of the ventricular outflow tracts and 

great arteries during obstetric screening. Ultrasound Obstet Gynecol 1997; 9: 173–182. 

7. Jeanty P, Chaoui R, Tihonenko I, Grochal F. A review of finding in fetal cardiac section drawings. Part 3: 

The 3-vessel-trachea view and variants. J Ultrasound Med 2008; 27: 109–117. 

8. Tegnander E, Williams W, Johansen OJ, Blaas H-GK, Eik-Nes SH. Prenatal detection of heart defects in 

a non-selected population of 30 149 fetuses – detection rates and outcome. Ultrasound Obstet Gynecol 

2006; 27: 252–265.

Bruk av fargedoppler ved rutineundersøkelsen av fosterhjertet 

Claudia Heien, Karin Stangeland, Kari Utne, Janne Brathetland, Sigrid Klyve, Marit 

Tjessheim og Torbjørn Eggebø. 

Føde poliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus 

Innledning 

I en uselektert befolkning forekommer hjertefeil hos ca 0.8%, halvparten av disse regnes 

som alvorlige hjertefeil. I andre studier har man oppdaget fra 20-50% av de alvorlige 

hjertefeil i svangerskapet. Hensikten med denne studien er å undersøke hvor stor andel av 

alvorlige hjertefeil som blir oppdaget når man bruker fargedoppler rutinemessig ved 

hjerteundersøkelse av foster. 

Materiale og metode 

Fra 23. mai 06 til 30 juli 09 ble 6781 kvinner undersøkt med fargedoppler i forbindelse 

med rutineundersøkelsen i andre trimester. 

B-mode ble brukt til å undersøke hjertet i tverrsnitt i tre ulike nivå som vist på bildene 

nedenfor. Hjertets beliggenhet, orientering, størrelse av hjertet og kamrene, AV-klaffene, 

atrie-og ventrikkelseptum, inngangen av lungevenene, aortaavgangen og tre-kar-snittet ble 

vurdert. Farge Doppler ble så brukt på firekammersnittet. Blodstrømmen ble vurdert over 

AV-klaffene, i aortaavgangen og i tre-kar-snittet. 

Resultater 

Det ble påvist strukturelle avvik hos 25 fostre, 23 regnet som alvorlige hjertefeil (0,34%). 

Ti avvik ble funnet ved undersøkelse av 4-kammer snittet: 

Venstre ventrikkel hypoplasi syndrom (2), Ebstein anomali (2), pulmonalatresi (2), AVSD 

(2), stor VSD som isolert hjertefeil(1), mitralinsufficiens (1). 

13 avvik ble funnet ved undersøkelse av tre-kar-snittet. 

DORV (5 – to med transposisjon), truncus arteriosus (1), aortastenose (med retrograd 

blodstrøm i aorta (1), avbrutt aortabue (1), transposisjon av de store kar (2), coaractatio 

aortae (1), Fallot (2). 

I tillegg ble to mindre alvorlige forandringer påvist i tre-kar snittet: 

Persisterende vena cava superior (1) og høyresidig aortabue (1). 

4 andre avvik i thorax ble funnet pga forskyving av fosterhjertet. 

Lunge sequester (1), diaphragmahernie (1), hjerteforskyving pga pleuravæske (1), 

pericardvæske – trisomi 21 (1). 

Alle har også vært undersøkt ved NSFM i Trondheim. 

Konklusjon: Fargedoppler kan være til hjelp ved rutineundersøkelsen i 2.trimester.

Ultrasound in Inflammatory Bowel Disease 

Odd Helge Gilja, National Centre for Ultrasound in Gastroenterology, Haukeland 

University Hospital, Bergen and Institute of Medicine, University of Bergen 

High-resolution ultrasonography has greatly improved the diagnostic potential of 

ultrasound in the assessment of inflammatory bowel disease (IBD). Ultrasonography is not 

only a radiological method, but also a clinical tool that can be applied to evaluate patients 

with IBD: both for bed-side tentative diagnosis, pre-operative scanning, and for out-patient 

follow-up. This lecture reviews some of the principles, common findings and methods that 

can be used in ultrasonographic scanning of the GI tract in patients with IBD. 

The patient should be examined in the supine position and usually the examination 

requires no special preparation. Fasting more than 6 hours, however, will lead to smaller 

amounts of fluid and air in the intestine and reduce motility. The intake of fluids orally or 

through a feeding tube (Hydrosonography) reduces the air content in the intestine and 

makes it easier to separate the lumen from the wall and different bowel loops from each 

other. Furthermore, the mesenterial wall of the intestine which often is hidden behind 

pockets of air, can be more easily examined with these preparations. Another technique for 

dealing with the problem of air is graded compression where the examiner uses the US 

transducer to squeeze the air away. It is recommended to start the examination with of the 

intestines with a 3,5 to 5MHz transducer to obtain a better overview and larger lesions in 

the intestine can be imaged completely. For a detailed transabdominal examination of the 

small intestine a curved or linear transducer with frequencies in the range of 7,5 -14 MHz 

should be used. If pathology is detected, wall thickness, stratification, patency of lumen, 

degree of stenosis or dilatation and motility pattern should be determined. 

Ultrasound of the GI tract has proved to be useful as an imaging modality in 

patients with symptoms or clinical signs that indicate IBD as well as for assessing the 

anatomical extension of IBD lesions at primary diagnosis. IBD often starts with symptoms 

like abdominal pain and diarrhoea sometimes accompanied by weight loss. 

Ultrasonography is a very relevant method to rule out different causes of these symptoms 

and to detect changes compatible with IBD. A normal bowel wall is considered to have a 

wall thickness below 2-4mm, depending on the actual localisation. Typical ultrasound 

findings in IBD are: Increased GI-wall thickness, dilated bowel loops, ulcerations, 

decreased Resistive Index and reduced motility. In Crohn’s disease, signs of fistulas and 

abscess formation can be seen in a few cases. In some cases, full endoscopic examination 

is not possible due to a stenotic part of the intestine, e.g. of the colon or pyloric part. In 

such circumstances, transabdominal ultrasound enables imaging of the more central part of 

the intestines and gives valuable information about the length of the stenotic part and the 

GI-extension of the disease. The extent of the GI-wall affection will also aid the doctor in 

distinguishing between ulcerative colitis and Crohn’s disease. 

