Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

33
Mengden av ubarket skogsvirke målt i fast mål utenom slindbarket og syrefelt
lauvtre, veksler sterkt innen de enkelte måleforeninger. Hordaland, Sogn og
Fjordane Tømmermåling har 59,3 prosent, og Haldensvassdragets Tømmermåling
har 54,8 prosent ubarket virke, mens det i Drammensvassdragets Tømmermåling
bare var 14,8 prosent.
Av ubarket skogsvirke målt i fast mål (utenom slindbarket og syrefelt),
i alt 748 900 m3, var 391 400 m 3 eller 52,3 prosent målt på bar ved (mansjettbarket),
186 300 m3 eller 24,9 prosent var målt utenpå bark, og 171 200 m3 eller 22,8 prosent
var uten opplysning om dette forhold.
Oppgaver over barket og ubarket kubb og industrived målt i løst mål er gitt
i beretningene for 1962-63 fra Glommens, Haldensvassdragets og Drammensvassdragets
tømmermålinger. For Haldensvassdraget dog bare for bartrekubb.
I alt foreligger det oppgaver for 451 600 m 3 løst mål. Av dette var 347 300 m 3
eller 76,9 prosent okse-, sevje- eller maskinbarket, og 104 300 m 3 eller 23,1 prosent
slindbarket eller ubarket. I Glommens Tømmermåling som omfatter over 69 prosent
av de 451 600 m3 kubb og industrived, var bare 17,3 prosent levert ubarket,
syret eller slindbarket, mens Haldensvassdraget med ca. 17 prosent av kvantumet
hadde 21,2 prosent ubarket og Drammensvassdraget som omfattet knapt 14 prosent
av det nevnte kvantum, hadde nesten 55 prosent som ubarket. I Glommens
og Haldensvassdragets tømmermålinger var det oppgitt at ca. en femtedel av
den leverte kubb og industrived var maskinbarket.
Priser på skogsvirke
Lov om tømmermåling av 1928 fastsetter at måleenheten for prisfastsettelsen
skal være kubikkmeter, og på grunnlag av bestemmelser i loven fastsetter Departementet
nærmere regler for hvordan målingen skal utføres for de enkelte sortimenter.
Videre er det utarbeidd tabeller som viser kubikkinnholdet for hver dimensjon.
For å forenkle og lette prisoppgjøret er det i forståelse med selger- og kjøperorganisasjonene
fastsatt grunnpriser og utarbeidd grunnprislister for de viktigste
sortimenter.
Prisene og omsetningen for det vesentligste av skogsvirket fastsettes ved
forhandlinger mellom selgernes og kjøpernes organisasjoner enten direkte i pris
pr. m3 eller som prosentvise tillegg til de oppsatte grunnpriser eller grunnprislister.
På grunn av ulike vurdering av markedsutsikter, omkostnings- og produksjonsforhold
fører ikke forhandlingene alltid fram til frivillig prisavtale.
I enkelte år har derfor prisene vært fastsatt ved frivillig mekling eller myndighetene
har grepet inn for å få fastsatt årets priser for skogsvirke. For driftsåret
1954-55 ble prisene for skogsvirke fastsatt ved kongelig resolusjon, for 1956—
57 og 1957-58 ved særskilt oppnevnt meklingsmann, for 1958-59 ved frivillig
voldgiftsnemnd og for 1962-63 ved offentlig oppnevnt voldgiftsnemnd. Nærmere
redegjørelse for prisforhandlingene det enkelte år er gitt i Økonomisk utsyn.
Behovet for skogsvirke til industriproduksjon har lenge vært større enn skogbruket
kunne dekke. Ved sen fastsettelse av prisene kunne konkurransen om.
skogsvirke føre til at det ble tendens til lite ønskelige prisavtaler og omsetningsformer.
Enkelte år gjorde forholdene det vanskelig å få oversikt over omsetningen
av skogsvirke på så tidlig tidspunkt som ønskelig.
For å få en fast ordning av omsetningen av skogsvirke på frivillig basis, har
kjøper- og selgerorganisasjonene inngått generelle avtaler om betingelsene for
kjøp og salg av tømmer og kubb.
3 — Skogstatistikk