Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

32 industri og bare 2,7 prosent til celluloseog tremasseindustri og 0,5 prosent til andre kjøpere. For de andre sortimenter av bartrevirke var celluloseog tremasseindustri den helt dominerende kjøpergruppe med 94,2 prosent for annet bartrevirke og 96,5 og 88,1 prosent for kubb og industrived av gran og furu. Av lauvtrevirket går skur- og spesialtommer med 42,0 prosent til sagbruk og trevareindustri, 29,8 prosent til spesialtømmerkjøpere og 25,1 prosent til andre kjøpere, mens det av midtmålt lauvtrevirke gikk 81,5 prosent til celluloseog tremasseindustri, 7,5 prosent til trefiber- og sponplateindustri, 3,7 prosent til sagbruk og trevareindustri og 6,3 prosent til andre kjøpere. Kubb og industrived av lauvtre gikk det mest av til trefiber- og sponplateindustri med 52,0 prosent og celluloseog tremasseindustri med 47,9 prosent. Det gjennomsnittlige kubikkinnhold pr. stokk for de ulike sortimenter er satt opp i tabell 25. Oversikten viser at oppgavene for 1962-63 overensstemmer godt med tallene for de tidligere år. Tabell 25. Gjennomsnittlig kubikkinnhold pr. stokk innmålt skogsvirke etter sortimenter. dm 3 (liter). Average cubic mass per log scaled roundwood by assortments. dm 3 (liter). Sortimenter 1959-60 1960-61 1961-62 1962-63 Bartrevirke f Gran 178 179 181 179 Toppmålt Furu 180 186 186 183 1 Gran 79 80 81 80 Furu Midtmålt 90 91 94 96 Skurslip 230 215 217 223 { Gran 426 461 437 352 Spesialtommer Furu 326 330 327 339 Annet bartrevirke 135 144 123 126 Lauvtrevirke Skur- og spesialtommer 213 206 217 225 Midtmålt 106 107 108 112 Levering av ubarket skogsvirke er et aktuelt driftsøkonomisk spørsmål for skogbruket. I årsmeldingene fra Glommens, Haldensvassdragets, Drammensvassdragets, Hordaland, Sogn og Fjordane og Namdal tømmermålinger er det gitt en del opplysninger om barkingsmåte for barket tømmer og mengdene av ubarket tømmer. Ved de fem nevnte tømmermålinger var det i fast mål innmålt nær 3,1 mill. m3 svarende til nær 60 prosent av alt skogsvirke i landet som var målt i fast mål. Av de innmålte 3,1 mill. m 3 var vel 2,3 mill. m3 eller 75,3 prosent barket, mens 762 000 m3 eller 24,7 prosent var ubarket.I dette siste tall er da medregnet 13 100 m3 som var slindbarket eller syrefelt lauvtre. Av de 75,3 prosent barkede skogsvirke var 62,0 prosent rundbarket, 12,8 prosent sevjebarket og 0,5 prosent maskinbarket. Av de 24,3 prosent som var levert ubarket, var 12,7 prosent målt på bar ved (mansjettbarket), 6,0 prosent var målt utenpå bark, mens det for 5,6 prosent ikke var opplyst om det var målt på bar ved eller utenpå bark.
33 Mengden av ubarket skogsvirke målt i fast mål utenom slindbarket og syrefelt lauvtre, veksler sterkt innen de enkelte måleforeninger. Hordaland, Sogn og Fjordane Tømmermåling har 59,3 prosent, og Haldensvassdragets Tømmermåling har 54,8 prosent ubarket virke, mens det i Drammensvassdragets Tømmermåling bare var 14,8 prosent. Av ubarket skogsvirke målt i fast mål (utenom slindbarket og syrefelt), i alt 748 900 m3, var 391 400 m 3 eller 52,3 prosent målt på bar ved (mansjettbarket), 186 300 m3 eller 24,9 prosent var målt utenpå bark, og 171 200 m3 eller 22,8 prosent var uten opplysning om dette forhold. Oppgaver over barket og ubarket kubb og industrived målt i løst mål er gitt i beretningene for 1962-63 fra Glommens, Haldensvassdragets og Drammensvassdragets tømmermålinger. For Haldensvassdraget dog bare for bartrekubb. I alt foreligger det oppgaver for 451 600 m 3 løst mål. Av dette var 347 300 m 3 eller 76,9 prosent okse-, sevje- eller maskinbarket, og 104 300 m 3 eller 23,1 prosent slindbarket eller ubarket. I Glommens Tømmermåling som omfatter over 69 prosent av de 451 600 m3 kubb og industrived, var bare 17,3 prosent levert ubarket, syret eller slindbarket, mens Haldensvassdraget med ca. 17 prosent av kvantumet hadde 21,2 prosent ubarket og Drammensvassdraget som omfattet knapt 14 prosent av det nevnte kvantum, hadde nesten 55 prosent som ubarket. I Glommens og Haldensvassdragets tømmermålinger var det oppgitt at ca. en femtedel av den leverte kubb og industrived var maskinbarket. Priser på skogsvirke Lov om tømmermåling av 1928 fastsetter at måleenheten for prisfastsettelsen skal være kubikkmeter, og på grunnlag av bestemmelser i loven fastsetter Departementet nærmere regler for hvordan målingen skal utføres for de enkelte sortimenter. Videre er det utarbeidd tabeller som viser kubikkinnholdet for hver dimensjon. For å forenkle og lette prisoppgjøret er det i forståelse med