Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå

12
over barskoggrensen sløyfet. Takseringen av Helgeland i 1952 omfattet dog også,
skogen over barskoggrensen. Det ble videre gjennomfort bonitering av den produktive
skogmark etter en fast skala i fem bonitetsklasser.
Det produktive skogareal i de 11 fylker som er taksert fullstendig og Helgeland
av Nordland, har Landsskogtakseringen beregnet til 49 788 km 2. Dette
utgjør ca. 80 prosent av den produktive skogmark under barskoggrensen i hele
landet, og det omfatter vel 90 prosent av barskogen, mens det bare omfatter vel
30 prosent av lauvskogen under barskoggrensen. Oversikt over skogarealene
i hvert av de takserte fylker med fordeling på treslag er satt opp i tabell V. Skogareal
i alt i de takserte fylker etter treslag er gitt i tabell 3.
Tabell 3. Skogareal i alt i de takserte fylker etter treslag.
Forest area in the valued counties by species of tree.
Treslag
Km2 1Prosent
Granskog 19 235 38,6
Furuskog 10 424 20,9
Lauvskog 1 189 2,4
Barblandingsskog 8 438 17,0
Annen blandingsskog 10 502 21,1
49 788 100,0
Det produktive skogareal under barskoggrensen i de retakserte distrikter var
etter Skogbrukstellingen 1957 i alt 47 607 km2, eller 4,39 prosent mindre enn
Landsskogtakseringens oppgave. Den vesentligste årsak til denne forskjell ligger
i vanskene med å fastsette barskoggrensen opp mot fjellet eller den ovenfor
liggende lauvskog og grensen mellom produktiv skogmark og grunnlendt mark
med spredtstående trær, men hvor produksjonsevnen er så liten at marken ikke
blir regnet med som produktiv skogmark. Av andre forhold som kan ha betydd
noe i denne forbindelse skal nevnes utmarksbeiter som ikke lenger er i bruk, og
de nedlagte eiendommer som er i ferd med å gro til med skog. For mange oppgayer
til Skogbrukstellingen er disse arealer sikkert ikke oppgitt som produktiv
skog, mens Landsskogtakseringen under visse forhold kan ha tatt det med som
skogproduktiv mark.
Boniteringen av skogarealene etter en fast skala bygd på markens produksjonsevne
med bestemte krav til produksjonen for hver bonitet, gjør det mulig å
sammenlikne skogmarkens produksjonsevne i de ulike områder av landet. Det
minimumskrav til produksjonen som er satt opp for at marken skal kalles produktiv
skog (0,120 m3 pr. dekar og år), gjør det samtidig mulig å skille mellom produktiv
skogmark og mark hvor det nok vokser trær, men som har så liten produksjonsevne
at tilveksten ikke når opp til det som kreves for å være produktiv skog
(lav bonitet).
Etter dr. A. Langsæters produksjonstall har Landsskogtakseringens boniteter
følgende gjennomsnittlige produksjonsevne ved normal aldersklassefordeling:
Bonitet 1 0,92 m3 pr. dekar og år
• 2 0,65 » » » » »
• 3 0,41 » » » » »
• 4 0,25 » » » » »
• 5 0,14 » » » » »