A 590 1973 Hedmark - SSB

15
fylke. Posten "leie av produksjonsfaktorer mellom fylkene" er innfOrt som en hjelpepost i samband
med disse beregningene.
Landsdelen Østlandet omfatter fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud,
Vestfold og Telemark.
Landsdelen Sørlandet omfatter fylkene Aust-Agder og Vest-Agder.
Landsdelen Vestlandet omfatter fylkene Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane og
More og Romsdal.
Landsdelen Trøndelag omfatter fylkene SOr-TrOndelag og Nord-TrOndelag.
Landsdelen Nord-Norge omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
I tabellene 34 og 38-39 er næringene gruppert i sektorer i samsvar med 1960-utgaven av
Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk.
For nærmere detaljer viser en til aysnittet "Prinsipper og definisjoner" i publikasjonen
NOS Regionalt nasjonalregnskap 1965.
En redegjørelse for prinsipper og beregningsmåter for nasjonalregnskapet er gitt i Nasjonalregnskap
1865-1960 (NOS XII 163). Tallene er utarbeidd etter det gamle nasjonalregnskapssystemet og
er ikke blitt revidert etter at nasjonalregnskapet ble lagt om i 1973.
V. JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT. TABELLENE 40 - 53
Del av tabell 40 og tabellene 41-47 er laget på grunnlag av oppgaver som Byrået hentet inn
til de fullstendige jordbrukstellinger i 1959 og 1969. I tabellene 41-42, 44-45 og 47 er det også
tatt med tall fra de representative jordbrukstellinger i 1970, 1971 og 1972. Alle tall for kommuner
og handelsdistrikter er fra tellingen i 1969.
Alle som pr. 20. juni 1969 drev jordbruk, hagebruk eller gartneri, skulle gi oppgave til
jordbrukstellingen. Alt som ble drevet sammen som en driftsenhet i samme kommune, er regnet som et
bruk. Dersom en bruker leide jord, eventuelt hele bruk, i tillegg til sin egen, gjelder oppgaven
således det hele under ett. For brukere som hadde jordbruksareal eller husdyr i flere kommuner, er
det de hadde i hver kommune regnet som ett bruk.
Som hørende til bruket er regnet jordbruk (med hagebruk og husdyrhold medregnet pelsdyr),
egen skog og utmarksnæringer (grunneierbetinget jakt og fiske på eget bruk, hytter og hyttetomter,
campingplasser osv.). Annen virksomhet på eiendommen som f.eks. sagbruk, verksted o.l. er regnet
som virksomhet utenom bruket.
Klassifiseringen av brukene etter levevei er gjort etter den relative betydning de hadde
som inntektskilde for bruker og ektemake. Som inntekter er regnet både arbeidsinntekt, kapitalinntekt
(renter, aksjeutbytte osv.), pensjon og trygd. Var bruket eneste inntektskilde for bruker
og ektemake er bruket gruppert som eneste levevei. Hadde brukeren og/eller ektemaken også andre
inntektskilder, er bruket gruppert som viktigste levevei dersom det svarte for mer enn 50 prosent
av inntekten, i motsatt fall er det gruppert som ikke viktigste levevei.
Alderen til brukerne gjelder pr. tellingsdatoen.
Det vises ellers til aysnittene "Prinsipper og definisjoner" i publikasjonene fra jordbrukstellingen
i 1969.
Del av tabell 40 og tabell 48 er satt opp på grunnlag av resultatene fra Byråets 6kogbrukstelling
i 1967. Tellingsenheten var den enkelte eiers samlede areal i en kommune, uansett om dette
skrev seg fra ett eller flere bruk. Denne enheten har en kalt eiendom. Dersom en eier hadde skog
i flere kommuner, ble arealet i hver kommune regnet som en egen eiendom.
Tellingen omfattet alle eiendommer med til sammen minst 25 dekar produktivt skogareal, skogareal
over barskoggrensen og areal skikket for og tenkt brukt til skogreising.
Som produktivt skogareal ble ved skogbrukstellingen regnet skogmark med en produksjonsevne
som minst tilsvarer bonitet 5 etter Landsskogtakseringens bonitetstabell. Produktivt skogareal
etter skogbrukstellingen og etter Landsskogtakseringen skal derfor omfatte det samme arealet.
For nærmere detaljer viser en til publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1967.