Another indication for use of ultrasound in IBD is the ambulant follow-up of 

patients with established disease. High-frequency ultrasonography may play a key role in 

the detection of luminal and mesentery complications or for the evaluation of disease 

extension during a clinical flare-up. The patients can act as their own controls over time 

and the effect of treatment can be monitored by ultrasonography. The role of bowel 

ultrasound in the assessment of disease activity is controversial, but the use of Doppler RI 

and i.v. contrast agents seem to differentiate inflammatory from fibrotic strictures. 

In conclusion, ultrasonography is a useful clinical tool in the management of 

patients with IBD. New ultrasound technologies may further increase the diagnostic 

capability of GI ultrasonography.

Myten om CT og ultralyd – noen eksempler fra 

abdomen 

Jan Edenberg 

Radiol.avd. 

Sykehuset Innlandet Lillehammer 

For sykdommer i abdomen har bildediagnostikken fått en stadig større betydning. 

Sykehistorie, klinisk undersøkelse og laboratorieprøver er fortsatt grunnsteiner i 

utredningen, men tillater ikke alltid en sikker diagnose. Tradisjonelle undersøkelser som 

røntgen oversikt abdomen og urografi har avtatt i betydning. CT og ultralyd har gradvis 

fått en meget sentral plass i utredningen. 

Siden 80-åra har både CT og ultralyd gjennomgått store tekniske forbedringer, og vokst 

både i antall undersøkelser og indikasjoner. Ultralyd har fått stort gjennomslag utenfor 

radiologiske avdelninger, og brukes i dag blant annet av gynekologer, kardiologer, 

øyeleger og reumatologer. En stor andel ultralydundersøkelser gjennomføres dog på 

radiologiske avdelninger, særlig tradisjonelle undersøkelser som abdomen, hals og vener i 

underekstremiteter. 

Vedr. anbefalt valg mellom CT og ultralyd ved mistanke om sykdom i abdomen foreligger 

en god del variasjon i litteraturen, på landsbasis, og mellom ulike sykehus. CT ble gjerne 

tidlig beskrevet som en optimal bildediagnostisk metode for abdomen, med høy 

diagnostisk treffsikkerhet, nærmest en gullstandard. Ultralyd derimot fikk tidlig en form av 

stempel som en grov, rask første-undersøkelse med screening-preg, og totalt sett rel. lav 

diagnostisk evne. 

Et klassisk flytskjema på en radiologisk avdelning kunne bestå av en ”oversiktlig” ultralyd, 

iblant med kort tidsbruk og lite apparatinnstilling, fulgt av en anbefalning om en CTundersøkelse, 

for en mer definitiv diagnose. 

De siste to desennier har gitt betydelige fremskritt innenfor ultralyd-teknologien, med 

potentiale for høy bildeoppløselighet, ikke kun i nærområdet. I samme tidsperiode har 

litteraturen om ultralyd nærmest eksplodert, med et stort antall studier og god 

dokumentasjon i diagnostikken av en rekke tilstander, også der man tidligere mente at CT 

var en overlegen metode. For mange indikasjoner finnes nå like god dokumentasjon for 

både CT og ultralyd. Ultralyds utvikling kulminerte med introduksjon av kontrastmiddel, 

som i høy grad har forandret hverdagen for ultralyddiagnostikken. 

Det foreligger fordeler med både CT og ultralyd. CT gir bilder med god topografisk 

oversikt, er antatt mindre undersøkeravhengig, og kan lett ettergranskes. Ultralyd har dog i 

utgangspunktet flere fordeler foran CT: fravær av strålebelastning, fravær av potentielt 

nyretoksisk kontrastmiddel, og lavere kostnad. 

Basert på litteraturen kan man i dag stille spørsmål om det foreligger et underbruk av 

ultralyd, og et tilsvarende overbruk av CT, på radiologiske avdelninger, i så fall med 

konsekvenser som uhensiktsmessig strålebelastning av store pasientgrupper, unødvendige 

risker ved bruk av CT-kontrastmidler, og høye kostnader.

Ultralyd bør i dag utføres med sikte på full diagnostikk (ikke kun som en innledning til 

CT), med standardisert undersøkelsesteknikk, optimale apparatinnstillinger, adekvat 

tidsbruk og hvis nødvendig bruk av ultralyd-kontrastmiddel. 

Ved utredning både ved akutt abdomen eller mer kroniske bukplager, gir ultralyd den 

unike muligheten til direkte kontakt med pasienten, som en viktig komponent i 

undersøkelsen og ved tolkning av funn. 

For enkelte indikasjoner kan enten ultralyd eller CT foretrekkes, og det må også tas hensyn 

til lokale vurderinger og etablerte protokoller, men det finnes i dag ikke grunnlag for syn 

på ultralyd som en metode av generelt lavere diagnostisk kapasitet enn en CTundersøkelse. 

Det gis noen eksempler på at ultralyd kan være en egnet og godt dokumentert metode med 

høy diagnostisk treffsikkerhet ved utredning av pasienter med plager fra abdomen.

!"#$%&'$()*+,-).)/0121#/3)3/#34503% 

!"#$%&'($)*+,-./ 0 1*2345#%*6#$7#8# 0 1*953(*:%;(#)($$5"9:FG"7+*$3=4'>" 

:"HI34.'$1")*+"-/+-'+(+1'5",&J"K./I%"L*%M'&/.5"9NNF"7+*$3=4'> 

G"HI34.'$1")*+"(+*.*1'5",&J"K./I%"L*%M'&/.5"9NNF"7+*$3=4'> 

F"HI34.'$1")*+"B+A%&O"*1"4$3*-+'$-'+(+1'5",&J"K./I%"L*%M'&/.5"9NNF"7+*$3=4'> 

#&B3-LO*-"#$%&#($)FP


Inflammatoriske ledd og injeksjonsteknikk 

Forelesningen vil vise eksempler på artritt i en rekke ledd og sener. Ved ultralyd (UL) 

veiledede injeksjoner er det viktig å passe på god sterilitet. Proben må holdes helt stabilt 

for aldri å komme bort til innstikkssted, og innstikkstedet vaskes etter vanlig rutine. Ofte er 

det fordelaktig å planlegge og injisere leddet eller senen på tvers av runde strukturer som 

håndledd, ankler, fingre og tær, da dette er enklest ved at en med sikkerhet kan komme inn 

så dypt som en trenger. For øvrig velges innstikksted i henhold til type patologi og mål 

med injeksjonen, da alt en kan se på UL bildet er mulig å nå med nålen. Flere studier har 

vist at UL veiledede injeksjoner har bedre effekt en ”blinde” injeksjoner, og den kliniske 

erfaringen tilsier at veiledede injeksjoner er mindre smertefulle.


