Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

14 liknes. Oversikt over den relative arealfordeling ved de to takseringer etter boniteter er satt opp i tabell 4 og etter hogstklasser i tabell 5. I tabell 4 er det dessuten tatt med oppgaver over, den normale produksjonsevne i dm3 pr. dekar beregnet ut fra bonitetsfordelingen og de produksjonstall som er nevnt foran. De seks fylker med to revisjonstakster omfatter ca. 58 prosent av landets barskogareal, men bare mellom 10 og 11 prosent av lauvskogarealene under barskoggrensen. Tabell 5. Skogarealet etter hogstklasser. Prosent. Forest area by felling classes. Percentages. Fylker Takstår II Hogstklasser" III IV 1. V Østfold Akershus Hedmark Oppland Vestfold Nord-Trøndelag Alle fylker i gjennomsnitt Normal fordeling etter Landsskogtakseringen. . . 1937 1,8 5,6 18,8 34,3 39,5 1957 10,8 7,8 14,5 30,9 36,0 1939 1,7 2,0 19,6 27,7 49,0 1957 11,8 11,3 14,7 30,1 32,1 1938-41 3,1 3,8 18,5 27,9 46,8 1958-59 14,1 13,6 13,0 26,5 32,8 1947-50 3,4 1,5 6,8 24,5 63,8 1962-63 9,5 13,9 6,7 22,5 47,4 1946 5,3 1,8 12,1 25,6 55,2 1961 8,3 13,9 10,0 38,4 29,4 1942-45 1,8 1,4 10,6 24,9 61,3 1960 7,4 8,9 5,2 25,3 53,2 1. takst 2,6 3,1 16,7 27,7 49,9 2. takst' 11,3 12,2 10,6 26,7 39,2 2. takst2 11,3 12,2 13,5 40,2 22,8 6 30 27 28 9 Korrigert oppgave for sammenlikning med 1. takst. 2 Virkelig fordeling etter 2. taksering. Sammenlikning av resultatene fra de to takseringer i de seks fylker viser at det har skjedd betydelige forandringer i skogtilstanden i de 15-20 år mellom. første og annen revisjonstaksering og at utviklingen i store trekk har vært påfallende ensartet i alle distrikter. Det er således en tydelig bedring i bonitetsforholdene som viser seg i at den normale produksjonsevne har økt fra 360 til 393 dm3 pr. dekar for de seks fylker under ett. Det har samtidig skjedd en markert forskyvning i arealfordelingen etter hogstklasser. I gjennomsnitt for de seks fylker var det etter første takst et stort underskott for hogstklasse I som ved annen takst er avløst av et betydelig overskott. Hogstklasse II har ennå et meget stort underskott, selv om dette er sterkt redusert siden første takst. Hogstklasse III hadde et stort underskott ved første takst som har (At litt til annen takst. Hogstklasse IV syntes etter første takst å ha omtrent normal andel av arealene, og det holdt seg omtrent uforandret. I virkeligheten har hogstklasse IV et meget betydelig overskott. Det samme er tilfelle for hogstklasse V. Dette overskott har gått en del ned etter annen takst. Som gjennomsnitt for de seks fylker oppgavene omfatter var det i hogstklasse I 54 prosent som var tilfredsstillende ryddet og 46 prosent ikke tilfredsstillende ryddet på det tidspunkt takseringen foregikk, se tabell 6. For hogstklasse II hadde 63 prosent tilfredsstillende foryngelse av arealene, mens 37 prosent hadde mindre
15 tilfredsstillende foryngelse. Av de enkelte fylker lå Nord-Trøndelag best an med 72 prosent tilfredsstillende foryngede arealer, mens Akershus lå lavest med 55 prosent tilfredsstillende foryngelse. Tabell 6. Arealene i hogstklasse I og II etter tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende rydding og foryngelse. Prosent. The forest areas in felling classes I and II by satisfactory or less satisfactory clearing and regeneration. Percentages. Hogstklasse I Hogstklasse II Fylker Tilfredsstillende ryddet Ikke tilfredsstillende ryddet Tilfredsstillende foryngelse Mindre tilfredsstillende foryngelse Østfold 42 58 Akershus 53 47 Hedmark 57 43 Oppland 53 47 Vestfold 27 73 Nord-Trøndelag 54 46 Gjennomsnitt 54 46 66 55 63 62 67 72 63 34 45 37 38 33 28 37 En fordeling av arealene i hogstklassene III til V (produksjonsskogen) i tilfredsstillende og utilfredsstillende bestand (se tabell 7) viser som gjennomgående trekk at den yngste produksjonsskogen (hogstklasse III) har betydelig høgere prosenter for tilfredsstillende bestand