Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

4. Sammenhengen mellom aktivitetene,
35
Enkelte empiriske undersOkelser tyder pa at en kan dele aktivitetene
inn i grupper eller "rekreasjonstyper", i den forstand at personer
som deltar i en aktivitet i en slik gruppe, deltar systematisk mer i de
andre aktivitetene i gruppen enn i aktivitetene utenfor gruppen (Burton,
1971 a) s. 47-64 og b) s. 185-209, Proctor, 1962 s. 77). En forklaring
som Burton 1971 a antyder er at rekreasjonstypene omfatter de aktiviteter
som dekker de samme behov og krever de samme ressurser hos utOverne.
Aktivitetene i en slik gruppe blir derfor de mest sannsynlige alternativer
for bestemte befolkningsgrupper nar disse vil utOve friluftsliv,
idrett og mosjon.
En pavisning av slike klart atskilte aktivitetsgrupper kan ifOlge
Burton ha praktisk verdi pa to mater.
For det fOrste kan slike grupper utgjOre et mer stabilt grunnlag
for a utarbeide prognoser enn den enkelte aktivitet. Usikkerhet i slike
beregninger som kommer av at f.eks. skiftende klimaforhold eller motebetonte
interesser endrer atferden, vil kunne reduseres nar en baserer seg
pa forholdsvis homogene grupper av aktiviteter. Forutsetningen er at
skift i utOvingen i stOrre grad foregar mellom aktivitetene i samme gruppe
enn mellom aktiviteter i forskjellige grupper. For det andre kan kunnskap
om slike stabile aktivitetsgrupper lette planlegging av alternative friluftslivs-,
idretts- og mosjonsarealer. Tankegangen er at hvis et samfunn
ikke har ressurser til a tilrettelegge mulighetene for en eller flere bestemte
aktiviteter, sa vil rekreasjonstypene muligens kunne fortelle
hvilke andre aktiviteter som kan vmre et alternativ for utOverne. I den
grad det er mulig a pavise slike aktivitetsgrupper vil planleggere derfor
fa stOrre vaigmuligheter.
Disse synspunktene har fOrt til at en har prOvd a undersOke om det
finnes slike aktivitetsgrupper ogsa i dette materialet. Det har vmrt
flere metoder a velge mellom, men en har brukt den metoden som kanskje er
enklest og hvor det samtidig er lettest a tolke resultatene (McQuithy's
elementmre cluster - analyse, referert av Burton). Metoden er en manuell
prosedyre for gruppering av korrelasjonskoeffisientene mellom to og to av
de 24 registrerte friluftslivs-, idretts- og mosjonsaktivitetene. I all
korthet gar den ut pa a finne de aktiviteter som utgjOr en gruppe pa den
maten at det ikke er andre aktiviteter som har sin hOyeste korrelasjonskoeffisient
med en av de aktivitetene som er med i gruppen. Ved det har
en funnet fram til en form for lukket gruppe av aktiviteter som har sine
hOyeste koeffisienter felles. Resultatene av denne grupperingen er framstilt
i tabell 11.