24.07.2014 Views

Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

45<br />

Investeringer til skogkultur<br />

Oversikt over investeringene til skogkultur, skogreising og skoggrøfting ble<br />

utarbeidd første gang i 1943. Det ble da brukt 4,3 mill, kroner til disse formal.<br />

Investeringene har senere steget sterkt og var i 1961 og 1962 kommet opp i ca.<br />

49 mill. kroner. I <strong>1963</strong> var det en mindre nedgang til vel 45 mill. kroner. Oversikt<br />

over investeringene er gitt i tabell 34.<br />

Tabell 34. Investeringer til skogkultur, skogreising og skoggrøfting<br />

i alt. 1 000 kroner.<br />

Total investment to silviculture, afforestation and forest drainage. 1 000 kroner.<br />

År<br />

Privatskoger<br />

Utbetalt for Østlandet til og<br />

med Aust-Agder og Trøndelag<br />

Skogkulturavgift<br />

Investeringsavgift<br />

Statsbidrag<br />

Vest-<br />

Agder<br />

og<br />

Vestlandet<br />

Nord-<br />

Norge<br />

Bygdeallmenninger<br />

og<br />

kommuneskoger<br />

Offentlige<br />

skoger<br />

I alt<br />

1957 14 673 11 514 2 196 5 769 1 429 958 1 051 37 590<br />

1958 15 824 13 749 1 958 7 441 1 876 949 1 430 43 227<br />

1959 12 818 12 444 2 018 7 872 2 146 837 1 894 40 029<br />

1960 13 118 12 797 2 217 5 616 2 436 1 281 2 069 39 534<br />

1961 13 874 13 673 2 942 10 299 4 048 1 403 2 815 49 054<br />

1962 14 373 13 657 2 804 8 870 4 571 1 637 2 632 48 544<br />

<strong>1963</strong> 12 711 12 199 2 524 9 004 4 366 1 733 2 610 45 147<br />

I tillegg til beløpene i tabell 34 kommer kostnader til kulturarbeider som blir<br />

utført uten å dekkes av kulturavgiftsmidler eller statsbidrag. Omfanget av slike<br />

arbeider kan ikke angis, men det antas å være ganske beskjedent.<br />

Skogsbilveier og taubaner m. v.<br />

De transportbehov skogsveiene for motorkjøretøyer skal dekke er av høyst<br />

ulik karakter, og veiene er derfor bygd etter sterkt vekslende standard. Vi har<br />

således stamveier, skogsbilveier, traktorveier m.v. I statistikken grupperes skogsveiene<br />

for motorkjøretøyer bare i to hovedtyper - sommerveier (helårsveier)<br />

og vinterveier. Med sommerveier forstås veier som med nødvendig snøbrøyting<br />

kan trafikkeres med bil hele året, eventuelt unntatt under teleløsning og i langvarige<br />

regnperioder. Vinterveier omfatter vinterbilveier og traktorveier. Disse<br />

siste kan være både sommer- og vinterveier.<br />

Oppgavene over skogsbilveier omfatter bare de veier som er anlagt av hensyn<br />

til skogsdriftene. Veiene kan imidlertid også dekke andre transportbehov enn til<br />

og fra skogen. De kan samtidig tjene som vei for enslige gårder og grender, være<br />

setervei og i enkelte tilfelle også anleggsvei. I slike tilfelle er det flere eksempler<br />

på at skogsbilveier er overtatt av kommunene og blitt offentlige bygdeveier.<br />

Oversikt over bygging av skogsveier for motorkjøretøyer i de senere år er<br />

gitt i tabell 35. Fylkesvise oppgaver for <strong>1963</strong> er tatt inn i tabell XXXVIII.<br />

I <strong>1963</strong> ble det i alt bygd 1372,6 km sommerveier og 891,5 km vinter- og<br />

traktorveier til en samlet utgift av 31,5 mill. kroner. Av dette var det bygd i<br />

privat- og kommuneskoger og bygdeallmenninger 1297,3 km sommerveier og<br />

862,9 km vinter- og traktorveier, og i offentlige skoger 75,3 km sommerveier<br />

og 28,6 km vinter- og traktorveier.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!