Carpal tunnel syndrom 

Nervus medianus går under fleksor-retinakkelet sammen med fingrenes fleksorsener. 

Carpal tunnel syndrom (CTS) er ganske hyppig, med en livstids-insidens på ca 8-10% av 

befolkningen, og CTS er i ca halvparten av tilfellene bilateralt. CTS kan være forårsaket av 

inflammatoriske forandringer i fleksorsenene eller annen årsak til oppfylninger under 

fleksor-retinakkelet, eller er av idiopatisk type, der en ikke kjenner årsaken til at nerven får 

det trangt. Av ukjent årsak blir nerven til dels betydelig fortykket forut for retinakkelet, og 

da relativt sett betydelig innsnevret under retinakkelet, hvilket medfører betegnelsen 

timeglassform av nerven ved CTS. Det er uført en rekke studier med bruk av ultralyd (UL) 

for å diagnostisere CTS. Tverrsnittsarealet av nerven er da målt ved bruk av tracer. De 

forskjellige studiene angir noe forskjellig øvre normalområde, men en kan regne med at 

arealet normalt er

KLINISK UTFØRELSE AV DOPPLER ULTRALYD 

Bente Simensen 

NSFM St. Olavs hospital, Trondheim 

FARGEDOPPLER 

Bruk av fargedoppler vil identifisere retningen av 

blodstrømmen. Vanligvis stiller en inn apparatet slik at rødt 

er blod-strømmen mot transduceren og blått går fra 

transduceren. Puls repitisjonsfrekvensen (PRF) stilles inn 

etter hvor høye hastigheter det er i området en ønsker å 

undersøke. Ved å øke”density” (tetthet av fargelinjer) fyller 

fargene ut bildet bedre, men dette senker frame-rate. Setter 

en ned persistens (tidsmidling av bilder) økes frame-rate ved for eksempel undersøkelse 

av hjertet. Persistens kan økes ved undersøkelse av små kar. Innstilling av for mye 

fargegain vil medføre at fargene flyter utover. Ved for lav gain vil fargene forsvinne. Det 

er viktig med god insonasjonsvinkel (lydstråler langs blodstrømsretningen) for å sikre 

gode dopplersignaler. Kommer lydstrålene på tvers av karet får en ingen 

dopplersignaler.Ved bruk av fargedoppler mer enn halveres frame-rate som kan 

kompenseres noe ved innstilling av mindre bredde på fargeboksen. 

POWERDOPPLER 

Powerdoppler angir styrken på Dopplersignalet fra blod, 

men angir ikke blodhastigheten og blødstrømsretningen. 

Powerdoppler avdekker hvor der er blodstrøm og er spesielt 

følsom på lave hastigheter. Enkelte anbefaler å benytte 

powerdoppler ved undersøkelse av hjertet for å vurdere om 

skilleveggen er intakt. Metoden krever riktig innstilling av 

gain og PRF 

ler 

/min 

kel 

SPEKTRALDOPPLER 

En kan ved hjelp av spektraldoppler måle 

blodstrømshastigheten i diverse blodkar og gjennom 

klaffeåpninger. Som for fargedoppler må en justere gain på 

spekteret og hastighetsområdet (PRF) i forhold til hva en 

måler. Ved måling av absolutte hastigheter er det nødvendig 

med en så lav insonasjonsvinkel på lydstrålen i forhold til 

hastighetsretningen som mulig (under 30 grader). Hvis ikke 

RA vil målingene bli for unøyaktige. Spektraldoppler avgir den høyeste energien lokalt. 

RA Derfor er det viktig å være oppmerksom på termisk index (TI - hvor mange grader vevet 

kan varmes opp) som ideelt ikke skal overstige 1 (TI 1 betyr vevet varmes opp 1 grad). 

Det er ikke anbefalt å eksponere fosteret for TI-verdi på 3 eller mer. På bildet er TIB 

(termal index bone) på 1.0. Den høyeste varmeutviklingen får en på overgangen vev bein 

struktur. En kan redusere TI ved å skru ned energien apparatet sender ut (power output). 

E A 

AAa

Ultralydveiledet behandling av invaginasjon hos barn 

Thomas Reiher 

Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen 

Tarminvaginasjon er hyppigste årsak til tarmobstruksjon i de første leveår. Plutselige 

kolikkaktige magesmerter, oppkast, blodig avføring og blekhet er hyppigste symptomer. 

Ofte kommer etter et symptomfritt intervall sjokksymptomer og peritoniske tegn. 

Patofysiologisk finnes en redusert sirkulasjon i intestinale blodkar, venøs stuvning, 

tarmveggødem og nekrose. Følgen er ileus og perforasjonsfare. Rask diagnosestilling og 

terapi er derfor særlig viktig. 

En etablert behandling er røntgen colon med luft- eller kontrastmiddelinsufflasjon. 

En alternativ behandlingsmetode ble publisert første gang i 1982: 

Diagnosis and treatment of childhood intussusception using real-time ultrasonography and 

saline enema (Kim et al.). 

I mellomtiden kunne man få god erfaring med ultralydveiledet reposisjon av invaginasjon 

og i flere land av Europa er denne metoden første valg. 