enn den eldre produksjonsskog (hogstklasse IV) og denne igjen betydelig bedre enn den hogstmodne skog (hogstklasse V). Hogstklasse III har således i gjennomsnitt tilfredsstillende bestand på. 78 prosent av arealene, hogstklasse IV på 66 prosent og hogstklasse V på 45 prosent. Tabell 7. Arealene i hogstklassene III—V etter tilfredsstillende eller utilfredsstillende bestand. Prosent. The forest areas in felling classes III—V by satisfactory or less satisfactory forest. Percentages. Bestand i hogstklasse III Bestand i hogstklasse IV Bestand i hogstklasse V Bestand i hogstklasse III—V Fylker Tilfredsstillende Utilfredsstillende Tilfredsstillende Utilfredsstillende Tilfredsstillende Utilfredsstillende Til- Utilfreds- fredsstillendel stillende Østfold Akershus Hedmark Oppland Vestfold Nord-Trøndelag . . 75 77 84 74 73 68 25 23 16 26 27 32 71 72 72 55 68 62 29 28 28 45 32 38 57 59 49 36 51 42 43 41 51 64 49 58 69 31 70 30 68 32 51 49 67 33 54 46 Alle fylker 78 22 66 34 45 55 62 38
Page 3 and 4: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 17
Page 5 and 6: Forord Skogstatistikk 1963 er lagt
Page 7 and 8: Innhold Oversikt Side Landets total
Page 9 and 10: Contents General survey Page Total
Page 11 and 12: Oversikt Landets totalareal Etter N
Page 13 and 14: 11 Fordeling av skogeiendommene og
Page 15: 13 Det er disse produksjonstall som
Page 19 and 20: 17 Det er nevnt tidligere at Landss
Page 21 and 22: 19 Tabell 11. Bestandskubikkmasse u
Page 23 and 24: 21 Tabell 14. Lauvtrærnes kubikkma
Page 25 and 26: 23 Oversikten i tabell 16 viser vid
Page 27 and 28: 25 muner som er regnet med til de e
Page 29 and 30: - - 27 Mens treforedlingsindustrien
Page 31 and 32: 29 a. Ny kubikktabell med 1 cm diam
Page 33 and 34: 31 6,1 prosent i 1962-63. For lauvt
Page 35 and 36: 33 Mengden av ubarket skogsvirke m
Page 37 and 38: 35 For spesialtømmer har Landbruks
Page 39 and 40: i skogbruket har inngått. I denne
Page 41 and 42: 39 Tabell 28. Skogkulturavgift i pr
Page 43 and 44: 41 Oversikten i tabell 29 viser at
Page 45 and 46: 43 Tabell 31. Utgifter til skogkult
Page 47 and 48: 45 Investeringer til skogkultur Ove
Page 49 and 50: 47 disse vært gitt bidrag til bygg
Page 51 and 52: 49 Sammenlikning mellom den årlige
Page 53 and 54: 51 Oppgaver over arbeidere sysselsa
Page 55 and 56: 53 Tabell 45. Skog- og utmarksbrann
Page 57 and 58: 55 Tabell 47. Viltfondets inntekter
Page 59: 57 Tabell 50. Utbetalte premiebelø
Page 62 and 63: 60 Tabell I. Norges areal etter Are
Page 64 and 65: 62 Tabell III. Eiendommer med bide
Page 66 and 67:
64 Tabell VIII. Takserte skogareale
Page 68 and 69:
66 Tabell XII. Bestandskubilikmasse
Page 70 and 71:
68 Nr. Fylker Takstar Tabell XIV.
Page 72 and 73:
70 Tabell XVI. Bestandskubikkmasse
Page 74 and 75:
72 Tabell XVIII. Avvirking til salg
Page 76 and 77:
74 Tabell XVIII (forts.). Avvirking
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
100 Tabell XVIII (forts.). Avvirkin
Page 104 and 105:
▪ • Nr. Fylker 102 Tabell XIX.
Page 106 and 107:
104 Tabell XX. Avvirkingl til salg
Page 108 and 109:
106 Tabell XXI. Skogsvirke innmålt
Page 110 and 111:
• 108 Tabell XXI (forts.). Skogsv
Page 112 and 113:
110 Tabell XXI (forts.). Skogsvirke
Page 114 and 115:
112 Tabell. XXII. Skogsvirke innmå
Page 116 and 117:
114 Tabell XXVII. Priser for skogsv
Page 118 and 119:
116 Tabell XXXIII. Priser for skogs
Page 120 and 121:
118 Tabell XXXVI. Skogkulturavgift
Page 122 and 123:
120 Tabell XL. Arbeidere, arbeidsti
Page 124 and 125:
122 Tabell XLI (forts.). Tømmerfl
Page 126 and 127:
Fylker Branner i alt Produktiv skog
Page 128 and 129:
126 Tabell XLVIII. Felt Game Elg Vi
Page 130 and 131:
128 Tabell L. Skogbrukets produksjo
Page 132 and 133:
130 Tabell LII. Skogbrukets produkt
Page 134 and 135:
132 Buskerud Sauherad Orklavassdrag
Page 136:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrÃ¥

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?