Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

38 For barket midtmåls- og toppmålstømmer var den samlede stigning i driftsutgiftene fra 1957-58 til 1963-64 i alt vel 37 prosent, mens den for ubarket toppmålstømmer i samme tidsrom var ca. 42 prosent. Oppgavene i tabell XXXIV viser videre at de samlede driftsutgifter for ubarket tømmer er merkbart lavere enn for barket tømmer. I første rekke skyldes dette lavere utgifter til hogst, mens utgiftene til kjøring er større for ubarket enn barket tømmer. I tabell XXXV er det gitt oversikt over forholdet tømmerpriser — driftsutgifter. For Østlandet og Sørlandet omfatter oversikten barket midtmålstømmer av gran og barket og ubarket toppmålstømmer, mens det for Trøndelagsdistriktene gjelder barket midtmålstømmer av gran og barket toppmålstømmer. Det framgår av oversikten at stigningen i tømmerprisene fra 1957-58 til 1963-64 har vært betydelig mindre enn stigningen i driftsutgiftene. Mens driftsutgiftene for barket midtmålstømmer av gran over Østlandet og Sørlandet i 1957-58 utgjorde 57,6 prosent av basisprisen, var den i 1963-64 74,2 prosent, og for barket toppmålstømmer henholdsvis 49,1 og 63,8 prosent. Rotverdien for de samme sortimenter har derfor gått så sterkt ned at den i 1963-64 var henholdsvis 65 og 75 prosent av hva den var i 1957-58. I Trøndelagsdistriktet var nedgangen i rotverdi enda større — henholdsvis til 57 og 66 prosent — fordi basisprisene i dette distrikt var lavere enn for Østlandet og Sørlandet, mens driftsutgiftene for samme sortiment praktisk talt er de samme i Trøndelagsdistriktet som for Østlandet og Sørlandet. Skogkulturavgift Skogvernloven av 1932 har bestemmelse om at skogoppsynet kan pålegge skogeier å utføre kulturarbeider i skogen til fremme av gjenveksten. Til det bruk er det fastsatt en avgift som med visse unntak gjelder alt skogsvirke som avvirkes for salg og industriell produksjon. Skogkulturavgiften var opprinnelig fastsatt til 1 prosent av bruttoverdien av framdrevet virke, men ble i 1938 forhøyd til 2 prosent. Nærmere regler om avgiftsplikt, beregning, innbetaling og bruk av skogkulturavgiften ble gitt av Landbruksdepartementet i 1955. Avgiften skal brukes til kulturarbeider i den skog avvirkingen er foretatt og blir betalt tilbake til skogeieren når arbeidene er utført og godkjent av skogoppsynet. Dette fører det nødvendige regnskap og sørger for at avgiften blir innbetalt og satt i bank. Oversikt over inn- og utbetaling og beholdning av skogkulturavgift, og rentemidler av skogkultur- og investeringsavgifter er gitt i tabell 28. Fylkesvis over sikt for 1963 er gitt i tabell XXXVI. I 1963 ble det innbetalt 12,5 mill. kr. i skogkulturavgift og utbetalt 13,3 mill. kr. Beholdningen av skogkulturavgift ved utgangen av 1963 var 42,2 mill. kr. Til og med 1957 var de innbetalte avgiftsbeløp større enn utbetalingene slik at beholdningen av avgiftsmidler stadig økte. Ved utgangen av 1957 var de innestående midler økt til 45,6 mill. kr. Etter 1957 har utbetalingene som regel vært større enn innbetalingene. Inntil utgangen av 1963 var det siden 1937 i alt utbetalt 165,6 mill. kr. av skogkulturavgifter. Da beholdningen ved utgangen av 1963 var 42,2 mill. kr., utgjør således de innbetalte kulturavgiftsmidler til og med 1963 i alt 207,8 mill. kr. Statens skoger går ikke inn under skogvernloven, og for bygdeallmenningene er det særskilte regler for aysetning av midler til skogkulturarbeider. Oppgavene over skogkulturavgiften omfatter derfor bare privat- og kommuneskoger,