selger- og kjøperorganisasjonene fastsatt grunnpriser og utarbeidd grunnprislister for de viktigste sortimenter. Prisene og omsetningen for det vesentligste av skogsvirket fastsettes ved forhandlinger mellom selgernes og kjøpernes organisasjoner enten direkte i pris pr. m3 eller som prosentvise tillegg til de oppsatte grunnpriser eller grunnprislister. På grunn av ulike vurdering av markedsutsikter, omkostnings- og produksjonsforhold fører ikke forhandlingene alltid fram til frivillig prisavtale. I enkelte år har derfor prisene vært fastsatt ved frivillig mekling eller myndighetene har grepet inn for å få fastsatt årets priser for skogsvirke. For driftsåret 1954-55 ble prisene for skogsvirke fastsatt ved kongelig resolusjon, for 1956— 57 og 1957-58 ved særskilt oppnevnt meklingsmann, for 1958-59 ved frivillig voldgiftsnemnd og for 1962-63 ved offentlig oppnevnt voldgiftsnemnd. Nærmere redegjørelse for prisforhandlingene det enkelte år er gitt i Økonomisk utsyn. Behovet for skogsvirke til industriproduksjon har lenge vært større enn skogbruket kunne dekke. Ved sen fastsettelse av prisene kunne konkurransen om. skogsvirke føre til at det ble tendens til lite ønskelige prisavtaler og omsetningsformer. Enkelte år gjorde forholdene det vanskelig å få oversikt over omsetningen av skogsvirke på så tidlig tidspunkt som ønskelig. For å få en fast ordning av omsetningen av skogsvirke på frivillig basis, har kjøper- og selgerorganisasjonene inngått generelle avtaler om betingelsene for kjøp og salg av tømmer og kubb. 3 — <strong>Skogstatistikk</strong>
Page 3 and 4: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 17
Page 5 and 6: Forord Skogstatistikk 1963 er lagt
Page 7 and 8: Innhold Oversikt Side Landets total
Page 9 and 10: Contents General survey Page Total
Page 11 and 12: Oversikt Landets totalareal Etter N
Page 13 and 14: 11 Fordeling av skogeiendommene og
Page 15 and 16: 13 Det er disse produksjonstall som
Page 17 and 18: 15 tilfredsstillende foryngelse. Av
Page 19 and 20: 17 Det er nevnt tidligere at Landss
Page 21 and 22: 19 Tabell 11. Bestandskubikkmasse u
Page 23 and 24: 21 Tabell 14. Lauvtrærnes kubikkma
Page 25 and 26: 23 Oversikten i tabell 16 viser vid
Page 27 and 28: 25 muner som er regnet med til de e
Page 29 and 30: - - 27 Mens treforedlingsindustrien
Page 31 and 32: 29 a. Ny kubikktabell med 1 cm diam
Page 33: 31 6,1 prosent i 1962-63. For lauvt
Page 37 and 38: 35 For spesialtømmer har Landbruks
Page 39 and 40: i skogbruket har inngått. I denne
Page 41 and 42: 39 Tabell 28. Skogkulturavgift i pr
Page 43 and 44: 41 Oversikten i tabell 29 viser at
Page 45 and 46: 43 Tabell 31. Utgifter til skogkult
Page 47 and 48: 45 Investeringer til skogkultur Ove
Page 49 and 50: 47 disse vært gitt bidrag til bygg
Page 51 and 52: 49 Sammenlikning mellom den årlige
Page 53 and 54: 51 Oppgaver over arbeidere sysselsa
Page 55 and 56: 53 Tabell 45. Skog- og utmarksbrann
Page 57 and 58: 55 Tabell 47. Viltfondets inntekter
Page 59: 57 Tabell 50. Utbetalte premiebelø
Page 62 and 63: 60 Tabell I. Norges areal etter Are
Page 64 and 65: 62 Tabell III. Eiendommer med bide
Page 66 and 67: 64 Tabell VIII. Takserte skogareale
Page 68 and 69: 66 Tabell XII. Bestandskubilikmasse
Page 70 and 71: 68 Nr. Fylker Takstar Tabell XIV.
Page 72 and 73: 70 Tabell XVI. Bestandskubikkmasse
Page 74 and 75: 72 Tabell XVIII. Avvirking til salg
Page 76 and 77: 74 Tabell XVIII (forts.). Avvirking
Page 84 and 85:
82 Tabell XVIII (forts.). Avvirking
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
100 Tabell XVIII (forts.). Avvirkin
Page 104 and 105:
▪ • Nr. Fylker 102 Tabell XIX.
Page 106 and 107:
104 Tabell XX. Avvirkingl til salg
Page 108 and 109:
106 Tabell XXI. Skogsvirke innmålt
Page 110 and 111:
• 108 Tabell XXI (forts.). Skogsv
Page 112 and 113:
110 Tabell XXI (forts.). Skogsvirke
Page 114 and 115:
112 Tabell. XXII. Skogsvirke innmå
Page 116 and 117:
114 Tabell XXVII. Priser for skogsv
Page 118 and 119:
116 Tabell XXXIII. Priser for skogs
Page 120 and 121:
118 Tabell XXXVI. Skogkulturavgift
Page 122 and 123:
120 Tabell XL. Arbeidere, arbeidsti
Page 124 and 125:
122 Tabell XLI (forts.). Tømmerfl
Page 126 and 127:
Fylker Branner i alt Produktiv skog
Page 128 and 129:
126 Tabell XLVIII. Felt Game Elg Vi
Page 130 and 131:
128 Tabell L. Skogbrukets produksjo
Page 132 and 133:
130 Tabell LII. Skogbrukets produkt
Page 134 and 135:
132 Buskerud Sauherad Orklavassdrag
Page 136:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrÃ¥

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?