Foredraget presenterer etiologi, patogenese, klinisk bildet, diagnostikk og terapi av 

invaginasjon hos barn inklusiv videoopptak av ultralydundersøkelse. Statistiske 

undersøkelser viser at ultralydveiledet hydrostatisk devaginasjon har størst suksess, mindre 

letalitet og har færre sekundære operasjoner som følge. Dessuten har den metoden klare 

fordeler i sammenligning med de andre røntgenbaserte terapimetodene: Ingen 

strålebelastning; det kan utføres ultralydundersøkelse av hele magen etter suksessfull 

reposisjon for å lete etter anatomiske egenarter som begunstiger en invaginasjon eller for å 

utelukke en tynntarmsinvaginasjon i tillegg; ved manglende suksess kan undersøkelsen 

gjentas etter en liten stund. 

Foredragsholder har siden 1994 utført 24 ultralydveiledet hydrostatiske devaginasjoner, 22 

vellykkede, 2 barn måtte opereres sekundært. 

Ultralydveiledet behandling av invaginasjon hos barn kan anbefales som bivirkningsfattig, 

framgangsrik terapimetode og er enkel å lære.

Endoskopisk ultrasonografi med elastografi – kliniske eksempler 

Stipendiat/lege: Roald Flesland Havre, UiB og NSGU 

Endoskopisk ultrasonografi (EUS) er en undersøkelsesteknikk der man bringer 

ultralydproben inn i kroppen via naturlige åpninger. Ved undersøkelse av øvre 

gastrointestinaltraktus kan man undersøke tilsvarende område som ved gastroskopi, men i 

tillegg til den endoskopiske informasjon kan man få detaljert informasjon om veggen i 

spiserør, magesekk, tolvfingertarm, galleveier, bukspyttkjertel og mediastinum. Elastografi 

er en metode der UL ekko benyttes for å beregne vevets hardhetsgrad og fremstille dette 

grafisk i kombinasjon med B-mode UL. Det er i ulike studier vist at maligne svulster har 

tendens til å fremstå med økt vevshardhet sammenlignet med godartede svulster. Med 

elastografi kan man og få fremstilt om en tumor har en glatt overflate mot omliggende vev 

eller om det er et bløtere område sentralt som kan indikerer sentral nekrose. 

Vi har undersøkt intramurale svulster spiserør, magesekk og tolvfingertarm med 

endoskopisk elastografi. I tillegg har vi undersøkt flere pankreassvulster av ulik karakter 

og mediastinale og retroperitoneale lymfeknuter. I mange tilfeller har vi gått videre med 

EUS veiledet finnålsaspirasjon (FNA) eller biopsi for å få vevsdiagnose. I andre tilfeller er 

pasienten i ettertid blitt operert og vi har fått vevsdiagnose på den måten. Noen pasienter 

har vi fulgt over tid med tanke på evt. sykdomsprogresjon. 

Elastografi er basert på strain (deformasjon) av vevet som følge av stress. Ved EUS 

elastografi utnyttes aortapulsasjon og hjertets bevegelse til å skape den nødvendige 

deformasjon. Metoden er kvalitativ og flere feilkilder spiller inn ved billeddannelse. Et 

problem er at lesjonen fremstilles, men at man ikke får elastografisignal fra referansevev. 

Et annet problem er at man i noen posisjoner har vanskelig for å få nok deformasjon av 

vevet til å gi god fremstilling. Metodens kvalitative egenskaper har ført til fokus på ulike 

kategoriske skalaer for å klassifisere lesjoner som benigne eller maligne, som gir metoden 

relativ lav nøyaktighet. 

Vi har benyttet en metode for å beregne ratio mellom strain i to brukerdefinerte områder i 

elastogrammet (strain ratio) for å klassifisere fokale lesjoner. Vi mener denne metoden har 

potensiale til å forbedre nøyaktigheten av elastografi som supplement til B-mode 

ultrasonografi som metode for noninvasiv vevskarakterisering.

Frie foredrag 

Allantoidcyste i navlesnoren diagnostisert med B-flow 

Philip von Brandis, *Hege Dirdal, Torbjørn Moe Eggebø 

Fødepoliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus (SUS) 

*Patologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus (SUS) 

Innledning: 

Cyster på navlesnoren kan ses med ultralyd i første trimester. De er ofte uten 

klinisk betydning og forsvinner spontant i løpet av noen uker. Persisterende cyster 

er oftere forbundet med patologi. Enkelte typer navlesnorscyster er assosiert med 

kromosomanomalier hos fosteret. Differensialdiagnosen mellom ulike typer cyster 

kan være vanskelig, men det finnes karakteristiske forskjeller som kan ses med 

ultralyd. 

Allantois er en embryonal struktur i navlesnoren som tidlig i fosterlivet 

kommuniserer med fosterets urinblære via urachus. 

Persisterende urachus er en sjelden tilstand hvor kommunikasjonen mellom blære 

og navlesnor består. Urin kan da lekke ut i navlesnoren og danne allantoidcyster. 

Kasustikk: 

Vi beskriver et tilfelle med allantoidcyster påvist i første trimester. Cystene lå 

mellom karene i navlesnoren. De økte i størrelse fram til svangerskapsuke 31 med 

påfølgende spontanruptur. Diagnosen ble stillet ved hjelp av B-flow og 4D 

ultralyd med STIC. 

Konklusjon: 

B-flow er en ny ultralydteknikk som framstiller blodstrøm. Metoden er uavhengig 

av insonasjonsvinkel. Den egner seg derfor godt til framstilling av lengre 

segmenter av slyngede kar og kan være nyttig til å diagnostisere patologiske 

forandringer i navlesnoren.

ULTRALYD UNDER FØDSEL 

TORKILDSEN EA 1 , SALVESEN KÅ 3 og EGGEBØ TM 2 

1,2 Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus, Norge. 

3 Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital. Institutt for laboratoriemedisin, barne- og 

kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim, Norge. 

INTRODUKSJON: Fødselsforløpet har tradisjonelt blitt evaluert med klinisk 

undersøkelse og palpasjon. Dette er en subjektiv metode som har stor variasjon mellom 

klinikerne. Transperineal ultralyd for å undersøke fosterhodets stilling i fødselsveien har 

vist seg å være en presis og reproduserbar metode til å predikere operativ forløsning, men å 

måle vinkelen mellom symfysen og fosterhodet har svakheter, bl. a. skygge fra symfysen. 

