Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

58
Ser en bort fra de obligatoriske gymnastikktimene har 94 prosent
av elevene lite kroppslig aktivitet i skoletiden. De fleste, vel 80 prosent,
har heller ingen omfattende kroppslig aktivitet til og fra skolestedet.
Den kroppslige aktivitet i arbeidet er naturlig nok avhengig av
yrket. Tungt kroppsarbeid forekommer stort sett bare i primmrnmringene
jordbruk, skogbruk og fiske. De yrkesaktive i de tjenesteytende nmringene
("andre ansatte") har stort sett liten fysisk aktivitet i arbeidet. I
tabell 18 er de yrkesaktive fordelt pa levevei og rangert etter graden av
kroppsarbeid. Upublisert materials fra denne undersOkelsen viser at
kvinnene og personer med hOy utdanning og inntekt i storre grad er sysselsatt
i tjenesteytende neeringer enn i andre nmringer. Jordbruks-, skogbruks-og
fiskenmringene har en overvekt av eldre yrkesaktive. Dette er
med pg g forklare hvorfor de eldre aldersgruppene i stOrre grad har tungt
kroppsarbeide enn de yngre, mens kvinnene og de med hOy utdanning og inntekt
har mest av stillesittende arbeid (tabell 19).
Hvis behovet for friluftsliv, idrett og mosjon Oker jo mindre
kroppslig aktiv en er i arbeidet, skulle behovet vmre stOrst blant yrkesaktive
kvinner, blant byfolk og i befolkningsgrupper med hOyere inntekt og
utdanning. Mindre behov for mosjon i fritiden skulle de med tungt kroppsarbeid
ha. Dette siste innebmrer at de eldre aldersgruppene, menu og
grupper med lavere utdanning og inntekt, samt folk bosatt i spredtbygde
strOk, skulle ha noe mindre behov for friluftsliv, idrett og mosjon.
Det ser imidlertid ikke ut til g vmre noen klar sammenheng mellom
et slikt antatt behov og utOvingen av friluftsliv, idrett og mosjon generelt.
De yrkesaktives friluftslivs-, idretts- og mosjonsatferd varierer
riktignok noe med hvor mye kroppslig aktivitet de har i arbeidet (tabell
20). Men forskjellene blir omtrent borte ngr en holder alder, kjønn osv.
konstant, dvs. sammenlikner personer med samme alder eller kjønn og deres
utOving samt kroppslige aktivitet i arbeidet. De som har stillesittende
arbeid deltar med andre ord ikke mer i friluftsliv, idrett og mosjon enn
de som har noe eller mye gange, 1Ofting eller burring under arbeidet.
Personer med stillesittende arbeid deltar noe mer enn de som har tungt
kroppsarbeid. Men forskjellen er sg liten at de befolkningsgruppene som
skulle ha behov for mosjon i fritiden ikke kan sies a delta smrlig mer
enn andre.
En forklaring kan vmre at personer med lite kroppsarbeid skaffer
seg kompenserende fysisk aktivitet i fritiden gjennom andre gjøremal enn
dem som ble registrert i denne undersokelsen; f.eks. ved a bruke mosjonsapparater
hjemme, arbeide i hage og hus, gg turer i boligomrgder, sykle
osv. En vurdering av de opplysningene som er innhentet our slike aktiviteter
i andre undersokelser, Cyder imidlertid ikke pg at dette er noen god
forklaring. (Fakta, 1969 og Norsk Institutt for By- og regionforskning,
1972 s. 92 o.f.)