Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB
Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB
Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
82<br />
I Ferie- <strong>og</strong> friluftslivundersOkelsen 1970 ble det ikke lagt opp<br />
til noen fullstendig kartlegging av hvor mye fritid eller hvor mange<br />
fridager den enkelte har hatt i lOpet av aret. Det er derfor vanskelig<br />
a si noe om sammenhengen pa individniva mellom omfang av fritid <strong>og</strong><br />
deltaking i friluftslivs-, <strong>idrett</strong>s- <strong>og</strong> <strong>mosjon</strong>saktiviteter. I stedet<br />
vil en bruke materialet fra denne <strong>og</strong> andre undersOkelser til a si noe<br />
om hvor mange hele dager den norske befolkning i alderen 15-74 ar hadde<br />
fri i 1969/1970 (tabell 33).<br />
En ma imidlertid understreke at tallene bare tar sikte pa a<br />
antyde stOrrelsesordener, siden forutsetningene for enkelte anslag er<br />
meget usikre. En skal dessuten vmre oppmerksom pa at de korte friperiodene<br />
pa hverdagene ikke er tatt med, heller ikke tid som gar med<br />
til arbeidsreiser, overtidsarbeid, familieforpliktelser o.l. Tallene<br />
blir derfor bare en meget grov indikator pa hvor mye tid som er tilgjengelig<br />
for friluftsliv, <strong>idrett</strong> <strong>og</strong> <strong>mosjon</strong>. Siden tallene er hentet<br />
fra sa mange kilder, finner en det nOdvendig a bruke litt plass pa a<br />
redegjOre for dem.<br />
Tallene for fridager er stort sett hentet fra FerieundersOkelsen<br />
1970. Bare for selvstendige med jordbruks-, sk<strong>og</strong>bruks- <strong>og</strong> fiskearbeid<br />
er de hentet fra FerieundersOkelsen 1968.<br />
Som fridager er regnet dager fri fra det daglige arbeid eller den<br />
vanlige skolegang for ferieformal. SOndager, helligdager, frilOrdager,<br />
opparbeidede fridager, sykefravmr, permisjon, arbeidslOshet e.l. er ikke<br />
regnet med. Fridager utenom perioder med tre eller flere sammenhengende<br />
fridager er dessuten utelatt, som f.eks. nar en har tatt en eller to<br />
fridager mellom helligdager i julen, pasken eller i mai. Tallet pa fridager<br />
for ansatte tilsvarer derfor vanligvis den lovfestede 4 ukers ferie<br />
(24 fridager).<br />
Opplysningene om hvor mange av fridagene som ble brukt til lOnt<br />
arbeid ble <strong>og</strong>sA hentet fra FerieundersOkelsen 1970, det samme er tallene<br />
for frilOrdager.<br />
For alle yrkesaktive utenom selvstendige med jordbruks-, sk<strong>og</strong>bruks<strong>og</strong><br />
fiskearbeid er tallet pa offentlige fri- <strong>og</strong> helligdager satt til<br />
60 dager. Disse 60 dagene utgjorde det samlede antall sOndager, offentlige<br />
fridager <strong>og</strong> helligdager i undersOkelsesaret 1. september 1969 til<br />
31. august 1970.<br />
For a korrigere for eventuelt sOn- <strong>og</strong> helligdagsarbeide har en<br />
forsOksvis fOrt opp at alle selvstendige med jordbruks-, sk<strong>og</strong>bruks- <strong>og</strong><br />
fiskearbeid under ett hadde arbeid pa om lag 10 sOndager, helligdager <strong>og</strong><br />
offentlige fridager i 1969/70. Tallet pa helt arbeidsfrie sOn-, hellig<strong>og</strong><br />
offentlige fridager blir dermed redusert til 50 dager for denne yrkesgruppen.