Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

38
For barket midtmåls- og toppmålstømmer var den samlede stigning i driftsutgiftene
fra 1957-58 til 1963-64 i alt vel 37 prosent, mens den for ubarket
toppmålstømmer i samme tidsrom var ca. 42 prosent.
Oppgavene i tabell XXXIV viser videre at de samlede driftsutgifter for ubarket
tømmer er merkbart lavere enn for barket tømmer. I første rekke skyldes
dette lavere utgifter til hogst, mens utgiftene til kjøring er større for ubarket
enn barket tømmer.
I tabell XXXV er det gitt oversikt over forholdet tømmerpriser — driftsutgifter.
For Østlandet og Sørlandet omfatter oversikten barket midtmålstømmer
av gran og barket og ubarket toppmålstømmer, mens det for Trøndelagsdistriktene
gjelder barket midtmålstømmer av gran og barket toppmålstømmer.
Det framgår av oversikten at stigningen i tømmerprisene fra 1957-58 til
1963-64 har vært betydelig mindre enn stigningen i driftsutgiftene. Mens driftsutgiftene
for barket midtmålstømmer av gran over Østlandet og Sørlandet i
1957-58 utgjorde 57,6 prosent av basisprisen, var den i 1963-64 74,2 prosent,
og for barket toppmålstømmer henholdsvis 49,1 og 63,8 prosent. Rotverdien for
de samme sortimenter har derfor gått så sterkt ned at den i 1963-64 var henholdsvis
65 og 75 prosent av hva den var i 1957-58. I Trøndelagsdistriktet var
nedgangen i rotverdi enda større — henholdsvis til 57 og 66 prosent — fordi
basisprisene i dette distrikt var lavere enn for Østlandet og Sørlandet, mens
driftsutgiftene for samme sortiment praktisk talt er de samme i Trøndelagsdistriktet
som for Østlandet og Sørlandet.
Skogkulturavgift
Skogvernloven av 1932 har bestemmelse om at skogoppsynet kan pålegge
skogeier å utføre kulturarbeider i skogen til fremme av gjenveksten. Til det bruk
er det fastsatt en avgift som med visse unntak gjelder alt skogsvirke som avvirkes
for salg og industriell produksjon. Skogkulturavgiften var opprinnelig fastsatt
til 1 prosent av bruttoverdien av framdrevet virke, men ble i 1938 forhøyd
til 2 prosent. Nærmere regler om avgiftsplikt, beregning, innbetaling og bruk av
skogkulturavgiften ble gitt av Landbruksdepartementet i 1955. Avgiften skal
brukes til kulturarbeider i den skog avvirkingen er foretatt og blir betalt tilbake
til skogeieren når arbeidene er utført og godkjent av skogoppsynet. Dette
fører det nødvendige regnskap og sørger for at avgiften blir innbetalt og satt
i bank.
Oversikt over inn- og utbetaling og beholdning av skogkulturavgift, og rentemidler
av skogkultur- og investeringsavgifter er gitt i tabell 28. Fylkesvis over
sikt for 1963 er gitt i tabell XXXVI.
I 1963 ble det innbetalt 12,5 mill. kr. i skogkulturavgift og utbetalt 13,3 mill.
kr. Beholdningen av skogkulturavgift ved utgangen av 1963 var 42,2 mill. kr.
Til og med 1957 var de innbetalte avgiftsbeløp større enn utbetalingene slik
at beholdningen av avgiftsmidler stadig økte. Ved utgangen av 1957 var de
innestående midler økt til 45,6 mill. kr. Etter 1957 har utbetalingene som regel
vært større enn innbetalingene. Inntil utgangen av 1963 var det siden 1937 i alt
utbetalt 165,6 mill. kr. av skogkulturavgifter. Da beholdningen ved utgangen
av 1963 var 42,2 mill. kr., utgjør således de innbetalte kulturavgiftsmidler til og
med 1963 i alt 207,8 mill. kr.
Statens skoger går ikke inn under skogvernloven, og for bygdeallmenningene
er det særskilte regler for aysetning av midler til skogkulturarbeider. Oppgavene
over skogkulturavgiften omfatter derfor bare privat- og kommuneskoger,