A 590 1973 Hedmark - SSB

16
Tallene i tabell 49 og 50 er hentet fra Landsskogtakseringens publikasjoner Taksering av
Norges skoger. Definisjonene av bonitets- og hogstklasser er gjengitt i publikasjonen fra Lands
skogtakseringen, og en viser til denne. I vedlegg 2 er det gitt en oversikt over de kommuner som
det enkelte takstområdet omfatter.
Tallene for kubikk- og tilvekstmasse er brutto volum under bark.
Tabell 51 er laget på grunnlag av oppgaver som Byrået henter inn fra fylkesskogkontorene.
Oppgavene gjelder avvirkingen i driftsåret og omfatter normalt det virket som er levert (innmålt)
i perioden september-august.
Volumtallene for avvirkingen er volum under bark i fast mål. Tallene for bruttoverdi
gjelder for framdrevet virke.
1 tabell 52 er tallene for skogsveier bygd i 1967-1971 satt opp på grunnlag av oppgaver
som Byrået får fra Skogdirektoratet. Helårs bilveier er med nOdvendig bryting farbare med
lastebil hele året. Vinterbil- og traktorveier er veier som er farbare med lastebil bare på
vinterføre og veier som er farbare med traktor (hele året eller bare på vinterføre). Helårs bilveier
i alt ved utgangen av 1971 omfatter helårs skogsbilveier ifølge Skogbrukstellingen 1967, tillagt
veier bygd i perioden 1968-1971.
Foryngelsesareal er skogareal som er klargjort for naturlig foryngelse eller tilplantet, og
areal brukt til skogreising. Tallene er gitt av Skogdirektoratet.
Tallene i tabell 53 bygger på oppgaver som Byrået innhenter fra de kommunale viltnemnder.
VI. FISKE OG FANGST. TABELLENE 54-57
Til tabell 54 og 55 er data hentet fra tiskeritellingene i 1960 og i 1971. Som fiskere er
regnet alle personer 15 år og over som i tellingsåret drev yrkesmessig sjøfiske eller hadde annet
arbeid om bord på norsk fiskebåt under fiske.
Grunnlaget for tabell 56 er Fiskeridirektoratets merkeregister for fiskefarkoster, jfr.
Lov om registrering og merking av fiskefartøyer av 5. desember 1917 med senere endringer. Fiskebåtens
merkedistrikt er som regel bostedskommunen til eieren.
Tabell 57 er laget på grunnlag av statistikk fra Fiskeridirektoratet, som får oppgaver fra
de lovbeskyttede salgslag og enkelte andre kilder.
Mengdeoppgavene gir vekten av utilvirket fisk slik den bringes på land for salg. Fisk som
bringes på land i tilvirket stand, regnes om til råfiskvekt.
Den oppgitte fOrstehåndsverdi er den verdi som fisker får utbetalt for fangsten. FOrstehåndsverdien
inkluderer derfor tilskott av forskjellig slag og de tillegg i råfiskprisen som
skyldes fiskers egen tilvirkning av fangsten. Avgift til salgslagene er trukket fra.
Fordeling av fangsten på kommune og fylke er gjort etter det sted den er ilandbrakt, unntatt
for fangst av brisling som til dels er gitt etter fiskested. Gruppen torsk og torskeartet fisk omfatter
skrei, vårtorsk, annen torsk, brosme, hvitting, hyse, lange, blålange, lyr, lysing og sei
samt lever, rogn og hoder av de samme fiskeslag. Den neste gruppen inneholder vintersild, feitsild,
småsild, fjordsild, nordsjOsild, islandssild, brisling, lodde, makrell, hestemakrell, pir, polartorsk,
sardinella, tobis og Oyepål. Differansen mellom totaren og gruppene 1 og 2 er vist i den
tredje gruppen.
VII. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. TABELLENE 58 - 65
Tabellene 58-60 bygger på materialet til den årlige industristatistikken. Dette materialet
omfatter oppgaver fra alle store bedrifter og oppgaver fra et tilfeldig utvalg av små bedrifter.
Store bedrifter omfatter i de fleste næringsgrupper bedrifter med minst 5 sysselsatte i gjennomsnitt
for året. I noen få næringsgrupper er grensen 3 personer, og i ytterligere noen få grupper er alle
bedrifter regnet med.