Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

i skogbruket har inngått. I denne er det fastsatt betaling for de enkelte arbeidsoperasjoner
under vanlige driftsforhold.
Ved vanskelige hogst- og driftsforhold som påviselig nedsetter arbeidsprestasjonene,
skal det avtales prosentvise tillegg til tariffsatsene. Tilleggene skal helst
være avtalt før arbeidet settes i gang, eller snarest mulig etterpå. I beregningene
over driftsutgiftene er det regnet med et gjennomsnittlig prosenttillegg for vanskelige
hogst- og driftsforhold.
Som vanskelige forhold for hogsten har overenskomsten særskilt nevnt stygg
skog, stygt lende og glissen blink. For kjøringen er det særskilt nevnt glissen
blink og kjøring som krever usedvanlig meget veiarbeide, tungkjørte veier med
mote eller bratt vei utfor, smått tømmer som i vesentlig grad øker arbeidsmengden
og vanskelige velteplasser.
I tillegg til de nevnte vanskelige driftsforhold kommer også store snømengder
som det skal gis tillegg for til tariffsatsene. Da store snømengder ikke forekommer
hvert år, eller bare for lokale områder eller bare for en del av driftssesongen, er
tillegg for dette ikke tatt med i beregningene over driftsutgiftene.
Ved beregningen av driftsutgiftene er det for midtmålstømmer regnet med
7,5 stokker pr. 1113 og for toppmålstømmer 5,5 stokker pr. m 3. Kjørelengden er
satt til 2,5 km.
Utenom de faste satser i tariffen for de enkelte arbeidsoperasjoner er det
i beregningene over driftsutgiftene brukt 8 prosent gangtillegg både for hogst
og lunning og 10 prosent vanskelighetstillegg både for hogst og kjøring. Det er
videre regnet med 3 prosent tillegg for måling i skogen, og det har fortsatt vært
regnet med tillegg for både rettleiing og øying av tømmeret.
Andre driftsutgifter er beregnet etter 25 prosent av utgiftene til hogst og
kjøring, og utgifter til administrasjon er beregnet til 6 prosent av basispris for
tømmeret minus investeringsavgifter. Det er dessuten regnet med at utgifter til
privat fløting i gjennomsnitt svarer til fjerdeparten av de oppgaver fløtingsstatistikken
har over utgifter til privat fløting.
Overenskomsten for skogbruket gjelder fra 1. september for ett år med fastsatte
frister for oppsigelse og forhandlinger om ny overenskomst. Nærmere over
sikt over tariffavtalene i de enkelte år er gitt i Økonomisk utsyn. Her skal derfor
bare nevnes at overenskomsten over arbeidslønningene i skogbruket for 1961-62
ble avgjort ved kjennelse av Rikslønnsnemnd 18. januar 1962. Etter Rikslønnsnemndas
kjennelse ble arbeidslønningene fastsatt også for 1962-63, mens avtale
for 1963-64 ble inngått i august 1963 ved direkte forhandling mellom partene.
Ved Rikslønnsnemndas kjennelse ble godtgjørelsen for bevegelige helligdager
forhøyd slik at den samlede godtgjørelse for ferie og bevegelige helligdager for
1961-62 ble 9,5 prosent for hogst og 5,9 prosent for kjøring, mot henholdsvis
8,3 og 5,1 prosent i 1960-61. For 1962-63 ble feriepengene forhøyd slik at den
samlede godtgjørelse for ferie- og bevegelige helligdager ble !At til 10,5 prosent
for hogst og 6,5 prosent for kjøring. Disse prosenttillegg var også gjeldende for
1963-64.
I tabell XXXIV er det gitt en detaljert oppgave over driftsutgiftene sønnafjells
for barket midtmålstømmer og barket og ubarket toppmålstømmer. Oversikten
viser at før 1960-61 var stigningen i driftsutgiftene liten. Den var sterkest
fra 1959-60 til 1960-61 med mellom 2,5 og 3,0 prosent. Fra 1960-61 til 1961-
62 steg driftsutgiftene med nesten 22 prosent. Fra 1961-62 til 1962-63 var
stigningen mellom 4,5 og 4,8 prosent, og fra 1962-63 til 1963-64 mellom 2,4 og
3,0 prosent for barket tømmer, mens stigningen for ubarket toppmålstømmer var
6,5 prosent.