A 590 1973 Hedmark - SSB
A 590 1973 Hedmark - SSB
A 590 1973 Hedmark - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
9<br />
Type 3. Sentrale, blandede landbruks- og industrikommuner<br />
De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Ingen enkelt vare<br />
produserende næring sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende<br />
næringer, og fiske og fangst er minste vareproduserende næring. Kommunen har høy<br />
sentralitet.<br />
Type 4. Fiskerikommuner<br />
De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Dessuten må minst<br />
ett av disse krav være oppfylt:<br />
a) Fiskeog fangst er større enn jord- og skogbruk, som igjen er større enn industri.<br />
b) Fiske og fangst sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende<br />
næringer.<br />
Type 5. Blandede fiskeri- og industrikommuner<br />
De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Ingen enkelt vareproduserende<br />
næring sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende<br />
næringer, og jord- og skogbruk er minste vareproduserende næring.<br />
Type 6. Mindre sentrale industrikommuner<br />
De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Industri sysselsetter<br />
mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende næringer. Kommunen har ikke<br />
høy sentralitet.<br />
Type 7. Sentrale industrikommuner<br />
De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Industri sysselsetter<br />
mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende næringer. Kommunen har høy<br />
sentralitet.<br />
Type 8. Blandede tjenesteytings- og industrikommuner<br />
De tjenesteytende næringer er større enn de vareproduserende næringer. Industri er største<br />
vareproduserende næring. Kommunen har ikke lav sentralitet.<br />
Type 9. Andre tjenesteytingskommuner<br />
De tjenesteytende næringer er større enn de vareproduserende næringer. Dessuten må ett av<br />
disse krav være oppfylt;<br />
a) Industri er ikke største vareproduserende næring.<br />
b) Industri er største vareproduserende næring, og kommunen har lav sentralitet.<br />
Inndelingen er forelOpig. Et fåtall kommuner vil trolig bli gitt en annen plassering når<br />
næringsgrupperingen fra folketellingen 1970 foreligger for alle kommuner.<br />
Tabellene 10-13 er satt opp på grunnlag av oppgaver over registrerte flyttinger sendt inn<br />
fra de lokale folkeregistre.<br />
Med flytting forstås en person som i løpet av året ble registrert av folkeregisteret som<br />
flyttet<br />
a. fra en norsk kommune til en annen norsk kommune<br />
b. fra/til en norsk kommune til/fra utlandet.<br />
Personer som har meldt mer enn en flytting i løpet av året, er regnet med i samsvar med<br />
tallet på flyttinger.<br />
I tabellene 10 og 11 har en i tillegg til flyttetall mellom de enkelte kommuner innen<br />
fylket også spesifisert flyttinger mellom de enkelte kommuner i fylket og noen handelsdistrikter<br />
utenfor fylket der flyttebevegelsen er relativt stor.<br />
Tabell 14 bygger på oppgaver fra den årlige befolkningsstatistikken. Tallene for 1972 som<br />
inngår i perioden 1970-1972, er foreløpige. Prosentvis årlig tilvekst for perioden 1967-1969 er