Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

41
Oversikten i tabell 29 viser at ca. 40 prosent av de utbetalte investeringsmidler
gikk til skogsveier. Før 1960 var det en svak tendens til nedgang for utbetalingene
til dette formål, men har senere økt, og for 1963 gikk 42,9 prosent
til skogsveier. Utbetalingene til skogshusvær har gått sterkt ned og omfattet for
1963 bare 7,7 prosent av utbetalingene, mens utbetalingene til teknisk utstyr m.v.
har gått sterkt opp og utgjorde i 1963 16,7 prosent av utbetalingene. Til skogkulturarbeider
gikk det i 1963 22,5 prosent av utbetalingene, til andre formål
9,1 prosent, og frigitt avgift var 1,1 prosent. Posten andre formål har i det senere
vist synkende tendens.
De første regler om aysetning av investeringsmidler ble fastsatt ved Kgl.
resolusjon av 15. august 1947, og de første utbetalinger kom i driftsåret 1948-49.
Inntil utgangen av 1960 var det i alt utbetalt 456,4 mill. kr. av investeringsmidler,
og i 1961, 1962 og 1963 var det utbetalt 174,2 mill, kr., til sammen 630,6
mill. kr. Beholdning pr. 31/12 1963 var 145,9 mill. kr. De samlede innbetalte
investeringsavgifter til utgangen av 1963 blir således i alt 776,5 mill. kr.
Skogkulturarbeider
Oppgavene over utførte skogkulturarbeider blir innhentet gjennom skogoppsynet,
både over omfanget av de utførte arbeider og omkostningene. For arbeider
utført uten statsbidrag og særlig for arbeider som utføres uten å bli dekket av
kultur- og investeringsmidler, mangler det delvis nærmere spesifisering av omkostningene
ved de enkelte slags arbeider.
Skogkulturarbeidene kan etter sin art deles i flere hovedgrupper, nemlig
skogreising som går ut på å få opp skog på tidligere snaumark (både fastmark og
myr), overføring av lauvskog til barskog (skifte av treslag) og kulturarbeider på
allerede skogbærende mark.
Omfanget av skogkulturarbeider i skogstrøkene har okt sterkt siden midten
av 1930-årene. Først og fremst ved at forholdene har gjort skogkultur økonomisk
forsvarlig, og at det forelå de nødvendige erfaringer og forsøksvirksomhet for
slike arbeider.
Arbeidet med skogreising har foregått like lenge som de andre skogkultur-.
arbeider, men først etter at Skogkommisjonen av 1951 hadde utarbeidd hovedtrekkene
for en skogreisingsplan for kystdistriktene på Vestlandet, fikk skogreisingsarbeidet
okt omfang. Etter de samme retningslinjer som Skogkommisjonens
plan, er det utarbeidd skogreisingsplaner for kyststrøkene i Trøndelag og
Nord-Norge, og senere også for en rekke fjellbygder i Trøndelag, Østlandet og
Sørlandet.
For at skogreisingen skal kunne gjennomføres, må det utarbeides detaljerte
planer for de enkelte herreder eller grender. Opptak til slike planer var tatt i
enkelte herreder før Skogkommisjonens innstilling forelå i 1952, og er senere
blitt utarbeidd i stigende antall. Nærmere regler for skogreisingsarbeidet er utarbeidd
av skogdirektøren, som også skal godkjenne den enkelte plan før det gis
statsbidrag.
I 1963 ble det ikke godkjent noen ny skogreisingsplan. Inntil da var det go 1-
kjent 277 foreløpige kommunale skogreisingsplaner som omfattet 3,5 mill. dekar
med et årlig skogreisingsareal av 95 000 dekar. Ved siden av det faste skogoppsyn
var det ved utgangen av 1963 ansatt ca. 160 skogreisingsledere til å forestå
arbeidet.
For fjellbygdene var det ved utgangen av 1963 godkjent 17 foreløpige skogreisingsplaner
som omfattet 307 360 dekar med et årlig skogreisingsareal av
10 800 dekar.