Vi foreslår derfor en ny ultralydmetode til å evaluere fødselsforløpet. Metoden måler 

avstanden mellom fosterhodet og perineum. 

MÅL: Å undersøke om transperineal ultralyd i tverrvidden kan predikere fødselsutfallet 

hos kvinner med forlenget fødselsforløp i første stadium og sammenligne forskjellige 

ultralydmetoder. 

MATERIALE OG METODE: Prospektiv observasjonsstudie med 110 

førstegangsfødende med enkeltsvangerskap og hodeleie etter 37 uker. Den korteste 

avstanden mellom perineum og ytre skalleben av fosterhodet vil bli målt med 

ultralydproben i tverrvidden. Metoden vil bli sammenlignet med transperinal ultralyd i 

likevidden i 2D og 3D. Effektmålet er vaginal fødsel. 

RESULTAT: Preliminære data fra de første 21 kvinner vil bli presentert. Keisersnitt 

frekvensen hos kvinner med lang avstand fra fosterhodet til perineum (>40 mm) var 80% 

sammenlignet med 27% hos kvinner med kort avstand. Sensitiviteten for prediksjon av 

keisersnitt var 0,73, spesifisiteten 0,80, positiv prediktiv verdi 0,8 og negativ prediktiv 

verdi 0,73. ROC-kurve analyse diskriminerte mellom vaginal fødsel og keisersnitt med 

77% under kurven for ultralyd i tverrvidden og 73% for ultralyd i likevidden. Digital 

undersøkelse kunne ikke predikere fødselsutfallet. 

KONKLUSJON: Ultralyd predikerte fødselsutfallet bedre enn klinisk undersøkelse. De to 

ultralydmetodene er omtrent like gode, men ultralyd i tverrvidden er noe enklere å utføre. 

Korrespondanse: 

Erik Andreas Torkildsen; toea@sus.no 

Kvinneklinikken 

Stavanger Universitetssjukehus 

Postboks 8100 

4068 Stavanger, Norge 

Mobil: +47 92601220

Sekretinstimulert transabdominal ultralyd. Volumbetraktninger ved testing av 

eksokrin pankreasfunksjon hos pasienter med mistenkt eksokrin pankreassvikt 

1 Erchinger F, 1 Engjom T, 1,2,3 Hausken T, 1,2,3 Gilja O.H, 1 Dimcevski G, 

Medisinsk avdeling, Nasjonalt senter for gastrointestinal ultrasonografi, Haukeland 

Universitetssykehus, Bergen, institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen 

Bakgrunn: Metoder for å diagnostisere eksokrin pankreassvikt baseres på indirekte 

parametre i form av fecal elastase og fekalt fett. Gullstandard for direkte påvisning av 

eksokrin pankreassvikt er oppsamling av pankreassaft fra duodenum ved hjelp av sonde, 

etter stimulering med sekretin/ cholecystokinin eller måltid. Metoden er teknisk 

utfordrende, tidkrevende og ubehaglig for pasienten. Vi utvikler og validerer en 

sekretinstimulert korttest som kombinerer transabdominal ultralyd og endoskopisk 

oppsamling av pankreassekret. 

Studiehypotese: Transabdominal ultralyd etter sekretinstimulering kan brukes som 

volumestimat for pankreas sekresjon. 

Materiale og metode: Pasienter henvist med mistanke om kronisk pankreatitt inkluderes. 

Pasienter scores ved hjelp av scoringssystem for kronisk pankreatitt. Ultralyd gjøres før det 

gies sekretin i.v. Videre gjøres målinger etter 1, 5, 10 og 15 minutter. Vi registrerer innsyn, 

vevsstruktur og pankreas calcifisering. I tillegg måles duodenal diameter, horisontal og 

vertikal diameter på caput pankreatis, diameter på corpus pankreatis og diameter på ductus 

pankreatis. Det registeres også målinger for areal i antrum ventriculi og galleblære lengde. 

Etter dette gjennomføres endoskopisk korttest for oppsamling av pankreassekret 

Resultater: Vi presenterer data for de 20 første undersøkelser. Duodenal diameter viser en 

umiddelbar økning etter sekretin (P

Forekomsten av nevralrørsdefekter i en uselektert 

fosterpopulasjon i perioden 1989 – 2008 - endring over tid 

Kari How, Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim 

Bakgrunn Hensikten med studien var å undersøke forekomsten av nevralrørsdefekter (NTD) i 

en fosterpopulasjon før og etter nasjonale folkehelseanbefalingene om folat. NTD i denne 

studien omfatter spina bifida (ryggmargsbrokk), anencephali (manglende hjerne) og 

encephalocele (hjernebrokk). 

Materiale og metode Dette var en retrospektiv studie fra 1989–2008 hvor forekomsten av 

NTD ble studert i en uselektert fosterpopulasjon i Sør-Trøndelag. Totalpopulasjonen i 20- 

årsperioden var 56 122 registrerte svangerskap med planlagt fødsel ved St. Olavs hospital. 

Totalt 78 tilfeller med NTD ble identifisert, og journalene ble systematisk gjennomgått. 

Materialet er delt inn i 2 tiårsperioder, og det er gjort en sammenlikning av insidens med 

Medisinsk fødselsregister (MFR). 

Resultat Insidensen av anencephaly økte fra 0,39 per 1000 i 1989–1998 til 0,86 per 1000 i 

1999-2008 med en rate ratio på 2,21. Insidensen av spina bifida var uendret i de to periodene. 

NSFM populasjonen hadde signifikant høyere insidens av anencephaly 

(p=0,002) og encephalocele (p=0,02) sammenlignet med MFR populasjonen i siste 

tiårsperiode. Det var en økning i gjennomsnittsalder fra første til andre periode på 2,7 år 

(p=0,02). Det var flere kvinner med høyere utdanning i siste periode (p=0,002). Kvinner som 

hadde risikofaktorer i svangerskapet (familiær belastning med NTD og/eller sykdom hos mor 

og/eller medikamentbruk i 1.trimester) var mer utsatt for å få kraniale ryggmargsdefekter 

(OR=7,04). Motsatt trend ble sett ved alder (OR=0,84). 

