Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

30
mellom gran og furu, og kjøpere av spesialtømmer er ført opp som egen kjøpergruppe.
Innmålt trevirke av utenlandsk opprinnelse, ved til brensel eller bakhun o.l.
er ikke tatt med i disse oppgaver.
Da årsmeldingene fra måleforeningene ofte bruker en annen spesifisering enn
i avvirkingsoppgavene, har det vært nødvendig til dels å slå sammen enkelte
benevnelser for å få begrenset antall hovedgrupper både av sortimenter og
kjøpere. Av de enkelte sortimenter som ikke er spesifisert i statistikken, skal opplyses
at svilletømmer og furu dekksplanker er ført under toppmålt furu, vedtømmer
er tatt med under midtmålt, og småfuru, furuslip og lerkeslip sammen
med midtmålt furu. Furutømmer i hele lengder er ført sammen med skurslip.
Spesialtømmer av bartre omfatter alle sortimenter som vanlig regnes som spesialtømmer
som f.eks. stolper og påler, innleggstømmer, fin6rtømmer m.v. Videre
er eksporttømmer av spesialkvaliteter og virke til skips- og båtbyggerier tatt
med under spesialtømmer. Under annet bartrevirke kommer bunn- og krabbastømmer,
snøskjermtommer, stigeleiner og annet tømmer med spesielle benevnelser.
For vedtømmer har det ikke alltid vært oppgitt fordeling mellom gran og
furu. Mengdene er i disse tilfelle fordelt etter forholdet mellom midtmålt gran
og furu i vedkommende måleforening.
Alt som er målt i favner (løst mål) er tatt med som kubb og industrived og
fordelt på gran, furu og lauvtrevirke. Når fast mål er oppgitt, er dette brukt
i statistikken. Hvis bare løst mål er oppført, er det for alt bartrevirke regnet
med 60 prosent og for lauvtrevirke 55 prosent fastmasse i gjennomsnitt uansett
barkingsgrad. I tilfelle det for lauvtrevirke er oppgitt stokkelengder for de innmålte
mengder, er det for 1 meters lengde regnet med 60 prosent fastmasse, for
2 meter 55 prosent og for 3 meter 50 prosent.
Alt spesialtømmer og skurtømmer av lauvtre er ført i en felles gruppe. Denne
sortimentsgruppe omfatter også lauvtrevirke til trevareindustrien og fyrstikkfabrikkene.
Midtmålt lauvtrevirke omfatter alt lauvtrevirke til sliperi-, cellulose-, trefiber-
og sponplateindustriene uansett hvordan virket var barket, mens alt som
måles i favner (løst mål) går under kubb og industrived.
I tabell XXI er det gitt detaljerte oppgaver over innmålt kvantum skogsvirke
i 1962-63 for hver enkelt måleforening fordelt etter sortimenter i alt og
for hver kjøpergruppe. Videre er det i tabell XXII gitt relativ fordeling av de
målte kvanta etter kjøpergrupper og sortimenter. I tabell XXIII er det gitt
oversikt over de innmålte kvanta i årene 1959-60, 1960-61, 1961-62 og 1962—
63 for de enkelte sortimenter.
I 1962-63 ble det i alt målt 5,6 mill. m3 skogsvirke mot 6,1 mill. m3 i 1961—
62. Av de 5,6 mill. m3 som var målt i 1962-63 var det 5,250 mill. m3 eller 94,1
prosent bartrevirke og 0,328 mill. //13 eller 5,9 prosent lauvtrevirke. Av bartrevirket
var det 72,4 prosent gran og 21,7 prosent furu.
De to viktigste sortimenter av målt skogsvirke er toppmålt og midtmålt
gran som i 1962-63 sammen utgjorde vel 3,7 mill. m 3 eller nær 67 prosent av
alt målt skogsvirke. Av dette var 37,2 prosent toppmålt gran og 29,6 prosent
midtmålt gran. Deretter kommer toppmålt og midtmålt furu (inkl. skurslip) med
noe over 1 mill. m3 i alt eller nær 19 prosent, som fordeler seg med 8,7 prosent på
toppmålt furu, 7,6 prosent på midtmålt furu og 2,6 prosent på skurslip.
I forhold til 1961-62 har andelen av toppmålt bartrevirke økt fra 43,1 til
45,9 prosent, mens midtmålt bartrevirke har gått ned fra 43,6 til 39,8 prosent.
Kubb og industrived av bartrevirke har gått opp fra 5,1 prosent i 1961-62 til