39 Tabell 28. Skogkulturavgift i privat- og kommuneskoger og rentemidler av skogkultur og investeringsavgifter. 1 000 kroner. Reforestation levy from forests owned privately and by local authorities and interest on reforestation and investment levies. 1 000 kroner. Ar Innbetalt' Skogkulturavgift Beholdning Utbetalt pr. 3V12 Rentemidler av skogkultur- og investeringsavgifter Innvunne renter Medgått Beholdning i året Pr. 31/12 1957 .. 15 604 14 997 45 610 4 750 2 279 11 386 1958 .. 13 935 16 209 43 336 5 335 3 158 13 542 1959 .. 13 057 13 384 43 198 5 447 3 607 15 420 1960 .. 13 445 13 739 42 905 5 319 3 647 17 092 1961 .. 15 070 14 526 43 448 5 379 5 046 17 424 1962 .. 14 617 15 028 43 037 5 685 4 794 18 315 1963 .. 12 457 13 289 42 205 5 887 5 021 19 182 Restanser ikke med. Betaling av restanser og revisjon av regnskapene gjør at det ikke blir full overensstemmelse mellom inn- og utbetaling og oppgitt beholdning pr. 31 /12. Skogeierne har ikke krav på renter av innestående skogkulturavgift. De innvunne renter skal etter nærmere regler gitt av skogstyret, brukes bl.a. til administrasjon av avgiftsordningen m.v. Ellers blir rentemidlene brukt til fremme av skogbruket, bl.a. til forskjellig slags opplysningsvirksomhet som skogdager, kurser m.v., fortrinnsvis innen vedkommende fylke. Ved utgangen av 1963 var beholdningen av rentemidler 19,2 mill. kr. Investeringsavgift Gjeldende bestemmelser om investeringsavgift i skogbruket ble fastsatt ved midlertidig lov av 19. desember 1952. Etter denne loven kan Kongen bestemme at det til fremme av skogproduksjon og skogsdrift skal svares investeringsavgift for skogsvirke, og fastsette størrelsen av avgiften. Skogbrukets økonomiske organisasjoner skal først ha hatt adgang til å uttale seg. Avgiften fastsettes for ett år om gangen og skal i tilfelle svares ved salg av framdrevet virke, ved rotsalg og ved foredling for videre salg som skogeieren selv foretar. Det kan også legges avgift på virke som utvises eller leveres bruksberettigede i allmenning. De nærmere regler for gjennomføring av avgiftsordningen, beregningsgrunnlag, innbetaling, oppgaveplikt og regnskap fastsettes ved Kgl. resolusjon. Investeringsavgifter skal brukes til fordel for den skog virket er levert fra, i første rekke til formål for rasjonalisering av skogsdriften, eller til kulturarbeider på samme måte som skogkulturavgiften. På visse betingelser kan avgiften brukes i en annen skog enn den avgiften kommer fra. Dersom det ikke er behov for investeringer slik loven forutsetter, kan avgiften betales tilbake etter 3 år. Siden 1956-57 har investeringsavgiften med enkelte unntak vært satt til 10 prosent av bruttoverdien av framdrevet virke. For tømmer som skogeier foredler selv og som er sortimentsmålt av tømmermålingsforening, har satsene som regel vært avrundet i hele og halve kroner så nær 10 prosent av bruttoverdien som mulig. Uten sortimentsfordeling er investeringsavgiften kr. 10,- pr. m3 fast mål og kr. 6,- pr. m3 løst mål. For rotsalg har avgiften vært kr. 10,- pr. m3, og for virke utvist til bruksberettigede i stats- og bygdeallmenning fast-