Konklusjon Denne studien viser en økning av insidensen av anencephaly i perioden 1999- 

2008 sammenliknet med perioden 1989-1998 til tross for 10 år med nasjonale anbefalinger om 

folat. 

Deler av masteroppgaven i folkehelsevitenskap vil bli presentert ved NFUD symposium 2010.

Prenatal diagnostikk av høyresidig aortabue 

Claudia Heien, Karin Stangeland, Sigrid Klyve, Torbjørn Moe Eggebø 

Fødepoliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehuset (SUS) 

Innledning: Tidlig i fosterlivet finnes to aortabuer, og vanligvis tilbakedannes den høyre. 

Studier i den voksne befolkningen har vist en prevalens av Høyresidig aortabue (HA) på 

1%, men HA påvises bare hos ca 0,1 – 0,2% ved prenatal undersøkelse. HA kan være 

forbunnet med andre mer komplekse hjertefeil som hypoplasi av aorta, coarctatio aorta, 

dobbel aortabue og isomerisme. Prognosen er vanligvis god ved isolert HA, men det er 

beskrevet tilfeller der HA har ført til kompresjon av trachea og øsofagus etter fødselen. Det 

er også beskrevet perinatal død få timer etter fødsel pga. pusteproblemer med obstruksjon 

av trachea. Prenatal diagnose har derfor betydning slik at barnelege kan være tilstede ved 

fødselen. Hvis HA forekommer i kombinasjon med andre hjertemisdannelser eller 

ekstrakardiale avvik er det økt sannsynlighet for kromosomavvik som trisomi 21 eller 

DiGeorgi syndrom (kombinert med tymusaplasi). 

Materiale og metode: HA kan diagnostiseres ved prenatal ultralydundersøkelse. I 

tverrsnitt på buenivå ser man at trachea ligger mellom aorta og pulmonalarterien. Bruk av 

fargedoppler gjør det trolig lettere å oppdage tilstanden. Ved Stavanger 

Universitetssjukehus har vi funnet 3 fostre med HA ved rutineultralyd i tidsperioden januar 

2009 til februar 2010. 

Kasus 1. Førstegangsgravid 35 år gammel kvinne var til rutineundersøkelsen i uke 18. 

Vanskelig posisjon av fosteret gjorde at hjerteundersøkelsen var mangelfull, og hun fikk 

avtale om ny undersøkelse to uker senere. 4 kammer snittet var normalt, men på ”tre-karsnittet” 

så man unormalt stor avstand mellom aorta og pulmonalarterien, og trachea lå 

mellom karene. Funnet ble bekreftet ved NSFM. Fosteret hadde ikke andre avvik. 

Figur 1: Høyresidig aortabue 

Figur 2. Normale buer 

Svangerskapet var ellers ukomplisert og hun fødte spontant i Stavanger i uke 41+4 en gutt 

med vekt 3160g. Barnet hadde ingen symptomer etter fødselen, men funnet ble bekreftet. 

Barnet ble undersøkt på Rikshospitalet, og en konkluderte der med å vente med behandling 

til eventuelle symptomer. Karringen rundt trachea og øsophagus var ganske vid slik at man 

ikke frykter luftveisproblemer. Foreldrene er gjort oppmerksomme på at svelgproblemer 

kan oppstå når gutten begynner å spise fast føde. 

Kasus 2. Ved rutineundersøkelse av en 28 år gammel førstegangsgravid kvinne fant 

ultralydjordmor isolert HA. 4-kammersnittet var normalt og det var normal avgang av de 

store kar. Tre-kar-trachea-snittet var ikke normalt, karene var U-formet og det var stor 

avstand mellom aorta og pulmonalarterien. Dette var spesielt tydelig med bruk av farge 

Doppler. (fig 1). Denne kvinnen har hatt et normalt svangerskap, men har ikke født ennå. 

Vi har ved rutineundersøkelsen nylig diagnostisert et tredje foster med HA. 

Konklusjon: HA er trolig underdiagnostisert. Diagnosen stilles ved nøye vurdering av trekar-snittet. 

Bruk av fargedoppler kan gjøre det lettere å oppdage tilstanden.

Fetal Tumours: Management Dilemmas 

Ganesh Acharya 

Women’s Health and Perinatology Research Group, Institute of Clinical Medicine, 

Faculty of Health Sciences, University of Tromsø and University Hospital of 

Northern Norway, 9038-Tromsø, Norway 

Background: Although tumours are uncommon in fetal life, they are detected prenatally 

more often today because of advances in imaging technology. Prognosis of fetal tumours 

varies significantly depending on their type, location, and size. Prenatally diagnosed 

congenital tumours may have worse prognosis in comparison to those diagnosed in the 

neonatal period. Fetal neoplasms may be associated with other congenital malformations 

and/or genetic defects. Some tumours have been reported in association with maternal 

exposure to teratogens. Transplacental spread of a tumour from the mother to the fetus is 

extremely rare, but possible. Some embryonic tumours have a benign course despite a 

malignant microscopic appearance (e.g., neuroblastoma). Others, initially benign, may 

undergo malignant transformation (e.g., sacrococcygeal teratoma). Fetal tumours may lead 

to heart failure, hydrops or may be life-threatening because of their size or location. Large 

tumours (e.g. congenital adenomatoid malformation of lungs) may occasionally regress 

spontaneously without treatment. Therefore, clinicians may be faced with several 

dilemmas regarding counselling and management of fetal tumours. There may be a 

significant reporting bias in the literature regarding the incidence, management strategies 

and outcome of these rare conditions. 

Materials and Methods: Personal experience in the diagnosis and management of some 

interesting cases of fetal tumours and their clinical course and outcome will be presented. 

Discussion/Conclusion: A clear prediction of clinical outcome based on prenatal findings 

or even histological features is not always possible in all cases of fetal tumours. However, 

their early detection in prenatal life provides physicians and parents with a variety of 

management options and can modify the prognosis.

