Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

91
blir stort sett de samme ogsg om en bruker andre aystander enn 3 km som
indikatorer pa nmrhet.)
De aktivitetene som ble utOvd flest ganger i 1969/70 er stort sett
aktiviteter som foregar i de friluftslivsomradene og idrettsanleggene som
befolkningen lettest har adgang til. (Se tabell 8 og 34.)
Det er derfor rimelig a tro at personer som bodde nmr brukbare
anlegg og omrader ogsa ville vmre mer aktive enn de som bodde lenger
unna. Resultatene fra den britiske undersOkelsen som er nevnt foran, tyder
pa at en skulle vente en spesielt stor forskjell mellom personer med
under 1 km vei og personer som har lengre aystand til bruksomrgdene.
For a fa et inntrykk av om disse resonnementene holder stikk, er
det i tabell 36 satt opp en oversikt over i hvilken grad det er sammenheng
mellom aystand til enkelte typer omrader eller anlegg og utOving av
aktiviteter knyttet til omradene/anleggene.
For enkelte aktiviteter, slik som fisking, bading utendOrs og til
en viss grad turgang og bmrplukking, er det liten eller ingen sammenheng
mellom aystanden og utOvingen.
Dette kan bety at nordmenn bare i liten grad lar seg hindre av
aystand for a kunne drive idrett og mosjon eller utOve friluftsliv.
Selv om aystandene er lange, reiser de avgarde for a delta. Men det at
utOvingen tilsynelatende er uavhengig av mulighetene - malt ved aystanden
til nmrmeste omrade - kan ogsg ha andre forklaringer. En forklaring kan
vmre at det ikke nødvendigvis er et samsvar mellom aktivitetene som er
kartlagt i denne undersbkelse og de typer av arealer som ble registrert.
Det a plukke bmr, a gg fotturer og kortere skiturer foreggr f.eks. ikke
bestandig i "fotturterreng uten bebyggelse". Det er heller ikke en klar
sammenheng mellom begrepet "nmrmeste fiskeplass" og det a fiske i sjOen
eller i ferskvann hver for seg, i og med at en fiskeplass bade kan vmre
ved sjOen og ved ferskvann.
Det er heller ikke nOdvendigvis slik at det ma vmre samsvar mellom
utOvingen av aktivitetene og det "nmrmeste" omradet. For det fOrste
wiser britiske undersOkelser (Burton (red.) 1970, s. 67) at manglende
kunnskap om hvor friluftslivs- og idrettsarealene ligger er en vesentlig
forklaring pa hvorfor enkelte befolkningsgrupper deltar mindre enn andre.
Siden intervjueren var med pa eller alene om a oppgi aystandsangivelsene
i denne undersOkelsen, er det mulig at andre omrader er blitt registrert
her, enn det intervjuobjektet selv har visst om. Det andre er at friluftslivet,
idretten og mosjonen ogsg foreggr andre steder enn i de nmrmeste
anleggene og omradene. Spesielt gjelder dette friluftslivet i