Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

14
liknes. Oversikt over den relative arealfordeling ved de to takseringer etter boniteter
er satt opp i tabell 4 og etter hogstklasser i tabell 5. I tabell 4 er det dessuten
tatt med oppgaver over, den normale produksjonsevne i dm3 pr. dekar
beregnet ut fra bonitetsfordelingen og de produksjonstall som er nevnt foran.
De seks fylker med to revisjonstakster omfatter ca. 58 prosent av landets
barskogareal, men bare mellom 10 og 11 prosent av lauvskogarealene under barskoggrensen.
Tabell 5. Skogarealet etter hogstklasser. Prosent.
Forest area by felling classes. Percentages.
Fylker
Takstår
II
Hogstklasser"
III IV 1. V
Østfold
Akershus
Hedmark
Oppland
Vestfold
Nord-Trøndelag
Alle fylker
i gjennomsnitt
Normal fordeling etter
Landsskogtakseringen. . .
1937 1,8 5,6 18,8 34,3 39,5
1957 10,8 7,8 14,5 30,9 36,0
1939 1,7 2,0 19,6 27,7 49,0
1957 11,8 11,3 14,7 30,1 32,1
1938-41 3,1 3,8 18,5 27,9 46,8
1958-59 14,1 13,6 13,0 26,5 32,8
1947-50 3,4 1,5 6,8 24,5 63,8
1962-63 9,5 13,9 6,7 22,5 47,4
1946 5,3 1,8 12,1 25,6 55,2
1961 8,3 13,9 10,0 38,4 29,4
1942-45 1,8 1,4 10,6 24,9 61,3
1960 7,4 8,9 5,2 25,3 53,2
1. takst 2,6 3,1 16,7 27,7 49,9
2. takst' 11,3 12,2 10,6 26,7 39,2
2. takst2 11,3 12,2 13,5 40,2 22,8
6 30 27 28 9
Korrigert oppgave for sammenlikning med 1. takst. 2 Virkelig fordeling etter 2. taksering.
Sammenlikning av resultatene fra de to takseringer i de seks fylker viser at
det har skjedd betydelige forandringer i skogtilstanden i de 15-20 år mellom.
første og annen revisjonstaksering og at utviklingen i store trekk har vært påfallende
ensartet i alle distrikter. Det er således en tydelig bedring i bonitetsforholdene
som viser seg i at den normale produksjonsevne har økt fra 360 til
393 dm3 pr. dekar for de seks fylker under ett. Det har samtidig skjedd en markert
forskyvning i arealfordelingen etter hogstklasser. I gjennomsnitt for de seks fylker
var det etter første takst et stort underskott for hogstklasse I som ved annen
takst er avløst av et betydelig overskott. Hogstklasse II har ennå et meget stort
underskott, selv om dette er sterkt redusert siden første takst. Hogstklasse III
hadde et stort underskott ved første takst som har (At litt til annen takst. Hogstklasse
IV syntes etter første takst å ha omtrent normal andel av arealene, og det
holdt seg omtrent uforandret. I virkeligheten har hogstklasse IV et meget betydelig
overskott. Det samme er tilfelle for hogstklasse V. Dette overskott har
gått en del ned etter annen takst.
Som gjennomsnitt for de seks fylker oppgavene omfatter var det i hogstklasse I
54 prosent som var tilfredsstillende ryddet og 46 prosent ikke tilfredsstillende ryddet
på det tidspunkt takseringen foregikk, se tabell 6. For hogstklasse II hadde
63 prosent tilfredsstillende foryngelse av arealene, mens 37 prosent hadde mindre