Undertrykkelse av reverberasjoner med SURF-imaging 

Jochen Deibele 1 , Thor Andreas Tangen 2 , Svein-Erik Måsøy 1 , Rune Hansen 1,3 , 

Tonni F. Johansen 1 , Bjørn Angelsen 1 

1 Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU, 7489 Trondheim 

2 Institutt for Teknisk Kybernetikk, NTNU, 7491 Trondheim 

3 SINTEF Teknologi og Samfunn, 7465 Trondheim 

e-post: jochen.deibele@ntnu.no 

Innledning 

Bildekvaliteten i transkutan ultralyd er varierende og i stor grad avhengig av pasienten som 

avbildes. Artefakter som skyldes pasientens anatomi og som oppfattes som støy i bildet kan 

skilles i to forskjellige kategorier: reverberasjoner og aberrasjoner. Aberrasjoner oppstår 

når en puls sendes gjennom vev med forskjellig lydhastighet, for eksempel muskel- og 

fettvev. Reverberasjoner dannes når ultralydpulsen reflekteres flere ganger frem og tilbake 

før den mottas av skanneren. Reduksjon av reverberasjoner bør gi et bedre bilde med 

hensyn til både kontrast og synlige detaljer. 

SURF-avbildning (Second order UltRasound Field) er en ny måte å lage ultralyd bilder 

som kan brukes til å redusere reverberasjonene i bildet. 

Metode 

Et SURF-pulskompleks dannes ved å sende en lav- og en høyfrekvent puls samtidig. Den 

lavfrekvente (LF) manipulasjonspulsen forandrer propagasjons- og spredningsegenskapene 

til vevet mens den høyfrekvente (HF) pulsen brukes til avbildning. 

For å undertrykke reverberasjoner sender man to pulskompleks etter hverandre inn i vevet. 

LF-pulsen varieres mellom de to kompleksene. Dette gir forskjellig propagasjon for de to 

HF-pulsene. Vevssignalet og reverberasjonene blir påvirket forskjellige av LF-pulsene. 

Dette benyttes i prosesseringen av bildene for å undertrykke reverberasjonene. 

Et studie på Carotis på friske frivillige ble påbegynt. Studiet skal sammenligne effekten 

andre harmonisk avbildning og SURF-imaging har på reverberasjonsundertrykkelse. 

Bildene tas opp med en GE Vivid E9 og en eksperimentell SURF skanner. 

Resultat 

Når metoden anvendes på in vivo ultralydbilder blir støyen redusert i de aller fleste 

tilfellene. Innenfor visse områder i bildet og avhengig av mengden av reverberasjoner i det 

opprinnelige bildet blir kontrasten mellom vevet og reverberasjonene tredoblet. 

Vevsstrukturer blir klarere og detaljer, for eksempel Intima, trer tydeligere frem. 

Konklusjon 

En metode som reduserer reverberasjonsstøy med hjelp av to-frekvens-ultralyd blir 

presentert. Initielle resultater på in vivo data på Carotis er lovende og viser en reduksjon av 

reverberasjonsstøy i bildet. Metoden er fortsatt under utvikling, men planlegges å tas i bruk 

innen flere typer transkutan avbildning. Kliniske studier for å vurdere medisinsk verdi er 

planlagt.

Measurements of Attenuation and Hepatorenal Index in 

Non-Alcoholic Fatty Liver Disease 

Hilde Løland von Volkmann, John Willy Haukeland 2 , Roald Flesland Havre 3 , Trygve Hausken 3,4 , 

Odd Helge Gilja 3,4 . 

Department of Medicine, Haukeland University Hospital, 2 Aker University Hospital, University of 

Oslo, 3 Institute of Medicine, University of Bergen, Bergen, Norway, 4 National Centre for 

Ultrasound in Gastroenterology, Department of Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen, 

Norway, 

Objective: Non Alcoholic Fatty Liver Disease (NAFLD) leads to increased ultrasound 

attenuation in liver tissue. As a means of quantifying steatosis we have measured ultrasound echo 

levels (EL) at different depths, hepatorenal differences, and time intensity curves as well as liver 

tissue elasticity in NAFLD patients compared to healthy controls and patients with liver fibrosis. 

Method and Material: 18 patients ( 52 ± 7 years) with NAFLD were compared to 15 healthy 

subjects ( 45 ± 9 years) and 12 patients (44 ± 11 years) with liver fibrosis.(25 females and 20 

male). A liver biopsy was performed in all patients. Histology in NAFLD was scored according to 

Brunt criteria, fibrosis after Batt’s and Ludwig’s criteria. Echo Levels (EL) in user defined areas in 

the liver was compared at 2 and 7 cm from liver capsule using Time Intensity Curves (TICs), 

Hepatorenal Index (HI) calculated as both difference (EL Liver –EL Kidney) or ratio (Liver EL / 

kidney EL). All parameters were estimated using build-in software on the scanner (GE Logiq9). 

All patients underwent quantitative measurements of liver tissue elasticity with transient 

elastography (Fibroscan®, Echosense, Paris). 

Results: Differences between NAFLD patients and healthy controls were found for liver size 

(13,4cm vs. 15,6 cm, p=0.01), HI Difference (2,5dB vs 5,6dB, p=0,009), HI Ratio ( 1,0dB vs 0,9dB 

p=0,001), EL lateral (1,4dB vs. 4,2dB, p=0,039), EL anterior ( -0,2dB vs.3,9dB, p

Kompliserte nyrecyster. 

Ultralyds rolle: kasuistikker. 

Torunn Gabrielsen, 

Radiologisk avdeling, 

Sykehuset innlandet HF Lillehammer. 

Cystiske nyrelesjoner forekommer hyppig. Simple cyster har tynn vegg, er ekkotomme, 

lader ikke kontrast og inneholder ikke septa, forkalkninger eller solide komponenter. 

Kompliserte nyrecyster oppfyller ikke alle disse kriteriene for en simpel cyste og har 

varierende potensiale for malignitet. Utfordringen blir å klassifisere disse cystene med 

tanke på hvilke som bør fjernes kirurgisk, hvilke som bør følges opp med kontroller og 

hvilke cyster som ikke trenger videre oppfølging. Studier har vist at ultralyd med kontrast 

har like stor treffsikkerhet som CT i vurderingen av kompliserte nyrecyster. I dette 

foredraget vil det bli vist kasuistikker med eksempler på bruk av ultralyd med kontrast i 

utredningen og klassifiseringen av kompliserte nyrecyster.

