A 590 1973 Hedmark - SSB
A 590 1973 Hedmark - SSB
A 590 1973 Hedmark - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
13<br />
I tabell 32 regnes som arbeidslOse (registrerte arbeidsløse) de personer som har meldt seg<br />
som arbeidssOkere ved arbeids- og sjømannskontorene, og som ikke er sysselsatte eller midlertidig<br />
fraværende fra inntektsgivende arbeid. Skoleungdom som sOker feriejobber er ikke tatt med. ArbeidssOkerne<br />
må i tillegg være disponible for arbeidsmarkedet. Månedstallene for januar og juli<br />
gjelder siste arbeidsdag i måneden. Årsgjennomsnittene er gjennomsnittstall for de 12 månedene<br />
i året.<br />
IV. NASJONALREGNSKAP. TABELLENE 34 - 39<br />
Tallene i tabellene 34-39 er i sin helhet hentet fra publikasjonen Regionalt nasjonalregnskap<br />
1965 (NOS A 376).<br />
Det er grunn til å understreke at det statistiske grunnlag for en fylkesfordeling av nasjonal<br />
regnskapspostene er av sterkt varierende kvalitet, og at det for viktige poster, som f.eks. hele det<br />
private konsum, er så svakt at tallene må betraktes som grove anslag som må brukes med den største<br />
forsiktighet. De fylkesvise produksjonstall bygger imidlertid på et relativt solid statistisk<br />
grunnlag.<br />
Sett som en sammenfattende oversikt over hvordan den økonomiske virksomhet fordeler seg på<br />
fylker og landsdeler, skulle det fylkesfordelte nasjonalregnskap kunne være til atskillig nytte.<br />
Derimot vil det ha liten mening å trekke ut enkeltanslag og å foreta detaljsammenlikninger. Særlig<br />
på disponeringsanslagene må det regnes med betydelige feilmarginer.<br />
Det bOr understrekes at anslagene er gjort ved å fordele nasjonalregnskapstall for hele<br />
riket på fylker. Det er ikke gjort spesialberegninger av tilgang og disponering for hvert enkelt<br />
fylke.<br />
I den forsOksvise oppstilling av regionale nasjonalregnskaper for 1965, har Byrået for hvert<br />
fylke prOvd å splitte opp tallene for produksjon og bruk av varer og tjenester i hver av de 140<br />
næringssektorene som inngår i nasjonalregnskapet for hele landet. Dermed får vi også en fordeling<br />
av de enkelte sektorenes bruttoprodukt av det samlede bruttonasjonalprodukt 2) på fylker. Også<br />
de enkelte komponenter av bruttoproduktet i hver næringssektor er forsOksvis fordelt på fylker.<br />
Imidlertid har det ikke vært mulig å fordele all produksjon og alle leveringer på fylkene. Både<br />
når det gjelder tilgang og disponering av varer og tjenesterblir det derfor igjen en ufordelt rest<br />
som vi rent formelt kanbetraktesom tilgang fra og disponering i et "21. fylke". 3)<br />
Det er gjort anslag for tilgangen fra egen produksjon av de fleste varer og tjenester og<br />
disponeringen til bruk i de fleste produksjonssektorene i fylket, til privat konsum og til investering<br />
i fast realkapital i fylket. For hver vare- og tjenestepost blir det som regel enten et<br />
overskott av tilgang fra produksjon i fylket over det som er fordelt til disponering i fylket,<br />
eller et underskott. Et overskott for en vare- eller tjenestepost betyr at det fra fylket er<br />
levert av denne posten til lageropplegg, offentlig konsum, bruk i ikke-fylkesfordelte næringssektorer<br />
eller til eksport til utlandet og andre fylker mer enn det er mottatt fra andre fylker : og<br />
utlandet. Det har imidlertid ikke vært noe grunnlag for A anslå hvordan et slikt overskott fordeler<br />
seg på de forskjellige mulige anvendelsene. Et underskott på en vare- eller tjenestepost<br />
betyr at produksjonen i fylket er mindre enn det som er gått med til bruk i næringssektorene i<br />
fylket og til privat konsum og bruttoinvestering i fast realkapital i fylket. Fordi vi i<br />
nasjonalregnskapet skjelner mellom norsk-produserte og importerte varer og tjenester, kan vi avgjøre<br />
om et underskott er dekket ved import fra utlandet (eller lagerreduksjon av importvarer)<br />
eller ved "import" fra andre norske fylker (eller lagerreduksjon) av norske varer 4) . Vi har<br />
1) Differansen mellom den samlede verdi av alle varer og tjenester som er produsert og alle varer<br />
og tjenester som er brukt opp i sektoren i ett år.<br />
2) Summen av alle sektorenes bruttoprodukter.<br />
3) Bergen er her regnet som eget fylke, slik at en i tabellene 34-39 opererer med 20 fylker.<br />
4) Når det gjelder varer som både importeres og produseres innenlands, bruker nasjonalregnskapet<br />
fordelingsforholdet for den samlede tilgang for 5. fastlegge fordelingen på import og norsk<br />
produksjon i hver enkelt anvendelse, og dette blir selvsagt nokså tilfeldig, særlig når vi<br />
også skal splitte anvendelsene etter fylke.