Telegrafverket 1955-1956 - Statistisk sentralbyrå

Noregs telekommunikasjonar.
Etter lov frå 29. april 1899 har staten monopol på å byggja og driva telekommunikasjonar.
I samsvar med demie lova er bygging og drift av telefon og telegraf administrert av Telegrafstyret
som høyrer inn under Samferdselsdepartementet.
Drifta av det ålmenne telegraf- og langlinetelefonnettet ligg under Telegrafstyret. Like
eins er det også med storparten av lokaltelefonen. Som eit unnatak blir lokaltelefonen på einskilde
stader driven av private selskap som har konsesjon frå Telegrafstyret. Desse selskapa midlar
også telegram for ålmenta. Etter avtale midlar også N.S.B. telegram for ålmenta over det telefonnettet
som jarnvegen sjølv driv for å tryggja togferdsla.
Telegrafstyret byggjer og driv kystradiostasjonane til å tryggja skipsfarten og midla telefonog
telegramtrafikk med skip i sjøen. Bygging og drift av radioteknisk navigasjonsutstyr for
skipsfarten tek fyrvesenet hand om. Fyrvesenet byggjer og driv sjølv mindre radiotelefonstasjonar
på fyra.
Til det ålmenne telekommunikasjonsnettet som Telegrafverket driv høyrer også radiostasjonane,
men ikkje dei radiostasjonane i Ishavet som Meteorologisk Institutt driv av omsyn
til vervarslingstenesta.
Radiotenesta om bord i norske skip blir teken hand om av private selskap etter konsesjon
frå Telegrafstyret. Det same gjeld også mindre radiostasjonar i land og landmobile stasjonar
som berre midlar telegram og telefonsamtaler mellom visse stasjonar som går inn under dei
einskilde konsesjonane. •
For Luftfartsdirektoratet byggjer og driv Telegrafstyret bakkestasjonane og anna radioteknisk
utstyr til trygging av luftferdsla.
Telegrafstyret byggjer og driv alle kringkastarane for Norsk Rikskringkasting.