Eldre mann med sepsis 

En kasuistikk 

Osman Herzi Abdi 

Radiologisk avd. 

Sykehuset innlandet lillehammer 

herzi45@yahoo.dk 

En 91 år gammel mann ble innlagt på med. Avd. grunnet 3 dagers sykehistorie med feber, 

frostrier, smerter i øvre del av abdomen og redusert almenntilstand. Ved innkomst var han 

hypoton, desorientert og hadde temperatur 39,8. CRP var 60. Klinisk undersøkelse avslørte 

ingen sikre patologiske funn. Røntgen thorax viste ingen infiltrater. 

Diagnose ved innkomst var sepsis med ukjent fokus. Deretter ble pasienten henvist til en 

ultralydundersøkelse av abdomen, som øyeblikkelig hjelp. Et uventet ultralydfunn, i 

sammenheng med det klinisk bildet, ga indikasjon for en umiddelbar laparotomi. 

Det presenteres en kort gjennomgang av ultralydfunn, operasjonsbeskrivelse, histologi og 

det videre klinisk forløpet. Det avsluttes med en kort gjennomgang av litteratur og 

differensialdiagnoser.

Søknad om godkjenning av kurs - Symposium i ultralyddiagnostikk 

210410 - 230410, Lillehammer 

Den norske legeforening: 

Det vises til søknad datert 13. februar 2010 vedrørende ovenstående kurs. 

Vi har fått tilbakemelding fra følgende spesialitetskomite(er): 

Allmennmedisin: godkjennes med 21 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i ultralyddiagnostikk 

til videre- og etterutdanningen. 

Hjertesykdommer: avslår kurset. Kurset er for generelt og for bredt til at det kan godkjennes. 

Fødselshjelp og kvinnesykdommer: godkjennes med 21 timer som valgfritt kurs for leger under 

spesialisering og for spesialistenes etterutdanning. 

Fordøyelsessykdommer: godkjennes med 20 timer som valgfritt kurs for leger under 


Fysikalsk medisin og rehabilitering: godkjennes med 21 timer som valgfritt kurs for leger under 


Revmatologi: godkjennes med 14 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for 

spesialistenes etterutdanning. 

Indremedisin: godkjennes med 21 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for 

spesialistenes etterutdanning. 

Spesialitetskomiteen i barnesykdommer, generell kirurgi og radiologi har foreløpig ikke gitt 

oss tilbakemelding. 

Norsk Sykepleierforbund (Jordmorforbundet NSF): 

Kurset er godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i 

sykepleie/spesialsykepleie med totalt 21 timer. 

(Jfr. kriterier for klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie – info finner du på 

www.sykepleierforbundet.no - vår e-post: sykepleierforbundet@sykepleierforbundet.no). 

Den Norske Jordmorforening: 

Kurset godkjennes etter kriterier for Dnj’s kliniske spesialistprogram for jordmødre. Kurset 

godkjennes med 21 timer forutsatt deltakelse på symposiet i sin helhet.

Generalforsamling NFUD 

Torsdag 22. april 2010 

Kl. 17.30 – 18.30 

1. Valg av ordstyrer og referent 

2. Styrets beretning 

3. Foreningens regnskap 

4. Fastsettelse av kontingent 

5. Budsjettforslag 

6. Ordinære saker 

a. Ultraschall 

b. Referat fra EFSUMB 

7. Valg av valgkomité for GF 2011 

8. Eventuelt 


Eva Tegnander 

Leder 

Sekretær/referent

Styrets beretning for 2009/10 

Generalforsamling: 

Radisson Blu Lillehammer Hotel 

22. april 2010 

Styret Hilde Berner Hammer Leder 

Eva Tegnander 

Sekretær 

Thomas Reiher 

Kasserer/varamedlem 

Jörg Geisler 


Rune Hansen 

Claudia Heien 

Svein-Erik Måsøy 

Philip von Brandis 

Styremøter 

Satsingsområder 

Ultraschall/Flaggermusen 

Web-side 

Industrien 

Priser 

Symposium 2009 

EFSUMB 

2 ordinære styremøter og 7 skype-styremøter. 

Faglig utvikling via det årlige symposiet. 

Stimulere til forskning. 

Holde kontakt med medlemmene via webside og vår egen side 

”Flaggermusen” i Ultraschall. 

Alle medlemmene i NFUD får automatisk abonnement på 

Ultraschall. NFUD har avtale om å disponere 1 side i hvert 

nummer. Styret har ansvaret for å skrive i flaggermusen, men 

alle medlemmer oppfordres til å komme med innspill. Styret 

arbeider med å redusere kostnadene med blant annet å sende 

bladet elektronisk til medlemmene. 

www.nfud.no 

Styret oppfordrer alle medlemmene til å besøke websiden flittig 

og bruke den aktivt ved å sende forslag til oppdateringer. Websiden 

har link til ultralydkongresser. 

Fra websiden finnes en link til NFUD sin tekniske arrangør Thue 

& Selvaag Forum AS. Derfra er det link til innmelding i 

foreningen og til påmelding ved symposier. 

Symposiet 2010 arrangeres som vanlig uten støtte fra industrien. 

Symposiet er godkjent med tellende timer i videre og 

etterutdanning for de fleste spesialiteter som bruker diagnostisk 

ultralyd. 

Styret deler ut én pris for beste frie foredrag (GE Medirad) på kr. 

10.000,-. Prisen deles ut ved avslutningen av symposiet. 

Symposiet 2009 på Soria Moria i Oslo var faglig vellykket. Det 

var imidlertid færre deltakere enn ønsket, og foreningen gikk på 

et økonomisk tap. 

Odd Helge Gilja har fortsatt som NFUD sin representant i 

EFSUMB hvor han har lang fartstid og gjør et godt arbeide for å 

markere NFUD internasjonalt.

! 

! 

! 

"#$%&''#(!)*$!(#+)#!,-+! 

+.'/&+*0'!*!1-&(23#*'! 

! 

456!'7-+!8!96!7/-*$!:599! 

! 

! 

! 

! 

! 

! 

! 

! 

!

Abstrakter - NORSK FORENING FOR ULTRALYD-DIAGNOSTIKK

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?