Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

20
av dimensjonene har skjedd helt siden den første taksering ble utført, men at
den for bartrærne har vært atskillig sterkere etter enn før 2. taksering. Tallene
tyder på at det har foregått en tilsvarende, men ikke så sterk dimensjonsøking
for lauvtrær som for bartrær. For lauvtrærne må man imidlertid være oppmerksom
på at første taksering også omfattet lauvtrær over barskoggrensen, mens
2. og 3. taksering bare gjelder lauvtrær under barskoggrensen. Det gjør at 1. taksering
omfatter en større kubikkmasse og at denne sannsynligvis har en relativt
større del av denne på de minste og midlere dimensjoner enn ved de senere takseringer.
Den gjennomsnittlige kubikkmasse pr. dekar produktiv skogmark bonitetsvis
etter siste taksering, er satt opp i tabell 13. Oppgaven omfatter også de takserte
deler av Hordaland, Møre og Romsdal og Troms. Ved siden av den gjennomsnittlige
kubikkmasse for alle boniteter ved siste taksering, er det til sammenlikning
også tatt med gjennomsnitt ved første taksering.
Tabell 13. Kubikkmasse uten bark pr. dekar produktiv
skogmark. m 3 .
Growing stock inside bark per decare productive forest area. m 3 .
Bonitet
Alle boniteter
Takstområder
Takstår
0'
1 2 3 4 5
Revisjonstaksering
Første
taksering
Østfold 1957
Akershus 1957
Hedmark 1958-59
Oppland 1962-63
Buskerud 1951-53
Vestfold 1961
Telemark 1954
Aust-Agder 1955
Vest-Agder 1955
Sør-Trøndelag. . 1956
Nord-Trøndelag 1960
Helgeland 1952
Takserte deler av:
Hordaland 1961 7,2
Møre og Romsdal 1961-62 6,4
Troms 1960-61 -
12,8 9,4 6,4 4,8 3,4 6,9 4,7
13,6 10,5 6,6 4,5 3,1 7,8 6,8
14,8 11,0 6,0 3,5 2,3 5,8 4,7
13,6 10,3 7,5 5,1 3,6 6,7 5,8
12,7 9,6 6,7 4,7 3,0 6,2 5,9
13,3 8,5 6,0 4,4 3,0 7,3 6,2
16,5 11,8 8,0 5,1 3,2 7,1 5,3
13,8 10,9 7,4 4,5 2,8 6,2 4,1
11,7 8,0 6,5 4,2 2,8 5,5 3,8
12,8 8,8 6,8 4,3 2,6 5,6 4,7
12,7 11,6 7,2 4,2 2,7 5,9 5,1
10,9 7,5 5,0 2,3 5,9 4,6
5,8 4,9 4,1 2,7 4,7 3,5
6,2 5,7 4,5 3,8 2,4 4,6 2,6
- 4,0 2,8 1,9 2,7 2,0
Se nærmere forklaring side 13.
Etter siste beregning (tabell 9) var den samlede kubikkmasse av lauvtrær
(over 5 cm i br.h.diameter) i alt 67,1 mill. m3. Av dette var 58,2 mill. m3 u.nder
barskoggrensen og 8,9 mill. m 3 over barskoggrensen. Fylkesvis fordeling er gitt
i tabell XII. I de fylkesvise takster utført etter 1954 har Landsskogtakseringen
spesifisert lauvtrærnes kubikkmasse under barskoggrensen for de viktigste lauvtreslag.
Til utgangen av 1963 foreligger det spesifiserte oppgaver for ti fylker
og for de takserte områder av Hordaland og Møre og Romsdal fylker, omfattende
i alt 35 mill. m3. Et sammendrag av oppgavene er gitt i tabell 14.
Spesifiseringen av lauvtrærnes kubikkmasse er ikke fullstendig og ikke publisert
like detaljert for alle fylker, men oppgavene viser at bjørk, osp, rogn, selje
og gråor er alminnelige over hele landet. Svartor og de varmekrevende treslag,
alm, ask, bøk, eik, lind og lønn er vesentlig utbredt i Vestfold, Telemark, Agder