A 590 1973 Hedmark - SSB

8
kommune i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for folkeregistrering. I tabellene er den
enkelte persons alder regnet 31. desember i statistikkåret (statistikkåret minus fOdselsaret).
I tabell 4 er det tatt sikte på a gi tall tilbake til 1890 etter kommuneinndelingen i 1973.
Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen, at det
for en del kommuner ikke kan gis sammenliknbar tallserie for hele perioden. Se ellers merknader til
tabell 4 i vedlegg 1.
Tabell 5 bygger på oppgaver fra folketellingen i 1960. Tallene er gruppert etter kommuneinndelingen
i 1973. Tallene er derfor sammenliknbare med tall for 1972 i tabell 6.
Tabell 6 bygger på oppgaver fra det sentrale personregisteret. Tallene omfatter registrert
bosatte 31. desember 1972.
I tabell 7 og 8 er som tettbygd strOk regnet områder med minst 200 bosatte på de respektive
tellingstidspunktene og der aystanden mellom bolighusene - som regel - ikke oversteg 50 meter. En hussamling
som la mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbebygde
strøket dersom hussamlingen naturlig horte sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet
som spredtbygde strøk. Tallene i tabell 7 og 8 for henholdsvis 1960 og 1970 er gruppert etter kommuneinndelingen
i 1973 og er derfor sammenliknbare.
Tabell 9 gir oppgaver over de registrert bosatte 31. desember 1972 etter kommunetype.
Grupperingen i kommunetyper bygger på oppgaver over både næringsstruktur og sentralitet.
Folgende næringer går inn som elementer i kommunetypeinndelingen (nummer og navn refererer
seg til Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk, 1960):
0100-0299 Jord- og skogbruk m.v.
0400-0699 Fiske m.v. og hvalfangst (i kommunetypedefinisjonene kalt fiske og fangst)
1100-3999 Bergverksdrift m.v. og industri (i kommunetypedefinisjonene kalt bare industri)
6100-6999 Varehandel, finansinstitusjoner og eiendomsdrift
7100-7899 Sjøtransport og annen samferdsel
8199-9399 Offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og
personlig tjenesteyting
De tre første hovedgruppene av næringer er i kommunetypeklassifikasjonen med et fellesnavn
kalt vareproduserende næringer, mens de tre Øvrige er kalt tjenesteytende næringer. Næringenes innbyrdes
størrelsesforhold er målt etter tallet på sysselsatte.
Med sentralitet forstås kommunenes geografiske beliggenhet sett i forhold til store og mellomstore
tettsteder. Befolkningens muligheter til å reise til slike tettsteder innenfor visse tidsrammer
har vært bestemmende for plassering av den enkelte kommune på sentralitetsnivå.
Det er nyttet tre betegnelser for sentralitet. Hy sentralitet betyr at kommunen ligger
innenfor akseptabel daglig reisetidsavstand til et stOrre tettsted (folketall større enn ca. 10 000)
og at innbyggerne har en rimelig reisetid for å komme til et landsdelssenter (maksimum ca. 3 timer
hver vei). Lav sentralitet betyr at kommunen ikke ligger innenfor akseptabel daglig reisetidsavstand
til stort eller middels stort tettsted (folketall stOrre enn ca. 5 000), og at kommunens innbyggere
heller ikke har en rimelig reisetid til et landsdelssenter. Kommuner som ikke hOrer til de
to nevnte gruppene, har midlere sentralitet.
For de typer der sentralitet ikke er spesielt nevnt i de følgende definisjoner, stilles det
ingen krav til denne.
Type 1. Landbrukskommuner
De vareproduserende næringer er storre enn de tjenesteytende næringer. Dessuten må minst
ett av disse krav være oppfylt:
a) Jord- og skogbruk sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i vareproduserende
næringer.
b) Jord- og skogbruk er større enn fiske og fangst, som igjen er større enn industri.
Type 2. Mindre sentrale, blandede landbruks- og industrikommuner
De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Ingen enkelt
vareproduserende næring sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende
næringer, og fiske og fangst er minste vareproduserende næring. Kommunen har ikke hy
sentralitet.