Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå
Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå
Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
13<br />
Det er disse produksjonstall som er brukt ved utregning av den normale<br />
produksjonsevne.<br />
Under særlig gode vekstvilkår kan produksjonsevnen være betydelig større<br />
enn boniteringstabellen forutsetter. Til støtte ved boniteringen på Vestlandet,<br />
er derfor tabellen utviddd med en ny bonitetsklasse - bonitet 0 - hvis produksjonsevne<br />
er anslått til 1,2 m3 pr. dekar og år. Fylkesvise oppgaver over bonitetsfordelingen<br />
i relative tall er gitt i tabell VI.<br />
Ved Landsskogtakseringens revisjonstakster ble det gjennomført en fordeling<br />
av det produktive skogareal i fem hogstklasser. Hogstklassene skal angi hvilket<br />
utviklingstrinn skogbestanden har nådd. Ved ansettelsen skal det derfor ikke tas<br />
hensyn til om bestanden er hogstmoden på grunn av feil treslag, dårlig tresetting<br />
og liknende. Dette uttrykkes ved inndeling i undergrupper.<br />
Spesifisering av arealene innen de enkelte hogstklasser i undergrupper ble<br />
gjennomfort fra 1957 da tredje taksering (annen revisjonstakst) begynte.<br />
For nærmere forklaring av begrepet hogstklasser og for spesifisering i undergrupper,<br />
vises det til den instruks for markarbejdet som er gitt i Landsskogtakseringens<br />
publikasjoner. Det viktigste av instruksen er også nevnt i <strong>Skogstatistikk</strong><br />
1961 og 1962, side 16. Relativ fordeling av skogarealet etter hogstklasser<br />
fylkesvis er gitt i tabell VII.<br />
Endringen i gruppering av skogarealene etter hogstklasser har ført til at<br />
denne nå er en gruppering etter alder, mens den etter takseringene i perioden<br />
1937-1956 var en karakterisering av skogtilstanden idet de utilfredsstillende<br />
bestand i hogstklassene III, IV og V dengang ble ført i hogstklasse V b, mens<br />
disse bestand nå registreres i undergruppene (2-5) i den hogstklasse de egentlig<br />
hører til. Ved sammenlikning av resultatene ved første og annen revisjonstaksering<br />
etter fordeling i hogstklasser må derfor oppgavene korrigeres. Slik korreksjon<br />
kan bare gjøres på den måte at arealene i undergruppene 2-5 i hogstklasse III<br />
og IV ved annen revisjonstakst blir overfort til hogstklasse V. Korrigerte oppgayer<br />
over hogstklasser er bare brukt i tabell 5, mens oppgavene i tabell VII<br />
viser fordeling etter gjeldende instruks.<br />
Det er nevnt foran at det er gjennomført to revisjonstakseringer i seks fylker<br />
slik at den relative arealfordeling etter boniteter og hogstklasser kan sammen-<br />
Tabell 4. Skogareal etter boniteter. Prosent.<br />
Forest area by site quality. Percentages.<br />
Fylker<br />
Takstår<br />
Bonitet<br />
1 2 3 4 5<br />
Normal prod.-<br />
evne pr.<br />
dekar i dm3<br />
Østfold<br />
Akershus<br />
Hedmark<br />
Oppland<br />
Vestfold<br />
Nord-Trøndelag...<br />
Alle fylker<br />
i gjennomsnitt<br />
J 1937<br />
1957<br />
1939<br />
1957<br />
1938-41<br />
1958-59<br />
1947-50<br />
1962-63<br />
1946<br />
1961<br />
1942-45<br />
1960<br />
1. takst<br />
2. takst<br />
8,0 21,7 27,8 25,3 17,2 416<br />
14,0 15,7 33,8 22,5 14,0 445<br />
6,5 19,2 48,5 21,9 3,9 444<br />
12,8 22,5 41,5 18,2 5,0 487<br />
1,8 7,8 38,5 34,3 17,6 335<br />
4,0 12,9 43,1 28,8 11,2 385<br />
2,6 9,9 33,5 41,5 12,5 347<br />
4,5 11,6 33,7 34,8 15,4 364<br />
17,0 24,1 39,7 12,2 7,0 516<br />
18,0 21,7 37,3 17,5 5,5 511<br />
1,1 6,2 36,1 35,2 21,4 316<br />
1,3 10,6 36,2 32,7 19,2 338<br />
3,5 10,9 37,4 32,9 15,3 360<br />
5,9 13,9 38,9 28,6 12,7 393
Change language