A 590 1973 Hedmark - SSB

10
regnet i forhold til folkemengden 1. januar 1968, mens tilsvarende tilvekstprosent for perioden
1970-1972 er regnet i forhold til folkemengden 1. januar 1971. En eventuell framregning av folketallet
i kommunene til 31. desember 1972 ut fra tallene i tabellen vil, på grunn av revisjon av
folkeregistrene i samband med folketellingen 1. november 1970 og løpende korreksjoner, avvike litt
fra tall gitt i tabellene 4 og 6.
Tabell 15 gir resultatene fra en framskriving av folkemengden i de enkelte kommuner fram til
år 2000. Framskrivingen ble foretatt i 1972 og bygger på den registrerte folkemengden etter kjønn
og alder i hver kommune ved utgangen av 1971. I de tilfelle da det skjedde sammenslåing av kommuner
eller ble foretatt grensereguleringer 1. januar 1972, er tallene justert til å gjelde dette tidspunktet.
Framskrivingen tar bare hensyn til de rent demografiske faktorene (fruktbarhet, dødelighet
og flyttetilbOyelighet). Det er nyttet to alternativer for fødselshyppigheten. I alternativ 1 er
fødselshyppigheten for kvinner i de enkelte aldersgrupper forutsatt å bli som gjennomsnittet for
årene 1968-1971 gjennom hele framskrivingsperioden. I alternativ 2 har en tatt hensyn til den
registrerte nedgang i fødselshyppigheten ved å nytte gjennomsnittet for 1970-1971 redusertmed 10 prosent.
Dødeligheten er forutsatt å holde seg konstant på nivået for 1966-1970, og det er ikke
regnet med regionale variasjoner. For flyttehyppigheten har en gått ut fra gjennomsnittet for hver
kommune i årene 1968-1971, og det er ikke regnet med endringer i framskrivingsperioden.
Resultatene må ses i sammenheng med de forutsetninger framskrivingen bygger på.
I tabellene 16-20 er det gitt oppgaver for personer med yrkesaktivitet. Som yrkesaktivitet
er her regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier
e.l. (inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familievirksomhet, f.eks. på gårdsbruk, i
forretning m.v.), verneplikttjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen
familie. Tallet på arbeidstimer i tabellene 16-19 refererer seg til perioden 1. november 1969 -
31. oktober 1970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet.
I tabellene 17-19 er næringsgrupperingen i samsvar med 1960-utgaven av Standard for næringsgruppering
i offentlig norsk statistikk. Gruppen "Ansatte" omfatter også medeiere som arbeidde i
firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar. En
person er regnet som "Selvstendig" dersom vedkommende drev virksomheten alene for egen regning
eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks i ansvarlig selskap). I tillegg
er personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier
i virksomheten, regnet som selvstendige.
I tabell 20 er ikke tatt med personer som avtjente verneplikttjeneste eller tilsvarende
plikttjeneste. Av andre personer med yrkesaktivitet 1. november 1970 omfatter tabell 20:
a. Alle bosatte i fylket
b. Bosatte i andre fylker og med arbeidssted eller oppmøteplass i bare en av fylkets
kommuner. (Bosatte i andre fylker og som arbeidde i to eller flere kommuner i
fylket uten å ha oppmøteplass i en bestemt kommune, er således ikke med).
Under annet arbeidssted er i tabell 20 gruppert personer som hadde arbeidssted eller oppmøteplass
i to eller flere kommuner, og personer som var til sjøs eller som arbeidde i utlandet.
Personer med arbeidssted eller oppmøteplass i mer enn en kommune innen fylket eller innen andre
fylker, er følgelig også gruppert her.
Som utpendlere fra en kommune er regnet de av kommunens bosatte som hadde sitt arbeidssted
eller oppmøteplass i en annen kommune i eller utenfor fylket. Tilsvarende er som innpendlere til
en kommune regnet personer med arbeidssted eller oppmøteplass i kommunen og som var bosatt i en
annen kommune i eller utenfor fylket. Tallene på ut- og innpendlere for fylket i alt er en oppsummering
av kommunetallene og ikke tall for pendling fra og til fylket.
Utdanningsoppgavene i tabell 21 omfatter enkeltundervisning på heltid av minst 5 måneders
normal varighet og deltidsundervisning av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger,
er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen
tillagt varigheten av den forutdanning som kreves), regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger
med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som