24.07.2014 Views

Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

82<br />

I Ferie- <strong>og</strong> friluftslivundersOkelsen 1970 ble det ikke lagt opp<br />

til noen fullstendig kartlegging av hvor mye fritid eller hvor mange<br />

fridager den enkelte har hatt i lOpet av aret. Det er derfor vanskelig<br />

a si noe om sammenhengen pa individniva mellom omfang av fritid <strong>og</strong><br />

deltaking i friluftslivs-, <strong>idrett</strong>s- <strong>og</strong> <strong>mosjon</strong>saktiviteter. I stedet<br />

vil en bruke materialet fra denne <strong>og</strong> andre undersOkelser til a si noe<br />

om hvor mange hele dager den norske befolkning i alderen 15-74 ar hadde<br />

fri i 1969/1970 (tabell 33).<br />

En ma imidlertid understreke at tallene bare tar sikte pa a<br />

antyde stOrrelsesordener, siden forutsetningene for enkelte anslag er<br />

meget usikre. En skal dessuten vmre oppmerksom pa at de korte friperiodene<br />

pa hverdagene ikke er tatt med, heller ikke tid som gar med<br />

til arbeidsreiser, overtidsarbeid, familieforpliktelser o.l. Tallene<br />

blir derfor bare en meget grov indikator pa hvor mye tid som er tilgjengelig<br />

for friluftsliv, <strong>idrett</strong> <strong>og</strong> <strong>mosjon</strong>. Siden tallene er hentet<br />

fra sa mange kilder, finner en det nOdvendig a bruke litt plass pa a<br />

redegjOre for dem.<br />

Tallene for fridager er stort sett hentet fra FerieundersOkelsen<br />

1970. Bare for selvstendige med jordbruks-, sk<strong>og</strong>bruks- <strong>og</strong> fiskearbeid<br />

er de hentet fra FerieundersOkelsen 1968.<br />

Som fridager er regnet dager fri fra det daglige arbeid eller den<br />

vanlige skolegang for ferieformal. SOndager, helligdager, frilOrdager,<br />

opparbeidede fridager, sykefravmr, permisjon, arbeidslOshet e.l. er ikke<br />

regnet med. Fridager utenom perioder med tre eller flere sammenhengende<br />

fridager er dessuten utelatt, som f.eks. nar en har tatt en eller to<br />

fridager mellom helligdager i julen, pasken eller i mai. Tallet pa fridager<br />

for ansatte tilsvarer derfor vanligvis den lovfestede 4 ukers ferie<br />

(24 fridager).<br />

Opplysningene om hvor mange av fridagene som ble brukt til lOnt<br />

arbeid ble <strong>og</strong>sA hentet fra FerieundersOkelsen 1970, det samme er tallene<br />

for frilOrdager.<br />

For alle yrkesaktive utenom selvstendige med jordbruks-, sk<strong>og</strong>bruks<strong>og</strong><br />

fiskearbeid er tallet pa offentlige fri- <strong>og</strong> helligdager satt til<br />

60 dager. Disse 60 dagene utgjorde det samlede antall sOndager, offentlige<br />

fridager <strong>og</strong> helligdager i undersOkelsesaret 1. september 1969 til<br />

31. august 1970.<br />

For a korrigere for eventuelt sOn- <strong>og</strong> helligdagsarbeide har en<br />

forsOksvis fOrt opp at alle selvstendige med jordbruks-, sk<strong>og</strong>bruks- <strong>og</strong><br />

fiskearbeid under ett hadde arbeid pa om lag 10 sOndager, helligdager <strong>og</strong><br />

offentlige fridager i 1969/70. Tallet pa helt arbeidsfrie sOn-, hellig<strong>og</strong><br />

offentlige fridager blir dermed redusert til 50 dager for denne yrkesgruppen.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!