Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

44
grensen i alt ca. 9,6 mill. dekar. Av dette var vel 9 prosent eller knapt 900 000
dekar ansett for grøfteverdig. Dette er ca. 55 prosent av arealene av lauv- og
granmyr. Fylkesvise oppgaver over arealene av de ulike myrtyper er gitt i tabell X.
I tabellen er det også tatt med oppgaver over myrarealene i de takserte deler av
Hordaland og Møre og Romsdal fylker.
Arealene av forsumpet skogmark ble først registrert ved revisjonstakseringene.
Fylkesvis oversikt med bonitetsfordeling av den forsumpede skogmark og hvor
meget som ble antatt å kunne grøftes er gitt i tabell XI.
De revisjonstakserte distrikter har knapt 3,4 mill, dekar forsumpet skogmark,
eller vel 6,7 prosent av det produktive skogareal under barskoggrensen. Av dette
anses nær 2,0 mill, dekar eller knapt 60 prosent for grøfteverdig. Det grøfteverdige
areal av forsumpet skogmark er således mer enn dobbelt så stort som det
grøfteverdige myrareal.
Boniteringen av den forsumpede skogmark og oppgavene over hvor meget
som anses grofteverdig av hver bonitet er ikke spesifisert helt likt for alle fylker.
For Oppland fylke er således oppgavene for bonitet 4 og 5 slått sammen, og for
Vestfold mangler spesifisering av arealene i bonitetene 3, 4 og 5. Ved en anslagsvis
fordeling av arealene for disse to fylker, kommer en fram til at i gjennomsnitt
for alle fylker utgjør det grøfteverdige areal av forsumpet skogmark av bonitetene
1 og 2 ca. 77 prosent, bonitet 3 ca. 75 prosent, bonitet 4 ca. 58 prosent og
bonitet 5 ca. 37 prosent, og som før nevnt knapt 60 prosent av all forsumpet
skogmark.
Det foreligger ikke andre offisielle oppgaver over arealene av myr og forsumpet
skogmark enn det som er nevnt fra Landsskogtakseringens undersøkelser.
Utenom de revisjonstakserte områder og takserte deler av Hordaland og Møre
og Romsdal og Troms, vil arealoppgaven for disse markslag bli svært usikker.
Det samme gjelder oppgavene over grøfteverdige arealer. Oppgaver over grøfteverdige
arealer av forsumpet skogmark foreligger bare for de revisjonstakserte
områder.
De krav som har vært satt for å anse myrarealene skikket for grøfting til
skogproduksjon har vekslet noe fra tid til annen, men tendensen har stort sett
gått ut på å skjerpe kravene. Undersøkelser over gjødsling av myr for skogproduksjon
viser imidlertid at tidligere synsmåter om grøftbarhet må revideres,
men det er ennå for tidlig å si noe om hvor store myrarealer som kan bli grøftbare
for skogproduksjon ved å gjødsle myrene.
Oversikt over omfanget av skoggrøftingen i de siste årene er gitt i tabell 33.
Mer detaljerte oppgaver over grøfting med og uten statsbidrag etter fylker og
eiergrupper er gitt i skogdirektørens årsmeldinger.
Tabell 33. Skoggrøfting. Forest drainage.
År
Grøftelengder'. 1 000 m
Nygrøfting Grøfterensk
Tørrlagt areal. 1 000 dekar
Nygrøfting Grofterensk
Omkostninger
1 000 kr.
Statsbidrag
1 000 kr.
1957 . . 3 826,0 2 136,1 119,9 61,7 9390,5 902,8
1958 .. 4102,6 2574,8 130,3 71,3 10007,8 894,2
1959 .. 4221,6 2223,4 121,4 63,5 9306,6 1 174,5
1960 .. 3880,3 1322,1 113,2 38,5 8 104,2 1024,9
1961 . . 4846,2 1302,5 135,9 36,5 9364,6 1290,2
1962 . . 4876,9 947,1 120,7 27,0 8791,8 1320,8
1963 .. 4292,0 834,5 106,4 24,0 7 312,7 1 139,7
Grating på skogkulturfelter (tabell 30) kommer i tillegg.