Page 3 and 4: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 17
Page 5 and 6: Forord Skogstatistikk 1963 er lagt
Page 7 and 8: Innhold Oversikt Side Landets total
Page 9 and 10: Contents General survey Page Total
Page 11 and 12: Oversikt Landets totalareal Etter N
Page 13 and 14: 11 Fordeling av skogeiendommene og
Page 15 and 16: 13 Det er disse produksjonstall som
Page 17 and 18: 15 tilfredsstillende foryngelse. Av
Page 19 and 20: 17 Det er nevnt tidligere at Landss
Page 21 and 22: 19 Tabell 11. Bestandskubikkmasse u
Page 23 and 24: 21 Tabell 14. Lauvtrærnes kubikkma
Page 25 and 26: 23 Oversikten i tabell 16 viser vid
Page 27 and 28: 25 muner som er regnet med til de e
Page 29 and 30: - - 27 Mens treforedlingsindustrien
Page 31 and 32: 29 a. Ny kubikktabell med 1 cm diam
Page 33 and 34: 31 6,1 prosent i 1962-63. For lauvt
Page 35 and 36: 33 Mengden av ubarket skogsvirke m
Page 37 and 38: 35 For spesialtømmer har Landbruks
Page 39: i skogbruket har inngått. I denne
Page 43 and 44: 41 Oversikten i tabell 29 viser at
Page 45 and 46: 43 Tabell 31. Utgifter til skogkult
Page 47 and 48: 45 Investeringer til skogkultur Ove
Page 49 and 50: 47 disse vært gitt bidrag til bygg
Page 51 and 52: 49 Sammenlikning mellom den årlige
Page 53 and 54: 51 Oppgaver over arbeidere sysselsa
Page 55 and 56: 53 Tabell 45. Skog- og utmarksbrann
Page 57 and 58: 55 Tabell 47. Viltfondets inntekter
Page 59: 57 Tabell 50. Utbetalte premiebelø
Page 62 and 63: 60 Tabell I. Norges areal etter Are
Page 64 and 65: 62 Tabell III. Eiendommer med bide
Page 66 and 67: 64 Tabell VIII. Takserte skogareale
Page 68 and 69: 66 Tabell XII. Bestandskubilikmasse
Page 70 and 71: 68 Nr. Fylker Takstar Tabell XIV.
Page 72 and 73: 70 Tabell XVI. Bestandskubikkmasse
Page 74 and 75: 72 Tabell XVIII. Avvirking til salg
Page 76 and 77: 74 Tabell XVIII (forts.). Avvirking
Page 90 and 91:
88 Tabell XVIII (forts.). Avvirking
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
100 Tabell XVIII (forts.). Avvirkin
Page 104 and 105:
▪ • Nr. Fylker 102 Tabell XIX.
Page 106 and 107:
104 Tabell XX. Avvirkingl til salg
Page 108 and 109:
106 Tabell XXI. Skogsvirke innmålt
Page 110 and 111:
• 108 Tabell XXI (forts.). Skogsv
Page 112 and 113:
110 Tabell XXI (forts.). Skogsvirke
Page 114 and 115:
112 Tabell. XXII. Skogsvirke innmå
Page 116 and 117:
114 Tabell XXVII. Priser for skogsv
Page 118 and 119:
116 Tabell XXXIII. Priser for skogs
Page 120 and 121:
118 Tabell XXXVI. Skogkulturavgift
Page 122 and 123:
120 Tabell XL. Arbeidere, arbeidsti
Page 124 and 125:
122 Tabell XLI (forts.). Tømmerfl
Page 126 and 127:
Fylker Branner i alt Produktiv skog
Page 128 and 129:
126 Tabell XLVIII. Felt Game Elg Vi
Page 130 and 131:
128 Tabell L. Skogbrukets produksjo
Page 132 and 133:
130 Tabell LII. Skogbrukets produkt
Page 134 and 135:
132 Buskerud Sauherad Orklavassdrag
Page 136:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrÃ¥

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?