Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

48
Bruttoinvesteringer til driftstekniske formal i skogbruk og noting
For å gjøre skogsdriften så effektiv og lønnsom som mulig blir det investert
betydelige beløp i bygging av skogsveier, skogshusvær, taubaner og annet teknisk
utstyr. Utenom disse investeringer som direkte går ut på å gjøre skogsarbeidet
lettere og øke arbeidsprestasjonene, brukes det også store summer for å rasjonalisere
skogsdriften som kartlegging, takseringer, driftsplaner, rydding og anlegg
av kulturbeiter m.v. Andre investeringer som til boliger for funksjonærer og
skogsarbeidere, eller til foredlingsvirksomhet, holdes utenfor denne oppgave. Det
samme gjelder også investeringer til skogkulturelle formål som avstandsreguleringer
og andre arbeider med bestandspleie, gjødsling osv. Derimot er det tatt med
utgifter til vedlikehold, nyanskaffelser, amortiseringer og opprenskings- og utbedringsarbeider
av fløtingsvassdragene. Disse investeringer betales ikke direkte
av skogbruket, men er likevel en av de mange faktorer som har betydning for
det endelige utbytte av skogbruket.
Oversikt over investeringene til driftstekniske formål er gitt i tabell XXXIX.
Oppgavene for de offentlige skoger og bygdeallmenningene er fra regnskapene for
disse skoger. For privat- og kommuneskogene er tallene hentet fra tabell 29 og
omfatter utbetalingen av investeringsmidler, bortsett fra de midler som har gått
til skogkultur og frigitte beløp. Investeringer til «andre formål» antas å omfatte
en del investeringer utenom driftstekniske formål, men disse kan ikke utskilles
på grunn av manglende spesifikasjon. På den annen side er det sikkert brukt
betydelige investeringer til driftstekniske formål som ikke er dekket av investeringsavgifter.
I 1963 ble det til driftstekniske formål i skogbruk og noting investert i alt
56 mill. kroner. I de senere år har disse investeringer vært mellom 55 og 60 mill.
kr. hvert år.
Tømmerfløting
Oppgavene til flatingsstatistikken blir innhentet fra fløtingsforeningene, eller
for vassdrag uten forening, fra dem som forestår fløtingen. Oppgavene gjelder de
kvanta som er innmeldt til fløting i året. I 1963 ble det innmeldt i alt 23102236
stokker med i alt 2462410 m3 fast mål. Av dette siste var 45582 m3 målt i favner,
og for dette kvantum har man således ingen oppgave over stokketall. Det gjennomsnittlige
kubikkinnhold pr. stokk blir således 0,105 m3 .
I tabell XLI er det gitt oppgaver over innmeldt kvantum i stokker og kubikkmeter
fast mål i 1963 for hvert hovedvassdrag. Det er videre tatt med opplysning
over innmeldt kvantum i kubikkmeter for de to foregående år, og gjennomsnitt
for de fem år 1959-1963. Tabellen over hovedvassdragene er forenklet noe fra
før ved at stokketall og kubikkmasse er oppgitt samlet, mens det før var skilt
mellom tømmer, kubb og ved.
For årene 1958 til 1963 var følgende mengder innmeldt til fløting :
1958 3 865 193 m 3 1961 3 134 299 m 3
1959 3 348 536 » 1962 2 808 233 »
1960 3 433 859 » 1963 2 462 410 »
I gjennomsnitt for de siste fem år ble det således fløtt 3,03 mill. m3 årlig.
I det foregående femår 1954-1959 var gjennomsnittet 3,94 mill. m 3, og i 1949-
1953 var det 4,25 mill. m3.