Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

43
Tabell 31. Utgifter til skogkulturarbeider. 1 000 kroner.
Silviculture. Expenditure. 1 000 kroner.
Ar
Planlegging,
adm. m.v. Nyanlegg Etterarbeider I alt
1957 152 21 776 1 246 23 174
1958 220 21 482 1 311 23 013
1959 285 21 604 1 647 23 536
1960 602 26 450 2 416 29 468
1961 530 29 910 2 900 33 340
1962 594 31 271 3 537 35 402
1963 582 29 376 3 551 33 509
I tabell 32 er det gitt oppgaver over de gjennomsnittlige utgifter i kroner pr.
dekar for de ulike kulturarbeider. Gjennomsnittstallene omfatter ikke utgiftene
til planlegging eller etterarbeider. Den gjennomsnittlige utgift pr. dekar foryngelsesareal
(siste rubrikk) omfatter derimot også både planlegging og etterarbeider,
og er et gjennomsnitt for alle utgifter ved både kultur- og naturforyngelse.
Tabell 32. Gjennomsnittlige kulturutgifter ved nyanleggl.
Kroner pr. dekar.
Silviculture. Average expenditure. Kroner per decare.
År
Brenning
Rydding
av foryngelsesflater
Markberedning
Inngjerding
Gjennomsnittlige
Planting Såing utgifter pr.
dekar for-.
yngelsesareal
i alt'
1957 ... 11,04 10,21 19,10 31,49 51,77 35,78 39,71
1958 ... 11,27 12,89 19,18 27,02 52,65 26,64 36,78
1959 ... 10,85 11,25 20,73 23,73 58,97 27,00 43,96
1960 ... 11,14 12,11 18,89 30,17 61,45 28,04 59,18
1961 ... 10,69 15,47 26,82 19,40 63,67 26,21 62,34
1962 ... 13,80 22,38 13,74 30,49 68,31 23,31 69,00
1963 ... 13,15 10,39 18,39 34,94 66,33 22,79 68,91
Med spesifiserte oppgaver. 2 Omfatter alle arealer både til kultur- og naturforyngelse
og omfatter også utgifter til planlegging og etterarbeider.
I tillegg til de skogkulturarbeider som er nevnt foran kommer skoggrøftingen
som en meget viktig del. Grøfting av myr for skogproduksjon og grøfting av
forsumpet skogmark var av de kulturarbeider som tidligst ble tatt opp ved siden
av skogreising. Det gikk likevel lang tid før det forelå noen oversikt over storrelsen
på arealene av myr og forsumpet skogmark i det hele, og først i de siste
30-40 år foreligger det undersøkelser som viser hvor stor del av disse arealer
det anses økonomisk forsvarlig å grøfte.
Ved den første Landsskogtaksering ble det samlede myrareal under skoggrensen
oppgitt til ca. 21 mill. dekar. Av dette var ca. 2,5 mill, dekar ansett som
grøftbart og ca. 2,7 mill. dekar som muligens grøftbart. Revisjonstakseringene
gav nye oppgaver over myrarealene, men bare opp til barskoggrensen, mens den
første taksering gikk opp til skoggrensen. For de områder som ble revisjonstaksert
(utenom Helgeland) betyr denne forskjell en reduksjon av myrarealene
på nesten 28 prosent.
Revisjonstakseringene spesifiserte myrarealene i myrtyper og hvor mye som.
var ansett som grøfteverdig. I disse distrikter utgjør myrarealene under barskog-