Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

53
Det var ventet at de ugifte uten egen husholdning og de forpliktelsene
som vanligvis hOrer med a vmre gift, skulle ha stOrst muligheter
for a delta i friluftsliv, idrett og mosjon. De deltok ogsa vesentlig
mer enn andre, nar en unntar bmr- og soppturer. De som er gift deltok
mindre, og jo eldre barn var, jo lavere ble aktiviteten. Denne siste utviklingen
faller imidlertid sammen med at foreldrene selv er blitt eldre.
Forskjellen blir derfor omtrent borte nar en sammenlikner personer med
samme alder, men i ulike husholdningstyper. De ugifte uten egen husholdning
deltar imidlertid noe mer enn de gifte i samme alder. Dette gjelder
bade utOvingen av friluftslivaktivitetene og idretts- og mosjonsaktivitetene
generelt.
5. UtOvingen i ulike handelsfelt, typer strOk og natur pa bostedet
UndersOkelser i andre land viser at utOvingen av fritidsaktivitetene
varierer relativt lite mellow de ulike landsdeler, typer strOk og
naturomgivelsene pa bostedet. (Outdoor Recreation Research Review
Commission, rapport nr.20, s. 13 og Statens offentliga utredningar 1964.
Friluftslivet i Sverige.) Det samme er tilfelle her i Norge (vedleggstabell
I).
Forklaringer ph de regionale forskjellene som er tilstede, ser ut
til a ligge i de ulike mulighetene som landsdelene gir for a delta. Derfor
virker det umiddelbart rimelig at f.eks. folk i Nord-Norge og i fjellomradene
badet mindre utendors i 1970 enn andre, og at de var oftere ph
bmrtur, fisket i ferskvann og gikk tur i fjellet. Det samme ma vmre forklaringen
nar en finner at de som bor i kystomradene er ivrigst i a dra
pa battur og fiske i sjOen.
Stort sett gjelder det imidlertid at folk i byer og andre tettsteder
deltar mer enn befolkningen i spredtbygde strOk, bortsett fra at
landsbefolkningen er ivrigst i a fiske, plukke bmr og dra pa jakt. En
forklaring som ofte blir nevnt er at befolkningen i landdistriktene er
nmrmere knyttet til naturomgivelser og mosjonsgivende virksomhet til daglig.
De har derfor mindre behov for a utOve friluftsliv, idrett og mosjon
enn byfolk. Forklaringer vil bli nmrmere vurdert i kapittel V. Omtrent
50-60 prosent av alle friluftslivs-, idretts- og mosjonsutOverne bodde i
Ostre handelsfelt i 1970, wens bare rundt 10 prosent var bosatt i Midtre
og Nordre handelsfelt (se vedleggstabell III). Det betyr f.eks. at omtent
950 000 av de vel 1,5 millioner nordmenn som badet utendOrs i 1969/70
var bosatt pa Ostlandet eller pa SOrlandet, dvs. i Ostre handelsfelt.
I og med at nordmenn i forholdsvis liten grad reiser pa ferie- og
helgetur utenfor de handelsfelt de er bosatt i (FerieundersOkelsen 1970),