Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

More documents

Recommendations

Info

53 Det var ventet at de ugifte uten egen husholdning og de forpliktelsene som vanligvis hOrer med a vmre gift, skulle ha stOrst muligheter for a delta i friluftsliv, idrett og mosjon. De deltok ogsa vesentlig mer enn andre, nar en unntar bmr- og soppturer. De som er gift deltok mindre, og jo eldre barn var, jo lavere ble aktiviteten. Denne siste utviklingen faller imidlertid sammen med at foreldrene selv er blitt eldre. Forskjellen blir derfor omtrent borte nar en sammenlikner personer med samme alder, men i ulike husholdningstyper. De ugifte uten egen husholdning deltar imidlertid noe mer enn de gifte i samme alder. Dette gjelder bade utOvingen av friluftslivaktivitetene og idretts- og mosjonsaktivitetene generelt. 5. UtOvingen i ulike handelsfelt, typer strOk og natur pa bostedet UndersOkelser i andre land viser at utOvingen av fritidsaktivitetene varierer relativt lite mellow de ulike landsdeler, typer strOk og naturomgivelsene pa bostedet. (Outdoor Recreation Research Review Commission, rapport nr.20, s. 13 og Statens offentliga utredningar 1964. Friluftslivet i Sverige.) Det samme er tilfelle her i Norge (vedleggstabell I). Forklaringer ph de regionale forskjellene som er tilstede, ser ut til a ligge i de ulike mulighetene som landsdelene gir for a delta. Derfor virker det umiddelbart rimelig at f.eks. folk i Nord-Norge og i fjellomradene badet mindre utendors i 1970 enn andre, og at de var oftere ph bmrtur, fisket i ferskvann og gikk tur i fjellet. Det samme ma vmre forklaringen nar en finner at de som bor i kystomradene er ivrigst i a dra pa battur og fiske i sjOen. Stort sett gjelder det imidlertid at folk i byer og andre tettsteder deltar mer enn befolkningen i spredtbygde strOk, bortsett fra at landsbefolkningen er ivrigst i a fiske, plukke bmr og dra pa jakt. En forklaring som ofte blir nevnt er at befolkningen i landdistriktene er nmrmere knyttet til naturomgivelser og mosjonsgivende virksomhet til daglig. De har derfor mindre behov for a utOve friluftsliv, idrett og mosjon enn byfolk. Forklaringer vil bli nmrmere vurdert i kapittel V. Omtrent 50-60 prosent av alle friluftslivs-, idretts- og mosjonsutOverne bodde i Ostre handelsfelt i 1970, wens bare rundt 10 prosent var bosatt i Midtre og Nordre handelsfelt (se vedleggstabell III). Det betyr f.eks. at omtent 950 000 av de vel 1,5 millioner nordmenn som badet utendOrs i 1969/70 var bosatt pa Ostlandet eller pa SOrlandet, dvs. i Ostre handelsfelt. I og med at nordmenn i forholdsvis liten grad reiser pa ferie- og helgetur utenfor de handelsfelt de er bosatt i (FerieundersOkelsen 1970),
54 betyr dette at "forbruket" av friluftslivs-, idretts- og mosjonsgodene er svmrt ujamt fordelt pa landets arealer. Omtrent 50-60 prosent av ut- Ovingen foregar med andre ord i arealer og anlegg i Ostre handelsfelt, 20- 30 prosent i Vestre handelsfelt,mens f.eks. bare om lag 10 prosent er knyttet til arealer i Midtre og Nordre handelsfelt. V Noen arsaker til og hindringer for utOvingen av friluftsliv, idrett og mosion 1. Behovs- og valghandlingsteorier De behov eller spenningstilstander som fOrer til utOvingen av friluftsliv, idrett og mosjon har ifolge mange forfattere og planleggere sin bakgrunn i ulike endringer i menneskets miljO og livsform (se Clawson og Knetsch (1971)). Menneskets livsform har gjennom artusener vmrt preget av kroppslig aktivitet, av naturomgivelser, av mangfoldige arbeidsoppgaver og opplevelser. I dag er livsformen i Okende grad preget av stillesittende, ensidig eller stressende arbeid, av stOy, forurensninger, konsentrasjon av mennesker samt manglende naturopplevelser i byene og tettstedene. Denne endrede livsformen har fort til et Okt behov for miljOforandringer, naturopplevelser og fysisk aktivitet (som det moderne levesettet gir lite av). Friluftslivs-, idretts- og mosjonsgodene er derfor "demanded by individuals who "need" release from the tensions of modern occupational and urban life" (Wilensky 1960 s. 544). Et stOrre behov for ayspenning kan vmre forklaringen pa at by- og tettstedsbefolkningen i noe stOrre grad enn andre utOver friluftsliv, idrett og mosjon. Den tiltakende urbanisering og industrialisering er ut fra denne teorien forklaringen pa den sterke Okningen i utOvingen, av disse aktivitetene som er observert i de fleste vestlige land. Eller sagt med Ostlandskomiteens ord: "Den tiltakende urbanisering Oker befolkningens behov for aktivitet i friluft og naturopplevelse i fritid" (Innstilling fra Ostlandskomiteen 1969, s. 55). Mens behovsteoriene mer er knyttet til sosialpsykologiske teorier og ogsg til filosofiske vurderinger av hva mennesket er (og derfor gjOr), har valghandlingsteoriene sin bakgrunn i sosialOkonomisk teori. Kort skissert ser valghandlingsteoriene pa menneskelig atferd som valg mellom forskjellige handlingsalternativer. Valgene er bestemt av individenes interesser (preferanser) kostnader ved de forskjellige aktiviteter og tilgangen pg ressurser.
Page 2:
FRILUFTSLIV, IDRETT OG MOSJON
Page 6 and 7: FORORD Denne publikasjonen gir en a
Page 8 and 9: 7 INNHOLD I II Innledning Opplegget
Page 10 and 11: 9 TABELLREGISTER 1 Teksttabeller Si
Page 12 and 13: 11 2. VEDLEGGSTABELLER Side I Andel
Page 14 and 15: 13 Page 3. Resources and preference
Page 16 and 17: 15 20. Economically active persons
Page 18 and 19: 17 I Innledning Det har de senere a
Page 20 and 21: 19 Den praktiske gjennomfOringen kr
Page 22 and 23: 21 lOpet av det foreggende gr. SpOr
Page 24 and 25: 23 b. Utvalgsvarians En annen kilde
Page 26 and 27: Tabell 3. Personer som tok del i fr
Page 28 and 29: 27 De andre spOrsmalene i undersOke
Page 30 and 31: 29 Tabell 6 (forts.). Personer 15-7
Page 32 and 33: 31 Tabell 7. Personer 15-74 gr som
Page 34 and 35: 33 Denne tabellen gir et list annet
Page 36 and 37: 4. Sammenhengen mellom aktivitetene
Page 38 and 39: orrelation coefficients between 24
Page 40 and 41: 39 tar del i friluftsliv og mosjon
Page 42 and 43: Tabell 13. Gjennomsnittlig antall g
Page 44 and 45: 7. Omfanget av friluftsliv, idrett
Page 46 and 47: 45 Opp til omtrent 40-arsalderen de
Page 48 and 49: 47 Figur 2. Personer 15-74 ar i gru
Page 50 and 51: 49 skihopping og konkurranseidrett
Page 52 and 53: 51 Figur 5. Personer 15-74 ar i gru
Page 56 and 57: 55 On et individ deltar i friluftsl
Page 58 and 59: Tabell 17. Skoleelever og studenter
Page 60 and 61: Tabell 18. Yrkesaktive personer i g
Page 62 and 63: Tabell 19 (forts.). Yrkesaktive per
Page 64 and 65: 63 (ii) Behovet for avkobling fra u
Page 66 and 67: 65 krever mer rOrlighet, utstyr ell
Page 68 and 69: Tabell 23. Personer 15-74 ar i grup
Page 70 and 71: (ii) Fysisk og psykisk helse ellers
Page 72 and 73: 71 Tabell 25. Personer 15-74 ar i g
Page 74 and 75: 73 StOrsteparten av Okingen skjedde
Page 76 and 77: 75 Noen typer av "utstyr" gjOr det
Page 78 and 79: 77 Det er relativt sett flere av de
Page 80 and 81: 79 Tilgangen pa enkelte typer utsty
Page 82 and 83: 81 Tabell 32. Unge personer 1) som
Page 84 and 85: 83 Tabell 33. Overslag over tallet
Page 86 and 87: Hvor vesentlig fritiden er for utOv
Page 88 and 89: 87 trolig noe hOy, fordi tabell 7 v
Page 90 and 91: Tabell 35 (forts.). Andelen av pers
Page 92 and 93: 91 blir stort sett de samme ogsg om
Page 94 and 95: 93 gjør det mulig a foreta en tils
Page 96 and 97: 95 er begrenset til faktorer som fy
Page 98 and 99: 97 The participation in individual
Page 100 and 101: 99 Litteratur References Alstad, Bj
Page 103 and 104: 102 Tabell I. Andelen av personer 1
Page 105 and 106:
HUSHOLDNINGSTYPE 104 Tabell I (fort
Page 107 and 108:
106 Tabell II. Personer 15-74 ar so
Page 109 and 110:
108 Tabell III (forts.). Personer 1
Page 111 and 112:
110 Tabell IV (forts.). Personer 15
Page 113 and 114:
112 Tabell V (forts.). Andelen av p
Page 115 and 116:
114 Utkommet i serien SOS (forts.)
show all

Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?